Gå til innhold
Hundesonen.no

Egoistisk å sette bort en hund som ikke henger med pga sykdom?


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har lenge hatt en god venn som har hatt veldig lyst til å overta hunden min. Hunden min er også veldig begeistret for han,blir helt overlykkelig når de møtes. Denne gode vennen er uføre og ikke så sprek,men kan fint dekke alle behov hunden min har. Min hund er jo også begrenset av skadene sine. Jeg er utrolig glad i lillepelsen,men merker jeg ønsker meg en hund som ikke er syk hele tiden,som tåler mer,og som er en annen type. Jeg vurderer derfor å la denne vennen overta mini. Ikke gi han bort,men at han bor der,jeg betaler utgifter,og at jeg skaffer meg en annen hund som ikke har begrensninger. Mini vil jo bli mer redusert etterhvert også,og jeg tenker han vil få det like godt der hvor det er folk hjemme hele dagen,og kanskje de passer litt sammen, ingen av de vil være veldig spreke pga helsa,men de kan rusle rundt i nabolaget og kose seg sammen. Er jeg bare en fæl eier som vurderer å bytte han ut til fordel for en annen hund? Får litt dårlig samvittighet,men tanken har vært der en stund..og jeg skal uansett fortsatt være eier,og ha kontakt.

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være egoistisk? Hunder er ikke særlig lojale. Det er en myte. Hunder tilpasser seg nye eiere uten problemer stort sett og dette er en person hunden er knytte

@ : Jeg håper så inderlig du snakker generelt nå Dette leste jeg av det du skrev: Hunden skal ha det middelmådig liv og eier skal mistrives i en situasjon så lenge hunden lever, når det tre hus leng

Jeg synes det er toppen av egoisme å sitte med en hund som ikke helt passer inn jeg. Jeg har fått noen av de hundene jeg har hatt mest glede av via omplassering. De som virkelig tror hunder fles

Skrevet

Jeg syns ikke det er egoistisk. Det viktigste er at hunden har et godt hjem, om det er hos deg eller vennen din spiller egentlig ingen rolle :)

Du har en hund som ikke helt passer til dine ønsker, samtidig har du en god venn om ønsker nettopp denne hunden. Du vil da ha mulighet til å skaffe en hund som passer bedre til dine ønsker. Bedre kan det vel egentlig ikke bli? :)

  • Like 3
Skrevet

Ja, for å være ærlig, forstår jeg ikke hvordan man kan klare det. Samtidig virker det som om hunden vil ha det fint der også, så går vel kanskje ikke i stor grad utover hunden (selvom det jo er omstilling å bytte eier uansett om man kjenner vedkommende fra før).

Guest Klematis
Skrevet

Om jeg klarer det vet jeg ikke helt,men jeg tror ikke det fungerer å ha to hunder hvor den ene er frisk og sprek,mens den andre vil få flere og flere begrensninger og må være igjen hjemme. Vet heller ikke hvor lenge småen har igjen,og jeg vil at han skal leve et godt liv den tiden han har. Denne mannen er hans absolutte favorittmenneske,og mini har det så supert når han er der at jeg vet at han ikke savner meg. Det bor en liten gutt der også,som har lagt sin elsk på han,og de leker mye sammen. Jeg kan uansett besøke han når jeg vil,eller hente han hjem igjen hvis jeg vil det. Hvis jeg lar han bo der,vil det nok bli verst for meg. Mini er fornøyd bare han er hos noen som er snille,jeg er rimelig sikker på at det ikke er viktig for han at det er meg,selv om jeg innerst inne gjerne ville beholdt han. Det er bare noe med hva som fungerer best i hverdagen og over tid. Jeg hadde aldri vurdert det om jeg ikke kjente disse menneskene veldig godt.

Skrevet

nja, litt egoistisk er det, men alt i livet er litt egoistisk om man virkelig vil ha det perspektivet.

Om det er en situasjon som er positiv for alle involverte, mener jeg at egoismen kan unnskyldes.

Ikke ønsker du å fraskrive deg ansvar økonomisk, skulle noe skje med de som overtar vil du ta ansvar osv... det virker som en vinn-vinn situasjon egentlig :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være egoistisk?

Hunder er ikke særlig lojale. Det er en myte.

Hunder tilpasser seg nye eiere uten problemer stort sett og dette er en person hunden er knyttet til fra før.

