Gå til innhold
Hundesonen.no

Egoistisk å sette bort en hund som ikke henger med pga sykdom?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Jeg har lenge hatt en god venn som har hatt veldig lyst til å overta hunden min. Hunden min er også veldig begeistret for han,blir helt overlykkelig når de møtes. Denne gode vennen er uføre og ikke så sprek,men kan fint dekke alle behov hunden min har. Min hund er jo også begrenset av skadene sine. Jeg er utrolig glad i lillepelsen,men merker jeg ønsker meg en hund som ikke er syk hele tiden,som tåler mer,og som er en annen type. Jeg vurderer derfor å la denne vennen overta mini. Ikke gi han bort,men at han bor der,jeg betaler utgifter,og at jeg skaffer meg en annen hund som ikke har begrensninger. Mini vil jo bli mer redusert etterhvert også,og jeg tenker han vil få det like godt der hvor det er folk hjemme hele dagen,og kanskje de passer litt sammen, ingen av de vil være veldig spreke pga helsa,men de kan rusle rundt i nabolaget og kose seg sammen. Er jeg bare en fæl eier som vurderer å bytte han ut til fordel for en annen hund? Får litt dårlig samvittighet,men tanken har vært der en stund..og jeg skal uansett fortsatt være eier,og ha kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være egoistisk? Hunder er ikke særlig lojale. Det er en myte. Hunder tilpasser seg nye eiere uten problemer stort sett og dette er en person hunden er knytte

@ : Jeg håper så inderlig du snakker generelt nå Dette leste jeg av det du skrev: Hunden skal ha det middelmådig liv og eier skal mistrives i en situasjon så lenge hunden lever, når det tre hus leng

Jeg synes det er toppen av egoisme å sitte med en hund som ikke helt passer inn jeg. Jeg har fått noen av de hundene jeg har hatt mest glede av via omplassering. De som virkelig tror hunder fles

Jeg syns ikke det er egoistisk. Det viktigste er at hunden har et godt hjem, om det er hos deg eller vennen din spiller egentlig ingen rolle :)

Du har en hund som ikke helt passer til dine ønsker, samtidig har du en god venn om ønsker nettopp denne hunden. Du vil da ha mulighet til å skaffe en hund som passer bedre til dine ønsker. Bedre kan det vel egentlig ikke bli? :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for å være ærlig, forstår jeg ikke hvordan man kan klare det. Samtidig virker det som om hunden vil ha det fint der også, så går vel kanskje ikke i stor grad utover hunden (selvom det jo er omstilling å bytte eier uansett om man kjenner vedkommende fra før).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Om jeg klarer det vet jeg ikke helt,men jeg tror ikke det fungerer å ha to hunder hvor den ene er frisk og sprek,mens den andre vil få flere og flere begrensninger og må være igjen hjemme. Vet heller ikke hvor lenge småen har igjen,og jeg vil at han skal leve et godt liv den tiden han har. Denne mannen er hans absolutte favorittmenneske,og mini har det så supert når han er der at jeg vet at han ikke savner meg. Det bor en liten gutt der også,som har lagt sin elsk på han,og de leker mye sammen. Jeg kan uansett besøke han når jeg vil,eller hente han hjem igjen hvis jeg vil det. Hvis jeg lar han bo der,vil det nok bli verst for meg. Mini er fornøyd bare han er hos noen som er snille,jeg er rimelig sikker på at det ikke er viktig for han at det er meg,selv om jeg innerst inne gjerne ville beholdt han. Det er bare noe med hva som fungerer best i hverdagen og over tid. Jeg hadde aldri vurdert det om jeg ikke kjente disse menneskene veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nja, litt egoistisk er det, men alt i livet er litt egoistisk om man virkelig vil ha det perspektivet.

Om det er en situasjon som er positiv for alle involverte, mener jeg at egoismen kan unnskyldes.

Ikke ønsker du å fraskrive deg ansvar økonomisk, skulle noe skje med de som overtar vil du ta ansvar osv... det virker som en vinn-vinn situasjon egentlig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være egoistisk?

Hunder er ikke særlig lojale. Det er en myte.

Hunder tilpasser seg nye eiere uten problemer stort sett og dette er en person hunden er knyttet til fra før.

Rett hund til rett eier er det beste for alle parter ( ikke minst hunden) og aktivitetsnivå er et viktig element for å få en god match.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det virker som en god løsning:-)

Men jeg kan se en potensiell utfordring: du sier at mini har helseutfordringer, og at du ikke vet hvor lenge han har igjen. Jeg ville tatt en god samtale med vennen din om dette, slik at du er 100% sikker på at de er helt klare over situasjonen - både av hensyn til vennen din (det er tungt å knytte seg sterkt til en hund og så miste den tidligere enn man er forberedt på) og hunden (hva om du etter en stund mener hunden har så dårlig livskvalitet at den bør slippe, mens vennen din ike "ser" det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leste overskriften tenkte jeg ja. Mår jeg leste innlegget tenkte jeg at det var da en fin løsning.

Jeg hadde aldri klart å gjøre det med min hund, men folk har hund under forskjellige forutsetninger (hva de bruker hundene til, hva hunden trives med, hva hunden er mest egnet til osv)

Det er ihvertfall veldig viktig å ha alt av "regler" og hva som skal skje veldig klart for alle parter, så det ikke kan oppstå konflikter etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det virker som en god løsning:-)

Men jeg kan se en potensiell utfordring: du sier at mini har helseutfordringer, og at du ikke vet hvor lenge han har igjen. Jeg ville tatt en god samtale med vennen din om dette, slik at du er 100% sikker på at de er helt klare over situasjonen - både av hensyn til vennen din (det er tungt å knytte seg sterkt til en hund og så miste den tidligere enn man er forberedt på) og hunden (hva om du etter en stund mener hunden har så dårlig livskvalitet at den bør slippe, mens vennen din ike "ser" det).

