Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Recommended Posts

Skrevet

Litt usikker på hvor jeg skulle poste dette, moderator får bare flytte det hvis det er lagt feil :)

Her i Norge er det jo sånn at de amerikanske linjene av Sheltie er ganske uglesett av både oppdrettere og dommere i norske ringer, og oppdrettere er gjerne nøye med å påpeke at de avler sheltier av "true british type". Men ser man bare til Danmark er det litt hipp som happ, etter det jeg kan se. Ellers i Europa er jeg usikker, men det virker for meg at man ikke er like oppsatt på at sheltien skal være av true british type som her til lands. Hva er grunnen til dette egentlig?

Som regel er det veldig lett å se forskjell på en sheltie av amerikansk eller britisk type. Den amerikanske er gjerne kraftigere, både i beinbyggning og hode, har gjerne mer pels (men de friserer jo hundene litt mer ekstremt også, så om forskjellen her egentlig er så stor vet jeg ikke) også er fargene svart/hvit og bi-blue vanligere. Etter det jeg vet er det lagt inn i den amerikanske standarden at de ønsker nettopp en kraftigere bygning såvel som mer markert hake.

2zyj41l.jpg

Svart/hvit av amerikanske linjer

20r0ayw.jpg

Bi blue fra Nederland, amerikanske linjer

Ellers har jeg hørt at den amerikanske typen gjerne har litt mer guts og er mer "på" enn den britiske. Om dette er sant aner jeg ikke. Er det noen som vet om det er noen forskjell på den britiske og amerikanske typen utover utseendet? Spør fordi jeg blir nysgjerrig på hvorfor det finnes så få oppdrettere her til lands som syns noe om den amerikanske, mens andre steder stiller folk seg mer likegyldige til det. Ellers må jeg innrømme at jeg utseendemessig foretrekker den amerikanske typen over den britiske.

  • Like 1
  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Skrevet

Jeg synes uten tvil at amerikanerene har for tunge dype hoder for meg og de ødeleger uttrykket, MEN jeg synes også at de aller aller fleste jeg møter av amerikanske linjer HAR mye mer guts, er mye mer utadvendte og har litt mer "ja ja ja " attitude til uansett hva de skulle gjøre, enn den average britiske har.... Så utrooolig mange av de jeg til nå har møtt har i mine øyne rett og slett rævva gemytt (og jeg har Collie :lol: ) litt tilbatrukne og "æsj tar du på meg..." "nei jeg vil ikke idag...." attitude :P

Den eneste Sheltien jeg kan på hånda på hjerte si at jeg digger gemyttet til med britiske linjer er til @Toya her inne.

  • Like 1
Skrevet

Like mange forskjellige typer i USA som i Europa, like mange forskjellige typer temperament også. Smaken er som baken, men hovedgrunnen til at europeisk og amerikansk "type" (i anførselstegn, for det er ikke bare én type på hvert kontinent) er at USA ikke tilhører FCI og dermed følger en annen rasestandard.

Jeg synes uten tvil at amerikanerene har for tunge dype hoder for meg og de ødeleger uttrykket, MEN jeg synes også at de aller aller fleste jeg møter av amerikanske linjer HAR mye mer guts, er mye mer utadvendte og har litt mer "ja ja ja " attitude til uansett hva de skulle gjøre, enn den average britiske har.... Så utrooolig mange av de jeg til nå har møtt har i mine øyne rett og slett rævva gemytt (og jeg har Collie :lol: ) litt tilbatrukne og "æsj tar du på meg..." "nei jeg vil ikke idag...." attitude :P

Den eneste Sheltien jeg kan på hånda på hjerte si at jeg digger gemyttet til med britiske linjer er til @Toya her inne.

