Gå til innhold
Hundesonen.no

Terskel for å klage på bjeffing hos nabo


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg har klaget på en nabo, og lurer på om jeg er en kjip nabo? :P Hva er deres terskel for å klage på en nabo med bjeffende hund?

Vi bor i blokk, og rett over oss bor det ei som har en miniatyrhund. Jeg flyttet inn for litt over ett år siden, og de kom rett før meg.

Hunden er alene hjemme på dagtid, noen ganger på kvelden, og noen ganger i helgene (typiske festtider som 19-01 o.l.).

Den bjeffer når:

- den blir alene hjemme på morgenen, ca 15-20 minutter i strekk

- hvis den hører at noen går i trappa eller inngangsdøra slår

- hvis den hører lyder uten på plenen, eller andre hunder som bjeffer

- den er alene på kvelden, så bjeffer den også med jevne mellomrom frem til eieren kommer hjem.

I sommer har verandadøra stått oppe pga. varmen og da er det som om den står og bjeffer rett inn i stua vår. Leiligheten den bor i ligger midt i blokka, så jeg regner med at alle andre hører den like godt som vi gjør.

På søndag møtte jeg eieren i gangen og sa på en ok måte at han bjeffer veldig mye når han er alene hjemme (la det frem litt sånn "vet ikke om du er klar over det, men.."). Foreslo at hun kanskje kan ordne pass til ham hvis hun skal være borte hele kvelden eller slite ham skikkelig ut, men "hun har prøvd alt" og mente at "ja, jeg kan ikke gjøre noe med det, da må jeg flytte". Virket ikke som hun var så interessert i å se det som en plage for de som bor rundt.

Så etter det tok jeg kontakt med styreformannen i blokka og leverte en skriftlig klage. Jeg er lei av å sitte på min egen veranda eller sofa og høre på bjeffing, og hvertfall når jeg får inntrykket av at alle andre bare må leve med det. Helt uhørt etter min mening å dra fra en hund som bjeffer så mye når den er alene for f. eks dra på fest!

Edit: Vet at hun har fått beskjed tidligere også, og sier bare "hun kan ikke gjøre noe med det".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror terskelen min som hundeeier ville vært lavere enn folk flest har for å klage, fordi jeg tenker på hunden også. En hund som bjeffer i ett har det jo ikke bra alene. Ergo enda mer grunn til at denne hundeeieren bør få tilbakemelding om å revurdere sitt hundehold.

Takk gud bor jeg ikke i blokk så jeg vet ikke hvordan det er med hundeglam sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det ei som bjeffet ganske mye i sommer. Jeg hørte det faktisk best når jeg var ute. Altså, det plaget ikke meg, men det plaget tydeligvis hunden. Jeg fant ut hvilken hund det var og sa at hun hørtes ut som om hun bjeffet mest på de som gikk forbi og at hun ikke hadde det så greit. De fikk lukket døra til det rommet med vinduet hun så ut av og siden har det vært tyst :P Vi er like gode venner, vi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På kvelden ville jeg hatt lav terskel for å si i fra. På dagen (normale arbeidstider) bør man egentlig tålerere mye, det er kjipt, men sånn er det. Er man uheldig får man en nabo som spiller musikk hele dagen, ingenting man kan si på det. Hundebjeff på dagtid går nok innunder dette, med midre det er helt ekstremt.

Siden det tydeligvis ikke fungerer å snakke med hundeeier, så ville jeg forsøkt å snakket med naboer rundt, finne ut om flere er plaget av dette. Dere står sterkere dersom flere mener det er et problem.

En blokk ved siden av oss har en hund som bjeffer gjennom hele dagen, slik at det vært i over 3 år. Jeg regner med naboer har klaget (vi hører den ikke her vi bor, men hører det når vi går utenfor), men så lenge hundeeier nekter å gjøre noe står man altså veldig svakt.

Vil også legge til at jeg føler med deg. Jeg har bodd under naboer som trampet i gulvet når de beveget seg, spilte musikk kontinuerlig, støvsuget og flyttet på alle møbler HVER DAG, og rett og slett var bråkete av seg. Prøvde å si i fra, uten forandring. Det var heller ikke noe som kunne klages på, fordi det liksom ikke var noe spesielt, det var bare kontinuerlig bråk. Merket ikke før jeg flyttet hvor utrolig sliten jeg hadde vært av det. Dette var førøvrig ikke blokk, men rekkehus. Så slike problemer som dette er ikke enestående for blokk altså.

