Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Recommended Posts

Skrevet

Litt usikker på hvor jeg skulle poste dette, moderator får bare flytte det hvis det er lagt feil :)

Her i Norge er det jo sånn at de amerikanske linjene av Sheltie er ganske uglesett av både oppdrettere og dommere i norske ringer, og oppdrettere er gjerne nøye med å påpeke at de avler sheltier av "true british type". Men ser man bare til Danmark er det litt hipp som happ, etter det jeg kan se. Ellers i Europa er jeg usikker, men det virker for meg at man ikke er like oppsatt på at sheltien skal være av true british type som her til lands. Hva er grunnen til dette egentlig?

Som regel er det veldig lett å se forskjell på en sheltie av amerikansk eller britisk type. Den amerikanske er gjerne kraftigere, både i beinbyggning og hode, har gjerne mer pels (men de friserer jo hundene litt mer ekstremt også, så om forskjellen her egentlig er så stor vet jeg ikke) også er fargene svart/hvit og bi-blue vanligere. Etter det jeg vet er det lagt inn i den amerikanske standarden at de ønsker nettopp en kraftigere bygning såvel som mer markert hake.

2zyj41l.jpg

Svart/hvit av amerikanske linjer

20r0ayw.jpg

Bi blue fra Nederland, amerikanske linjer

Ellers har jeg hørt at den amerikanske typen gjerne har litt mer guts og er mer "på" enn den britiske. Om dette er sant aner jeg ikke. Er det noen som vet om det er noen forskjell på den britiske og amerikanske typen utover utseendet? Spør fordi jeg blir nysgjerrig på hvorfor det finnes så få oppdrettere her til lands som syns noe om den amerikanske, mens andre steder stiller folk seg mer likegyldige til det. Ellers må jeg innrømme at jeg utseendemessig foretrekker den amerikanske typen over den britiske.

  • Like 1
  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Skrevet

Jeg synes uten tvil at amerikanerene har for tunge dype hoder for meg og de ødeleger uttrykket, MEN jeg synes også at de aller aller fleste jeg møter av amerikanske linjer HAR mye mer guts, er mye mer utadvendte og har litt mer "ja ja ja " attitude til uansett hva de skulle gjøre, enn den average britiske har.... Så utrooolig mange av de jeg til nå har møtt har i mine øyne rett og slett rævva gemytt (og jeg har Collie :lol: ) litt tilbatrukne og "æsj tar du på meg..." "nei jeg vil ikke idag...." attitude :P

Den eneste Sheltien jeg kan på hånda på hjerte si at jeg digger gemyttet til med britiske linjer er til @Toya her inne.

  • Like 1
Skrevet

Like mange forskjellige typer i USA som i Europa, like mange forskjellige typer temperament også. Smaken er som baken, men hovedgrunnen til at europeisk og amerikansk "type" (i anførselstegn, for det er ikke bare én type på hvert kontinent) er at USA ikke tilhører FCI og dermed følger en annen rasestandard.

Jeg synes uten tvil at amerikanerene har for tunge dype hoder for meg og de ødeleger uttrykket, MEN jeg synes også at de aller aller fleste jeg møter av amerikanske linjer HAR mye mer guts, er mye mer utadvendte og har litt mer "ja ja ja " attitude til uansett hva de skulle gjøre, enn den average britiske har.... Så utrooolig mange av de jeg til nå har møtt har i mine øyne rett og slett rævva gemytt (og jeg har Collie :lol: ) litt tilbatrukne og "æsj tar du på meg..." "nei jeg vil ikke idag...." attitude :P

Den eneste Sheltien jeg kan på hånda på hjerte si at jeg digger gemyttet til med britiske linjer er til @Toya her inne.

