Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe hund sammen eller alene?


Ane
 Share

Recommended Posts

Jeg og min samboer har hundene sammen. Så vi står begge som eiere på hundene og vi betaler halve summer hver. Vi deler på alt annet så. :) Ved et evnt brudd må man bare bli enige om hvem som skal overta hunden /eller ha en hver, eller kanskje betale den andre ut (avhengig av alder så klart). Vet at noen har "skilsmissehund" som er hos eierne sine annen hver uke, så det går an hvis man bor nært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjøp alene. Selvom jeg har eid alle hundene. Ville vi splittet når Issi levde ville Issi gått med t f. Ex. Man er som regel såpass oppegående at man klarer å se hvem hunden er mest knyttet til og visa

Jeg kunne aldri deleid en hund. Hunder får man et veldig nært forhold til, og er dermed sårbar for uenigheter og konflikter med en eventuell medeier. Selv om man kjenner hverandre godt og er gode venn

Jeg synes at det lureste er at den ene parten eier og betaler for hunden, både valpepris og forsikring, mat, osv. Når man er i et forhold og har det bra så sliter man gjerne med å se for seg at de

Det hadde kommet helt an på om det var en familiehund eller ikke. Familiehund: begge kan fint stå som eier. Konkurransehund: den som trener den eier den.

Forøvrig noe dritt å ikke stå som eier av hunden man trener/stiller ut/konkurrerer med, fordi det medfører at man må betale dobbelt opp NKK/klubbmedlemskap, både for eier og fører. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står begge som eier på Decoy, mens kun jeg står som eier på Bris. Det var ikke noen spesiell grunn til at Bris ble registrert på bare meg, tror oppdretteren tok det for gitt at bare jeg skulle stå der. Snakket aldri om det, igjen tror jeg. Så fort man glemmer på to år. :P

Ved et eventuelt brudd tar enten jeg begge hundene, eller så blir Decoy igjen sammen med TJ. Jeg vet han ikke vil ha begge alene, og at han da helst vil ha Decoy. Jeg på min side vil helst ha Bris, så vi er veldig enige der. :aww: Ved et eventuelt brudd nå vet jeg ikke om jeg ville stått som deleier med en ny partner, er jo en trygghet å stå som eneeier ved et eventuelt brudd. Nå er det jeg som har størst interesse for hund her i huset, og jeg vet TJ ikke hadde orket å ha to hunder alene (og i alle fall ikke en ung hund, Decoy begynner jo å bli voksen og "satt") så her føler jeg ikke så sterkt for å stå som eneeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt overrasket over hvor få som deler hunden med sin samboer. Trodde det var vanlig å dele. Selv en hund. Vi ville jo begge to ha hund like mye, så det blir jo feil at bare 1 skal stå som eier, når man begge betaler likt. Jeg føler det som en trygghet å stå som eier av ting, om det så er hus, bil og hund, nettopp fordi ved et samlivsbrudd så står man sterkere enn hvis alt stod på hans navn. I mine øyne blir det helt feil å skal være "eneste eier", når man er i et samliv. (så fremst ikke han er helt uinteressert, men da spørs det om vi hadde hatt hund i det hele store da hund blir automatisk begges når man bor sammen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt overrasket over hvor få som deler hunden med sin samboer. Trodde det var vanlig å dele. Selv en hund. Vi ville jo begge to ha hund like mye, så det blir jo feil at bare 1 skal stå som eier, når man begge betaler likt. Jeg føler det som en trygghet å stå som eier av ting, om det så er hus, bil og hund, nettopp fordi ved et samlivsbrudd så står man sterkere enn hvis alt stod på hans navn. I mine øyne blir det helt feil å skal være "eneste eier", når man er i et samliv. (så fremst ikke han er helt uinteressert, men da spørs det om vi hadde hatt hund i det hele store da hund blir automatisk begges når man bor sammen.)

Tja, om vi kjøper hus så skal begge eie det. Hundene "deler vi opp". Ved eventuelt brudd så er det den som eier som tar med.

