Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som syter - HØYT


Cams
 Share

Recommended Posts

Vi skal passe en dobermann-frøken i to uker nå, og da har jeg ett par spørsmål...

Er det vanlig at det er VELDIG mye syt og grining hos dobermann? :P Og isåfall hvordan skal vi forholde oss til det?

Vi passet henne en uke i fjor også, og det var mye lyd i henne da også, men første dagen hennes i kveld har vært litt på den ekstreme siden... Hun blir kun stille hvis vi klapper henne, men jeg kan ikke sitte å kun klappe hund hele dagen min heller akkurat.

Vi ga henne ett bein som hun allerede har tygget opp, og nå er jo klokka 2 på natta og på tide å sove... Men hun syter og demonstrerer noe voldsomt. Og det er ikke snakk om litt piping, det er snakk om roping, i den forstand en hund kan rope uten å bjeffe.

Så ja.. hva gjør man? Ignorerer, distraherer? Skal man holde på å distrahere hele natta da? Blir lang, slitsom tur for henne i morra ihvertfall, det er sikkert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sytingen er bare en av grunnene til at jeg aldri har vurdert doberman. Har r flere hundevenner som har rasen, og er alltid fascinert av denne uendelige trippingen, sytingen, pipingen... det er nok noe som ligger til rasen, og som du har små muligheter til å påvirke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna søyt noe forferdelig før. Noen ganger virket det som hun ikke var klar over at hun gjorde det selv engang.

Hunden er vel voksen? Antar at han har gjort det hele livet, tror det blir vanskelig å få han til å holde opp på noen dager uten å gå drastisk til verks. Du kan jo sprute vann på han hver gang han piper?

Selv tror jeg at jeg hadde lagt hunden på er rom hvor jeg ikke hørte han om natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sov heldigvis gjennom natten uten for mye lyd. Det er liksom ikke bare "piping", det er direkte HYLING. Og det spiller ingen rolle hvilket rom hun er på, det høres godt i hele eneboligen. :P

Hun våknet tidlig i dag og startet dagen med bjeffe-hyling. Så planen i dag er å gå en laaaang tur, mulig vi slenger på ryggsekk på henne for ekstra trim og så får vi se om det kanskje hjelper. Jeg mistenker hun blir veldig masete når hun har mye energi.

Vi har prøvd å si Nei når hun starter å syte, men det hjalp overhode ikke. Egentlig motsatt effekt. Ignorering fungerer, men da må vi høre på hyling i 10-15 min før hun gir seg.

Så vi får se etter turen i dag, om det hjelper litt. Kan ikke huske at hun var såpass ille forrige gang hun var her, men det er mulig... Veldig søt og hengiven hund ellers da, hadde det ikke vært for intens klaging. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: jeg vil tro det er en doberman flere dobermanner. Det er jo snakk om flere individer av rasen doberman, ikke flere menn av dobertype (hva nå det måtte være :P). På samme måte som at det er koselig å plukke løvetanner i grøftekanten, men å plukke løvetenner vil være risikosport..

Edit: en n i doberman ja..

Endret av Krelise
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haff, ja, jeg har alltid vært veldig fan av rasen, men den sytingen er fryktelig slitsomt..

Vi kom nettopp hjem fra en 2 1/2 timers tur med kløv i oppover-terreng, virker som det hjalp. Så får vi se i kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må le litt da.. Jeg går bare ned med søpla (søppeldunkene er 20-30 meter unna huset), og på gården står det en doberman og hyler og gråter for at jeg er borte i 2 minutter, høres ut som hun blir torturert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg innser jeg må bare holde ut. De sa hun var nettopp ferdig med løpetiden sin også, så kanskje det også har noe med saken å gjøre for at hun ikke er helt seg selv.

Hun har vært like ille i dag, så vi bestemte for å la henne løpe ut mye energi på en stor gresslette som er inngjerdet. 1 time med det før hun virket sliten, og det tok mindre enn 5 minutter her hjemme før hun satte igang med synge-bjeffingen sin.

Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Ikke hører hun på meg heller, jeg kan rope strengt "Nei", "legge seg", navnet hennes, klappe med hendene, plystre og hva fanden jeg vil, bikkja leer ikke på blikket ett sekund og fortsetter bare med bråket sitt. Hjelper kanskje ikke at jeg bråker også, men jeg ville jo forventet ihvertfall en ørliten reaksjon i det minste.

