Egoistisk å sette bort en hund som ikke henger med pga sykdom?

[Guest Klematis]

Jeg har lenge hatt en god venn som har hatt veldig lyst til å overta hunden min. Hunden min er også veldig begeistret for han,blir helt overlykkelig når de møtes. Denne gode vennen er uføre og ikke så sprek,men kan fint dekke alle behov hunden min har. Min hund er jo også begrenset av skadene sine. Jeg er utrolig glad i lillepelsen,men merker jeg ønsker meg en hund som ikke er syk hele tiden,som tåler mer,og som er en annen type. Jeg vurderer derfor å la denne vennen overta mini. Ikke gi han bort,men at han bor der,jeg betaler utgifter,og at jeg skaffer meg en annen hund som ikke har begrensninger. Mini vil jo bli mer redusert etterhvert også,og jeg tenker han vil få det like godt der hvor det er folk hjemme hele dagen,og kanskje de passer litt sammen, ingen av de vil være veldig spreke pga helsa,men de kan rusle rundt i nabolaget og kose seg sammen. Er jeg bare en fæl eier som vurderer å bytte han ut til fordel for en annen hund? Får litt dårlig samvittighet,men tanken har vært der en stund..og jeg skal uansett fortsatt være eier,og ha kontakt.

[Trixi]

Synes det høres ut som en fin løsning både for hunden, vennen din og deg. Synes ikke det er egoistisk

[madam mim]

Fornuftig tanke - gå for den.

[Elisabeth00]

Jeg syns ikke det er egoistisk. Det viktigste er at hunden har et godt hjem, om det er hos deg eller vennen din spiller egentlig ingen rolle

Du har en hund som ikke helt passer til dine ønsker, samtidig har du en god venn om ønsker nettopp denne hunden. Du vil da ha mulighet til å skaffe en hund som passer bedre til dine ønsker. Bedre kan det vel egentlig ikke bli?

[Guest Yellow]

Ja, for å være ærlig, forstår jeg ikke hvordan man kan klare det. Samtidig virker det som om hunden vil ha det fint der også, så går vel kanskje ikke i stor grad utover hunden (selvom det jo er omstilling å bytte eier uansett om man kjenner vedkommende fra før).

[Guest lijenta]

Syntes det høres ut som en fin løsning jeg da.

[Guest Klematis]

Om jeg klarer det vet jeg ikke helt,men jeg tror ikke det fungerer å ha to hunder hvor den ene er frisk og sprek,mens den andre vil få flere og flere begrensninger og må være igjen hjemme. Vet heller ikke hvor lenge småen har igjen,og jeg vil at han skal leve et godt liv den tiden han har. Denne mannen er hans absolutte favorittmenneske,og mini har det så supert når han er der at jeg vet at han ikke savner meg. Det bor en liten gutt der også,som har lagt sin elsk på han,og de leker mye sammen. Jeg kan uansett besøke han når jeg vil,eller hente han hjem igjen hvis jeg vil det. Hvis jeg lar han bo der,vil det nok bli verst for meg. Mini er fornøyd bare han er hos noen som er snille,jeg er rimelig sikker på at det ikke er viktig for han at det er meg,selv om jeg innerst inne gjerne ville beholdt han. Det er bare noe med hva som fungerer best i hverdagen og over tid. Jeg hadde aldri vurdert det om jeg ikke kjente disse menneskene veldig godt.

[Tekopp]

nja, litt egoistisk er det, men alt i livet er litt egoistisk om man virkelig vil ha det perspektivet.

Om det er en situasjon som er positiv for alle involverte, mener jeg at egoismen kan unnskyldes.

Ikke ønsker du å fraskrive deg ansvar økonomisk, skulle noe skje med de som overtar vil du ta ansvar osv... det virker som en vinn-vinn situasjon egentlig

[Mud]

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være egoistisk?

Hunder er ikke særlig lojale. Det er en myte.

Hunder tilpasser seg nye eiere uten problemer stort sett og dette er en person hunden er knyttet til fra før.

Rett hund til rett eier er det beste for alle parter ( ikke minst hunden) og aktivitetsnivå er et viktig element for å få en god match.

