Gå til innhold
Hundesonen.no

Det perfekte holdet.


Rocket
 Share

Recommended Posts

Hermes var pausedeltaker under Podencospesialen nylig, og fikk tilbakemelding om at han var litt tjukk. Det er han nå, og jeg syns det er bra at dommeren sier det.

Vi gleder oss til båndtvangen er hevet (er til slutten av september her pga. sauen), så skal vi nok komme i form igjen, både hund og menneske har vært litt på latsiden i sommer :D

Det er helt greit å ha forskjellige meninger om dette, og det er ikke noe fasitsvar på dette med «godt hold». Jeg vil bare minne om hva rasen er avlet for, og at ikke bare er rasens bygning, men også dens hold er en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb—dette gjelder også ting man ikke kan se, som generelt god kondisjon (man ser det på LC-banen, hvem som kondisjonerer hundene sin og ikke, spesielt blant whippets er det mye som skiller de beste og de dårligste på dette).

Jeg synes det faktisk er en del feite whippeter (og andre mynder) rundt om, jeg..

Elias er i fint hold, synes jeg:

10394630_879238645436899_388338580834690

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På disse bildene var Turbo for meg i perfekt hold

Jeg forstår ikke helt greia med at de skal være så tynne at man kjenner ribbena GODT. Hvorfor det, egentlig? Er det sånn at det er overbelastninger om hunden bare kjenner ribbena sånn passe? Det lurer

Tihi, jeg bruker å lese på en del akitasider på facebook, gjengangeren der er "veterinæren min sier at hunden min er tjukk" fulgt av masse kommentarer som "hun er perfekt", "bytt dyrlege", "finn en dy

Posted Images

Jeg synes det faktisk er en del feite whippeter (og andre mynder) rundt om, jeg..

Er ikke uenig i det. Store og feite :P

Huff, nei, er ikke så ille, men syns også det er mange hunder i dårlig hold, og det gjelder ikke bare mynder. Det burde ikke være så vanskelig å trimme hundene sine, også har de jo så godt av det, både mentalt og for helsens skyld.

Hund nr. 1, 4 og 6 f.eks synes jeg det ser ut som har akkurat passe fettptosent for rasen, og synes disse også var lekre.

Men å si at rasen skal vise alle ribbein og at hoftekulene skal stikke i været på alle og si at det er sunt, blir like ille som å si at Labradorer skal være feite mener nå jeg... Har ikke satt meg inn i rasen overhodet, men virker jo som om denne mynden skal ha betydelig lavere fettprosent enn alle de andre.

Azawakh har, i tillegg til å være bygget som en mynde, svært tynn og stram hud. De skal også ha synlige ribben ifølge rasestandarden (det står ikke nødvendigvis dette i rasestandarden til andre mynder, står ingenting om det i whippetens rasestandard at ribben skal være synlig for eksempel).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når tråden handler om "det perfekte holdet", og majoriteten svarer at de heller vil ha for tynn enn for tjukk hund, så ramler jeg litt av. Det perfekte holdet bør jo være når hunden er akkurat passe, ikke for tynn eller for tjukk.

Jeg er tydeligvis motstrøms, jeg foretrekker en kilo eller to for mye enn for lite på mine hunder. Jeg har hatt en anorektiker som spiste bare 2-3 ganger i uka, og en syltynn en (70 cm høy, 23 kg tung tervueren) som ikke la på seg samme hvor mye mat jeg fikk i ham, og jeg syns ikke de har vært noe sunnere eller i bedre form enn disse som er i hva jeg kaller normalt hold (dvs ikke for tjukk og ikke for tynn). De har strengt tatt ikke vært noe sunnere enn de som har veid en kilo eller tre for mye heller..

Om de veier litt mindre enn de burde, har de ingenting å gå på om noe skulle skje, og jeg klarer bare ikke å se at en kilo eller to mer er det samme som fare for belastningsskader (snakker da om hunder mellom 20 og 30 kg, som belgerne har vært).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Kelly er i veldig bra hold, ribbeina synes ikke men kjennes hvis du tar på henne. Liker denne rasen best med et par kilo over enn et par kilo under. Det er IKKE pent med labrador som har synlig ribbein, og de trenger litt masse for å holde hele dager under jakt.

post-128-0-98778100-1409901648_thumb.jpg

post-128-0-01964900-1409901658_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når tråden handler om "det perfekte holdet", og majoriteten svarer at de heller vil ha for tynn enn for tjukk hund, så ramler jeg litt av. Det perfekte holdet bør jo være når hunden er akkurat passe, ikke for tynn eller for tjukk.

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes i perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes ikke perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

Vel, mitt hode definerer ikke det perfekte på samme måte som ditt hode, for i mitt hode er "litt tynn" litt for tynn, mens akkurat passe er akkurat passe perfekt.

Sa ingenting om hverken at det var en stor sak eller litt slitsomt med anorektikeren jeg, jeg sa at han ikke var noe sunnere enn de andre hundene jeg har hatt som har veid mer. Hverken anorektikeren eller de normalvektige har vært sykelige, og at han har vært den friskeste hunden jeg har hatt til nå, har neppe noe med at han bare spiste hver 2-3 dag å gjøre, det tror jeg har mer med gener å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes ikke perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

Akkurat ja, det er bare det perfekte som er akseptabelt, alt annet er for dårlig. Det er ikke mulig at noe kan være bra nok, om det finnes noe annet som er bedre. Er det ikke akkurat den tankegangen som gjør livet temmelig vanskelig for en drøss med folk i dag?