Nå har vi flyttet til toppetasje i blokk, og hører aldri naboer. Jeg vet naboer under klager over at det er lytt i blokkene, så det er nok en stor fordel å bo øverst. Har bodd her nå i over 3 år, og kan telle på fingrene de gangene vi har hørt naboene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånne gneldrehunder i huset rett bortenfor. To schæfere. Det er riktignok ikke hver dag de bjeffer, men hvis de står ute i løpegården og mye skjer rundt dem, så er bråket i gang. Jeg kan tolerere mye fra andre sine hunder, men jeg kjenner at jeg har lyst å si fra til de med schæferene. Men så er det ikke hver dag de står å bjeffer. Og jeg tror egentlig de er litt klar over det selv. Så da skjønner jeg ikke helt hvorfor de gjør noe med det. Det må da være bedre å ha de innendørs, hvis de vet at de bjeffer på alt og alle.

Jeg hadde blitt rimelig flau og lei meg, hvis min hund hadde holdt på sånn.... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at mange tenker at når man bor i blokk/leilighet så må man tåle mye rart, men det skal da faktisk være omvendt. Når man bor i blokk/leilighet, så har man ikke samme friheten hjemme som man har hvis man har enebolig. Jeg har søvnproblemer, og er stortsett alltid våken hele natten. Jeg har snakket med naboen under og sagt i fra at hvis hun blir forstyrret så MÅ hun si i fra, men jeg prøver selvfølgelig å være stille. Sitter stortsett i ro, og bruker headset hvis jeg ser på TV eller hører på musikk. Hadde jeg eid enebolig så hadde jeg selvfølgelig ikke behøvd å ta sånne hensyn.

Når det gjelder hunder som bjeffer, så synes jeg uansett at det er en av de verste lydene som finnes. Det gjør vondt langt inn i sjela å høre på en hund gråte etter eier i 20 minutter uten at jeg kan gjøre noe, og er dette noe som skjer flere ganger i uken over lang tid, så har ikke den hunden det godt. Her har eieren et ansvar, hvis trening ikke fungerer. Enten må de finne hundepass, ha med hunden på jobb, eller rett og slett finne et nytt hjem til hunden hvor den slipper å sitte å gråte 20 minutter hver dag. Hvis eier tydeligvis ikke har tenkt å gjøre noe med saken, så synes jeg det er på sin plass å klage det inn til styret. Hvis naboen får brev i posten eller styrelederen på døra, så kanskje de skjønner alvoret.

Jeg er nok som Kanger her; jeg er mer følsom for hundebjeffing enn de som ikke har noe forhold til hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i et eneboligstrøk hvor de ved siden av har en hund med en helt hysterisk bjeffing. Ikke engang når hun "bare" bjeffer (altså ikke er oppildna, ute etter oppmerksomhet eller hva annet som foregår inni der) er det normalt volum eller toneleie. Det er HELT hysterisk, high pitch og slutter aldri. De som har henne bryr seg bare når det blir helt hinsides, for de er vel vant med det (bikkja var valp når jeg flytta inn for et år siden). Eneste grunnen til at jeg ikke har sagt noe er fordi huseieren min er så opptatt av at vi som har tre hunder tilsammen ikke kan kaste stein i glasshus, men hallo, altså, to shibaer og en whippet lager kanskje tilsvarende 10% av lyden til det rabalderet der. Jeg holder på å gå fra vettet, men nå begynner det jo å bli kaldt, så da er hun ikke like mye ute lenger (bjeffer like mye uansett om de er ute med henne eller ikke, og hun er sjelden/aldri "satt ut" i løpestrengen. Bare FRYKTELIG glad i egen stemme). Jeg kommer til å putte et bjeffehalsbånd og noen enorme gnagebein i postkassa deres om ikke de begynner å forebygge og forhindre dette...

Edit: Det hører med til historien at jeg virkelig HATER bjeffing og ikke finner noe som helst søtt eller sjarmerende med det, derfor henter jeg litt trøst i at samtlige som kommer på besøk, både med og uten hunder, er like rysta som jeg over hva som kommer fra den hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvordan jeg hadde taklet det, fordi jeg ser på det som forferdelig for hunden at h*n ikke slapper av når h*n er alene hjemme.