[Anemone]

Jeg synes også det virker som en god løsning:-)

Men jeg kan se en potensiell utfordring: du sier at mini har helseutfordringer, og at du ikke vet hvor lenge han har igjen. Jeg ville tatt en god samtale med vennen din om dette, slik at du er 100% sikker på at de er helt klare over situasjonen - både av hensyn til vennen din (det er tungt å knytte seg sterkt til en hund og så miste den tidligere enn man er forberedt på) og hunden (hva om du etter en stund mener hunden har så dårlig livskvalitet at den bør slippe, mens vennen din ike "ser" det).

[Heka]

Når jeg leste overskriften tenkte jeg ja. Mår jeg leste innlegget tenkte jeg at det var da en fin løsning.

Jeg hadde aldri klart å gjøre det med min hund, men folk har hund under forskjellige forutsetninger (hva de bruker hundene til, hva hunden trives med, hva hunden er mest egnet til osv)

Det er ihvertfall veldig viktig å ha alt av "regler" og hva som skal skje veldig klart for alle parter, så det ikke kan oppstå konflikter etterpå.

[charlotte]

Det synes jeg høres fornuftig ut!

[Margrete]

Dette hørtes ut som en god løsning. Her er det bare vinn vinn for alle. Hvor egoistisk er det å faktisk tenke på din venn og din "uføre" hund?

[Guest Jonna]

Jeg ser ikke problemet om man mener faktisk at hunden har det bedre ett annet sted som er mer tilpasset til den, ja hvorfor ikke liksom?

[SiriEveline]

Jeg synes også det virker som en god løsning:-)

Men jeg kan se en potensiell utfordring: du sier at mini har helseutfordringer, og at du ikke vet hvor lenge han har igjen. Jeg ville tatt en god samtale med vennen din om dette, slik at du er 100% sikker på at de er helt klare over situasjonen - både av hensyn til vennen din (det er tungt å knytte seg sterkt til en hund og så miste den tidligere enn man er forberedt på) og hunden (hva om du etter en stund mener hunden har så dårlig livskvalitet at den bør slippe, mens vennen din ike "ser" det).

Signerer denne jeg, altså sørge for en kontrakt av noe sort slik at dere avklarer slike punkter på forhånd.

Syntes det virker som en veldig god ide og har tatt et lignende valg selv og angrer ikke et sekund.

[Meg]

jeg vet ikke hva slags sport du driver med og ikke hva som er galt med hunden men pass på at du ikke bare setter bort problemet til noe andre... skal noen overta en syk hund, må de få vite ALT om sykdommen, kostnader, konsekvenser for hunden osv.

[SandyEyeCandy]

Dette høres ut som et veldig godt og ikke minst UEGOISTISK valg, spør du meg.

[marjea]

Dette høres ut som en veldig fornuftig idé, hvor ingen er det tapende part, så hvorfor ikke?

[patricia]

Dette hadde jeg gladelig gjort selv,om det en gang skulle bli nødvendig.

[Renate A]

Syntes ikke det er egoistisk, du har gjort så mye for den hunden, myyye mer enn andre eiere kanskje ville gjort, så ikke få dårlig samvittighet med å gi han dette nye hjemmet, så kan du få kose deg med en ny som fungerer til det du vil gjøre

[Guest Klematis]

Vi har hatt samtalen om helseutfordringer, han har alltid hatt mange plager, så det er noe alle som kjenner hunden vet, og ikke noe nytt som plutselig har oppstått etc.

Hunden er forholdsvis velfungerende nå, men det vil på et tidspunkt utvikle seg, så det er jo viktig å følge med på det.

Jeg har vært tydelig på at det fortsatt skal være min hund, og hunden vil alltid ha et hjem her om det ikke fungerer hos min venn.

I og med at jeg vil stå for alle utgifter, og følge opp hunden i stor grad, tenker jeg vel ikke at jeg skyver "problemet" over på andre. De har ønsket å overta han lenge, men jeg har holdt igjen, men jeg har fått et litt annet syn på det etter å ha tenkt på det ganske lenge. Jeg vil absolutt ikke helst bli kvitt han på noen som helst måte, vil helst beholde han, og det kan godt hende at jeg også finner ut at jeg vil ha han hjem igjen hos meg.

