Gå til innhold
Hundesonen.no

Liam - Norsk Lundehund


mvedvik
 Share

Recommended Posts

Da fikk jeg endelig satt meg ned med mac'en på fanget, uten at Liam ligger over tastaturet, vel og merke.

Liam er en Norsk Lundehund, og han er nærmer seg nå 11 uker gammel (f. 22.06). Han har vært hjemme hos meg i litt over to uker, og det virker som han stortrives. Jeg måtte ta turen helt fra Sørlandet og opp til Stord for å hente hjem den fantstiske gutten og har ikke angret ett sekund.

Så her kommer historien om mitt liv med Liam så langt:

Be aware: jeg kommer til å bruke denne siden som "dagbok", så om du ikke er klar for overdrevent mye oppdateringer de neste månedene.. vel.. det sier seg selv.

Liam ble født på vestlandspærla; Stord, og det tok oss hele 6 timer (hver vei) å få han hjem til det blide Sørland. Den stakkars gutten skreik og hylte den første timen av turen, og jeg var overbevist om at det var dette vi hadde med å gjøre de resterende 5. Men da vi kom til ferjeleiet og stoppet bilen falt han i søvn, og våknet ikke igjen før vi var av ferjen en halvtime senere, og av en eller annen grunn var alt fint. Han fikk sitte på fanget mitt, og vi lekte litt, koste litt og sov litt de resterende timene og han oppførte seg som en engel. Ingen bilsyke, gikk kun på do når vi stoppet og sov 90% av tiden.

Da vi endelig kom hjem var klokken nærmere ett på natterstid, og jeg var klar for nytt hyleorkester. Jeg bor i en liten hybel/leilighet så det tok ikke lange tiden etter han fikk mat før han fikk snust seg rundt, vendt seg til sitt nye hjem og lagt en god kabel midt på gulvet, og så sovnet han. Og han sov gjennom hele natten med unntak av to doturer. Det var som om han aldri hadde hatt noe annet hjem, han slappet så fint av, og det har han gjort siden også.

Dagene etter har bare gått til kos, hilsing på familien, småturer og lek. Han kan forresten allerede "sitt" og ligg (men det uten kommando), og snart nærmer vi oss også at han gir meg øyenkontakt når jeg sier navnet hans. Alt uten forstyrrelser, selvsagt.

Liam er en utrolig kul hund, med egne nykker. Han sover alltid inntill, oppå eller under en av kroppsdelene mine, og har jeg mac'en på fanget, ja da skal han ligge på den også. Han er en utrolig god kombinasjon av selvstendig og avhengig syns jeg, og det er utrolig deilig. Han digger alt av mennesker, men barn er hans yndligsskapning deluxe. Vi satt på café en av de første dagene etter at jeg hentet ham, og voksne kunne gjerne gå forbi, men så han et barn passere uten så mye som å klappe han, så han opp på meg med de tristeste øynene. Uff, godt jeg har småsøstre, og bor i et "ungt" nabolag, så får han kose så mye han bare orker med de barna.

Tror kanskje det var nok skriverier for denne gang, her er et "lite" bildedryss av den skjønne skapningen:

post-13509-0-15187200-1409836920.jpg

Første møte med Liam. Her er han 6 uker gammel.

post-13509-0-76472600-1409836927_thumb.j

Dette er "rommet" til Liam. Litt dårlig bilde kanskje, men det ble også tatt før han ble hentet, så det er ikke så veldig "bebodd"

post-13509-0-79813600-1409836936_thumb.j

Slik så han ut mesteparten av bilturen hjem

post-13509-0-78924900-1409836938_thumb.j

20-30 min etter vi var inne i leiligheten

post-13509-0-07771800-1409836944_thumb.j

Mine to yngste søstre's første møte med Liam

De tre neste bildene representerer våre kvelder/netter på en prikk:

post-13509-0-27239300-1409837018_thumb.j

post-13509-0-90390200-1409837019_thumb.j

post-13509-0-02739400-1409837069_thumb.j

Takk for oss, og følg med videre!

