Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørdrevet avl - og det alene - fører til late, kjedelige og dumme dyr


Recommended Posts

Skrevet

det jeg ikke helt forstår er hvorfor en, hvis en "bare skal ha en selskapshund", ikke bare kan kjøpe en som er avlet frem med det formål, fremfor å velge andre raser? ser det jo bare på min rase, der har enkelte oppdettere begynt å reklamere med "passer som familiehunder, er aldri avlet for trekk". "Utseende som passer for utstilling, selges ikke som trekkhunder" osv.

SUKK

  • Like 3
  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk mat

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest Men du liker jo ikke store hunder du? Vel,

En border collie, med andre ord

Skrevet

det jeg ikke helt forstår er hvorfor en, hvis en "bare skal ha en selskapshund", ikke bare kan kjøpe en som er avlet frem med det formål, fremfor å velge andre raser? ser det jo bare på min rase, der har enkelte oppdettere begynt å reklamere med "passer som familiehunder, er aldri avlet for trekk". "Utseende som passer for utstilling, selges ikke som trekkhunder" osv.

SUKK

Enig. Man kjøper hunder som passer sitt bruk. Har sett flere malamutekull også har den reklamen.. De skal være familievennlige brukshunder. Om man kun vil ha en rolig selskapshund som kan stilles litt kan man holde seg til raser som egner seg til det.

Skrevet

Enig. Man kjøper hunder som passer sitt bruk. Har sett flere malamutekull også har den reklamen.. De skal være familievennlige brukshunder. Om man kun vil ha en rolig selskapshund som kan stilles litt kan man holde seg til raser som egner seg til det.

Enig med dette. Men da er det jo andre egenskaper en størrelsen det kommer an på.

  • Like 1
Skrevet

Men en god del raser ville ikke eksistert i dag dersom de ikke hadde blitt avlet til nye formål, som det å være familiehund. Hvis man ser på selskapshunder, altså de som er avlet frem fra gammelt av med dette som oppgave, så er det ikke så veldig mange ulike raser. Og de passer ikke nødvendigvis til alle som ønsker seg familiehund.

Det er veldig vanlig å ønske seg en stødig familiehund som kan ha late dager, tåler at ungene løper over gulvet uten å stresse seg opp, men som samtidig kan bli brukt til jakt eller hundesport av noe slag. Altså en hund med to ben plantet godt i en verden, mens de to andre er plantet i en annen. Det er mye å kreve av en hund, og personlig så vil ikke jeg beskrive disse hundene som late eller dumme. Tvert i mot! Det skal faktisk ganske mye til for å være "a jack of all trades, a master of none."

  • Like 1
Skrevet

Stråmannargumentasjon! Hvor har jeg sagt at folk ikke skal ha store hunder fordi de små blir redde?!

@Belgerdama også.

Skoleeksempler på stråmannargumentasjon.

Hvor har jeg sagt ut du sa det??

Jeg sa at å gi de store skylden for at de små er redde er det dummeste jeg har hørt

Skrevet

Hvem snakker om å "klikke i vinkel"?

Det var rettet til det som ble skrevet over om at de var livredde når de ser store hunder.

Ikke noe du har sagt.

Det var bare jeg som beskrev det slik så hvis det føles støtende på deg beklager jeg

Skrevet

Men hva er egentlig selskapshund? Er det kun de hundene som ikke brukes til annet enn kos og tur? Jeg har hund og hundetrening som hobby, trener mot LP konkurranse 2-4 ganger i uken med min bruksschäfer, ellers brukes hun til tur, spor, litt ag osv. og som kosehund. Hun virker veldig fornøyd med det og vi har det kjekt sammen. Men er hun en selskapshund? Jeg er ca like aktiv med min hund som @Tabris er med sin japaner. Er Ozu da en selskapshund og min ikke, eller er begge selskapshunder eller begge brukshunder? De brukes omtrent til det samme, bare at min gir 100% hele tiden, holder ut lenger og kanskje lærer litt fortere, generelt mye enklere å trene enn Tabris sin hund(no offence). Eller er selskapshunder eller brukshunder bare en gruppe hunder, forskjellige raser, uavhengig av hva de brukes til eller avles som i dag?