Men tilbake til temaet: Det bør jo ikke være noen helsemessig forskjell for hunden på "perfekt" og "akkurat passe", dermed kan man ikke si at akkurat passe er noe negativt? Og om det ER noen forskjell der må den vel den gå motsatt vei da i så fall; om "perfekt" bare er noe man er i korte perioder i forkant av konkurranser osv, så må jo det bety at å være "perfekt" er såpass belastende for kroppen at det ikke funker over tid? Ergo er "akkurat passe" sunnere i det lange løp...

Skjønner tydeligvis ikke dette, jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen perioder er man mer aktive, det er kanskje kaldere ute og forbrenner mer, andre perioder er varmere og matlysten ikke på topp, kanskje man varierer litt med hva man fôrer med, og dermed også mengden, noen perioder er man roligere og forbrenner mindre osv osv. Da er det vanskelig å holde dyret i perfekt hold. Normalen blir da litt pluss og litt minus av perfekt. Og der foretrekker jeg at det er mer på minussiden enn på plussiden hvis jeg må velge, pga helsemessige konsekvenser som KAN komme. Idealet er selvsagt perfekt hele tiden, men i mitt hundehold er det dessverre ikke realistisk fordi vi har en veldig varierende hverdag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mitt hode definerer ikke det perfekte på samme måte som ditt hode, for i mitt hode er "litt tynn" litt for tynn, mens akkurat passe er akkurat passe perfekt.

La meg omdefinere da. "Akkurat passe" er noe generelt, noe de fleste av oss kan være enige om, i hvert fall så lenge som det defineres negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk). Perfekt hold er noe spesifikt, og derfor noe mer bestemt. Det er helt logisk at det vil være mer uenighet om hva perfekt hold er, mens det vil være mer enighet om hva akkurat passe er.

Det er, slik jeg ser det, to sider av denne saken. For det første har vi i vesten en tendens til å ikke være like opptatt av overvekt som undervekt. Det er for eksempel vist at mødre ikke selv ser at barna sine er overvektige. De er mer opptatt av at barna ikke skal være for tynne enn de er opptatt av barna blir for tjukke. Dette er lett å forklare evolusjonært sett, da vi historisk sett har vært mer utsatt for underernæring enn overvekt og fedme. Men situasjonen er en annen i dag, og det er ikke sikkert at vår intuisjon om hva som er sunt og helsemessig riktig er det beste, hverken for oss eller hundene våre.

For det andre er det selvsagt mulig at helse- og fitnesshysteriet som vi møter i mediene, og i hverdagen, overføres på hundene våre. Det er selvsagt noe vi skal passe oss for, og vi må ikke forveksle sunnhet og god helse med et eller annet idealisert bilde av hva "perfekt hold" er for noe.

Akkurat ja, det er bare det perfekte som er akseptabelt, alt annet er for dårlig. Det er ikke mulig at noe kan være bra nok, om det finnes noe annet som er bedre. Er det ikke akkurat den tankegangen som gjør livet temmelig vanskelig for en drøss med folk i dag?

Jeg har ikke sagt dette, på ingen måte. Se svar til 2ne ovenfor. Dette handler mest om perspektiv, og det er selvsagt en fare for forvridde perspektiv både den ene og den andre veien. Jeg forsvarer ikke overdrivelse.

Men tilbake til temaet: Det bør jo ikke være noen helsemessig forskjell for hunden på "perfekt" og "akkurat passe", dermed kan man ikke si at akkurat passe er noe negativt? Og om det ER noen forskjell der må den vel den gå motsatt vei da i så fall; om "perfekt" bare er noe man er i korte perioder i forkant av konkurranser osv, så må jo det bety at å være "perfekt" er såpass belastende for kroppen at det ikke funker over tid? Ergo er "akkurat passe" sunnere i det lange løp...

Jeg mener ikke med «negativt» negativ i normativ forstand, men at akkurat passe slik 2ne beskrev det er negativt definert. Altså, akkurat passe er definert ved det det ikke er (ikke for tynn, ikke for tjukk), og ikke det det er i seg selv. «Perfekt hold» vil jeg definere positivt, som noe bestemt i seg selv.

Hvis man med «perfekt» mener noe som er såpass belastende at det ikke funker over tid, så har man overdrevet. Jeg forsvarer ikke overdrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo er i godt hold akkurat nå, etter å ha vanket et par kilo under det han burde så er han i opptrening for både muskler og masse. På min hund er forskjellen mellom for tynn eller for tykk veldig merkbar, legger du hendene ovenfra og mot ribbeina så skal de kjennes når du drar over uten spesielt trykk. Når han er for tynn er ribbeina og skuldrene det første du merker, når han er for tykk mangler han midje sett ovenfra og ribbeina bli godt dekt. Hoftene kjennes like godt uansett, like markante ansiktstrekk og underlinjen holder seg forholdsvis godt.

Dette er bilder fra de siste dagene, innsvingen vises godt og musklene er delvis fremtredende (naken, gitt!), mangler som sagt enda litt masse pga alder.

Keo, border collie, 15mnd, 23kg.
10672402_10152647619877597_61495891814721622185_10152639652292597_23361505660848

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nytter ikke å vise på de jeg har nå, men fant noen bilder av Willis som jeg hadde før. Dette er på sommeren da, så han ville vært mer muskuløs på vinteren. Men holdet ser man jo.

070413-02.jpg

070413-01.jpg

Edit: Glemte at dette var sonen og at noen kan være kranglefanter :P, så får vel forsikre meg om at folk skjønner at ribbeina vises bedre fordi han er vridd på bildene. Hadde han stått ordentlig hadde man stort sett kun sett de to bakerste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...