Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hermes var pausedeltaker under Podencospesialen nylig, og fikk tilbakemelding om at han var litt tjukk. Det er han nå, og jeg syns det er bra at dommeren sier det.

Vi gleder oss til båndtvangen er hevet (er til slutten av september her pga. sauen), så skal vi nok komme i form igjen, både hund og menneske har vært litt på latsiden i sommer :D

Det er helt greit å ha forskjellige meninger om dette, og det er ikke noe fasitsvar på dette med «godt hold». Jeg vil bare minne om hva rasen er avlet for, og at ikke bare er rasens bygning, men også dens hold er en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb—dette gjelder også ting man ikke kan se, som generelt god kondisjon (man ser det på LC-banen, hvem som kondisjonerer hundene sin og ikke, spesielt blant whippets er det mye som skiller de beste og de dårligste på dette).

Jeg synes det faktisk er en del feite whippeter (og andre mynder) rundt om, jeg..

Elias er i fint hold, synes jeg:

10394630_879238645436899_388338580834690

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På disse bildene var Turbo for meg i perfekt hold

Jeg forstår ikke helt greia med at de skal være så tynne at man kjenner ribbena GODT. Hvorfor det, egentlig? Er det sånn at det er overbelastninger om hunden bare kjenner ribbena sånn passe? Det lurer

Tihi, jeg bruker å lese på en del akitasider på facebook, gjengangeren der er "veterinæren min sier at hunden min er tjukk" fulgt av masse kommentarer som "hun er perfekt", "bytt dyrlege", "finn en dy

Posted Images

Skrevet

Jeg synes det faktisk er en del feite whippeter (og andre mynder) rundt om, jeg..

Er ikke uenig i det. Store og feite :P

Huff, nei, er ikke så ille, men syns også det er mange hunder i dårlig hold, og det gjelder ikke bare mynder. Det burde ikke være så vanskelig å trimme hundene sine, også har de jo så godt av det, både mentalt og for helsens skyld.

Hund nr. 1, 4 og 6 f.eks synes jeg det ser ut som har akkurat passe fettptosent for rasen, og synes disse også var lekre.

Men å si at rasen skal vise alle ribbein og at hoftekulene skal stikke i været på alle og si at det er sunt, blir like ille som å si at Labradorer skal være feite mener nå jeg... Har ikke satt meg inn i rasen overhodet, men virker jo som om denne mynden skal ha betydelig lavere fettprosent enn alle de andre.

Azawakh har, i tillegg til å være bygget som en mynde, svært tynn og stram hud. De skal også ha synlige ribben ifølge rasestandarden (det står ikke nødvendigvis dette i rasestandarden til andre mynder, står ingenting om det i whippetens rasestandard at ribben skal være synlig for eksempel).

  • Like 1
Skrevet

Men når tråden handler om "det perfekte holdet", og majoriteten svarer at de heller vil ha for tynn enn for tjukk hund, så ramler jeg litt av. Det perfekte holdet bør jo være når hunden er akkurat passe, ikke for tynn eller for tjukk.

Jeg er tydeligvis motstrøms, jeg foretrekker en kilo eller to for mye enn for lite på mine hunder. Jeg har hatt en anorektiker som spiste bare 2-3 ganger i uka, og en syltynn en (70 cm høy, 23 kg tung tervueren) som ikke la på seg samme hvor mye mat jeg fikk i ham, og jeg syns ikke de har vært noe sunnere eller i bedre form enn disse som er i hva jeg kaller normalt hold (dvs ikke for tjukk og ikke for tynn). De har strengt tatt ikke vært noe sunnere enn de som har veid en kilo eller tre for mye heller..

Om de veier litt mindre enn de burde, har de ingenting å gå på om noe skulle skje, og jeg klarer bare ikke å se at en kilo eller to mer er det samme som fare for belastningsskader (snakker da om hunder mellom 20 og 30 kg, som belgerne har vært).

Skrevet

Synes Kelly er i veldig bra hold, ribbeina synes ikke men kjennes hvis du tar på henne. Liker denne rasen best med et par kilo over enn et par kilo under. Det er IKKE pent med labrador som har synlig ribbein, og de trenger litt masse for å holde hele dager under jakt.

post-128-0-98778100-1409901648_thumb.jpg

post-128-0-01964900-1409901658_thumb.jpg

  • Like 1
Skrevet

Men når tråden handler om "det perfekte holdet", og majoriteten svarer at de heller vil ha for tynn enn for tjukk hund, så ramler jeg litt av. Det perfekte holdet bør jo være når hunden er akkurat passe, ikke for tynn eller for tjukk.

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes i perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

  • Like 1
Skrevet

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes ikke perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

Vel, mitt hode definerer ikke det perfekte på samme måte som ditt hode, for i mitt hode er "litt tynn" litt for tynn, mens akkurat passe er akkurat passe perfekt.

Sa ingenting om hverken at det var en stor sak eller litt slitsomt med anorektikeren jeg, jeg sa at han ikke var noe sunnere enn de andre hundene jeg har hatt som har veid mer. Hverken anorektikeren eller de normalvektige har vært sykelige, og at han har vært den friskeste hunden jeg har hatt til nå, har neppe noe med at han bare spiste hver 2-3 dag å gjøre, det tror jeg har mer med gener å gjøre.

Skrevet

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes ikke perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

Akkurat ja, det er bare det perfekte som er akseptabelt, alt annet er for dårlig. Det er ikke mulig at noe kan være bra nok, om det finnes noe annet som er bedre. Er det ikke akkurat den tankegangen som gjør livet temmelig vanskelig for en drøss med folk i dag?

