Gå til innhold
Hundesonen.no

Logring


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hvor mye logring er egentlig normalt for en hund? :P

Jeg har jo lært at logring = glad hund, det er jo på en måte det alle vet om hunder. Men jeg synes Meesha logrer veldig lite. Han logrer de første 20 metrene når vi går ut av døra for å gå på tur, og det er ikke hver gang han logrer heller. Han logrer når jeg kommer hjem, og han logrer om vi leker mye.

Det skjer for eksempel aldri at Meesha går og bare logrer langs veien når vi går tur, slik jeg ser flere av de andre hundene i nabolaget gjøre.

Jeg tror ikke at hunden min ikke er glad, for det ser jeg jo at han er selv om han ikke logrer. Men altså, hvor mye logring bedriver egentlig en "normal" hund? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig individuelt, og det er vel egenting ingenting som er normalt/unormalt her.

Har en dvergpinscher som kun logrer ved stooore gleder (men ser jo at hun er glad på andre måter, som du selv også har merket på din), og en som logrer konstant. De andre ligger et sted midt i mellom :)

Penny høres forresten ut som Meesha når det gjelder logring. Savannah logrer foreløpig litt mer, men så er hun valp også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ganske individuelt ja. Forrige tispa jeg hadde var gnien på logringen, så de gangene hun logret var det virkelig jubel i taket *ler*. Willy går rundt og logrer omtrent hele tida, han, men han er jo også litt sånn happy-go-lucky-type. Yasmine er jo litt sånn logrete fordi hun er underdanig, og logrer ikke spesielt når hun går på tur, men er veldig logrete ved hilsing og sånt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu logrer også forholdsvis lite. Nå viser det jo ikke så godt på ham med krøllhalen, men hvis jeg godsnakker med ham så kommer det en liten, søt logring frem og tilbake med den lille halen. Ellers viser han at han er ivrig og glad ved å hoppe og ned, være generelt ivrig, spretten og hoppete, samt med spisshund-smilet sitt. Logring gjør han bare av og til og kort tid av gangen. Han logrer aldri av seg selv på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida logrer veldig mye. Hun logrer bare man ser på henne :D

Nora logrer når man snakker til henne, på begynnelse av turer, når hun lukter på klærne til samboer eller meg som vi ikke har på oss, når vi kommer hjem osv. Men ikke så mye som Ida.

Men Nora har mer intens logring. Ida har sånn rolig og fin logring :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris logrer når han ser hotte damer, blir veldig glad, eller veldig redd (feks om han ser klosaksen som er den skumleste tingsten han vet om)
Hector logrer bare vi ser på han :)

Kiri logrer så si aldri.. Hun kan logre litt om morgenen om hun ligger og kikker på meg, og jeg våkner. Det er det hun logrer løpet av dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt som deg at logring = glad hund. Forrige hunden min logret mer eller mindre HELE tiden,så overgangen var stor da Foxy kom i hus. Hun logret så lite at jeg trodde hun ikke likte meg.. :cry: Tok en stund før jeg skjønte at hun bare rett og slett ikke er en logre-hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira logrer ganske mye.. når hun koser/leker med oss, når hun leker med andre osv. Og hun er i sånn str at hun river ned alt fra salongbordet med halen sin :P På tur logrer hun ikke så mye, annet enn når hun ser potensielle kosekamerater og lekekamerater, eller generelt om hun føler for det.

Laika logret ikke så mye av glede. Når vi hilste på henne logret hun. På tur og trening logret hun somregel ikke. Annet enn ved passeringer, men det var ikke gledslogring. Mange som oppfattet det feil, og jeg fikk flere ganger høre: hun storkoser seg når hun utagerer, se som halen går! Frustrerende, jeg visste jo at hun absolutt ikke koste seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund logrer heller ikke mye iforhold til Retrievere og Spanieler flest hvertfall. :P Er veldig rasebetinget som nevnt, samtidig som det varierer fra hund til hund. Med mindre det plutselig endrer seg, hadde jeg ikke vært noe bekymret iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, guriland, hva skal de gå og logre på måfå for? :lol:

Dette er både raseavhengig og individavhengig. Jeg har feks en som sjelden logrer (eller et par vipp får jeg når jeg kommer hjem fra jobb), og en som logrer og interagerer med meg hele tida. Men de logrer da aldri på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund logret nesten aldri. Hun hadde krøllhale, men viste glede på andre måter.