Øhm... Saeta da? :o

Skrevet

:lol: Skjønner absolutt hva du mener @, og det er litt gøy å høre at det med mer guts virker til å stemme angående de amerikanske. Når det kommer til at de har for tunge, dype hoder kan jeg vel si jeg skjønner det litt også, for enkelte er litt for ekstreme sånn. Men heldigvis finner man de i andre enden av skalaen også, og det er mange som etter min mening er veldig vakre å se på :)

Skrevet

Litt usikker på hvor jeg skulle poste dette, moderator får bare flytte det hvis det er lagt feil :)

Her i Norge er det jo sånn at de amerikanske linjene av Sheltie er ganske uglesett av både oppdrettere og dommere i norske ringer, og oppdrettere er gjerne nøye med å påpeke at de avler sheltier av "true british type". Men ser man bare til Danmark er det litt hipp som happ, etter det jeg kan se. Ellers i Europa er jeg usikker, men det virker for meg at man ikke er like oppsatt på at sheltien skal være av true british type som her til lands. Hva er grunnen til dette egentlig?

Som regel er det veldig lett å se forskjell på en sheltie av amerikansk eller britisk type. Den amerikanske er gjerne kraftigere, både i beinbyggning og hode, har gjerne mer pels (men de friserer jo hundene litt mer ekstremt også, så om forskjellen her egentlig er så stor vet jeg ikke) også er fargene svart/hvit og bi-blue vanligere. Etter det jeg vet er det lagt inn i den amerikanske standarden at de ønsker nettopp en kraftigere bygning såvel som mer markert hake.

2zyj41l.jpg

Svart/hvit av amerikanske linjer

20r0ayw.jpg

Bi blue fra Nederland, amerikanske linjer

Ellers har jeg hørt at den amerikanske typen gjerne har litt mer guts og er mer "på" enn den britiske. Om dette er sant aner jeg ikke. Er det noen som vet om det er noen forskjell på den britiske og amerikanske typen utover utseendet? Spør fordi jeg blir nysgjerrig på hvorfor det finnes så få oppdrettere her til lands som syns noe om den amerikanske, mens andre steder stiller folk seg mer likegyldige til det. Ellers må jeg innrømme at jeg utseendemessig foretrekker den amerikanske typen over den britiske.

Jeg har hørt motsatt, altså at amerikanerne er mer daffe, men om det stemmer aner jeg ikke. For meg personlig så blir den amerikanske helt feil. Altfor mye av alt og et mindre pent hode og uttrykk. Jeg synes dog de har utrolig flotte farger og er pene hunder, men ikke pene sheltier :P

Som Lill nevner så synes jeg også at det er mye dårlig gemytt på rasen, men det er jo ikke så rart når det finnes flere oppdrettere som skjuler det under at; de skal være reserverte eller at det kun er eier sin feil hvis det dukker opp noe grums.

Sånn sett har jeg vært heldig med Blaze, han er veldig sosial og har masse, masse energi og stå-på-vilje.

Skrevet

Like mange forskjellige typer i USA som i Europa, like mange forskjellige typer temperament også. Smaken er som baken, men hovedgrunnen til at europeisk og amerikansk "type" (i anførselstegn, for det er ikke bare én type på hvert kontinent) er at USA ikke tilhører FCI og dermed følger en annen rasestandard.

Det Caroline sier stemmer veldig også, Amerikansk er ikke amerikansk for det er mange forskjellig typer og linjer innenfor der igjen- Men nå uttaler jeg meg bare om generelt de jeg har møtt i Norge :)

Nei det er jo sant, men jeg gjorde det enkelt og kalte det amerikansk type for at det skulle bli enklere å snakke om :) Men absolutt et godt poeng, du har jo et vidt spekter forskjellige typer innenfor der igjen.

Jeg har hørt motsatt, altså at amerikanerne er mer daffe, men om det stemmer aner jeg ikke. For meg personlig så blir den amerikanske helt feil. Altfor mye av alt og et mindre pent hode og uttrykk. Jeg synes dog de har utrolig flotte farger og er pene hunder, men ikke pene sheltier :P

Som Lill nevner så synes jeg også at det er mye dårlig gemytt på rasen, men det er jo ikke så rart når det finnes flere oppdrettere som skjuler det under at; de skal være reserverte eller at det kun er eier sin feil hvis det dukker opp noe grums.