Vi har også hver vår bil osv. Men, han ville ha tjt,det ville ikke jeg. Ergo hans hund. Mine hadde jeg jo med meg inn i forholdet. Eventuelt nye hunder får han kjøpe selv (jeg vil ikke ha fler).

I det dagelige har vi "delt omsorg". Jeg trener riktignok mer med Ymse enn han, men det går på interesse (type jakt). Av vet og for osv så kjøper den som har anledning til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg ikke kan se for meg å dele hund er fordi man kan ende opp med stor krangel vet eventuelt brudd, og det finnes jo skrekkhistorier der hvor den andre parten som absolutt ikke er interessert i hund eller kan noe særlig bare vil ha hunden for å være en dritt. Jeg tror jo ikke feks sambo ville vært slik, men det vet man jo aldri. Jeg ville ihvertfall blitt utrolig lei meg om jeg måtte ha gitt fra meg en av hundene til han ved brudd og kanskje aldri sett dem igjen. Det hadde jeg aldri klart. Derfor, mine mine mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier Ludvig med Synnøve, så han blir så klart med meg om det blir slutt med mannen :) Her er det vel jeg som igrunn vil ha hund, han er allergisk og har bare akseptert at vi kommer til å ha én hund eller to uansett :ahappy: Men når det blir kjøp av nummer 2, kommer jeg til å betale valpepris og forsikring. Veterinær og normale utgifter (mat, kurs og lignende) får vi snakke om fordeling når den tid kommer, men kan tenke meg det går under VÅRE faste utgifter når den tid kommer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg og ex'en kjøpte Chicka for 11år siden så hadde vi hun sammen, men i papirene hos FOD så stod hun på meg.

Egentlig var det ex'en som hadde mest lyst på hun, jeg hadde mest lyst på katt siden vi akkurat hadde mistet Gråpus, nå er jeg veldig glad for at han fikk trumfet igjennom at vi skaffet oss hund.

Det skulle liksom være begges hund (vi var jo forlovet og skulle gifte oss om et år), men jeg sa til han at jeg var IKKE interessert i å gå turer i regn eller om morgenen, dette tok vel ca to uker også var det jeg som gikk alle turene med hun.

Da det ble slutt så hadde jeg og Chicka blitt så knyttet til hverandre at jeg fikk hun med meg uten noe krangling, ex'en skjønte at han ikke ville klare å ha en så aktiv hund som trengte så mye aktivisering, noe han ikke var forberedt på da vi fikk Chicka.

Neste gang så er jeg jammen ikke sikker, jeg er singel nå, og det skal gå ganske mange år før jeg stoler på noen såpass at jeg vil dele en hund med noen, så hunder jeg har lyst på og har kjøpt kommer til å stå på meg, men jeg må som sagt se ann forholdet jeg er i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg ha ny hund kjøper jeg den helt alene, den blir helt min på papiret, jeg betaler alle utgifter osv. Sambo er ikke interessert i hund overhodet så da blir det naturlig for oss å ha det slik. Min nåværende hund er en hund som jeg har tatt med inn i forholdet, og skulle det bli slutt kommer det ikke engang til å være spørsmål om hvem han følger ut av forholdet.

Kattene derimot er det værre med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt overrasket over hvor få som deler hunden med sin samboer. Trodde det var vanlig å dele. Selv en hund. Vi ville jo begge to ha hund like mye, så det blir jo feil at bare 1 skal stå som eier, når man begge betaler likt. Jeg føler det som en trygghet å stå som eier av ting, om det så er hus, bil og hund, nettopp fordi ved et samlivsbrudd så står man sterkere enn hvis alt stod på hans navn. I mine øyne blir det helt feil å skal være "eneste eier", når man er i et samliv. (så fremst ikke han er helt uinteressert, men da spørs det om vi hadde hatt hund i det hele store da hund blir automatisk begges når man bor sammen.)

Det har med interesse å gjøre. For meg er hundene en lidenskap. For mannen min er hund - en hund. Han liker dem, løper turer med dem, koser med dem. Men så stopper det der. Jeg trener dem, dresserer dem, forer dem, betaler forsikringer, tar dem til vetrinær osv.