Hadde sannsynligvis bedt om å få passe mye da jeg selv er mye hjemme om mulig, da jeg ikke hadde orket å høre på det fordi jeg hadde blitt så lei meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også tenker at når man bor i blokk så må man ta hensyn til de som bor rundt? F. eks jeg støvsuger ikke etter ti på kvelden, skrur ned lyden på film/tv, har ikke vorspiel eller fest her til langt på natt og så videre.

Vi må såklart tåle at det er lyder her :) . Jeg heller klikker ikke om det kommer lyder fra en hund eller at naboen bruker doen sin, men når det er såpass jevnt og over så lang tid så blir man litt sprø av det :aww: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I boligblokk så skal man jo ta hensyn til hverandre. Du trenger jo ikke starte med en klage, men som en liten info slik at de vet hva som foregår med hunden deres når de ikke er hjemme. Å gi beskjed om sånt er aldri noe gøy, men det er bedre det enn å sitte i blant bjeff hele dagen, og særlig på kvelden.

Søstern min opplevde dette problemet med hennes hund forresten. Hun hadde nettopp flyttet og hunden var litt nervøs for å være alene et helt nytt sted. Når søstern min kom hjem fra jobb kom naboen bort til henne å sa at " jeg tror ikke hunden din liker å være alene, både i går og idag har han sittet å bjeffet i flere timer." Hun tilbydde seg også om å gå ned å sjekke på bikkja mens hu var på jobb, men ingen er så veldig interesserte i å gi nøkkel til en ukjent. Men da virker det jo hvertfall som man mener alt godt da, selvom det er en litt indirekte klage. Om de takker ja, så kan du jo bare gå opp å kjefte på den når den bjeffer så holder den nok fred =P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen her har en berner, som er selvutnevnt politi. Han patruljerer rundt tomta deres og sier i fra til alt og alle at det er han som bestemmer her. De nevnte det selv en gang, at han var fæl til å bjeffe og at de sleit med å få plukket det av han. Nå ser det ut som de har resignert, for de gjør ingenting, selvom de er ut med han.

Nå er det bare når han er ute at jeg hører han, så det er ikke noe kjempeproblem. Men det er forbanna irriterende klokka halv sju om morgenen eller midt på natta :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok ganske høy terskel for å klage, bjeffing er noe jeg virkelig synes er irriterende, men så lenge det ikke er når jeg skal sove e.l. så har det jo ikke voldsomt mye å si utover at det er irriterende. Hadde en slik i leiligheten over meg og det er lytt. Den bjeffet MYE, men heldigvis ikke om natten. Jeg var en gang å sa fra uten at det hjalp, men så flyttet de så vet ikke hva jeg evt ville gjort senere. Jeg har forståelse for at folk har problemer og prøver å trene på det osv, men hadde jeg fått det svaret du fikk så hadde jeg garantert levert klage, da er de jo ikke interessert i å prøve en gang... Greit nok at de ikke kan gjøre noe mer, men da må de jo enten holde seg hjemme, finne pass til hunden eller legge hunden i bilen etc, de kan jo ikke bare la det bli naboene sitt problem mens de er ute å koser seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at mange tenker at når man bor i blokk/leilighet så må man tåle mye rart, men det skal da faktisk være omvendt. Når man bor i blokk/leilighet, så har man ikke samme friheten hjemme som man har hvis man har enebolig.

Det er klart, men samtidig så må man også tåle mer lyder fra naboene enn om man bor i enebolig. Det er en av ulempene med å bo i leilighet, man må faktisk tåle å høre mer. Tåler man ikke å høre naboene så kan man ikke bo sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, men samtidig så må man også tåle mer lyder fra naboene enn om man bor i enebolig. Det er en av ulempene med å bo i leilighet, man må faktisk tåle å høre mer. Tåler man ikke å høre naboene så kan man ikke bo sånn.

Definitivt. Så lenge det er på dagtid må mam faktisk tåle mye. Dessverre.

På kveldstid kan det gjøres mer. Men når alt kommer til alt står man svakt dersom nabo ikke ønsker å gjøre noe med problemet.

Jeg har bodd et sted med mye bråk tidligere, og valgte til slutt å flytte. Sånn blir det bare når man bor tett på folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi bodde i rekkehus hadde vi en nabohund som ulte og gråt når eierne dro på jobb. Jeg hørte den ofte mens jeg var hjemme i mammapermisjon, men brydde meg ikke noe om det egentlig. De var klar over dette og de kom å spurte om det var plagsomt. Hadde det pågått om kvelden og natta ville jeg reagert, men på dagtid brydde jeg meg ikke. Men de vi kjøpte leiligheta av flytta blandt annet på grunn av dette. De var pensjonister og var lei av bråket fra hunden, og lyder generelt, så forstår jo at for noen er det irriterende. Jeg pleide å ha musikk på om dagen og da hørte jeg ikke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt. Så lenge det er på dagtid må mam faktisk tåle mye. Dessverre.