Øhm... Saeta da? :o

Skrevet

:lol: Skjønner absolutt hva du mener @, og det er litt gøy å høre at det med mer guts virker til å stemme angående de amerikanske. Når det kommer til at de har for tunge, dype hoder kan jeg vel si jeg skjønner det litt også, for enkelte er litt for ekstreme sånn. Men heldigvis finner man de i andre enden av skalaen også, og det er mange som etter min mening er veldig vakre å se på :)

Skrevet

Litt usikker på hvor jeg skulle poste dette, moderator får bare flytte det hvis det er lagt feil :)

Her i Norge er det jo sånn at de amerikanske linjene av Sheltie er ganske uglesett av både oppdrettere og dommere i norske ringer, og oppdrettere er gjerne nøye med å påpeke at de avler sheltier av "true british type". Men ser man bare til Danmark er det litt hipp som happ, etter det jeg kan se. Ellers i Europa er jeg usikker, men det virker for meg at man ikke er like oppsatt på at sheltien skal være av true british type som her til lands. Hva er grunnen til dette egentlig?

Som regel er det veldig lett å se forskjell på en sheltie av amerikansk eller britisk type. Den amerikanske er gjerne kraftigere, både i beinbyggning og hode, har gjerne mer pels (men de friserer jo hundene litt mer ekstremt også, så om forskjellen her egentlig er så stor vet jeg ikke) også er fargene svart/hvit og bi-blue vanligere. Etter det jeg vet er det lagt inn i den amerikanske standarden at de ønsker nettopp en kraftigere bygning såvel som mer markert hake.

2zyj41l.jpg

Svart/hvit av amerikanske linjer

20r0ayw.jpg

Bi blue fra Nederland, amerikanske linjer

Ellers har jeg hørt at den amerikanske typen gjerne har litt mer guts og er mer "på" enn den britiske. Om dette er sant aner jeg ikke. Er det noen som vet om det er noen forskjell på den britiske og amerikanske typen utover utseendet? Spør fordi jeg blir nysgjerrig på hvorfor det finnes så få oppdrettere her til lands som syns noe om den amerikanske, mens andre steder stiller folk seg mer likegyldige til det. Ellers må jeg innrømme at jeg utseendemessig foretrekker den amerikanske typen over den britiske.

Jeg har hørt motsatt, altså at amerikanerne er mer daffe, men om det stemmer aner jeg ikke. For meg personlig så blir den amerikanske helt feil. Altfor mye av alt og et mindre pent hode og uttrykk. Jeg synes dog de har utrolig flotte farger og er pene hunder, men ikke pene sheltier :P

Som Lill nevner så synes jeg også at det er mye dårlig gemytt på rasen, men det er jo ikke så rart når det finnes flere oppdrettere som skjuler det under at; de skal være reserverte eller at det kun er eier sin feil hvis det dukker opp noe grums.

Sånn sett har jeg vært heldig med Blaze, han er veldig sosial og har masse, masse energi og stå-på-vilje.

Skrevet

Like mange forskjellige typer i USA som i Europa, like mange forskjellige typer temperament også. Smaken er som baken, men hovedgrunnen til at europeisk og amerikansk "type" (i anførselstegn, for det er ikke bare én type på hvert kontinent) er at USA ikke tilhører FCI og dermed følger en annen rasestandard.

Det Caroline sier stemmer veldig også, Amerikansk er ikke amerikansk for det er mange forskjellig typer og linjer innenfor der igjen- Men nå uttaler jeg meg bare om generelt de jeg har møtt i Norge :)

Nei det er jo sant, men jeg gjorde det enkelt og kalte det amerikansk type for at det skulle bli enklere å snakke om :) Men absolutt et godt poeng, du har jo et vidt spekter forskjellige typer innenfor der igjen.

Jeg har hørt motsatt, altså at amerikanerne er mer daffe, men om det stemmer aner jeg ikke. For meg personlig så blir den amerikanske helt feil. Altfor mye av alt og et mindre pent hode og uttrykk. Jeg synes dog de har utrolig flotte farger og er pene hunder, men ikke pene sheltier :P

Som Lill nevner så synes jeg også at det er mye dårlig gemytt på rasen, men det er jo ikke så rart når det finnes flere oppdrettere som skjuler det under at; de skal være reserverte eller at det kun er eier sin feil hvis det dukker opp noe grums.

