Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har venninne som driver med omplassering, hun ville sørget for at pus fikk et godt hjem. Hunden ville en kompis mer enn gjerne overtatt. Har du en plan for hva som skjer med dine dyr hvis noe skulle skje deg?

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

symra! Me want! (Men har ikke plass, så hold deg i live)

Skrevet

Nå har jeg samboer da som såklart hadde fortsatt å ha henne :) Men utenom det: hun blir overtatt av min familie eller en venninne dersom situasjonen deres gjør det mulig, ellers skal de kontakte oppdretteren :)

Guest lijenta
Skrevet

Tipper oppdretter vilel hjelpe han til et nytt hjem. Ingen nære som passer til han

Skrevet

Dersom jeg går bort blir Meesha værende med sambo, evt. sendt tilbake til oppdretter for enten "a forever home" der eller videre omplassering dersom sambo ikke kan ha han.

Guest Gråtass
Skrevet

Aner ikke. Gubben hadde sikkert beholdt Bri siden hun er litt skjør i toppen og kan ikke flytte. Alva hadde kanskje broren eller moren min overtatt. Hesten hadde sannsynligvis blitt boende.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Mamma og pappa :heart: Pappa og rotta har et spesielt forhold, de hadde nok ikke vurdert å omplassere han tror jeg. Men det er ikke noe vi har snakket om :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Hermine ville åkt tilbake til oppdretter

Malin til 2ne eller oppdretter

Noah... vel - om ikke 2ne kan overta han så skal han avlives.

Jeg har skrevet ned alt dette så de som finner meg får beskjed.

Skrevet

Mamma overtar Milo. Thea har jeg egentlig ikke noe plan for enda, men mamma er nesten like kvalmt forelsket i henne som det jeg er, så jeg ser for meg at hun også havner der :P

Skrevet

Jeg vet faktisk ikke om noen nærme-nærme som kunne tatt over schäfer-valpen min hvis jeg skulle gått bort. Hadde evt. blitt min sambo-venninne ettersom hun er bitt av hundebasillen selv, men jeg vet ikke om hun hadde følt det hadde vært riktig på en måte mtp. på rase. Så her skulle jeg ønske da at hvis hun selv ikke ville hatt henne, at hun tok midlertidig over henne, kontaktet oppdretter også hadde jeg ønsket at oppdretter hadde fått hovedansvaret for å finne et nytt hjem til henne (dette er hvis jeg skulle gått bort brått). Men at de liksom samarbeidet også gjerne, eller om oppdretter ville tatt henne tilbake i mellomtid. Noe sånt noe.

Med min eldste hund hadde han ikke reist langt. Han er enda en aktiv kar, så jeg vet ikke helt hvor jeg ville ønsket at han skulle dratt hen. Hadde han vært en en typisk gammel hund som enda ikke var så aktiv, hadde jeg ønsket at han skulle til min mor til sine siste dager - og det tror jeg ikke moren min hadde hatt noe i mot. Men siden han er så aktiv hadde jeg faktisk ønsket at sambo-venninnen min ville ha han, fordi hun og kjæresten min kjenner han best utenom mamma, men det er hun som er hundemenneske liksom. Evt. om han bodde hos mamma men at hun brukte han liksom (ikke typisk hver dag men f.eks et par AG-treninger i uka, gjerne stevner o.l.) hvis hun ikke ville/kunne hatt han hjemme hos seg selv. Men hadde hun ville hatt han hele tiden hadde det vært det jeg ønsket mest sånn sett :lol: Også når han ble for gammel og kroppen begynte å "svikte" så kunne han levd sine siste dager hos mamma :) Eller om kjæresten ville hatt han, men at Marita brukte han - med mindre kjæresten var villig til å jobbe skikkelig med han slik han trenger og selv liker. Men det tviler jeg litt på :P

Dette ble langt, men jeg begynte å tenke skikkelig på det, haha! Håper selvsagt det ikke skjer da. Har ikke snakket med noen om dette egentlig så alt kom til meg nå, haha. Så min kjære sambo-venninne, hvis du leser dette (noe du garantert gjør) så vet du hva jeg forventer av deg, haha :lol:

Skrevet

Gubben beholder begge hundene, om ikke han kan så tar foreldrene mine dem.
Kaninene blir nok avlivet, evt gitt bort til andre oppdrettere.

Skrevet

Bordern går enten til foreldrene mine, hvis de ønsker ansvaret, ellers håper jeg at ei venninne av meg i Tromsø ønsker å overta henne enda.

Huskyen blir avliva om ingen av husky-folka som kjenner han vil la han bli gammel hos dem.

Skrevet

Gutta går til deleiere eller oppdrettere regner jeg med.

Kattene avlives hvis de ikke finner noen som vil ha alle fire.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...