På kveldstid kan det gjøres mer. Men når alt kommer til alt står man svakt dersom nabo ikke ønsker å gjøre noe med problemet.

Jeg har bodd et sted med mye bråk tidligere, og valgte til slutt å flytte. Sånn blir det bare når man bor tett på folk.

Jeg hadde en bråkete nabo som ikke ville endre seg til tross for klagebrev til styret fra de andre leilighetene. Det tok vel ca. 1 år fra første klagebrevet, men de ble kastet ut til slutt etter mange møter og brev fra styret og eier (de leide). Så man står faktisk ikke så svakt, men det krever tid og mye arbeid hvis man må tvinge frem en endring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en bråkete nabo som ikke ville endre seg til tross for klagebrev til styret fra de andre leilighetene. Det tok vel ca. 1 år fra første klagebrevet, men de ble kastet ut til slutt etter mange møter og brev fra styret og eier (de leide). Så man står faktisk ikke så svakt, men det krever tid og mye arbeid hvis man må tvinge frem en endring.

Det skal veldig mye til for å bli kastet ut. Hundebjeff på dagtid er ikke nok, med mindre de har leiligheten full av hunder.

Klart, det er nok noe lettere å få kastet ut en leieboer, fremfor en som eier. Men uten at folk direkte bryter husordensreglene, er det lite man kan gjøre. Lyder på dagtid må man regne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen til mamma hadde en kanindachs(6mnd) som bjeffet non stop hver gang den var alene. Dag, ettermiddag, kveld.

Mamma syntes synd på den, men ble ikke plaget. Jeg sa jeg ville vist det om det var min hund, og hun fortalte dem det en dag. Sa at det ikke var noe problem for henne uten at hun synes synd på hunden. De kvittet seg med hunden, og er småsure på mamma for det :) Får håpe hunden ikke er alene nå/har lært å takle det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min har en hund som bjeffer mye hele tiden, ofte utenfor romvinduet mitt. Naboen er hjemme hele dagen og må være klar over at hunden holder på sånn.

Jeg vet at h*n har fått klage fra noen av de andre naboene, men h*n gjør aldri noe med det.

Selv har jeg ikke klaget, da jeg er veldig konfliktsky. Har planer om å gi beskjed veldig snart at naboen må gjøre noe, for jeg orker ikke mer bjeffing og hundedrit på trappa.

Kan jo nevne at vi bor i enebolig, men hunden går løs uten tilsyn hele dagen. Så det er ikke snakk om en hund som er alene hjemme og bjeffer, men en hund som ALDRI er alene hjemme men blir sluppet ut i nabolaget for å lufte seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo nevne at vi bor i enebolig, men hunden går løs uten tilsyn hele dagen. Så det er ikke snakk om en hund som er alene hjemme og bjeffer, men en hund som ALDRI er alene hjemme men blir sluppet ut i nabolaget for å lufte seg selv.

Huk inn bikkja og få falken til å hente den. Etter det har skjedd noen ganger blir de vel å endre på luftepraksisen.

Jeg hengte opp varsel i oppgangen min angående bikkja når jeg bodde i blokk/nettopp hadde overtatt henne og oppdaget at det var seperasjonsproblemer. Det gjorde situasjonen noe bedre hvertfall, siden folk vist at jeg viste og jobbet med saken (+ forsøkte å begrense bjeffinga).

Jeg har til dags dato ikke klaget på bjeffing, fordi jeg aldri har bodd ett sted hvor det har vært ett problem, heldigvis. Jeg har klaget på bråk i forbindelse med oppussing ett par ganger, enkelte tror vist at det er ett bråk som er akseptabelt hele tiden, og man ikke trenger å ta hensyn... stort sett holder det å gjøre folk klar over at deres oppførsel faktisk er ett problem, så skjerper de seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har høy terskel. Kommer sikkert aldri til å klage. Alt blir vel barnemat etter dette. jeg bor seriøst i BJEFFELAND! Her går det sport i å ha hunder for kos og hage/bånd ståing.. Sier seg selv at det blir mye bjeffing av et slikt liv. Har noen "kompiser" som bjeffer når jeg åpner vinduet og ytterdøra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...