Sånn sett har jeg vært heldig med Blaze, han er veldig sosial og har masse, masse energi og stå-på-vilje.

Det jeg uthevet syns jeg var bra sagt egentlig. Jeg blir nok litt farget av å ha vokst opp med spisshunder som jeg absolutt elsker utseende på. Derfor er det jo ingen hemmelighet eller overraskelse at jeg liker det når hundene ser litt grovere ut, og endel av sheltiene av britiske linjer ser for meg litt pinglete ut. Mer rev enn hund :P Selv om de såklart er søte på sin måte! Men som @Caroline sa; smaken er som baken.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo sett på og tatt på veldig, veldig mange sheltier fra midten av 90-tallet til idag. Og det er et så innmari vidt spekter og så forskjell på hva som er grovt og ikke på forskjellige linjer. Jeg har sett "engelske" shelties som har langt grovere hoder enn flere amerikanske jeg har sett, men de er grove på en annen måte (bakskalle kontra snuteparti osv.). Og de amerikanske finnes også som små og spede. Så det er så utrolig varierende. Man må nesten sette seg ned, tenke over HVA som er det viktigste man ønsker i en hund, og deretter begynne letingen etter oppdretter, helst treffe masse individer (utstilling er et utmerket sted å begynne) før man danner seg et bilde av hvilken type de forskjellige linjene og eventuelt kombinasjon av linjene gir. Når det er sagt, så er jeg ikke helt imot å ta inn nye linjer av moderate typer, for å forbedre genpoolen. Det neste kullet jeg planlegger har f.eks. en amerikansk import bak på farssiden (og selv om ikke så mange vet det, så ligger det en laaaangt bak Saeta også, importert til Sverige på 80-tallet).

  • Like 2
Skrevet

Personlig forstår jeg ikke den dype frykten som endel norske sheltie-oppdrettere utviser overfor amerikansk sheltie-blod (man finner det samme fenomenet hos collie-folk forresten). Ja, endel amerikanske shelties/linjer kan ha litt fremmed hodeform osv, men en god oppdretter har ingen problemer med å integrere disse linjene med sine engelske og få meget gode resultater i avkommene. Jeg har sett flere 50/50 amris/europeiske shelties som er meget flotte eksemplarer og tydeligvis også har gjort det godt på mestvinner-lister her til lands. Så når jeg ser et bra eksemplar av en amris-sheltie så ser jeg ikke en "fremmed alien" men noe som kan forbedre det eksisterende på både den ene og den andre måten.

Det samme ser man på collien også; flere amris/europeiske komboer blir meget vellykkede og gir avkom som er langt bedre enn sine foreldre. Så hva er man så redd for...

  • Like 4
Skrevet

Det var nylig (nylig og nylig, kanskje et halvt år siden) et kull i Bergen som hadde amerikansk far og britisk mor mener jeg. Utrolig spennende å se valpene! Jeg vet ikke hvor mange de var totalt i kullet, men jeg fikk treffe tre av dem. To av dem tydelig amerikanske med den kraftige snuten, og størrelsen. Mens den ene var bitteliten og tydelig britisk. De lignet ikke kullsøsken for å si det slik :lol: Men alle veldig trygge og sosiale valper :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg :P

Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Samme her.

Bra, jeg begynte å lure på om jeg var den eneste :lol:

  • Like 1
Skrevet

Bra, jeg begynte å lure på om jeg var den eneste :lol:

Nei jeg digger de veldig!

