Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover valpene deres om natta?


Recommended Posts

Skrevet

Har alltid hatt valpene i senga vi, for jeg orker ikke noe nattemas. De aller fleste (ja er blitt noen hunder med årene..) sluttet å sove i seng ganske fort - det var nok for varmt for dem etterhvert. Og stortsett så endte det med at de sov på stua når de ble eldre, og det skjedde helt av seg selv! Først når vi fikk basenji fikk jeg endelig en hund som ville sove i seng! Kjempekoselig! Kelpiene sover gjerne på seng men ikke i seng, de ligger oppå dyna sånn at man blir helt fastlåst.. :P

Det der har alle mine gjort og. Først sover de best i senga, så forflytter de seg selv gradvis ut av soverommet :|

Nico venter til vi har sovnet da. Da tusler hun ned og legger seg i stua.

Skrevet

Den voksne "valpen" sover i senga stort sett (eller blir det oppå senga siden det er oppå dyna?).

Golden retriveren sov i egen hundeseng eller på flisene i gangen alt ettersom hva han bestemte selv... han oppsøkte alltid de kjøligste stedene å sove, samt at han alltid dro med seg så mye sand, så ikke aktuelt for han å sove i senga.

Alle andre hunder har sovet i senga helt fint, inkludert de som ikke nødvendigvis gjør det hjemme, men syns det er helt fint å kose seg i senga når de blir passet. Det er ikke ett videre stort problem å lære en hund at man sover i seng hjemme men i gangen på hytta f.eks heller..

Skrevet

Min sov som valp litt i bur og litt i senga. Nå sover han vekslende i senga mi og hans egen seng som ligger kliss inntil min seng i nesten samme høyde :) Han er nå 3,5 år, og sov i senga på fulltid fra han var 5 mnder frem til han var typ 2,5 :) Nå sover han der han blir lagt, men sniker seg alltid opp i sengen dersom den er innenfor rekkevidde. Tror ikke du skal stresse så mye med det :) Folk kan mene hva de vil. Om du skulle angre på at han fikk sove i sengen eller noe når han blir eldre så kan jo det også læres :)

Skrevet

Her har "valpen" sovet i senga fra dag en selv om det egentlig ikke var lov. Ikke lett å være 11 og få egen valp nei :heart: men er så koselig er sånn hos de fleste vennene mine også som har hund, blir fort trengt med 2pers og 3-4 hunder i en vanlig dobbelseng da, men går det å

Skrevet

Min første sov i seng ved sengen vår. Fikk komme opp om morgenen til oss.

Hun andre fikk sove i sengen vår de første ukene(og tissa på dynen hver natt i sikkert en uke..) og deretter nede i gangen med den andre hunden vår. Hun var jo så liten og søt at hun fikk forsette å sove der selv om hun tisset. Dynen ble vaska og alt var fint.

Skrevet

Astrid som vi har nå sov stort sett i halsgropa på sønnen min når hun var valp. Han ofret seg og lå på gulvet, fordi han så gjerne ville ha henne tett inntil seg.

Etterhvert blei det senga mi, og det fortsetter vi nok med livet ut.

Men hunden og sønnen har ett helt spesielt forhold.

Skrevet

Forrige hunden vår sov på rommet vårt, like nedenfor senga mi... *elsk*

Ser jo for meg at valpen og skal det, så blir det lettere å følge med på tisseturer etc om natta i starten.

Men så hører jeg motargument som at hun da blir vanskelig å legge for eventuelle hundevakter, at hun er en bedre vakthund om hun sover nede på gangen osv. Venne henne til å være alene på natta og, ikke b are på dagtid.

Hvor sover deres valper? Og fortsetter de å sove samme sted når de vokser til?

Hei.

Valpen min sover i åpent bur ved siden av senga. Funker veldig bra for meg. Han kommer ut og sier ifra når han må ut. Også veldig avslappet i buret når vi er ute å kjører. Men det er noen hunder som virkelig ikke takler bur. Så det kommer helt an fra hund til hund. Men jeg prøver og gjøre buret til hans "safe place". Viktig og aldri assosiere buret med straff eller negativitet. Da slapper ikke valpen av der.

Dette er hvertfall hva som alltid har funket for meg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...