post-13509-0-39676200-1409837071_thumb.j

*elsk*

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er oppdrettet privat av familien Gravdahl. Skyt meg om jeg tar feil, men lurer på om ikke hu sa at det var 4-5 lundehunder der fordelt på 3 hjem. Og i tillegg til Liam sitt kull, var det et annet som var omtrent like gamle like i nærheten (som jeg ikke vet hvor skal), pluss at både broren og søstra til Liam blir igjen på Stord :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er oppdrettet privat av familien Gravdahl. Skyt meg om jeg tar feil, men lurer på om ikke hu sa at det var 4-5 lundehunder der fordelt på 3 hjem. Og i tillegg til Liam sitt kull, var det et annet som var omtrent like gamle like i nærheten (som jeg ikke vet hvor skal), pluss at både broren og søstra til Liam blir igjen på Stord :)

Hrmf, får farte mer jeg da, så jeg får øye på dem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med et utmerket rasevalg og en helt fantastisk fin Liam. Jeg har prøvd å venne valpene i mitt lundehundkull til bil, men det er visst bare sistemann jeg nesten har lyktes med - kanskje fordi han fikk litt lengre tid på seg. Ellers har det vært mye protester helt til de har vært utslitt, akkurat som du sier.

Og du og du for et flott "rom" han har. Ikke farlig å være valp hos deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Huff.. Liam har blitt så stor, snart 14 uker - allerede! Men så utrolig spennende det er også! Det er så gøy å se hvordan han vokser til, se hvordan tegningene hans forandrer seg - så gradvis, men allikevel så fort. Det aller gøyeste er nok hvordan personligheten hans formes med tiden, og jeg tar meg selv i å fundere på flere ganger om jeg fikk den perfekte valpen for meg, eller om han har blitt sånn fordi han merker at det var det jeg ønsket meg i en valp. Ikke at det har noe å si, det jeg ville fram til er at den lille reveungen jeg endte opp med, som sistevalget i et kull på tre, er den beste valpen jeg kunne ha fått.

post-13509-0-21133900-1411674326_thumb.j

Han er virkelig en drøm på alle områder, en utrolig "chill" kar, på fire ben. Selvfølgelig - han har sine raptusser innimellom, men som jeg har begynt å merke i det siste, så har hver enkelt av disse vært på min egen kappe (for mye inntrykk, for lite søvn, for rå lek). Og da kan man ikke klage, bare lære. Det blir nå større og større mellomrom mellom disse raptussene, både fordi jeg lærer, og fordi han lærer - og det er dét jeg syns er så gøy. Vi lærer alt sammen. For selvom jeg er oppvokst med Rottweiler, så var hun "utlært" da jeg begynte å få ansvaret, og jeg tenkte jeg var erfaren. Vel, så feil kan man ta. Men du, så gøy det er å være fersk hundeeier, jeg ville ikke hatt det på noen annen måte.

Vi var også hos dyrlegen her om dagen, og Liam målte til 3,3 kg på vekta mot 1,4 kg på 8 ukers-kontrollen. Om det fortsetter i denne farta, har jeg snart en liten valp i en voksen kropp. Litt vemodig er det, for han er jo så søt nå, den lille pelsen min, som jeg bærer stolt på armen midt i byen som om han skulle vært en veskehund og viser han fram til enhver som måtte ha lyst til å hilse. Og det syns Liam er så morsomt, (vel, ikke når han er trøtt, da er det marsj hjem) og han elsker alle sammen. Det som er dumt med det, er at han ikke har tid til å hilse på bare én, for "det er jo minst hundre andre mennesker i denne gata som jeg kan hilse på, jo". Hunder syns han også er veldig morsomt, men bare bakfra. Om den ukjente hunden snur seg for å hilse (uansett hvor mye den smisker), steller Liam seg pent bak beina mine. Andre hunder er utrolig spennende, men jaggu er de en smule skumle også - redd er han dog ikke, det må presiseres.