Men det er jo ikke til å komme bort i fra at de ikke akkurat har ett søtt utrykk, de minner jo mer om løver av utseende :P

Og det er jo ikke noe spesiellt typisk sheltie. Om jeg har forstått det rett så har de heller ikke de typiske sheltie bevegelsene, men beveger seg mer parallelt.

mikeydean3.jpg

notchdean.jpg

Om man ser på videoer fra Westminister feks så ser man at strørrelsen er nok Sheltie ++ :P

Men de MÅ ikke se så ekstreme ut, nå er dette med ett utrent øye men denne er ikke så "løve" av utseende, pelsen er veldig grooma og hadde den ikke vært groomet så hadde den nok også sett mer normal ut (de tar spesiellt av med den der kraven :P )

Men dette er også en tispe, jeg kunne tatt feil ;)

carlyassasm.jpg

Skrevet

Jeg må jo helt ærlig si at jeg heller mer mot den amerikanske typen i hva jeg liker.
Syns mange av sheltiene nå for tiden er veldig spede og "snipete".

Kanskje jeg liker hodet og uttrykket bedre fordi jeg er vant med belger, vet ikke helt :)
De ser bare litt mer "hardføre" ut om dere forstår...

  • Like 1
Skrevet

Jeg må jo helt ærlig si at jeg heller mer mot den amerikanske typen i hva jeg liker.

Syns mange av sheltiene nå for tiden er veldig spede og "snipete".

Jeg er helt enig, men de er ganske langt fra rasestandarden og hode det beskriver :lol:

Edelt og elegant uten overdrivelser; sett ovenfra og fra siden formet som en lang, stump kile som avtar i bredde fra ørene til nesebrusken. Skallens bredde og dybde står i forhold til skallens og snutepartiets lengde. Hodet må være i forhold til hundens størrelse. Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes

form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører.

Skrevet

Du sier noe der om løveutseende @JeanetteH :teehe: Det er jo noen som blir groomet og frisert til det ekstreme, og som du sier er det spesielt manken de tar helt av med. Sånt syns jeg ikke er noe fint i det hele tatt, mens det siste bildet du postet er mer min type sheltie, litt mindre ekstrem.

Og jeg skjønner godt hva du mener @, med at de ser mer hardføre ut. Det er det jeg liker med de også, det at de er grovere og rett og slett ser ut til å tåle en støkk.

  • Like 1
Skrevet

Nei jeg digger de veldig!

Men det er jo ikke til å komme bort i fra at de ikke akkurat har ett søtt utrykk, de minner jo mer om løver av utseende :P

Og det er jo ikke noe spesiellt typisk sheltie. Om jeg har forstått det rett så har de heller ikke de typiske sheltie bevegelsene, men beveger seg mer parallelt.

mikeydean3.jpg

notchdean.jpg

Om man ser på videoer fra Westminister feks så ser man at strørrelsen er nok Sheltie ++ :P

Men de MÅ ikke se så ekstreme ut, nå er dette med ett utrent øye men denne er ikke så "løve" av utseende, pelsen er veldig grooma og hadde den ikke vært groomet så hadde den nok også sett mer normal ut (de tar spesiellt av med den der kraven :P )

Men dette er også en tispe, jeg kunne tatt feil ;)

carlyassasm.jpg

En dag :aww:

Skrevet

Jeg likte ikke hodet og snuten overhodet på de bildene som er lagt ut. Det ser helt... feil ut, i mine øyne. Ikke at en sheltie trenger å være snipete, men det må da finnes en mellomting?

Skrevet

Amerikanerne skal alltid ha alt så mye "større og kraftigere". Bare se på akita feks. Synes ikke amerikanske sheltier ser ut som sheltier. Alt for massive snutepartier.

Skrevet

Amerikanerne skal alltid ha alt så mye "større og kraftigere". Bare se på akita feks. Synes ikke amerikanske sheltier ser ut som sheltier. Alt for massive snutepartier.

Det gjelder ikke boxer og dobermann iallefall.

post-690-0-37977400-1407933392.jpg

post-690-0-72167400-1407933403.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...