Rett hund til rett eier er det beste for alle parter ( ikke minst hunden) og aktivitetsnivå er et viktig element for å få en god match.

  • Like 12
Skrevet

Jeg synes også det virker som en god løsning:-)

Men jeg kan se en potensiell utfordring: du sier at mini har helseutfordringer, og at du ikke vet hvor lenge han har igjen. Jeg ville tatt en god samtale med vennen din om dette, slik at du er 100% sikker på at de er helt klare over situasjonen - både av hensyn til vennen din (det er tungt å knytte seg sterkt til en hund og så miste den tidligere enn man er forberedt på) og hunden (hva om du etter en stund mener hunden har så dårlig livskvalitet at den bør slippe, mens vennen din ike "ser" det).

Skrevet

Når jeg leste overskriften tenkte jeg ja. Mår jeg leste innlegget tenkte jeg at det var da en fin løsning.

Jeg hadde aldri klart å gjøre det med min hund, men folk har hund under forskjellige forutsetninger (hva de bruker hundene til, hva hunden trives med, hva hunden er mest egnet til osv)

Det er ihvertfall veldig viktig å ha alt av "regler" og hva som skal skje veldig klart for alle parter, så det ikke kan oppstå konflikter etterpå.

Skrevet

Jeg ser ikke problemet om man mener faktisk at hunden har det bedre ett annet sted som er mer tilpasset til den, ja hvorfor ikke liksom?

Skrevet

Jeg synes også det virker som en god løsning:-)

Men jeg kan se en potensiell utfordring: du sier at mini har helseutfordringer, og at du ikke vet hvor lenge han har igjen. Jeg ville tatt en god samtale med vennen din om dette, slik at du er 100% sikker på at de er helt klare over situasjonen - både av hensyn til vennen din (det er tungt å knytte seg sterkt til en hund og så miste den tidligere enn man er forberedt på) og hunden (hva om du etter en stund mener hunden har så dårlig livskvalitet at den bør slippe, mens vennen din ike "ser" det).

Signerer denne jeg, altså sørge for en kontrakt av noe sort slik at dere avklarer slike punkter på forhånd.

Syntes det virker som en veldig god ide og har tatt et lignende valg selv og angrer ikke et sekund.

Skrevet

jeg vet ikke hva slags sport du driver med og ikke hva som er galt med hunden men pass på at du ikke bare setter bort problemet til noe andre... skal noen overta en syk hund, må de få vite ALT om sykdommen, kostnader, konsekvenser for hunden osv.

Skrevet

Syntes ikke det er egoistisk, du har gjort så mye for den hunden, myyye mer enn andre eiere kanskje ville gjort, så ikke få dårlig samvittighet med å gi han dette nye hjemmet, så kan du få kose deg med en ny som fungerer til det du vil gjøre :)

Guest Klematis
Skrevet

Vi har hatt samtalen om helseutfordringer, han har alltid hatt mange plager, så det er noe alle som kjenner hunden vet, og ikke noe nytt som plutselig har oppstått etc.

Hunden er forholdsvis velfungerende nå, men det vil på et tidspunkt utvikle seg, så det er jo viktig å følge med på det.

Jeg har vært tydelig på at det fortsatt skal være min hund, og hunden vil alltid ha et hjem her om det ikke fungerer hos min venn.

I og med at jeg vil stå for alle utgifter, og følge opp hunden i stor grad, tenker jeg vel ikke at jeg skyver "problemet" over på andre. De har ønsket å overta han lenge, men jeg har holdt igjen, men jeg har fått et litt annet syn på det etter å ha tenkt på det ganske lenge. Jeg vil absolutt ikke helst bli kvitt han på noen som helst måte, vil helst beholde han, og det kan godt hende at jeg også finner ut at jeg vil ha han hjem igjen hos meg.

Jeg har sagt at de kan få prøve å ha han hos seg en periode, uten å si noe bestemt tid på den perioden. Da står de fritt til å trekke seg når som helst, og jeg kan også få han hjem igjen om jeg skulle mene at det er best.

I og med at han har sine sykdomsutfordringer så er jeg opptatt av å følge nøye med på når det utvikler seg, og jeg vet at min venn vil ta oppgaven med å gi min hund et godt og innholdsrikt hundeliv på største alvor. Det er videre jeg som tar alle avgjørelser på når nok er nok, og når han må få slippe. Heldigvis ser det ut til at det ligger et godt stykke frem i tid, slik det ser ut pr. i dag, og som min venn sa under en av samtalene våre: Vi tar en dag av gangen, og ser hvordan det tar i vei.