Signerer denne jeg, altså sørge for en kontrakt av noe sort slik at dere avklarer slike punkter på forhånd.

Syntes det virker som en veldig god ide og har tatt et lignende valg selv og angrer ikke et sekund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Vi har hatt samtalen om helseutfordringer, han har alltid hatt mange plager, så det er noe alle som kjenner hunden vet, og ikke noe nytt som plutselig har oppstått etc.

Hunden er forholdsvis velfungerende nå, men det vil på et tidspunkt utvikle seg, så det er jo viktig å følge med på det.

Jeg har vært tydelig på at det fortsatt skal være min hund, og hunden vil alltid ha et hjem her om det ikke fungerer hos min venn.

I og med at jeg vil stå for alle utgifter, og følge opp hunden i stor grad, tenker jeg vel ikke at jeg skyver "problemet" over på andre. De har ønsket å overta han lenge, men jeg har holdt igjen, men jeg har fått et litt annet syn på det etter å ha tenkt på det ganske lenge. Jeg vil absolutt ikke helst bli kvitt han på noen som helst måte, vil helst beholde han, og det kan godt hende at jeg også finner ut at jeg vil ha han hjem igjen hos meg.

Jeg har sagt at de kan få prøve å ha han hos seg en periode, uten å si noe bestemt tid på den perioden. Da står de fritt til å trekke seg når som helst, og jeg kan også få han hjem igjen om jeg skulle mene at det er best.

I og med at han har sine sykdomsutfordringer så er jeg opptatt av å følge nøye med på når det utvikler seg, og jeg vet at min venn vil ta oppgaven med å gi min hund et godt og innholdsrikt hundeliv på største alvor. Det er videre jeg som tar alle avgjørelser på når nok er nok, og når han må få slippe. Heldigvis ser det ut til at det ligger et godt stykke frem i tid, slik det ser ut pr. i dag, og som min venn sa under en av samtalene våre: Vi tar en dag av gangen, og ser hvordan det tar i vei.

Jeg liker ikke tanken på å sette han bort, men jeg ser flere fordeler for hunden sin del. Han vil f.eks nesten aldri være alene hjemme lenger, han vil få turer som passer med hans helsetilstand, han slipper å være igjen her alene mens jeg er ute med den nye, friske hunden, for han vil så gjerne, mens han kanskje ikke burde p.g.a helsa.

Han vil få lassevis med kjærlighet og kos, han vil få være sammen med et av sine favorittmennesker hver dag,og leve et liv i sentrum, og jeg vil også treffe han med jevne mellomrom, og også være nøye med å sosialisere han på min nye hund.

Det vil også være veldig positivt for min uføre venn, som virkelig ønsker seg denne hunden, som trenger selskap.

En firbeint turkamerat som ikke krever så mye vil være perfekt for han, så lenge jeg dekker utgiftene, som det jo er en del av.

Det er ikke slik at jeg vil bli kvitt han for så å ikke ha noe mer med han å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det kan høres ut som en god idé slik du fremstiller det. Du får prøve å se det fra en annen side: Det kan være like egoistisk å beholde en hund du egentlig har større forventninger til, og som alltid blir sett på som en begrensning for deg (om så kanskje mest i underbevisstheten) fordi den ikke er i stand til å yte det du ønsker/har behov for. En hund som man kanskje pusher litt ekstra fordi man bare så gjerne vil og kanskje glemmer litt at det ikke

nødvendigvis er det beste for hunden.

Kanskje det er best om han får slippe å skulle yte maksimalt hele tiden og heller bare leve glade dager hos noen som er fornøyd med en som bare sånn akkurat passe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg vet i hvertfall at jeg ville hatt store problemer med å la han være igjen her mens jeg er ute med den nye hunden, for jeg vet at han så gjerne vil ut og være aktiv.

Vi er ute et par timer om dagen nå, men vi må nok sette inn begrensninger på lek og løping, og korte ned på turene etterhvert.

Jeg får dårlig samvittighet om ikke han får masse trim, for jeg tenker jo at en hund bør være i aktivitet, men så vet jeg jo ikke helt hvor vondt han har, og da får jeg egentlig dårlig samvittighet for han uansett om jeg er mye ute med han, eller lar han være mer passiv. Og jeg vet jo at hunder gjør så godt de kan uansett, de følger eieren sin til de stuper, og han kan jo ikke fortelle meg når han har vondt, eller det er for mye for han.

Han maser aldri inne, og veterinærene mener han ikke har så vondt nå, men i helgen skjedde det noe som tydet på noe annet, og det var vel da jeg for alvor begynte å sterkt vurdere å la han bo hos denne kompisen. Han begynte plutselig å pipe veldig i lek med annen hund, fòr under en busk, løp rundt i ring med halen mellom beina,og jeg måtte bære han hjem. Han er helt vanlig, og like spretten og leken som før nå, men det skremte meg ganske mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne skrivd et langt avsnitt om hvorfor jeg syns dette er riktig, men velger å holde meg kort. I ditt tilfelle syns jeg det ikke er en egoistisk handling sånn sett, så jeg ville gått for det ettersom det er vinn-vinn situasjon for alle sin del :) Bare husk å skap en god kontrakt da, i tilfelle det skulle skje noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...