Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Jeg har venninne som driver med omplassering, hun ville sørget for at pus fikk et godt hjem. Hunden ville en kompis mer enn gjerne overtatt. Har du en plan for hva som skjer med dine dyr hvis noe skulle skje deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg opprettholder tradisjonen fra vikingtiden. Jeg skal begraves i Berlingoen og begge gutta, bankkortet mitt og skinnjakka tar jeg med meg. Ferdig snakka.

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

Guest Gråtass

Aner ikke. Gubben hadde sikkert beholdt Bri siden hun er litt skjør i toppen og kan ikke flytte. Alva hadde kanskje broren eller moren min overtatt. Hesten hadde sannsynligvis blitt boende.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hermine ville åkt tilbake til oppdretter

Malin til 2ne eller oppdretter

Noah... vel - om ikke 2ne kan overta han så skal han avlives.

Jeg har skrevet ned alt dette så de som finner meg får beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk ikke om noen nærme-nærme som kunne tatt over schäfer-valpen min hvis jeg skulle gått bort. Hadde evt. blitt min sambo-venninne ettersom hun er bitt av hundebasillen selv, men jeg vet ikke om hun hadde følt det hadde vært riktig på en måte mtp. på rase. Så her skulle jeg ønske da at hvis hun selv ikke ville hatt henne, at hun tok midlertidig over henne, kontaktet oppdretter også hadde jeg ønsket at oppdretter hadde fått hovedansvaret for å finne et nytt hjem til henne (dette er hvis jeg skulle gått bort brått). Men at de liksom samarbeidet også gjerne, eller om oppdretter ville tatt henne tilbake i mellomtid. Noe sånt noe.

Med min eldste hund hadde han ikke reist langt. Han er enda en aktiv kar, så jeg vet ikke helt hvor jeg ville ønsket at han skulle dratt hen. Hadde han vært en en typisk gammel hund som enda ikke var så aktiv, hadde jeg ønsket at han skulle til min mor til sine siste dager - og det tror jeg ikke moren min hadde hatt noe i mot. Men siden han er så aktiv hadde jeg faktisk ønsket at sambo-venninnen min ville ha han, fordi hun og kjæresten min kjenner han best utenom mamma, men det er hun som er hundemenneske liksom. Evt. om han bodde hos mamma men at hun brukte han liksom (ikke typisk hver dag men f.eks et par AG-treninger i uka, gjerne stevner o.l.) hvis hun ikke ville/kunne hatt han hjemme hos seg selv. Men hadde hun ville hatt han hele tiden hadde det vært det jeg ønsket mest sånn sett :lol: Også når han ble for gammel og kroppen begynte å "svikte" så kunne han levd sine siste dager hos mamma :) Eller om kjæresten ville hatt han, men at Marita brukte han - med mindre kjæresten var villig til å jobbe skikkelig med han slik han trenger og selv liker. Men det tviler jeg litt på :P

Dette ble langt, men jeg begynte å tenke skikkelig på det, haha! Håper selvsagt det ikke skjer da. Har ikke snakket med noen om dette egentlig så alt kom til meg nå, haha. Så min kjære sambo-venninne, hvis du leser dette (noe du garantert gjør) så vet du hva jeg forventer av deg, haha :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bordern går enten til foreldrene mine, hvis de ønsker ansvaret, ellers håper jeg at ei venninne av meg i Tromsø ønsker å overta henne enda.

Huskyen blir avliva om ingen av husky-folka som kjenner han vil la han bli gammel hos dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...