Gå til innhold
Hundesonen.no

Turhund - hvilken rase?


Gjest
 Share

Recommended Posts

@Mud, @ har stående invitasjon til å komme og hilse på sirkusjentene for å få en følelse av hva jaktinstinktet egentlig innebærer, for sjøl om jeg sjelden anbefaler egen rase, så har det alltid vært helt selvsagt hver gang hun har tenkt på neste hund at det bør være en shiba. Selvsagt for meg i alle fall. :D Det ER jo verdens beste turkompis!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De fleste småttiser er søte med kløv da

Hmm...?

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett b

Sitat samboer to dager siden: "Åh, kunne ikke Dalmatinere hatt underull, da hadde det vært SÅ lett!" :teehe:

Min dalmis fryser ikke så lenge han er i bevegelse :-D Det er mange gode dekken å finne og med jervehiet så har dere løst problemet!

dalmatiner *woop woop*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes egentlig Shibaene til @Kiyomi var uovetrufne turhunder jeg.

Svært lite lyd ( Kiyomi knurret litt på en fossekall som var plageånd den ene natta , men jeg knurret mer på den :P ), god avknapp i alle situasjoner, ikke plagsomt mye jakt, perfekt pels for turbruk i all slags Vær, og happy go Lucky all the way.

Selv når vi stappet begge i en kano ( ny opplevelse for de ) med all mulig stæsj var det 0 stress. Kiyomi solte seg med hodet på rekka og Yari var lykkelig gallionsfigur.

Stakkars Yari ble tilmed dratt med på skogsbryllup og oppførte seg så eksemplarisk at jeg måtte skrive ned rasenavnet til flere av gjestene.

Nå er det bare de to Shibaene jeg har drasset rundt på , men jeg tipper det finnes flere av det kaliberet.

Vi er avhengig av å ha en rase med omtrent ikke-eksisterende Jaktlyst, hvis ikke hadde vi sannsynligvis endt med en sånn nettopp fordi de imponerte oss voldsomt som miljøsterke og ukompliserte turhunder.

@Mud, @ har stående invitasjon til å komme og hilse på sirkusjentene for å få en følelse av hva jaktinstinktet egentlig innebærer, for sjøl om jeg sjelden anbefaler egen rase, så har det alltid vært helt selvsagt hver gang hun har tenkt på neste hund at det bør være en shiba. Selvsagt for meg i alle fall. :D Det ER jo verdens beste turkompis!

For min del er Shibaen en kjempekandidat, og jeg har planer om å få tatt denne turen til Sandra snart for å hilse og spørre og grave litt :)

Nevner de for samboer stadig vekk, men han synes de er for små.. Så jeg tar med meg han på hilsing også, i tilfelle han er mulig å overtale. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er Shibaen en kjempekandidat, og jeg har planer om å få tatt denne turen til Sandra snart for å hilse og spørre og grave litt :)

Nevner de for samboer stadig vekk, men han synes de er for små.. Så jeg tar med meg han på hilsing også, i tilfelle han er mulig å overtale. ;)

De er jo små, men de er DRITSØTE med kløv på, da! :D

FFD2679B-6EB4-45AA-8CF3-6C27B02458B4_zps

6EE8FB3D-1798-4A0B-8F7A-14A9CBAFCA35_zps

081D6273-74C0-43D2-B7EA-ABF63F0FD41C_zps

Også et bilde av en som ikke akkurat er så strøken som turkompis, men som tar det igjen på sjarm og deilig bollekropp:

603694_10154181068675301_214845930337291

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke utelukket buhunden heller jeg, ihvertfall ikke om man ønsker å trene litt. Det er ingen gr 1 hund det heller, men jeg opplever dem som hakket mer førbare og også mer lettmotiverte i treningssammenheng. Dvs lettere å motivere når man ikke har synlig belønning eller lengre imellom belønningen, slik man må på konkurranse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen er søt, men jeg valgte selv Buhund over Shiba for å få litt mer "størrelse" på bikkja, nettopp for turbruk. Skulle jeg valgt kun på utseende så hadde Shibaen vunnet. De er jo utrolig kule, uansett kløvbæring eller ikke. Når TS sier mankehøyde over 45cm så bør man sannsynligvis gå ennå litt større enn Buhund da - tipper at en Lapsk Vallhund er midt i blinken. Kan lite om jaktinstinkt på den rasen, men har sett den anbefalt sterkt som turkamerat i alle fall, og regner da med at om den er saueren kan gå uten bånd uten problemer. Det gjelder sikkert også buhunden da, som jeg selv går med uten bånd der jeg vet det ikke er sau (siden min ikke er saueren ennå, og forøvrig bare valp/unghund) og særlig sjanse for å møte på andre hunder.

Rasevalg-tråder virker som regel å utvikle seg til en stor suppe, med mindre trådstarter er svært spesifikk eller åpenbar i sin kravspek, og svært mange virker å anbefale sin egen rase. Buhund, som jeg har, kan nok fungere, men jeg tror likevel Lapsk Vallhund er et mye bedre valg. Shiba er morsomt og søtt, men langt utenfor spesifikasjonen, størrelsesmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasevalg-tråder virker som regel å utvikle seg til en stor suppe, med mindre trådstarter er svært spesifikk eller åpenbar i sin kravspek, og svært mange virker å anbefale sin egen rase. Buhund, som jeg har, kan nok fungere, men jeg tror likevel Lapsk Vallhund er et mye bedre valg. Shiba er morsomt og søtt, men langt utenfor spesifikasjonen, størrelsesmessig.