Sånn sett har jeg vært heldig med Blaze, han er veldig sosial og har masse, masse energi og stå-på-vilje.

Det jeg uthevet syns jeg var bra sagt egentlig. Jeg blir nok litt farget av å ha vokst opp med spisshunder som jeg absolutt elsker utseende på. Derfor er det jo ingen hemmelighet eller overraskelse at jeg liker det når hundene ser litt grovere ut, og endel av sheltiene av britiske linjer ser for meg litt pinglete ut. Mer rev enn hund :P Selv om de såklart er søte på sin måte! Men som @Caroline sa; smaken er som baken.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo sett på og tatt på veldig, veldig mange sheltier fra midten av 90-tallet til idag. Og det er et så innmari vidt spekter og så forskjell på hva som er grovt og ikke på forskjellige linjer. Jeg har sett "engelske" shelties som har langt grovere hoder enn flere amerikanske jeg har sett, men de er grove på en annen måte (bakskalle kontra snuteparti osv.). Og de amerikanske finnes også som små og spede. Så det er så utrolig varierende. Man må nesten sette seg ned, tenke over HVA som er det viktigste man ønsker i en hund, og deretter begynne letingen etter oppdretter, helst treffe masse individer (utstilling er et utmerket sted å begynne) før man danner seg et bilde av hvilken type de forskjellige linjene og eventuelt kombinasjon av linjene gir. Når det er sagt, så er jeg ikke helt imot å ta inn nye linjer av moderate typer, for å forbedre genpoolen. Det neste kullet jeg planlegger har f.eks. en amerikansk import bak på farssiden (og selv om ikke så mange vet det, så ligger det en laaaangt bak Saeta også, importert til Sverige på 80-tallet).

  • Like 2
Skrevet

Personlig forstår jeg ikke den dype frykten som endel norske sheltie-oppdrettere utviser overfor amerikansk sheltie-blod (man finner det samme fenomenet hos collie-folk forresten). Ja, endel amerikanske shelties/linjer kan ha litt fremmed hodeform osv, men en god oppdretter har ingen problemer med å integrere disse linjene med sine engelske og få meget gode resultater i avkommene. Jeg har sett flere 50/50 amris/europeiske shelties som er meget flotte eksemplarer og tydeligvis også har gjort det godt på mestvinner-lister her til lands. Så når jeg ser et bra eksemplar av en amris-sheltie så ser jeg ikke en "fremmed alien" men noe som kan forbedre det eksisterende på både den ene og den andre måten.

Det samme ser man på collien også; flere amris/europeiske komboer blir meget vellykkede og gir avkom som er langt bedre enn sine foreldre. Så hva er man så redd for...

  • Like 4
Skrevet

Det var nylig (nylig og nylig, kanskje et halvt år siden) et kull i Bergen som hadde amerikansk far og britisk mor mener jeg. Utrolig spennende å se valpene! Jeg vet ikke hvor mange de var totalt i kullet, men jeg fikk treffe tre av dem. To av dem tydelig amerikanske med den kraftige snuten, og størrelsen. Mens den ene var bitteliten og tydelig britisk. De lignet ikke kullsøsken for å si det slik :lol: Men alle veldig trygge og sosiale valper :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg :P

Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Samme her.

Bra, jeg begynte å lure på om jeg var den eneste :lol:

  • Like 1
Skrevet

Bra, jeg begynte å lure på om jeg var den eneste :lol:

Nei jeg digger de veldig!