Men tilbake til temaet: Det bør jo ikke være noen helsemessig forskjell for hunden på "perfekt" og "akkurat passe", dermed kan man ikke si at akkurat passe er noe negativt? Og om det ER noen forskjell der må den vel den gå motsatt vei da i så fall; om "perfekt" bare er noe man er i korte perioder i forkant av konkurranser osv, så må jo det bety at å være "perfekt" er såpass belastende for kroppen at det ikke funker over tid? Ergo er "akkurat passe" sunnere i det lange løp...

Skjønner tydeligvis ikke dette, jeg.

  • Like 1
Skrevet

Noen perioder er man mer aktive, det er kanskje kaldere ute og forbrenner mer, andre perioder er varmere og matlysten ikke på topp, kanskje man varierer litt med hva man fôrer med, og dermed også mengden, noen perioder er man roligere og forbrenner mindre osv osv. Da er det vanskelig å holde dyret i perfekt hold. Normalen blir da litt pluss og litt minus av perfekt. Og der foretrekker jeg at det er mer på minussiden enn på plussiden hvis jeg må velge, pga helsemessige konsekvenser som KAN komme. Idealet er selvsagt perfekt hele tiden, men i mitt hundehold er det dessverre ikke realistisk fordi vi har en veldig varierende hverdag.

  • Like 1
Skrevet

Vel, mitt hode definerer ikke det perfekte på samme måte som ditt hode, for i mitt hode er "litt tynn" litt for tynn, mens akkurat passe er akkurat passe perfekt.

La meg omdefinere da. "Akkurat passe" er noe generelt, noe de fleste av oss kan være enige om, i hvert fall så lenge som det defineres negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk). Perfekt hold er noe spesifikt, og derfor noe mer bestemt. Det er helt logisk at det vil være mer uenighet om hva perfekt hold er, mens det vil være mer enighet om hva akkurat passe er.

Det er, slik jeg ser det, to sider av denne saken. For det første har vi i vesten en tendens til å ikke være like opptatt av overvekt som undervekt. Det er for eksempel vist at mødre ikke selv ser at barna sine er overvektige. De er mer opptatt av at barna ikke skal være for tynne enn de er opptatt av barna blir for tjukke. Dette er lett å forklare evolusjonært sett, da vi historisk sett har vært mer utsatt for underernæring enn overvekt og fedme. Men situasjonen er en annen i dag, og det er ikke sikkert at vår intuisjon om hva som er sunt og helsemessig riktig er det beste, hverken for oss eller hundene våre.

For det andre er det selvsagt mulig at helse- og fitnesshysteriet som vi møter i mediene, og i hverdagen, overføres på hundene våre. Det er selvsagt noe vi skal passe oss for, og vi må ikke forveksle sunnhet og god helse med et eller annet idealisert bilde av hva "perfekt hold" er for noe.

Akkurat ja, det er bare det perfekte som er akseptabelt, alt annet er for dårlig. Det er ikke mulig at noe kan være bra nok, om det finnes noe annet som er bedre. Er det ikke akkurat den tankegangen som gjør livet temmelig vanskelig for en drøss med folk i dag?

Jeg har ikke sagt dette, på ingen måte. Se svar til 2ne ovenfor. Dette handler mest om perspektiv, og det er selvsagt en fare for forvridde perspektiv både den ene og den andre veien. Jeg forsvarer ikke overdrivelse.

Men tilbake til temaet: Det bør jo ikke være noen helsemessig forskjell for hunden på "perfekt" og "akkurat passe", dermed kan man ikke si at akkurat passe er noe negativt? Og om det ER noen forskjell der må den vel den gå motsatt vei da i så fall; om "perfekt" bare er noe man er i korte perioder i forkant av konkurranser osv, så må jo det bety at å være "perfekt" er såpass belastende for kroppen at det ikke funker over tid? Ergo er "akkurat passe" sunnere i det lange løp...

Jeg mener ikke med «negativt» negativ i normativ forstand, men at akkurat passe slik 2ne beskrev det er negativt definert. Altså, akkurat passe er definert ved det det ikke er (ikke for tynn, ikke for tjukk), og ikke det det er i seg selv. «Perfekt hold» vil jeg definere positivt, som noe bestemt i seg selv.

Hvis man med «perfekt» mener noe som er såpass belastende at det ikke funker over tid, så har man overdrevet. Jeg forsvarer ikke overdrivelse.

Skrevet

Keo er i godt hold akkurat nå, etter å ha vanket et par kilo under det han burde så er han i opptrening for både muskler og masse. På min hund er forskjellen mellom for tynn eller for tykk veldig merkbar, legger du hendene ovenfra og mot ribbeina så skal de kjennes når du drar over uten spesielt trykk. Når han er for tynn er ribbeina og skuldrene det første du merker, når han er for tykk mangler han midje sett ovenfra og ribbeina bli godt dekt. Hoftene kjennes like godt uansett, like markante ansiktstrekk og underlinjen holder seg forholdsvis godt.

Dette er bilder fra de siste dagene, innsvingen vises godt og musklene er delvis fremtredende (naken, gitt!), mangler som sagt enda litt masse pga alder.

Keo, border collie, 15mnd, 23kg.
10672402_10152647619877597_61495891814721622185_10152639652292597_23361505660848

Skrevet

Nytter ikke å vise på de jeg har nå, men fant noen bilder av Willis som jeg hadde før. Dette er på sommeren da, så han ville vært mer muskuløs på vinteren. Men holdet ser man jo.

070413-02.jpg

070413-01.jpg

Edit: Glemte at dette var sonen og at noen kan være kranglefanter :P, så får vel forsikre meg om at folk skjønner at ribbeina vises bedre fordi han er vridd på bildene. Hadde han stått ordentlig hadde man stort sett kun sett de to bakerste.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...