Gå til innhold
Hundesonen.no

Turhund - hvilken rase?


Gjest
 Share

Recommended Posts

@Mud, @ har stående invitasjon til å komme og hilse på sirkusjentene for å få en følelse av hva jaktinstinktet egentlig innebærer, for sjøl om jeg sjelden anbefaler egen rase, så har det alltid vært helt selvsagt hver gang hun har tenkt på neste hund at det bør være en shiba. Selvsagt for meg i alle fall. :D Det ER jo verdens beste turkompis!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De fleste småttiser er søte med kløv da

Hmm...?

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett b

Sitat samboer to dager siden: "Åh, kunne ikke Dalmatinere hatt underull, da hadde det vært SÅ lett!" :teehe:

Min dalmis fryser ikke så lenge han er i bevegelse :-D Det er mange gode dekken å finne og med jervehiet så har dere løst problemet!

dalmatiner *woop woop*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes egentlig Shibaene til @Kiyomi var uovetrufne turhunder jeg.

Svært lite lyd ( Kiyomi knurret litt på en fossekall som var plageånd den ene natta , men jeg knurret mer på den :P ), god avknapp i alle situasjoner, ikke plagsomt mye jakt, perfekt pels for turbruk i all slags Vær, og happy go Lucky all the way.

Selv når vi stappet begge i en kano ( ny opplevelse for de ) med all mulig stæsj var det 0 stress. Kiyomi solte seg med hodet på rekka og Yari var lykkelig gallionsfigur.

Stakkars Yari ble tilmed dratt med på skogsbryllup og oppførte seg så eksemplarisk at jeg måtte skrive ned rasenavnet til flere av gjestene.

Nå er det bare de to Shibaene jeg har drasset rundt på , men jeg tipper det finnes flere av det kaliberet.

Vi er avhengig av å ha en rase med omtrent ikke-eksisterende Jaktlyst, hvis ikke hadde vi sannsynligvis endt med en sånn nettopp fordi de imponerte oss voldsomt som miljøsterke og ukompliserte turhunder.

@Mud, @ har stående invitasjon til å komme og hilse på sirkusjentene for å få en følelse av hva jaktinstinktet egentlig innebærer, for sjøl om jeg sjelden anbefaler egen rase, så har det alltid vært helt selvsagt hver gang hun har tenkt på neste hund at det bør være en shiba. Selvsagt for meg i alle fall. :D Det ER jo verdens beste turkompis!

For min del er Shibaen en kjempekandidat, og jeg har planer om å få tatt denne turen til Sandra snart for å hilse og spørre og grave litt :)

Nevner de for samboer stadig vekk, men han synes de er for små.. Så jeg tar med meg han på hilsing også, i tilfelle han er mulig å overtale. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er Shibaen en kjempekandidat, og jeg har planer om å få tatt denne turen til Sandra snart for å hilse og spørre og grave litt :)

Nevner de for samboer stadig vekk, men han synes de er for små.. Så jeg tar med meg han på hilsing også, i tilfelle han er mulig å overtale. ;)

De er jo små, men de er DRITSØTE med kløv på, da! :D

FFD2679B-6EB4-45AA-8CF3-6C27B02458B4_zps

6EE8FB3D-1798-4A0B-8F7A-14A9CBAFCA35_zps

081D6273-74C0-43D2-B7EA-ABF63F0FD41C_zps

Også et bilde av en som ikke akkurat er så strøken som turkompis, men som tar det igjen på sjarm og deilig bollekropp:

603694_10154181068675301_214845930337291

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke utelukket buhunden heller jeg, ihvertfall ikke om man ønsker å trene litt. Det er ingen gr 1 hund det heller, men jeg opplever dem som hakket mer førbare og også mer lettmotiverte i treningssammenheng. Dvs lettere å motivere når man ikke har synlig belønning eller lengre imellom belønningen, slik man må på konkurranse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen er søt, men jeg valgte selv Buhund over Shiba for å få litt mer "størrelse" på bikkja, nettopp for turbruk. Skulle jeg valgt kun på utseende så hadde Shibaen vunnet. De er jo utrolig kule, uansett kløvbæring eller ikke. Når TS sier mankehøyde over 45cm så bør man sannsynligvis gå ennå litt større enn Buhund da - tipper at en Lapsk Vallhund er midt i blinken. Kan lite om jaktinstinkt på den rasen, men har sett den anbefalt sterkt som turkamerat i alle fall, og regner da med at om den er saueren kan gå uten bånd uten problemer. Det gjelder sikkert også buhunden da, som jeg selv går med uten bånd der jeg vet det ikke er sau (siden min ikke er saueren ennå, og forøvrig bare valp/unghund) og særlig sjanse for å møte på andre hunder.

Rasevalg-tråder virker som regel å utvikle seg til en stor suppe, med mindre trådstarter er svært spesifikk eller åpenbar i sin kravspek, og svært mange virker å anbefale sin egen rase. Buhund, som jeg har, kan nok fungere, men jeg tror likevel Lapsk Vallhund er et mye bedre valg. Shiba er morsomt og søtt, men langt utenfor spesifikasjonen, størrelsesmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasevalg-tråder virker som regel å utvikle seg til en stor suppe, med mindre trådstarter er svært spesifikk eller åpenbar i sin kravspek, og svært mange virker å anbefale sin egen rase. Buhund, som jeg har, kan nok fungere, men jeg tror likevel Lapsk Vallhund er et mye bedre valg. Shiba er morsomt og søtt, men langt utenfor spesifikasjonen, størrelsesmessig.

