Gå til innhold
Hundesonen.no

Terskel for å klage på bjeffing hos nabo


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg har klaget på en nabo, og lurer på om jeg er en kjip nabo? :P Hva er deres terskel for å klage på en nabo med bjeffende hund?

Vi bor i blokk, og rett over oss bor det ei som har en miniatyrhund. Jeg flyttet inn for litt over ett år siden, og de kom rett før meg.

Hunden er alene hjemme på dagtid, noen ganger på kvelden, og noen ganger i helgene (typiske festtider som 19-01 o.l.).

Den bjeffer når:

- den blir alene hjemme på morgenen, ca 15-20 minutter i strekk

- hvis den hører at noen går i trappa eller inngangsdøra slår

- hvis den hører lyder uten på plenen, eller andre hunder som bjeffer

- den er alene på kvelden, så bjeffer den også med jevne mellomrom frem til eieren kommer hjem.

I sommer har verandadøra stått oppe pga. varmen og da er det som om den står og bjeffer rett inn i stua vår. Leiligheten den bor i ligger midt i blokka, så jeg regner med at alle andre hører den like godt som vi gjør.

På søndag møtte jeg eieren i gangen og sa på en ok måte at han bjeffer veldig mye når han er alene hjemme (la det frem litt sånn "vet ikke om du er klar over det, men.."). Foreslo at hun kanskje kan ordne pass til ham hvis hun skal være borte hele kvelden eller slite ham skikkelig ut, men "hun har prøvd alt" og mente at "ja, jeg kan ikke gjøre noe med det, da må jeg flytte". Virket ikke som hun var så interessert i å se det som en plage for de som bor rundt.

Så etter det tok jeg kontakt med styreformannen i blokka og leverte en skriftlig klage. Jeg er lei av å sitte på min egen veranda eller sofa og høre på bjeffing, og hvertfall når jeg får inntrykket av at alle andre bare må leve med det. Helt uhørt etter min mening å dra fra en hund som bjeffer så mye når den er alene for f. eks dra på fest!

Edit: Vet at hun har fått beskjed tidligere også, og sier bare "hun kan ikke gjøre noe med det".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror terskelen min som hundeeier ville vært lavere enn folk flest har for å klage, fordi jeg tenker på hunden også. En hund som bjeffer i ett har det jo ikke bra alene. Ergo enda mer grunn til at denne hundeeieren bør få tilbakemelding om å revurdere sitt hundehold.

Takk gud bor jeg ikke i blokk så jeg vet ikke hvordan det er med hundeglam sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det ei som bjeffet ganske mye i sommer. Jeg hørte det faktisk best når jeg var ute. Altså, det plaget ikke meg, men det plaget tydeligvis hunden. Jeg fant ut hvilken hund det var og sa at hun hørtes ut som om hun bjeffet mest på de som gikk forbi og at hun ikke hadde det så greit. De fikk lukket døra til det rommet med vinduet hun så ut av og siden har det vært tyst :P Vi er like gode venner, vi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På kvelden ville jeg hatt lav terskel for å si i fra. På dagen (normale arbeidstider) bør man egentlig tålerere mye, det er kjipt, men sånn er det. Er man uheldig får man en nabo som spiller musikk hele dagen, ingenting man kan si på det. Hundebjeff på dagtid går nok innunder dette, med midre det er helt ekstremt.

Siden det tydeligvis ikke fungerer å snakke med hundeeier, så ville jeg forsøkt å snakket med naboer rundt, finne ut om flere er plaget av dette. Dere står sterkere dersom flere mener det er et problem.

En blokk ved siden av oss har en hund som bjeffer gjennom hele dagen, slik at det vært i over 3 år. Jeg regner med naboer har klaget (vi hører den ikke her vi bor, men hører det når vi går utenfor), men så lenge hundeeier nekter å gjøre noe står man altså veldig svakt.

Vil også legge til at jeg føler med deg. Jeg har bodd under naboer som trampet i gulvet når de beveget seg, spilte musikk kontinuerlig, støvsuget og flyttet på alle møbler HVER DAG, og rett og slett var bråkete av seg. Prøvde å si i fra, uten forandring. Det var heller ikke noe som kunne klages på, fordi det liksom ikke var noe spesielt, det var bare kontinuerlig bråk. Merket ikke før jeg flyttet hvor utrolig sliten jeg hadde vært av det. Dette var førøvrig ikke blokk, men rekkehus. Så slike problemer som dette er ikke enestående for blokk altså.