Skrevet

Hvor har jeg sagt ut du sa det??

Jeg sa at å gi de store skylden for at de små er redde er det dummeste jeg har hørt

Har du møtt småhunder med (bare) en jevnstor hund selv da? Jeg har hatt gleden av å treffe små hunder med min mellomstore, store hunder med min mellomstore, og små og store hunder med min lille. Min subjektive erfaring er at hunder jevnt over er lettere engstelige (eller hysterisk redde = "aggressive" og "klikker i vinkel") for hunder som er (mye) større enn dem selv, og at de ikke kunne brydd seg mindre om å krangle med hunder som er mye mindre enn dem selv.

  • Like 1
Skrevet

Men hva er egentlig selskapshund? Er det kun de hundene som ikke brukes til annet enn kos og tur? Jeg har hund og hundetrening som hobby, trener mot LP konkurranse 2-4 ganger i uken med min bruksschäfer, ellers brukes hun til tur, spor, litt ag osv. og som kosehund. Hun virker veldig fornøyd med det og vi har det kjekt sammen. Men er hun en selskapshund? Jeg er ca like aktiv med min hund som @Tabris er med sin japaner. Er Ozu da en selskapshund og min ikke, eller er begge selskapshunder eller begge brukshunder? De brukes omtrent til det samme, bare at min gir 100% hele tiden, holder ut lenger og kanskje lærer litt fortere, generelt mye enklere å trene enn Tabris sin hund(no offence). Eller er selskapshunder eller brukshunder bare en gruppe hunder, forskjellige raser, uavhengig av hva de brukes til eller avles som i dag?

Det lurer jeg og på. Hvordan defineres en selskapshund?

Skrevet

En selskapshund er en lojal og klengete koseklump med deilig, silkemyk pels, i en størrelse som passer godt på fanget <3

En border collie, med andre ord :aww:
  • Like 6
Skrevet

Og en pinscher :wub:

Schäferen min også. Utrolig hva som får plass på fanget om man bare vil...jeg får lett hele bikkja på fanget, selv om hun er en stor hund. Og hun passer til beskrivelsen selskapshund.

Neida, nok tull.

Men jeg har jo en typisk brukshund, og hun brukes jo, men 80% av tiden, så er hun jo kosehund/familiehund. Men sånn er det vel med de fleste regner jeg med.

Skrevet

Har du møtt småhunder med (bare) en jevnstor hund selv da? Jeg har hatt gleden av å treffe små hunder med min mellomstore, store hunder med min mellomstore, og små og store hunder med min lille. Min subjektive erfaring er at hunder jevnt over er lettere engstelige (eller hysterisk redde = "aggressive" og "klikker i vinkel") for hunder som er (mye) større enn dem selv, og at de ikke kunne brydd seg mindre om å krangle med hunder som er mye mindre enn dem selv.

Jeg møtte både små og store med min parson russel tispe. Og hun utagerte på alle. Hun var usikker i bånd.

Og det var det jeg som skapte ved å ikke tenke da jeg fikk henne og lufte sammen med den eldre hannen.

Så hun følte seg usikker alene.

Man lærer oppigjennom. Det er sikkert.

Men det var ikke de store hundene sin skyld.

Hun reagerte like mye på de små.

Hun godtok derimot belgeren min og alle til min venninne.

Jacken jeg hadde brydde seg ikke om noen. Hverken små eller store. Han lekte like godt med alle og gikk like fint forbi dem på tur.

Så jeg har møtt/blitt møtt av store med liten og omvendt.

Skrevet

Jeg vet ikke jeg.

Hverken lille jrt, pulien eller den dårlig miljøtrente petit-saken har problemer med store hunder.

Jeg tror ingen av de reflekterer stort over størrelse egentlig.