Mannen min har sine egne interesser som han dyrker, vi er ikke et par som MÅ gå oppetter hverandre hele tiden. Og hans interesser påvirker MEG og mitt liv like mye som mine hunde-interesser påvirker han.

Så derfor er hundene MINE. For om det mot all formodning skulle skjære seg mellom meg og gubben, er det jeg som uansett tar med meg hundene videre i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg kjæreste eller sambo eller noe, så litt vanskelig er det å se for seg, men hundene kommer nok alltid til å stå med meg som eier. Hundene er min lidenskap, min hobby, og derfor er de mine. Jeg finner nok ikke en kjæreste (selv om jeg håper på det!) som er like interessert i hund som meg. Derfor er de mine. :)

Som noen nevnte så har man jo hørt skrekkhistorier om brudd der ex- prøver å ta bikkja bare for å være douche.. Og for å unngå sånt, spesielt når det er snakk om noe så viktig som hunder, da setter man seg selv som eier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Mini vil for alltid være min, og bare min:-) Skulle det bli flere hunder og man er to i husstanden, så må jo saken diskuteres, men jeg er skeptisk til å være deleier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er mine, samboer har sin egen hund. :) Det er forøvrig blitt slik at det kun registreres én underskriftsberettiget eier per hund. Jeg kan godt deleide hunder, men ikke de jeg har boende hjemme. Hunder jeg setter ut på deleie står i mitt navn (underskriftsberettiget) til avtalen er oppfylt, deretter overføres hele hunden til den som har den som sin egen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg eneboer så det teller egentlig ikke her,men skulle det bli aktuelt med en samboer noen gang så er hundene MINE!

Har opplevd et vennepar med tre hunder som gikk fra hverandre,der han bare beholdt hundene..

Etter kort tid avlivet han to og ga bort den tredje. Før hun rakk å hente de to som faktisk var hennes,også på papiret.

Politisak,men hundene fikk hun jo aldri tilbake.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene våre er begges, men det er ingen tvil om hvilken hund som følger hvem om det ble slutt. Samboer hadde Bamse før vi ble sammen, så da tar hun han, mens jeg tar Shensi. Begge står på samboer.
For framtiden blir hunder også å stå på en av oss på papiret, men de er nøyaktig like mye begge sine! Så da må vi bare komme til en enighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Khal står jeg som hovedeier og min mann som medeier. Ved et evt brudd ville Khal automatisk blitt med meg pga han ikke har mulighet til å ha hund alene, og det er jeg som har hovedansvaret for Khal ene og alene fordi min mann ikke alltid er hjemme hver dag. Så hos oss er det veldig enkelt valg uansett hva som skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg veldig konkurranserettet, og selv om hundene også er familliehunder så er de veldig mine. Evt samboer tror jeg forstår dette veldig godt.

Med tidligere samboer var det også "mine og dine" hunder, selv om det endte med at Blaze flyttet med meg. Men det hadde rett og slett med interessen og hvem hun passet best med. Da ble jeg eier på papiret.

Jeg syns ikke det er noe mer unormalt enn at x'en eide motorsykkelen sin selv, tiltross for at jeg syns det var morro å sitte på iblandt.

Deleide hunder som ikke bor her har jeg samme som Caroline: det er to eiere på papiret, men jeg er underskriftsberettiget eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu står i mitt navn alene, og skulle samboer og jeg gå fra hverandre så blir Ozu med meg. Slik vil det også være med fremtidige hunder, av den enkle grunn at samboer ikke er hundeinteressert overhodet. Det er min "ting."

Det hadde vært verre med kattene. Samboer er kattemenneske, og per nå har vi to katter. Den ene er tydelig mer knyttet til ham, og jeg hadde ikke hatt noe problem med samboer tok den pusen med seg. Samboer har alltid hatt et litt nærere forhold til den katten enn hva jeg har. Men Talos... Talos er like mye knyttet til oss begge, og vi til ham. Jeg kan ikke se for meg hvordan vi skulle ha løst det.

Men det er heldigvis ikke en aktuell problemstilling nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...