Kjære Lars, jeg kan også bruke et målebånd og forstår at 37.5 cm (som er standardhøyden for ei shibatispe) er vesentlig mindre enn hva kjæresten til @ ønsker seg. Og det er også derfor jeg ikke har anbefalt shiba i denne tråden, men bare svart på hva Mud skreiv. ;) Dette er ikke den første rasevalgstråden Melvis lager, og jeg pleier ytterst sjelden å anbefale egen rase, men den har kommet opp tidligere da vi har kommunisert.

Lapsk vallhund er forøvrig enda mer løsmunna enn den gjengse buhund og trenger normalt mye mental stimuli, og er ikke akkurat det første jeg ville anbefalt som turkompis, sjøl om den treffer størrelseskravet. :)

Og den som velger shiba kun fordi den er "søt" driter på draget...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen da ender vi vel opp med en Lhasa Apso da! Mangler kun sånn ca 20 cm på høyden. :aww:

:lol:

Nja, heller mer i retning italiensk mynde her egentlig :yes:;)

Neida, tull til siden så er vi åpne for forslag som ikke fyller alle kriteriene altså. Hunder er levende vesener og det er vanskelig å få de til å passe med en hel liste av ønsker man lager seg på forhånd. Så da kan det hende noe må vike unna. Det absolutt viktigste her er en god nok pels for norsk vinter og at det er mulig å ha den løs uten altfor store vansker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, heller mer i retning italiensk mynde her egentlig :yes:;)

Neida, tull til siden så er vi åpne for forslag som ikke fyller alle kriteriene altså. Hunder er levende vesener og det er vanskelig å få de til å passe med en hel liste av ønsker man lager seg på forhånd. Så da kan det hende noe må vike unna. Det absolutt viktigste her er en god nok pels for norsk vinter og at det er mulig å ha den løs uten altfor store vansker :)

Jeg ville også prioritert lettstelt pels hvis dere tenker mye friluftsliv. Mora til lapphunden min er kastrert og har fått den veldig fryktede kastratpelsen, usj, måtte for første gang i mitt liv ha med børste på telttur når vi teltet i helga, alt festet seg og møkk ble sittende fast i pelsen. Har hatt henne med på telttur før og da fikk hun ikke en floke, selv om vi sov i telt i tre netter og gikk 2 mil hver dag. Sønnen med god pelskvalitet trengte såvidt en tørk med håndkle, selv om han både badet i myr og var mer i lyngen enn på stien selv om han gikk med kløv. Så det er også noe å ha i bakhodet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente den ikke igjen på navn så måtte søke opp bilde, og en sånn har vi trent agility med! Synes den hunden ser så merkelig og sammenklemt ut og har tenk det var noe feil med den, men jaggu ser de slik ut hele gjengen :P er det pga pelsen? Eller er de korte i kroppen?

Aner ikke, men er jo som noen andre en "større versjon av pomeranian" så kan hende de bare er litt korte i kroppen?

Gneldrer ikke de noe helt infernalsk? Det har i alle fall de jeg har møtt gjort :P

Nå er den jeg kjenner ganske ung enda, men de gangene jeg har sett henne har hun ikke slått meg som en bjeffert. Kan fyre opp under lek da, men ikke ellers. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke, men er jo som noen andre en "større versjon av pomeranian" så kan hende de bare er litt korte i kroppen?

Nå er den jeg kjenner ganske ung enda, men de gangene jeg har sett henne har hun ikke slått meg som en bjeffert. Kan fyre opp under lek da, men ikke ellers. :)

Er det kees dere prater om?

Makan til skravlebikkjer skal man lete lenge etter! Har hatt tre på kurs, selv når de har godbit i munnen så bjeffer de, virker det som. Onkelen til en venninne hadde fire, har samme inntrykk derfra, dessverre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere tenkt på alaskan husky? Hvis dere kjøper en på 1-3 år så kan dere jo gå for en som kan gå løs :)

Tilbake til denne :P Hvor vanskelig er det å finne en slik hund? Florerer det av de eller er man heldig om man kommer over en? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til denne :P Hvor vanskelig er det å finne en slik hund? Florerer det av de eller er man heldig om man kommer over en? :)

Uforutsigbart. Mange 1 år gamle ha kan gå løs, men ved 3 år er instinktene utviklet og de jakter på alt med ull eller pels.

Jeg har hatt en som kunne gå løs. Og mange som aldri kunne glippe av kobbelet uten mulig katastrofe i siktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uforutsigbart. Mange 1 år gamle ha kan gå løs, men ved 3 år er instinktene utviklet og de jakter på alt med ull eller pels.

Jeg har hatt en som kunne gå løs. Og mange som aldri kunne glippe av kobbelet uten mulig katastrofe i siktet.

Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P

*trommevirvel* Dalmatiner :-P igjen... hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hmm, så man burde gå for 3 år + om man vil gå for en husky man høyst sannsynlig kan ha løs? Ser for meg det kan være vanskelig å få tak i egentlig.. Detta skal jammen ikke være lett! Godt det er lenge til :P

AH er jo slett i vanskelig å få tak i. Stadig vekk at det selges voksne AH, enten fordi noen avvikler hundeholdet og selger unne hele spann, fordi de har en som ikke passer inn i flokken/spannet eller fordi den ikke er bra nok trekkhund til deres bruk osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...