Nico ble kjempeglad når hun fikk leke litt med en Grand Danois på Leto liksom.

Jonas har bodd med en Groenendael og tok det som en selvfølge at han var sjefen.

Sharo er glad i alle han møter, men svarer hvis de murrer.

Den eneste jeg har sett han sint på var en uspiselig dansk svensk gårdshund.

Nå kjenner jeg til oppdretteren fra før ( vi var naboer) og når hun flyttet inn med et utall miniatyrhunder tenkte jeg mitt.

Overraskelsen var stor når et mylder av griffons og et par papilloner løp bort og bøy Loke opp til lek.

Skrevet

Jeg har hatt en av de små som har vært livredd store hunder etter angrep, jaging og regelrett drittoppførsel fra store hunder. Flere episoder som jeg ikke har klart å stoppe, men som raskt kunne blitt stygge. Jeg har mer kunnskap i dag, så et par av situasjonene kunne helt klart vært unngått, og et par ikke (løshunder uten eier tilstedet, osv).

Jeg trodde frykten satt dypt, men da hun ble alenehund vise det seg at den heldigvis ikke gjorde det (orker ikke å gå inn på hvorfor nå). Ble kvitt frykten på noen mnd ved hjelp av kinderegg metode + at hun fikk sitte på armen i situasjonene hun syns var skumle. Hun erfarte rett og slett at jeg tok ansvar når det kom en situasjon hun ikke taklet, og at hun slapp å stå i den. Nå trenger hun så godt som aldri å bli løftet opp. Hun går godt overens med alle hunder nå, men leker kun med hunder som er mindre/samme størelse som seg selv.

Eneste grunnen til at jeg nevner treningsmetoden er fordi små-hund eiere ofte får utrolig mye dritt for å løfte opp hundene sine ;)

Så ja, jeg tror det kan være noe i det med størrelse og drittoppførsel fra store hunder - som kan gjøre at en del miniatyrer har "angrep er beste forsvar"-attitude. Men at dette er grunnen alene - nei.

Når det er sakt, så må jeg si at de aller fleste miniatyrer (og hunder generelt) jeg møter er trivlige hunder. Møter nesten ingen gneldrebikkjer (kan ikke huske sist faktisk) eller utrivlige hunder. Vi har en hundeaggressiv hund i gaten (stor hund forøvrig), men eier har han alltid under kontroll. Så det er ikke noe problem. :)

  • Like 2
Skrevet

Alle dyr er jo til selskap for oss mennesker?

Poenget i linkene er at mentalitet sjeldent er den førende faktoren innenfor eksteriøravl, og det gjør ofte hunder 1) ubrukelige i bruksarbeid, 2) late og 3) mindre intelligente.

Skrevet

Finnes det hunder som er drittsekker mot whippeter med det "unnskyld at jeg eksisterer"-kroppsspråket?

En whippet var den første jevnstore hannen min usosialiserte(*), krakilsk fryktaggressive snerrer turte hilse på etter et par umotiverte angrep fra større løshunder. Mindre hunder var han faktisk veldig snill og overbærende med, selv om de snerret og kjeftet så fråden stod.

[font-size=10]*)fikk ham fra en gård da han var 13 uker. Jeg føler meg unnskyldt for å ha slitt med å sosialisere og oppdra ham.[/font-size=10]

Skrevet

Finnes det hunder som er drittsekker mot whippeter med det "unnskyld at jeg eksisterer"-kroppsspråket?

En whippet var den første jevnstore hannen min usosialiserte(*), krakilsk fryktaggressive snerrer turte hilse på etter et par umotiverte angrep fra større løshunder. Mindre hunder var han faktisk veldig snill og overbærende med, selv om de snerret og kjeftet så frådende stod.

[font size=10]*)fikk ham fra en gård da han var 13 uker. Jeg føler meg unnskyldt for å ha slitt med å sosialisere og oppdra ham.[/font size=10]

ja?!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...