Har ikke vært borti hunder som ikke hører etter når man sier Nei før, jeg, så kjenner jeg blir veldig rådvill og frustrert. Jeg bare håper jeg får sove i natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan håndterer eierne denne sytingen da? :)

Det vet jeg egentlig ikke, jeg har ikke vært hjemme hos dem før. Jeg sendte en melding til eier og spurte om det var normalt med all denne sytingen, og fikk til svar at hun ikke pleide å mase såpass, og de gangene hun maste så ville hun enten tisse, sulten eller klødde. (hun har litt hudproblemer)

Og at det pleide å hjelpe å sende henne i buret når hun begynte å klage.

Nå får hun mat morgen og kveld, hun får godt med mosjon og hun klør ikke så veldig annet enn når hun har sovet litt og våkner. Den ene gangen jeg forsøkte å sette henne i buret så ble klagingen bare verre.

Nå skal hun jo bare være her i 2 uker, men jeg tror litt for egen del så forsøker jeg i morgen på litt god, gammeldags ro-trening for å se om det kan hjelpe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vei til og fra jobb går jeg hver dag forbi et hus der det bor en doberman og en mellompincher, og de har skikkelig hylekonsert der inne. jeg har alltid trodd disse to bare er litt ekstrem og mangler hjemme alene trening, men det er kanskje litt rasebetinget også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstera til samboer hadde også en doberman før, og han hadde også veldig lett for å sette igang hylekonsert. I hans sitt tilfelle var han veeeldig avhengig av eiern sin også da, så der hjalp det ihvertfall ikke med mat, mosjon eller distraksjon - så fort søstera var ute av synet så fikk han noia. Han passet vi maks i 1-2 dager og da er det levbart med litt bråk. :P

Frøkna var flinkere i natt, noe protester etter vi kom hjem fra turen i går kveld, og fra og med rundt 23.15 så sovnet hun og sov helt til halv åtte i dag uten en lyd. Så kanskje det går mot rette veien nå. Jeg tror jeg uansett tar litt ro-trening med henne, belønner henne når hun er stille. Hun er glad i mat, så det blir nok ikke noe problem. Kanskje jeg kan legge litt luktspor i hagen for å gi henne litt å bry seg med også. Vanlig lek med henne vil jeg unngå egentlig, da hun eskalerer så veldig og ofte ender opp med å "jakte" på folk. (klype folk i bein og armer hvis vi snur oss, og så hopper hun rundt som en tosk og bjeffer på oss for å få oss til å jage henne. Særlig meg, av en eller annen grunn, jeg prøver bare å ignorere, men ikke alltid lett når man har en doberman som tygger meg i beinet. D: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to pep mye de også. I hvert fall når det var noe de ville. Det kunne like gjerne være at de ville ut /at det skulle skje noe / utålmodig. Jeg klarte ikke å få det bort. Jeg kunne rope høyt ut i ren fustrasjon eller røske tak i dem, og det endte opp med litt lavere piping :P

Det var ikke så ekstremt som noen her har forklart, men plagsomt nok til at jeg ikke ønsker rasen igjen (en av grunnene).

Ved stress blir det lyd, på reiser, nye steder, ved passing, spesielle situasjoner, oppgirede situasjoner og lite stimuli var pipe utløsere.

Jeg kjenner dog andre dobber eiere som vil se på dette som helt uforståelig og som ikke har dette som noe problem. Om de er tett i øra eller har hunder som ikke piper, vet jeg ikke :P Noen blir sikkert imun, andre har et såpass godt og stimulerende hundehold at hunden aldri vil bli utilfreds. Noen linjer har nok ikke like mye lyd i seg.

Men bjeffing derimot, det var det lite av. Greyhound tispa mi bjeffer mer enn noen av dobermannene jeg har hatt.

Første dobberen hylte mye alene hjemme og i bilen når vi skulle ut. Huff, ikke moro.

Nitro piper en del han også, men på en annen måte. Det er hals-piping, ikke nese-piping. Litt forskjell der. Nese- pipinga er mye verre. :P Jeg takler i hvert fall Nitro sin piping bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...