Jeg har sagt at de kan få prøve å ha han hos seg en periode, uten å si noe bestemt tid på den perioden. Da står de fritt til å trekke seg når som helst, og jeg kan også få han hjem igjen om jeg skulle mene at det er best.

I og med at han har sine sykdomsutfordringer så er jeg opptatt av å følge nøye med på når det utvikler seg, og jeg vet at min venn vil ta oppgaven med å gi min hund et godt og innholdsrikt hundeliv på største alvor. Det er videre jeg som tar alle avgjørelser på når nok er nok, og når han må få slippe. Heldigvis ser det ut til at det ligger et godt stykke frem i tid, slik det ser ut pr. i dag, og som min venn sa under en av samtalene våre: Vi tar en dag av gangen, og ser hvordan det tar i vei.

Jeg liker ikke tanken på å sette han bort, men jeg ser flere fordeler for hunden sin del. Han vil f.eks nesten aldri være alene hjemme lenger, han vil få turer som passer med hans helsetilstand, han slipper å være igjen her alene mens jeg er ute med den nye, friske hunden, for han vil så gjerne, mens han kanskje ikke burde p.g.a helsa.

Han vil få lassevis med kjærlighet og kos, han vil få være sammen med et av sine favorittmennesker hver dag,og leve et liv i sentrum, og jeg vil også treffe han med jevne mellomrom, og også være nøye med å sosialisere han på min nye hund.

Det vil også være veldig positivt for min uføre venn, som virkelig ønsker seg denne hunden, som trenger selskap.

En firbeint turkamerat som ikke krever så mye vil være perfekt for han, så lenge jeg dekker utgiftene, som det jo er en del av.

Det er ikke slik at jeg vil bli kvitt han for så å ikke ha noe mer med han å gjøre.

[Troika-09]

Synes det høres ut som en ideell løsning ☺

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

[Kristina]

Jeg synes det kan høres ut som en god idé slik du fremstiller det. Du får prøve å se det fra en annen side: Det kan være like egoistisk å beholde en hund du egentlig har større forventninger til, og som alltid blir sett på som en begrensning for deg (om så kanskje mest i underbevisstheten) fordi den ikke er i stand til å yte det du ønsker/har behov for. En hund som man kanskje pusher litt ekstra fordi man bare så gjerne vil og kanskje glemmer litt at det ikke

nødvendigvis er det beste for hunden.

Kanskje det er best om han får slippe å skulle yte maksimalt hele tiden og heller bare leve glade dager hos noen som er fornøyd med en som bare sånn akkurat passe.

[Guest Klematis]

Jeg vet i hvertfall at jeg ville hatt store problemer med å la han være igjen her mens jeg er ute med den nye hunden, for jeg vet at han så gjerne vil ut og være aktiv.

Vi er ute et par timer om dagen nå, men vi må nok sette inn begrensninger på lek og løping, og korte ned på turene etterhvert.

Jeg får dårlig samvittighet om ikke han får masse trim, for jeg tenker jo at en hund bør være i aktivitet, men så vet jeg jo ikke helt hvor vondt han har, og da får jeg egentlig dårlig samvittighet for han uansett om jeg er mye ute med han, eller lar han være mer passiv. Og jeg vet jo at hunder gjør så godt de kan uansett, de følger eieren sin til de stuper, og han kan jo ikke fortelle meg når han har vondt, eller det er for mye for han.

Han maser aldri inne, og veterinærene mener han ikke har så vondt nå, men i helgen skjedde det noe som tydet på noe annet, og det var vel da jeg for alvor begynte å sterkt vurdere å la han bo hos denne kompisen. Han begynte plutselig å pipe veldig i lek med annen hund, fòr under en busk, løp rundt i ring med halen mellom beina,og jeg måtte bære han hjem. Han er helt vanlig, og like spretten og leken som før nå, men det skremte meg ganske mye.

[Titovn]

Jeg kunne skrivd et langt avsnitt om hvorfor jeg syns dette er riktig, men velger å holde meg kort. I ditt tilfelle syns jeg det ikke er en egoistisk handling sånn sett, så jeg ville gått for det ettersom det er vinn-vinn situasjon for alle sin del Bare husk å skap en god kontrakt da, i tilfelle det skulle skje noe.