Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Recommended Posts

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Skrevet

Jeg syns hodet på de amerikanske blir i overkant kraftig, liker best en mellomting, for jeg er heller ikke fan av snipete hunder som jeg syns noen av den britiske typen kan bli.

Slik som den siste det ble lagt ut bilde av her, sånn syns jeg er fint. :)

Skrevet

Jeg synes ikke de amerikanske sheltiene er pene... alt for kraftige og klumpete etter min smak. Foretrekker de britiske, men det er vel fordi jeg har en selv. En herlig skapning! tøff og drit kul..hilsen myrsnipa :P

post-10664-0-59660700-1407970385_thumb.j

  • Like 1
Skrevet

Hvis du beholder den sånn så må du lære deg å sminke den :aww:

Haha, hæ? Er den sminket?

Jeg synes ikke de amerikanske sheltiene er pene... alt for kraftige og klumpete etter min smak. Foretrekker de britiske, men det er vel fordi jeg har en selv. En herlig skapning! tøff og drit kul..hilsen myrsnipa :P

attachicon.gifIMG_6818.JPG

Men din var ikke så snipete :)

Jeg syns mange av de britiske er fine, men når det blir for lite, og for snipete, så syns jeg ikke det er noe pent.

Skrevet

De kalker opp ansiktet med farge (se så hvitt det hvite er..) om du ser nøye så ser du også at pelsen på de amerikanske i ansiktet nesten ser ut til å stå litt ut... Jeg kan love deg 100% at nesen, leppene og rundt øynene er farget :P De er helt rå på det de som kan det, så du "ser" det ikke innlysende hvis du ikke vet hva du skal se etter.

  • Like 1
Skrevet

De kalker opp ansiktet med farge (se så hvitt det hvite er..) om du ser nøye så ser du også at pelsen på de amerikanske i ansiktet nesten ser ut til å stå litt ut... Jeg kan love deg 100% at nesen, leppene og rundt øynene er farget :P De er helt rå på det de som kan det, så du "ser" det ikke innlysende hvis du ikke vet hva du skal se etter.

OT, men da lærte jeg noe nytt i dag. Farging av pels er vel ikke lovlig på utstillinger i Europa?
Skrevet

De kalker opp ansiktet med farge (se så hvitt det hvite er..) om du ser nøye så ser du også at pelsen på de amerikanske i ansiktet nesten ser ut til å stå litt ut... Jeg kan love deg 100% at nesen, leppene og rundt øynene er farget :P De er helt rå på det de som kan det, så du "ser" det ikke innlysende hvis du ikke vet hva du skal se etter.

Haha, de var flinke ja! Jeg ser ingenting! :P

Skrevet

2qv851l.jpg

:wub::wub:

10534071_472169186258578_650917585252766

10533491_472169189591911_483943880307374

Her er han 1. år gammel. :)

Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med,

men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snute en de engelske. Noe som passer meg veldig bra, da det var en av de tingene jeg ikke elsket på de Sheltiene jeg har sett før.

Han er heller ikke reservert som de andre Sheltiene jeg har møtt har vært (Ikke redde, men reserverte), men han går nok litt vel over på den andre siden og elsker alt og alle, uansett antall bein. Men om det har noe med at han er halt amerikansk, eller om det bare er en Sherloki ting vet jeg ikke. :ahappy:

Jeg er også helt forelsket i fargen, selv om den er helt feil i forhold til FCI's standard.

  • Like 9
Skrevet

10534071_472169186258578_650917585252766

10533491_472169189591911_483943880307374

Her er han 1. år gammel. :)

Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med,

men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snute en de engelske. Noe som passer meg veldig bra, da det var en av de tingene jeg ikke elsket på de Sheltiene jeg har sett før.

Han er heller ikke reservert som de andre Sheltiene jeg har møtt har vært (Ikke redde, men reserverte), men han går nok litt vel over på den andre siden og elsker alt og alle, uansett antall bein. Men om det har noe med at han er halt amerikansk, eller om det bare er en Sherloki ting vet jeg ikke. :ahappy:

Jeg er også helt forelsket i fargen, selv om den er helt feil i forhold til FCI's standard.

Han var vakker!!!

Hva er den store forskjellen på bi - blue og blue merle? Jeg tror faktisk jeg synes bi -blue er enda penere :|

  • Like 1
Skrevet

Postet bilde

Postet bilde

Her er han 1. år gammel.  :)

 

Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, 

men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snute en de engelske. Noe som passer meg veldig bra, da det var en av de tingene jeg ikke elsket på de Sheltiene jeg har sett før.

 

Han er heller ikke reservert som de andre Sheltiene jeg har møtt har vært (Ikke redde, men reserverte), men han går nok litt vel over på den andre siden og elsker alt og alle, uansett antall bein. Men om det har noe med at han er halt amerikansk, eller om det bare er en Sherloki ting vet jeg ikke.  :ahappy:

 

Jeg er også helt forelsket i fargen, selv om den er helt feil i forhold til FCI's standard. 

 

Herregud så vakker han er! Akkurat passe kraftig hode, og den nydelige fargen! Men fargen er vel godkjent er den ikke? Den er bare ikke like ønsket som de andre fargene? Men så går vel øynene mot standarden da..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Bi blue är en godkänd färg men enligt standarden är stora svarta fläckar ej önskvärt så det är kanske det Busann menar med att färgen är helt fel i förhållande till standard. Hos blue merle/ bi blue får ögonen vara blå så de går inte mot standard.

Fantastiskt vacker är han Busann

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...