Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hermes var pausedeltaker under Podencospesialen nylig, og fikk tilbakemelding om at han var litt tjukk. Det er han nå, og jeg syns det er bra at dommeren sier det.

Vi gleder oss til båndtvangen er hevet (er til slutten av september her pga. sauen), så skal vi nok komme i form igjen, både hund og menneske har vært litt på latsiden i sommer :D

Det er helt greit å ha forskjellige meninger om dette, og det er ikke noe fasitsvar på dette med «godt hold». Jeg vil bare minne om hva rasen er avlet for, og at ikke bare er rasens bygning, men også dens hold er en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb—dette gjelder også ting man ikke kan se, som generelt god kondisjon (man ser det på LC-banen, hvem som kondisjonerer hundene sin og ikke, spesielt blant whippets er det mye som skiller de beste og de dårligste på dette).

Jeg synes det faktisk er en del feite whippeter (og andre mynder) rundt om, jeg..

Elias er i fint hold, synes jeg:

10394630_879238645436899_388338580834690

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På disse bildene var Turbo for meg i perfekt hold

Jeg forstår ikke helt greia med at de skal være så tynne at man kjenner ribbena GODT. Hvorfor det, egentlig? Er det sånn at det er overbelastninger om hunden bare kjenner ribbena sånn passe? Det lurer

Tihi, jeg bruker å lese på en del akitasider på facebook, gjengangeren der er "veterinæren min sier at hunden min er tjukk" fulgt av masse kommentarer som "hun er perfekt", "bytt dyrlege", "finn en dy

Posted Images

Skrevet

Jeg synes det faktisk er en del feite whippeter (og andre mynder) rundt om, jeg..

Er ikke uenig i det. Store og feite :P

Huff, nei, er ikke så ille, men syns også det er mange hunder i dårlig hold, og det gjelder ikke bare mynder. Det burde ikke være så vanskelig å trimme hundene sine, også har de jo så godt av det, både mentalt og for helsens skyld.

Hund nr. 1, 4 og 6 f.eks synes jeg det ser ut som har akkurat passe fettptosent for rasen, og synes disse også var lekre.

Men å si at rasen skal vise alle ribbein og at hoftekulene skal stikke i været på alle og si at det er sunt, blir like ille som å si at Labradorer skal være feite mener nå jeg... Har ikke satt meg inn i rasen overhodet, men virker jo som om denne mynden skal ha betydelig lavere fettprosent enn alle de andre.

Azawakh har, i tillegg til å være bygget som en mynde, svært tynn og stram hud. De skal også ha synlige ribben ifølge rasestandarden (det står ikke nødvendigvis dette i rasestandarden til andre mynder, står ingenting om det i whippetens rasestandard at ribben skal være synlig for eksempel).

  • Like 1
Skrevet

Men når tråden handler om "det perfekte holdet", og majoriteten svarer at de heller vil ha for tynn enn for tjukk hund, så ramler jeg litt av. Det perfekte holdet bør jo være når hunden er akkurat passe, ikke for tynn eller for tjukk.

Jeg er tydeligvis motstrøms, jeg foretrekker en kilo eller to for mye enn for lite på mine hunder. Jeg har hatt en anorektiker som spiste bare 2-3 ganger i uka, og en syltynn en (70 cm høy, 23 kg tung tervueren) som ikke la på seg samme hvor mye mat jeg fikk i ham, og jeg syns ikke de har vært noe sunnere eller i bedre form enn disse som er i hva jeg kaller normalt hold (dvs ikke for tjukk og ikke for tynn). De har strengt tatt ikke vært noe sunnere enn de som har veid en kilo eller tre for mye heller..

Om de veier litt mindre enn de burde, har de ingenting å gå på om noe skulle skje, og jeg klarer bare ikke å se at en kilo eller to mer er det samme som fare for belastningsskader (snakker da om hunder mellom 20 og 30 kg, som belgerne har vært).

Skrevet

Synes Kelly er i veldig bra hold, ribbeina synes ikke men kjennes hvis du tar på henne. Liker denne rasen best med et par kilo over enn et par kilo under. Det er IKKE pent med labrador som har synlig ribbein, og de trenger litt masse for å holde hele dager under jakt.

post-128-0-98778100-1409901648_thumb.jpg

post-128-0-01964900-1409901658_thumb.jpg

  • Like 1
Skrevet

Men når tråden handler om "det perfekte holdet", og majoriteten svarer at de heller vil ha for tynn enn for tjukk hund, så ramler jeg litt av. Det perfekte holdet bør jo være når hunden er akkurat passe, ikke for tynn eller for tjukk.

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes i perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

  • Like 1
Skrevet

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes ikke perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

Vel, mitt hode definerer ikke det perfekte på samme måte som ditt hode, for i mitt hode er "litt tynn" litt for tynn, mens akkurat passe er akkurat passe perfekt.

Sa ingenting om hverken at det var en stor sak eller litt slitsomt med anorektikeren jeg, jeg sa at han ikke var noe sunnere enn de andre hundene jeg har hatt som har veid mer. Hverken anorektikeren eller de normalvektige har vært sykelige, og at han har vært den friskeste hunden jeg har hatt til nå, har neppe noe med at han bare spiste hver 2-3 dag å gjøre, det tror jeg har mer med gener å gjøre.

Skrevet

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes ikke perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

Akkurat ja, det er bare det perfekte som er akseptabelt, alt annet er for dårlig. Det er ikke mulig at noe kan være bra nok, om det finnes noe annet som er bedre. Er det ikke akkurat den tankegangen som gjør livet temmelig vanskelig for en drøss med folk i dag?

