Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover valpene deres om natta?


Recommended Posts

Skrevet

Har alltid hatt valpene i senga vi, for jeg orker ikke noe nattemas. De aller fleste (ja er blitt noen hunder med årene..) sluttet å sove i seng ganske fort - det var nok for varmt for dem etterhvert. Og stortsett så endte det med at de sov på stua når de ble eldre, og det skjedde helt av seg selv! Først når vi fikk basenji fikk jeg endelig en hund som ville sove i seng! Kjempekoselig! Kelpiene sover gjerne på seng men ikke i seng, de ligger oppå dyna sånn at man blir helt fastlåst.. :P

Det der har alle mine gjort og. Først sover de best i senga, så forflytter de seg selv gradvis ut av soverommet :|

Nico venter til vi har sovnet da. Da tusler hun ned og legger seg i stua.

Skrevet

Den voksne "valpen" sover i senga stort sett (eller blir det oppå senga siden det er oppå dyna?).

Golden retriveren sov i egen hundeseng eller på flisene i gangen alt ettersom hva han bestemte selv... han oppsøkte alltid de kjøligste stedene å sove, samt at han alltid dro med seg så mye sand, så ikke aktuelt for han å sove i senga.

Alle andre hunder har sovet i senga helt fint, inkludert de som ikke nødvendigvis gjør det hjemme, men syns det er helt fint å kose seg i senga når de blir passet. Det er ikke ett videre stort problem å lære en hund at man sover i seng hjemme men i gangen på hytta f.eks heller..

Skrevet

Min sov som valp litt i bur og litt i senga. Nå sover han vekslende i senga mi og hans egen seng som ligger kliss inntil min seng i nesten samme høyde :) Han er nå 3,5 år, og sov i senga på fulltid fra han var 5 mnder frem til han var typ 2,5 :) Nå sover han der han blir lagt, men sniker seg alltid opp i sengen dersom den er innenfor rekkevidde. Tror ikke du skal stresse så mye med det :) Folk kan mene hva de vil. Om du skulle angre på at han fikk sove i sengen eller noe når han blir eldre så kan jo det også læres :)

Skrevet

Her har "valpen" sovet i senga fra dag en selv om det egentlig ikke var lov. Ikke lett å være 11 og få egen valp nei :heart: men er så koselig er sånn hos de fleste vennene mine også som har hund, blir fort trengt med 2pers og 3-4 hunder i en vanlig dobbelseng da, men går det å

Skrevet

Min første sov i seng ved sengen vår. Fikk komme opp om morgenen til oss.

Hun andre fikk sove i sengen vår de første ukene(og tissa på dynen hver natt i sikkert en uke..) og deretter nede i gangen med den andre hunden vår. Hun var jo så liten og søt at hun fikk forsette å sove der selv om hun tisset. Dynen ble vaska og alt var fint.

Skrevet

Astrid som vi har nå sov stort sett i halsgropa på sønnen min når hun var valp. Han ofret seg og lå på gulvet, fordi han så gjerne ville ha henne tett inntil seg.

Etterhvert blei det senga mi, og det fortsetter vi nok med livet ut.

Men hunden og sønnen har ett helt spesielt forhold.

Skrevet

Forrige hunden vår sov på rommet vårt, like nedenfor senga mi... *elsk*

Ser jo for meg at valpen og skal det, så blir det lettere å følge med på tisseturer etc om natta i starten.

Men så hører jeg motargument som at hun da blir vanskelig å legge for eventuelle hundevakter, at hun er en bedre vakthund om hun sover nede på gangen osv. Venne henne til å være alene på natta og, ikke b are på dagtid.

Hvor sover deres valper? Og fortsetter de å sove samme sted når de vokser til?

Hei.

Valpen min sover i åpent bur ved siden av senga. Funker veldig bra for meg. Han kommer ut og sier ifra når han må ut. Også veldig avslappet i buret når vi er ute å kjører. Men det er noen hunder som virkelig ikke takler bur. Så det kommer helt an fra hund til hund. Men jeg prøver og gjøre buret til hans "safe place". Viktig og aldri assosiere buret med straff eller negativitet. Da slapper ikke valpen av der.

Dette er hvertfall hva som alltid har funket for meg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...