Nå har vi flyttet til toppetasje i blokk, og hører aldri naboer. Jeg vet naboer under klager over at det er lytt i blokkene, så det er nok en stor fordel å bo øverst. Har bodd her nå i over 3 år, og kan telle på fingrene de gangene vi har hørt naboene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånne gneldrehunder i huset rett bortenfor. To schæfere. Det er riktignok ikke hver dag de bjeffer, men hvis de står ute i løpegården og mye skjer rundt dem, så er bråket i gang. Jeg kan tolerere mye fra andre sine hunder, men jeg kjenner at jeg har lyst å si fra til de med schæferene. Men så er det ikke hver dag de står å bjeffer. Og jeg tror egentlig de er litt klar over det selv. Så da skjønner jeg ikke helt hvorfor de gjør noe med det. Det må da være bedre å ha de innendørs, hvis de vet at de bjeffer på alt og alle.

Jeg hadde blitt rimelig flau og lei meg, hvis min hund hadde holdt på sånn.... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at mange tenker at når man bor i blokk/leilighet så må man tåle mye rart, men det skal da faktisk være omvendt. Når man bor i blokk/leilighet, så har man ikke samme friheten hjemme som man har hvis man har enebolig. Jeg har søvnproblemer, og er stortsett alltid våken hele natten. Jeg har snakket med naboen under og sagt i fra at hvis hun blir forstyrret så MÅ hun si i fra, men jeg prøver selvfølgelig å være stille. Sitter stortsett i ro, og bruker headset hvis jeg ser på TV eller hører på musikk. Hadde jeg eid enebolig så hadde jeg selvfølgelig ikke behøvd å ta sånne hensyn.

Når det gjelder hunder som bjeffer, så synes jeg uansett at det er en av de verste lydene som finnes. Det gjør vondt langt inn i sjela å høre på en hund gråte etter eier i 20 minutter uten at jeg kan gjøre noe, og er dette noe som skjer flere ganger i uken over lang tid, så har ikke den hunden det godt. Her har eieren et ansvar, hvis trening ikke fungerer. Enten må de finne hundepass, ha med hunden på jobb, eller rett og slett finne et nytt hjem til hunden hvor den slipper å sitte å gråte 20 minutter hver dag. Hvis eier tydeligvis ikke har tenkt å gjøre noe med saken, så synes jeg det er på sin plass å klage det inn til styret. Hvis naboen får brev i posten eller styrelederen på døra, så kanskje de skjønner alvoret.

Jeg er nok som Kanger her; jeg er mer følsom for hundebjeffing enn de som ikke har noe forhold til hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i et eneboligstrøk hvor de ved siden av har en hund med en helt hysterisk bjeffing. Ikke engang når hun "bare" bjeffer (altså ikke er oppildna, ute etter oppmerksomhet eller hva annet som foregår inni der) er det normalt volum eller toneleie. Det er HELT hysterisk, high pitch og slutter aldri. De som har henne bryr seg bare når det blir helt hinsides, for de er vel vant med det (bikkja var valp når jeg flytta inn for et år siden). Eneste grunnen til at jeg ikke har sagt noe er fordi huseieren min er så opptatt av at vi som har tre hunder tilsammen ikke kan kaste stein i glasshus, men hallo, altså, to shibaer og en whippet lager kanskje tilsvarende 10% av lyden til det rabalderet der. Jeg holder på å gå fra vettet, men nå begynner det jo å bli kaldt, så da er hun ikke like mye ute lenger (bjeffer like mye uansett om de er ute med henne eller ikke, og hun er sjelden/aldri "satt ut" i løpestrengen. Bare FRYKTELIG glad i egen stemme). Jeg kommer til å putte et bjeffehalsbånd og noen enorme gnagebein i postkassa deres om ikke de begynner å forebygge og forhindre dette...

Edit: Det hører med til historien at jeg virkelig HATER bjeffing og ikke finner noe som helst søtt eller sjarmerende med det, derfor henter jeg litt trøst i at samtlige som kommer på besøk, både med og uten hunder, er like rysta som jeg over hva som kommer fra den hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvordan jeg hadde taklet det, fordi jeg ser på det som forferdelig for hunden at h*n ikke slapper av når h*n er alene hjemme.