Men tilbake til temaet: Det bør jo ikke være noen helsemessig forskjell for hunden på "perfekt" og "akkurat passe", dermed kan man ikke si at akkurat passe er noe negativt? Og om det ER noen forskjell der må den vel den gå motsatt vei da i så fall; om "perfekt" bare er noe man er i korte perioder i forkant av konkurranser osv, så må jo det bety at å være "perfekt" er såpass belastende for kroppen at det ikke funker over tid? Ergo er "akkurat passe" sunnere i det lange løp...

Skjønner tydeligvis ikke dette, jeg.

  • Like 1
Skrevet

Noen perioder er man mer aktive, det er kanskje kaldere ute og forbrenner mer, andre perioder er varmere og matlysten ikke på topp, kanskje man varierer litt med hva man fôrer med, og dermed også mengden, noen perioder er man roligere og forbrenner mindre osv osv. Da er det vanskelig å holde dyret i perfekt hold. Normalen blir da litt pluss og litt minus av perfekt. Og der foretrekker jeg at det er mer på minussiden enn på plussiden hvis jeg må velge, pga helsemessige konsekvenser som KAN komme. Idealet er selvsagt perfekt hele tiden, men i mitt hundehold er det dessverre ikke realistisk fordi vi har en veldig varierende hverdag.

  • Like 1
Skrevet

Vel, mitt hode definerer ikke det perfekte på samme måte som ditt hode, for i mitt hode er "litt tynn" litt for tynn, mens akkurat passe er akkurat passe perfekt.

La meg omdefinere da. "Akkurat passe" er noe generelt, noe de fleste av oss kan være enige om, i hvert fall så lenge som det defineres negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk). Perfekt hold er noe spesifikt, og derfor noe mer bestemt. Det er helt logisk at det vil være mer uenighet om hva perfekt hold er, mens det vil være mer enighet om hva akkurat passe er.

Det er, slik jeg ser det, to sider av denne saken. For det første har vi i vesten en tendens til å ikke være like opptatt av overvekt som undervekt. Det er for eksempel vist at mødre ikke selv ser at barna sine er overvektige. De er mer opptatt av at barna ikke skal være for tynne enn de er opptatt av barna blir for tjukke. Dette er lett å forklare evolusjonært sett, da vi historisk sett har vært mer utsatt for underernæring enn overvekt og fedme. Men situasjonen er en annen i dag, og det er ikke sikkert at vår intuisjon om hva som er sunt og helsemessig riktig er det beste, hverken for oss eller hundene våre.

For det andre er det selvsagt mulig at helse- og fitnesshysteriet som vi møter i mediene, og i hverdagen, overføres på hundene våre. Det er selvsagt noe vi skal passe oss for, og vi må ikke forveksle sunnhet og god helse med et eller annet idealisert bilde av hva "perfekt hold" er for noe.

Akkurat ja, det er bare det perfekte som er akseptabelt, alt annet er for dårlig. Det er ikke mulig at noe kan være bra nok, om det finnes noe annet som er bedre. Er det ikke akkurat den tankegangen som gjør livet temmelig vanskelig for en drøss med folk i dag?

Jeg har ikke sagt dette, på ingen måte. Se svar til 2ne ovenfor. Dette handler mest om perspektiv, og det er selvsagt en fare for forvridde perspektiv både den ene og den andre veien. Jeg forsvarer ikke overdrivelse.

Men tilbake til temaet: Det bør jo ikke være noen helsemessig forskjell for hunden på "perfekt" og "akkurat passe", dermed kan man ikke si at akkurat passe er noe negativt? Og om det ER noen forskjell der må den vel den gå motsatt vei da i så fall; om "perfekt" bare er noe man er i korte perioder i forkant av konkurranser osv, så må jo det bety at å være "perfekt" er såpass belastende for kroppen at det ikke funker over tid? Ergo er "akkurat passe" sunnere i det lange løp...

Jeg mener ikke med «negativt» negativ i normativ forstand, men at akkurat passe slik 2ne beskrev det er negativt definert. Altså, akkurat passe er definert ved det det ikke er (ikke for tynn, ikke for tjukk), og ikke det det er i seg selv. «Perfekt hold» vil jeg definere positivt, som noe bestemt i seg selv.

Hvis man med «perfekt» mener noe som er såpass belastende at det ikke funker over tid, så har man overdrevet. Jeg forsvarer ikke overdrivelse.

Skrevet

Keo er i godt hold akkurat nå, etter å ha vanket et par kilo under det han burde så er han i opptrening for både muskler og masse. På min hund er forskjellen mellom for tynn eller for tykk veldig merkbar, legger du hendene ovenfra og mot ribbeina så skal de kjennes når du drar over uten spesielt trykk. Når han er for tynn er ribbeina og skuldrene det første du merker, når han er for tykk mangler han midje sett ovenfra og ribbeina bli godt dekt. Hoftene kjennes like godt uansett, like markante ansiktstrekk og underlinjen holder seg forholdsvis godt.

Dette er bilder fra de siste dagene, innsvingen vises godt og musklene er delvis fremtredende (naken, gitt!), mangler som sagt enda litt masse pga alder.

Keo, border collie, 15mnd, 23kg.
10672402_10152647619877597_61495891814721622185_10152639652292597_23361505660848

Skrevet

Nytter ikke å vise på de jeg har nå, men fant noen bilder av Willis som jeg hadde før. Dette er på sommeren da, så han ville vært mer muskuløs på vinteren. Men holdet ser man jo.

070413-02.jpg

070413-01.jpg

Edit: Glemte at dette var sonen og at noen kan være kranglefanter :P, så får vel forsikre meg om at folk skjønner at ribbeina vises bedre fordi han er vridd på bildene. Hadde han stått ordentlig hadde man stort sett kun sett de to bakerste.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...