Som nevnt opp og ned i denne posten; han er en drøm å ha med å gjøre. Vel, kanskje med unntak av når jeg steller meg for kvelden. For det er tydeligvis det kjedeligste Liam vet om at jeg skal pusse tennene, og vaske ansiktet. En liten snåling er han, og det har han bevist mang en gang, men det får vel holde til neste post, for når maser reveungen om leggetid.

post-13509-0-36675100-1411674323_thumb.j

post-13509-0-28542700-1411674433_thumb.j

Det lille bytrynet av en rev

post-13509-0-05006700-1411674438_thumb.j

Utkikksposten. Her ser han rett ned til lekeplassen og følger med på alle barna.

post-13509-0-73533600-1411674353_thumb.j

post-13509-0-34703200-1411674476_thumb.j

Bildet er tatt på dagens tur, så stor og flott han har blitt!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er så skjønn :wub: Lundisvalper altså, noe av det herligste som finnes. Vær forberedt på at folk som vil hilse ikke avtar når han blir voksen. Man er menneskemagnet når man går med lundis rett og slett. Hver eneste tur jeg er på med Shensi så er det enten folk som kommenterer, eller stopper oss :wub:

Shensi har raptuser enda hun, snart 5 år gammel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er så skjønn :wub: Lundisvalper altså, noe av det herligste som finnes. Vær forberedt på at folk som vil hilse ikke avtar når han blir voksen. Man er menneskemagnet når man går med lundis rett og slett. Hver eneste tur jeg er på med Shensi så er det enten folk som kommenterer, eller stopper oss :wub:

Ja, den magneten merker jeg godt! Syns det er så gøy når vi møter tilfeldig forbipasserende som kommenterer at han har blitt større. Nå bor jeg i en liten by hvor 70% er cafegåere (på de to cafeene vi har), så så ofte som vi er i byen er det kanskje ikke rart at lille kjendisen min blir gjenkjent :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt han er :-) Det er så koselig med en sånn liten nuff! Han veier akkurat like mye som Balder da han var på samme alder, jeg har notert både utvikling, vekt osv. Veldig artig å se tilbake på nå.

Her blir vi også gjenkjent, så det er det bare å være klar for. Det er vel noe av det mest hyggelige med å gå tur synes jeg. Barna i gata roper på lang avstand "Der kommer lundehunden!" I går kveld da vi gikk tur traff vi flere voksne menn som var ute og gikk uten hund, men som allikevel gjerne ville stoppe og hilse på :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja det er helt utrolig. Det har for meg vært sånn i 10 år. Folk stopper til og med bilen for å spørre om rase, evt stopper fordi de husker lundehund fra barndommen sin etc. Husker første gang en bil stoppet og folk hoppet ut, og jeg kjente panikken steg, for hva ville de. Så var det bare lille lundevalpen de ville hilse på :wub: Det er veldig koselig!

I sommer ble vi tatt bilde av ikke mindre enn 5 ganger :P Enkelte stopper oss og spør om de kan få ta bilde, andre bare knipser ivei :lol: Til og med på dyreklinikken, når vi egentlig skal inn til behandling blir vi stoppet og utspurt om rasen, lynne, om de er vanskelige i hverdagen, hvor man kan få tak i en sånn en osv. Folk løfter opp Shensi som den største selvfølge :shocked: Godt hun elsker folk!

Men jeg blir selvfølgelig veldig stolt da, at en liten vofs kan forårsake sånn oppstandelse er jo helt utrolig. Jeg vet jo hun er vakker og god, men det er det tydeligvis veldig mange andre som mener også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så utrolig hyggelig å lese om Liam. Det er et privilegium å få leve med en lundehund, det er helt sikkert! En viss skepsis til fremmede hunder av merkelige raser og alt annet nytt må man nok forvente hos primitive raser, men nettopp derfor er det jo kjempeflott at du sørger for at han får oppleve alt sånt. Å, som jeg savner Linas valper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Lille valpefisen vokser bare mer og mer, og blir flottere for hver dag som går. Tenk at jeg er så heldig som får lov til å leve med et så flott eksemplar av en helt fantstisk rase. Som bardmand så fint har skrevet over her; det er et privilegium å få leve med en lundehund, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med at valget falt på denne rasen.