Kjære Lars, jeg kan også bruke et målebånd og forstår at 37.5 cm (som er standardhøyden for ei shibatispe) er vesentlig mindre enn hva kjæresten til @ ønsker seg. Og det er også derfor jeg ikke har anbefalt shiba i denne tråden, men bare svart på hva Mud skreiv. ;) Dette er ikke den første rasevalgstråden Melvis lager, og jeg pleier ytterst sjelden å anbefale egen rase, men den har kommet opp tidligere da vi har kommunisert.

Lapsk vallhund er forøvrig enda mer løsmunna enn den gjengse buhund og trenger normalt mye mental stimuli, og er ikke akkurat det første jeg ville anbefalt som turkompis, sjøl om den treffer størrelseskravet. :)

Og den som velger shiba kun fordi den er "søt" driter på draget...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen da ender vi vel opp med en Lhasa Apso da! Mangler kun sånn ca 20 cm på høyden. :aww:

:lol:

Nja, heller mer i retning italiensk mynde her egentlig :yes:;)

Neida, tull til siden så er vi åpne for forslag som ikke fyller alle kriteriene altså. Hunder er levende vesener og det er vanskelig å få de til å passe med en hel liste av ønsker man lager seg på forhånd. Så da kan det hende noe må vike unna. Det absolutt viktigste her er en god nok pels for norsk vinter og at det er mulig å ha den løs uten altfor store vansker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, heller mer i retning italiensk mynde her egentlig :yes:;)

Neida, tull til siden så er vi åpne for forslag som ikke fyller alle kriteriene altså. Hunder er levende vesener og det er vanskelig å få de til å passe med en hel liste av ønsker man lager seg på forhånd. Så da kan det hende noe må vike unna. Det absolutt viktigste her er en god nok pels for norsk vinter og at det er mulig å ha den løs uten altfor store vansker :)

Jeg ville også prioritert lettstelt pels hvis dere tenker mye friluftsliv. Mora til lapphunden min er kastrert og har fått den veldig fryktede kastratpelsen, usj, måtte for første gang i mitt liv ha med børste på telttur når vi teltet i helga, alt festet seg og møkk ble sittende fast i pelsen. Har hatt henne med på telttur før og da fikk hun ikke en floke, selv om vi sov i telt i tre netter og gikk 2 mil hver dag. Sønnen med god pelskvalitet trengte såvidt en tørk med håndkle, selv om han både badet i myr og var mer i lyngen enn på stien selv om han gikk med kløv. Så det er også noe å ha i bakhodet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente den ikke igjen på navn så måtte søke opp bilde, og en sånn har vi trent agility med! Synes den hunden ser så merkelig og sammenklemt ut og har tenk det var noe feil med den, men jaggu ser de slik ut hele gjengen :P er det pga pelsen? Eller er de korte i kroppen?

Aner ikke, men er jo som noen andre en "større versjon av pomeranian" så kan hende de bare er litt korte i kroppen?

Gneldrer ikke de noe helt infernalsk? Det har i alle fall de jeg har møtt gjort :P

Nå er den jeg kjenner ganske ung enda, men de gangene jeg har sett henne har hun ikke slått meg som en bjeffert. Kan fyre opp under lek da, men ikke ellers. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke, men er jo som noen andre en "større versjon av pomeranian" så kan hende de bare er litt korte i kroppen?

Nå er den jeg kjenner ganske ung enda, men de gangene jeg har sett henne har hun ikke slått meg som en bjeffert. Kan fyre opp under lek da, men ikke ellers. :)

Er det kees dere prater om?

Makan til skravlebikkjer skal man lete lenge etter! Har hatt tre på kurs, selv når de har godbit i munnen så bjeffer de, virker det som. Onkelen til en venninne hadde fire, har samme inntrykk derfra, dessverre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere tenkt på alaskan husky? Hvis dere kjøper en på 1-3 år så kan dere jo gå for en som kan gå løs :)

Tilbake til denne :P Hvor vanskelig er det å finne en slik hund? Florerer det av de eller er man heldig om man kommer over en? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til denne :P Hvor vanskelig er det å finne en slik hund? Florerer det av de eller er man heldig om man kommer over en? :)

Uforutsigbart. Mange 1 år gamle ha kan gå løs, men ved 3 år er instinktene utviklet og de jakter på alt med ull eller pels.

Jeg har hatt en som kunne gå løs. Og mange som aldri kunne glippe av kobbelet uten mulig katastrofe i siktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uforutsigbart. Mange 1 år gamle ha kan gå løs, men ved 3 år er instinktene utviklet og de jakter på alt med ull eller pels.

Jeg har hatt en som kunne gå løs. Og mange som aldri kunne glippe av kobbelet uten mulig katastrofe i siktet.

Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P

*trommevirvel* Dalmatiner :-P igjen... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P

AH er jo slett i vanskelig å få tak i. Stadig vekk at det selges voksne AH, enten fordi noen avvikler hundeholdet og selger unne hele spann, fordi de har en som ikke passer inn i flokken/spannet eller fordi den ikke er bra nok trekkhund til deres bruk osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...