Men det er jo ikke til å komme bort i fra at de ikke akkurat har ett søtt utrykk, de minner jo mer om løver av utseende :P

Og det er jo ikke noe spesiellt typisk sheltie. Om jeg har forstått det rett så har de heller ikke de typiske sheltie bevegelsene, men beveger seg mer parallelt.

mikeydean3.jpg

notchdean.jpg

Om man ser på videoer fra Westminister feks så ser man at strørrelsen er nok Sheltie ++ :P

Men de MÅ ikke se så ekstreme ut, nå er dette med ett utrent øye men denne er ikke så "løve" av utseende, pelsen er veldig grooma og hadde den ikke vært groomet så hadde den nok også sett mer normal ut (de tar spesiellt av med den der kraven :P )

Men dette er også en tispe, jeg kunne tatt feil ;)

carlyassasm.jpg

Skrevet

Jeg må jo helt ærlig si at jeg heller mer mot den amerikanske typen i hva jeg liker.
Syns mange av sheltiene nå for tiden er veldig spede og "snipete".

Kanskje jeg liker hodet og uttrykket bedre fordi jeg er vant med belger, vet ikke helt :)
De ser bare litt mer "hardføre" ut om dere forstår...

  • Like 1
Skrevet

Jeg må jo helt ærlig si at jeg heller mer mot den amerikanske typen i hva jeg liker.

Syns mange av sheltiene nå for tiden er veldig spede og "snipete".

Jeg er helt enig, men de er ganske langt fra rasestandarden og hode det beskriver :lol:

Edelt og elegant uten overdrivelser; sett ovenfra og fra siden formet som en lang, stump kile som avtar i bredde fra ørene til nesebrusken. Skallens bredde og dybde står i forhold til skallens og snutepartiets lengde. Hodet må være i forhold til hundens størrelse. Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes

form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører.

Skrevet

Du sier noe der om løveutseende @JeanetteH :teehe: Det er jo noen som blir groomet og frisert til det ekstreme, og som du sier er det spesielt manken de tar helt av med. Sånt syns jeg ikke er noe fint i det hele tatt, mens det siste bildet du postet er mer min type sheltie, litt mindre ekstrem.

Og jeg skjønner godt hva du mener @, med at de ser mer hardføre ut. Det er det jeg liker med de også, det at de er grovere og rett og slett ser ut til å tåle en støkk.

  • Like 1
Skrevet

Nei jeg digger de veldig!

Men det er jo ikke til å komme bort i fra at de ikke akkurat har ett søtt utrykk, de minner jo mer om løver av utseende :P

Og det er jo ikke noe spesiellt typisk sheltie. Om jeg har forstått det rett så har de heller ikke de typiske sheltie bevegelsene, men beveger seg mer parallelt.

mikeydean3.jpg

notchdean.jpg

Om man ser på videoer fra Westminister feks så ser man at strørrelsen er nok Sheltie ++ :P

Men de MÅ ikke se så ekstreme ut, nå er dette med ett utrent øye men denne er ikke så "løve" av utseende, pelsen er veldig grooma og hadde den ikke vært groomet så hadde den nok også sett mer normal ut (de tar spesiellt av med den der kraven :P )

Men dette er også en tispe, jeg kunne tatt feil ;)

carlyassasm.jpg

En dag :aww:

Skrevet

Jeg likte ikke hodet og snuten overhodet på de bildene som er lagt ut. Det ser helt... feil ut, i mine øyne. Ikke at en sheltie trenger å være snipete, men det må da finnes en mellomting?

Skrevet

Amerikanerne skal alltid ha alt så mye "større og kraftigere". Bare se på akita feks. Synes ikke amerikanske sheltier ser ut som sheltier. Alt for massive snutepartier.

Skrevet

Amerikanerne skal alltid ha alt så mye "større og kraftigere". Bare se på akita feks. Synes ikke amerikanske sheltier ser ut som sheltier. Alt for massive snutepartier.

Det gjelder ikke boxer og dobermann iallefall.

post-690-0-37977400-1407933392.jpg

post-690-0-72167400-1407933403.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...