Jeg liker ikke tanken på å sette han bort, men jeg ser flere fordeler for hunden sin del. Han vil f.eks nesten aldri være alene hjemme lenger, han vil få turer som passer med hans helsetilstand, han slipper å være igjen her alene mens jeg er ute med den nye, friske hunden, for han vil så gjerne, mens han kanskje ikke burde p.g.a helsa.

Han vil få lassevis med kjærlighet og kos, han vil få være sammen med et av sine favorittmennesker hver dag,og leve et liv i sentrum, og jeg vil også treffe han med jevne mellomrom, og også være nøye med å sosialisere han på min nye hund.

Det vil også være veldig positivt for min uføre venn, som virkelig ønsker seg denne hunden, som trenger selskap.

En firbeint turkamerat som ikke krever så mye vil være perfekt for han, så lenge jeg dekker utgiftene, som det jo er en del av.

Det er ikke slik at jeg vil bli kvitt han for så å ikke ha noe mer med han å gjøre.

Skrevet

Jeg synes det kan høres ut som en god idé slik du fremstiller det. Du får prøve å se det fra en annen side: Det kan være like egoistisk å beholde en hund du egentlig har større forventninger til, og som alltid blir sett på som en begrensning for deg (om så kanskje mest i underbevisstheten) fordi den ikke er i stand til å yte det du ønsker/har behov for. En hund som man kanskje pusher litt ekstra fordi man bare så gjerne vil og kanskje glemmer litt at det ikke

nødvendigvis er det beste for hunden.

Kanskje det er best om han får slippe å skulle yte maksimalt hele tiden og heller bare leve glade dager hos noen som er fornøyd med en som bare sånn akkurat passe. :)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg vet i hvertfall at jeg ville hatt store problemer med å la han være igjen her mens jeg er ute med den nye hunden, for jeg vet at han så gjerne vil ut og være aktiv.

Vi er ute et par timer om dagen nå, men vi må nok sette inn begrensninger på lek og løping, og korte ned på turene etterhvert.

Jeg får dårlig samvittighet om ikke han får masse trim, for jeg tenker jo at en hund bør være i aktivitet, men så vet jeg jo ikke helt hvor vondt han har, og da får jeg egentlig dårlig samvittighet for han uansett om jeg er mye ute med han, eller lar han være mer passiv. Og jeg vet jo at hunder gjør så godt de kan uansett, de følger eieren sin til de stuper, og han kan jo ikke fortelle meg når han har vondt, eller det er for mye for han.

Han maser aldri inne, og veterinærene mener han ikke har så vondt nå, men i helgen skjedde det noe som tydet på noe annet, og det var vel da jeg for alvor begynte å sterkt vurdere å la han bo hos denne kompisen. Han begynte plutselig å pipe veldig i lek med annen hund, fòr under en busk, løp rundt i ring med halen mellom beina,og jeg måtte bære han hjem. Han er helt vanlig, og like spretten og leken som før nå, men det skremte meg ganske mye.

Skrevet

Jeg kunne skrivd et langt avsnitt om hvorfor jeg syns dette er riktig, men velger å holde meg kort. I ditt tilfelle syns jeg det ikke er en egoistisk handling sånn sett, så jeg ville gått for det ettersom det er vinn-vinn situasjon for alle sin del :) Bare husk å skap en god kontrakt da, i tilfelle det skulle skje noe.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Ja, jeg begynner vel å innse hva som er mest riktig, selv om det er ganske vanskelig å bestemme seg for å gjøre det. Jeg vet at jeg egentlig ikke svikter han, men tilbyr han et liv hos andre mennesker han er glad i, og som er glad i han, men det er en smule vemodig å ta den avgjørelsen likevel. Snakket nettopp med han som ønsker å overta, og der er det både en liten og en stor som krysser alt de har for at jeg skal la lillepelsen komme til dem. Hunden min er egentlig heldig som har flere alternativer på tross av at han er alt annet enn en frisk hund. Jeg driver å undersøker litt angående en ny hund nå, og hvis det skulle dukke opp den riktige hunden, så tror jeg (ganske) sikkert at jeg kommer til å si ja til å la mini være hos kameraten min og sønnen hans.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...