Han jeg har nå logrer MYE...Bare jeg ser på han eller sier hei så logrer han. Når jeg kommer hjem så kan han liksom ikke får logret nok... :P Et under at han ikke slår halen borti noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har tre typer logring. 1. Stolt logring, gjerne i forbindelse med å bære stooooore pinner. 2. Overlykkelig logring, gjerne når jeg kommer hjem eller under lek. 3. "Jeg er ganske snill" logring. Ørene trekt heeeelt tilbake, halen går litt frem og tilbake. Stort sett når vi møter små hunder eller andre hunder som er tydelig usikre.

Retrieveren til mutter'n derimot. DEN logrer konstant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tre er veldig forskjellige der. Emma logrer en del, men ikke veldig mye. Hun tusler for det meste rundt med høy, lykkelig hale (ikke høy-høy, men sånn hun holder den når hun er glad). Oliver logrer lite, da skal det skje noe kult, vi skal møte noen kjente, eller han leker. Lille logrer alltid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min som var en Cavalier, logret konstant. Hele tiden når han gikk, når han drakk, gjorde ting osv. Eneste gangene han ikke logret var når han slappet av eller sov :lol:

Mocca er litt mer sparsom på logringen. Hun går med halen rett ut når vi er ute, men hun vifter ikke på den liksom.

Hun logrer når hun er veldig glad og om vi snakker med henne. Ellers har hun en ganske rolig hale :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/4/2014 at 7:03 PM, Mumle Mu skrev:

Whipser er vel generellt sparsomme med logringa, logres kun til fest etc. Zoiene er heller ingen logrere (bortsett fra Dita, hun logrer med hele kroppen, hele tida. Hun er på generellt grunnlag veldig, veldig lykkelig, da).

Logres kun til fest :lol::lol: Ler!

Her logres det forøvrig i samme situasjon som @ beskriver, når store pinner bæres. Da er det nesa i sky og propell-hale, ingenting er bedre enn pinner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxeren min (og alle de jeg har hatt) logrer nesten hele tiden :o Og de logrer ikke bare med halen, men med hele kroppen.

Salukien logrer når jeg kommer hjem f,eks. Da står halen rett opp og hun logrer vilt. Og så logrer hun når hun tigger. Da går halen rundt sin egen akse, som en propell. Skulle ikke tro at den kunne gå helt rundt liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
  På 9/4/2014 at 6:53 PM, TommyAK skrev:

Min har tre typer logring. 1. Stolt logring, gjerne i forbindelse med å bære stooooore pinner. 2. Overlykkelig logring, gjerne når jeg kommer hjem eller under lek. 3. "Jeg er ganske snill" logring. Ørene trekt heeeelt tilbake, halen går litt frem og tilbake. Stort sett når vi møter små hunder eller andre hunder som er tydelig usikre.

Mine har de logringene pluss "jeg later som jeg er kjempetøff (og bittelitt glad/ivrig)"-logring ved møte med hunder de føler de må tøffe seg litt for. Og så har vi flørte med tispe logring. Begge de to siste med halen høyt i været. Tøffeseglogringa ett lite hakk høyere enn flørteloringa. Ymse har ikke flørtelogring. Jeg tror ikke han har forstått det med at damene liker å bli flørta med. Han tror alt løses med lek :lol:

Mine er ikke sånne som går rundt på gata og logrer for ingen ting, men det er ganske mange forskjellige situasjoner de logrer ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Angus er veldig sparsommelig på logringen sin. Han logrer tidlig på morningen når han nettopp har våknet (og vi nettopp har våknet), han logrer om han ser folk han er glad i og utenom det logrer han et par slag om man duller litt med han :P Ellers er det stille.

Alice logrer hver gang man gir henne oppmerksomhet, dog ikke kjempemasse. Det er et par slag med halen liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg.  Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det.  Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl.  Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg.  Utgansstilling venstre?  — Håner du meg?!  La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag.  Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for.  You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe.  Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket. 
    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...