Hadde sannsynligvis bedt om å få passe mye da jeg selv er mye hjemme om mulig, da jeg ikke hadde orket å høre på det fordi jeg hadde blitt så lei meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også tenker at når man bor i blokk så må man ta hensyn til de som bor rundt? F. eks jeg støvsuger ikke etter ti på kvelden, skrur ned lyden på film/tv, har ikke vorspiel eller fest her til langt på natt og så videre.

Vi må såklart tåle at det er lyder her :) . Jeg heller klikker ikke om det kommer lyder fra en hund eller at naboen bruker doen sin, men når det er såpass jevnt og over så lang tid så blir man litt sprø av det :aww: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I boligblokk så skal man jo ta hensyn til hverandre. Du trenger jo ikke starte med en klage, men som en liten info slik at de vet hva som foregår med hunden deres når de ikke er hjemme. Å gi beskjed om sånt er aldri noe gøy, men det er bedre det enn å sitte i blant bjeff hele dagen, og særlig på kvelden.

Søstern min opplevde dette problemet med hennes hund forresten. Hun hadde nettopp flyttet og hunden var litt nervøs for å være alene et helt nytt sted. Når søstern min kom hjem fra jobb kom naboen bort til henne å sa at " jeg tror ikke hunden din liker å være alene, både i går og idag har han sittet å bjeffet i flere timer." Hun tilbydde seg også om å gå ned å sjekke på bikkja mens hu var på jobb, men ingen er så veldig interesserte i å gi nøkkel til en ukjent. Men da virker det jo hvertfall som man mener alt godt da, selvom det er en litt indirekte klage. Om de takker ja, så kan du jo bare gå opp å kjefte på den når den bjeffer så holder den nok fred =P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen her har en berner, som er selvutnevnt politi. Han patruljerer rundt tomta deres og sier i fra til alt og alle at det er han som bestemmer her. De nevnte det selv en gang, at han var fæl til å bjeffe og at de sleit med å få plukket det av han. Nå ser det ut som de har resignert, for de gjør ingenting, selvom de er ut med han.

Nå er det bare når han er ute at jeg hører han, så det er ikke noe kjempeproblem. Men det er forbanna irriterende klokka halv sju om morgenen eller midt på natta :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok ganske høy terskel for å klage, bjeffing er noe jeg virkelig synes er irriterende, men så lenge det ikke er når jeg skal sove e.l. så har det jo ikke voldsomt mye å si utover at det er irriterende. Hadde en slik i leiligheten over meg og det er lytt. Den bjeffet MYE, men heldigvis ikke om natten. Jeg var en gang å sa fra uten at det hjalp, men så flyttet de så vet ikke hva jeg evt ville gjort senere. Jeg har forståelse for at folk har problemer og prøver å trene på det osv, men hadde jeg fått det svaret du fikk så hadde jeg garantert levert klage, da er de jo ikke interessert i å prøve en gang... Greit nok at de ikke kan gjøre noe mer, men da må de jo enten holde seg hjemme, finne pass til hunden eller legge hunden i bilen etc, de kan jo ikke bare la det bli naboene sitt problem mens de er ute å koser seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at mange tenker at når man bor i blokk/leilighet så må man tåle mye rart, men det skal da faktisk være omvendt. Når man bor i blokk/leilighet, så har man ikke samme friheten hjemme som man har hvis man har enebolig.

Det er klart, men samtidig så må man også tåle mer lyder fra naboene enn om man bor i enebolig. Det er en av ulempene med å bo i leilighet, man må faktisk tåle å høre mer. Tåler man ikke å høre naboene så kan man ikke bo sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, men samtidig så må man også tåle mer lyder fra naboene enn om man bor i enebolig. Det er en av ulempene med å bo i leilighet, man må faktisk tåle å høre mer. Tåler man ikke å høre naboene så kan man ikke bo sånn.

Definitivt. Så lenge det er på dagtid må mam faktisk tåle mye. Dessverre.

På kveldstid kan det gjøres mer. Men når alt kommer til alt står man svakt dersom nabo ikke ønsker å gjøre noe med problemet.

Jeg har bodd et sted med mye bråk tidligere, og valgte til slutt å flytte. Sånn blir det bare når man bor tett på folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi bodde i rekkehus hadde vi en nabohund som ulte og gråt når eierne dro på jobb. Jeg hørte den ofte mens jeg var hjemme i mammapermisjon, men brydde meg ikke noe om det egentlig. De var klar over dette og de kom å spurte om det var plagsomt. Hadde det pågått om kvelden og natta ville jeg reagert, men på dagtid brydde jeg meg ikke. Men de vi kjøpte leiligheta av flytta blandt annet på grunn av dette. De var pensjonister og var lei av bråket fra hunden, og lyder generelt, så forstår jo at for noen er det irriterende. Jeg pleide å ha musikk på om dagen og da hørte jeg ikke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt. Så lenge det er på dagtid må mam faktisk tåle mye. Dessverre.