Det er desverre ikke kun solskinnshistorier på lur i dette innlegget, for nå har valpefisen fått skikkelig skrekken for andre hunder. Liam har fra dag én hatt en (i mine øyne) sunn skepsis ovenfor fremmede hunder, dette har vi tatt med lekende ro, og han har fått hilse på egne premisser. Og jeg syns det fungerte strålende, men bare over natten har han begynt å utagere kraftig når han ser andre bikkjer og har ved to anledninger klart å erte på seg en tilsynelatende uinterresert hund, og da måtte mor sette ned foten og søke lærdom et sted. Vi har heldigvis fått god hjelp nå av en hyggelig dame, med en masse erfaring og råd, samt to flotte bikkjer med tolmodighet i bøttevis. Og vi ser nå, etter nærmere 4 uker, lyset i enden av tunellen, og mor er så stolt av lillemann, som til en viss grad har overkommet en stor frykt. Det er selvfølgelig en masse jobb igjen, men vi slapp Liam og den ene av bikkjene hennes forrige uke, og Liam bød opp til lek! Han trakk invitasjonen rimelig fort igjen, men framgang er det i alle fall. Og i dag skal vi ta oss turen til hundeparken (utenfor så klart), og stå der og trene, for nå er det på tide å utfordre valpefisen litt.

Og så er det jo selvfølgelig de obligatoriske bildene av den lille tassen min; for å skryte av bikkja mi, det er fullt lovlig! Han veier forresten 4,2 kg nå og er 5 mnd gammel.

post-13509-0-97263300-1415536806_thumb.j

Tror han prøver å bestemme seg for hvilken av endene som kommer til å smake best, for i neste øyeblikk bykset han frem og plompet i vannet. Ikke spesielt fornøyd, men det var vel fortjent, haha!

post-13509-0-95763400-1415536836_thumb.j

Finner han krabbel, blåskjell eller tang i fjæra, så blir det med heeeele veien hjem

post-13509-0-70017300-1415536855_thumb.j

post-13509-0-67521400-1415536876_thumb.j

post-13509-0-08758800-1415536890_thumb.j

post-13509-0-45252400-1415536873_thumb.j

Skikelig kosebass han der, altså

post-13509-0-20158300-1415536776_thumb.j

..og litt tøffing, haha!

(P.S. Noen som vet hvordan jeg klarer å fjerne "vedlagt miniatyrbilde"?)

post-13509-0-06369500-1415536875_thumb.j

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Det råder nå ingen tvil om at jeg har fått meg er ekte Lundis, med alle instinktene på plass!

Da været på sørlandet for tiden er i overkant mildt, gikk søndagsturen til fjæra. Vi har nemlig endelig fått vetrinærens godkjennelse på litt tyngre treningsbelastning, så det syns Liam vi kunne feire men en skikkelig klatretur. Så da tenkte mor, at det nok ikke finnes bedre sted å begynne enn i sjøurna.

Det var så utrolig gøy å slippe han og se på at han analyserte området, millimeter for millimeter, før han plutselig fant seg en rute, og spratt oppover, bortover, litt ned, for så å gå opp et annet sted. Han hadde tenkt ut ruten sin så nøye, at det bare var å sprette opp. Jeg hadde tenkt meg ut en annen rute oppover, men oppdaget raskt at han visstnok hadde planlagt litt bedre enn meg. For jeg hadde ikke kommet lengre enn til andre hylle, før jeg pent måtte klatre ned igjen, og følge i Liams fotspor.

Det tok meg ganske mye lenger tid før jeg endelig nådde toppen, der stod Liam og ventet utolmodig, mens han fnyste av meg for at jeg brukte så "uendelig" lang tid. Han ville jo gå videre, inn i skogen, finne en ny hindring - opp en kampestein, under en stubbe! Jeg prøvde å forklare at jeg ikke var født med et ekstra sett med tomler, men jeg tror ikke det gikk så veldig inn på han. Så jeg plukka opp sekken og turen bar videre innover i skogen, hvor lundegutten min har det aller best. Oppskriften på en flott søndag.

post-13509-0-24595400-1421589863_thumb.j

post-13509-0-79650500-1421589858_thumb.j

post-13509-0-28164200-1421589869_thumb.j

..og nå ligger han som et slakt, og kommer vel til å gjøre det resten av søndagen..

post-13509-0-50194700-1421590237_thumb.j

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...