Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunne du ha avlivet hunden din selv?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg har kommet over noen som har fortalt om at de har tatt livet av egen hund. Da type skyting. Jeg har ikke noe imot at dyr blir skutt, det kan være en vel så bra avlivningsmetode, men det jeg ikke klarer å sette meg inn i, er at eieren selv gjør det.

Nå er jeg ganske "ille" når det kommer til dette med å drepe noe. Det er derfor jeg ikke går på jakt selv. Jeg klarer ikke å ta livet til et annet levende vesen. Den eneste muligheten må ha vært et veldig skadet dyr som led.

Hundene for meg er familie og jeg er svært glad i dem. Jeg vil gjøre alt for dem, men jeg klarer ikke å ende livet dems. Det må andre gjøre for meg.

Kunne du ha klart å tatt livet til din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I en nødsituasjon ja, altså hvor hunden led ekstremt. Men den situasjonen er så usannsynlig ettersom det forutsetter at det er langt til veterinær og man har våpen tilgjengelig. Vanlig "planlagt" avl

Helt enig, jeg hadde ikke klart den dårlige samvittigheten Jeg hadde aldri klart å avlive hunden min planlagt, men dersom hun fikk en skade som hun led veldig av og vi var langt borte fra hjelp s

Samme som dette.

Hvis jeg var på fjellet, type dagsmarsj unna hjelp, og hunden min led - så hadde jeg antakeligvis klart å gjøre det. I ettertid ville jeg endog trengt krisehjelp og samtaleterapi, men det er et annet tema.

Ellers ikke, jeg klarer ikke ta livet av edderkopper eller vepser en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var på fjellet, type dagsmarsj unna hjelp, og hunden min led - så hadde jeg antakeligvis klart å gjøre det. I ettertid ville jeg endog trengt krisehjelp og samtaleterapi, men det er et annet tema.

Ellers ikke, jeg klarer ikke ta livet av edderkopper eller vepser en gang.

I en nødsituasjon ja, altså hvor hunden led ekstremt. Men den situasjonen er så usannsynlig ettersom det forutsetter at det er langt til veterinær og man har våpen tilgjengelig.

Vanlig "planlagt" avlivning kunne jeg ikke gjort selv.

Samme som dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hadde nok ikke klart det med egen hund eller katt.. Har vært nødt til det da vi hadde kaninoppdrett. Det tok lang tid før jeg har klart å psyke meg opp til det, men må man så må man. Det verste er jo at man blir litt mer herdet etter hver gang, selvom det fortsatt ikke er en god følelse. Jeg gråt til og med en skvett da jeg måtte avlive en av favorittfiskene mine ;)

Tidligere var det jo mer normalt at man ordnet det selv og jeg kjenner flere som har avlivet familiehunden hjemme. Tror ikke de er noe mindre glad i dyrene sine enn meg, men med en litt sterkere psyke og klarer å distansere seg litt i situasjonen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det kunne jeg ikke, med mindre det var snakk om store (f.eks) påkjørsel-skader hvor dyret hadde så store lidelser at her var det om å gjøre å la dyret slippe så fort som mulig. Hvis dyret mitt hadde skreket av grusom smerte og vært så skadet at døden uansett ville være eneste utvei, da kan det hende matmor hadde funnet frem krefter hun ikke ante hun i utgangspunktet hadde, og...kanskje funnet en måte å gjøre det på.

Ellers så har min bror som er en meget god jeger, avlivet et par katter. Også sin egen katt, faktisk. Det har gått helt smertefritt for seg, det smalt i skogen, og de ble skutt i panna, på nært hold. Det foregikk i skogen, og det gikk så fort at de ikke ante noe som helst, og så var det over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg har lyst til å si ja, om det var snakk om at hunden led noe helt forferdelig, men sannheten er mer at jeg ikke vet. Hadde jeg hatt med meg en pistol/et gevær så kanskje. Ellers vet jeg liksom ikke hvordan jeg skulle fått det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...