På kveldstid kan det gjøres mer. Men når alt kommer til alt står man svakt dersom nabo ikke ønsker å gjøre noe med problemet.

Jeg har bodd et sted med mye bråk tidligere, og valgte til slutt å flytte. Sånn blir det bare når man bor tett på folk.

Jeg hadde en bråkete nabo som ikke ville endre seg til tross for klagebrev til styret fra de andre leilighetene. Det tok vel ca. 1 år fra første klagebrevet, men de ble kastet ut til slutt etter mange møter og brev fra styret og eier (de leide). Så man står faktisk ikke så svakt, men det krever tid og mye arbeid hvis man må tvinge frem en endring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en bråkete nabo som ikke ville endre seg til tross for klagebrev til styret fra de andre leilighetene. Det tok vel ca. 1 år fra første klagebrevet, men de ble kastet ut til slutt etter mange møter og brev fra styret og eier (de leide). Så man står faktisk ikke så svakt, men det krever tid og mye arbeid hvis man må tvinge frem en endring.

Det skal veldig mye til for å bli kastet ut. Hundebjeff på dagtid er ikke nok, med mindre de har leiligheten full av hunder.

Klart, det er nok noe lettere å få kastet ut en leieboer, fremfor en som eier. Men uten at folk direkte bryter husordensreglene, er det lite man kan gjøre. Lyder på dagtid må man regne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen til mamma hadde en kanindachs(6mnd) som bjeffet non stop hver gang den var alene. Dag, ettermiddag, kveld.

Mamma syntes synd på den, men ble ikke plaget. Jeg sa jeg ville vist det om det var min hund, og hun fortalte dem det en dag. Sa at det ikke var noe problem for henne uten at hun synes synd på hunden. De kvittet seg med hunden, og er småsure på mamma for det :) Får håpe hunden ikke er alene nå/har lært å takle det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min har en hund som bjeffer mye hele tiden, ofte utenfor romvinduet mitt. Naboen er hjemme hele dagen og må være klar over at hunden holder på sånn.

Jeg vet at h*n har fått klage fra noen av de andre naboene, men h*n gjør aldri noe med det.

Selv har jeg ikke klaget, da jeg er veldig konfliktsky. Har planer om å gi beskjed veldig snart at naboen må gjøre noe, for jeg orker ikke mer bjeffing og hundedrit på trappa.

Kan jo nevne at vi bor i enebolig, men hunden går løs uten tilsyn hele dagen. Så det er ikke snakk om en hund som er alene hjemme og bjeffer, men en hund som ALDRI er alene hjemme men blir sluppet ut i nabolaget for å lufte seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo nevne at vi bor i enebolig, men hunden går løs uten tilsyn hele dagen. Så det er ikke snakk om en hund som er alene hjemme og bjeffer, men en hund som ALDRI er alene hjemme men blir sluppet ut i nabolaget for å lufte seg selv.

Huk inn bikkja og få falken til å hente den. Etter det har skjedd noen ganger blir de vel å endre på luftepraksisen.

Jeg hengte opp varsel i oppgangen min angående bikkja når jeg bodde i blokk/nettopp hadde overtatt henne og oppdaget at det var seperasjonsproblemer. Det gjorde situasjonen noe bedre hvertfall, siden folk vist at jeg viste og jobbet med saken (+ forsøkte å begrense bjeffinga).

Jeg har til dags dato ikke klaget på bjeffing, fordi jeg aldri har bodd ett sted hvor det har vært ett problem, heldigvis. Jeg har klaget på bråk i forbindelse med oppussing ett par ganger, enkelte tror vist at det er ett bråk som er akseptabelt hele tiden, og man ikke trenger å ta hensyn... stort sett holder det å gjøre folk klar over at deres oppførsel faktisk er ett problem, så skjerper de seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har høy terskel. Kommer sikkert aldri til å klage. Alt blir vel barnemat etter dette. jeg bor seriøst i BJEFFELAND! Her går det sport i å ha hunder for kos og hage/bånd ståing.. Sier seg selv at det blir mye bjeffing av et slikt liv. Har noen "kompiser" som bjeffer når jeg åpner vinduet og ytterdøra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...