Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover valpene deres om natta?


Fommle
 Share

Recommended Posts

Har alltid hatt valpene i senga vi, for jeg orker ikke noe nattemas. De aller fleste (ja er blitt noen hunder med årene..) sluttet å sove i seng ganske fort - det var nok for varmt for dem etterhvert. Og stortsett så endte det med at de sov på stua når de ble eldre, og det skjedde helt av seg selv! Først når vi fikk basenji fikk jeg endelig en hund som ville sove i seng! Kjempekoselig! Kelpiene sover gjerne på seng men ikke i seng, de ligger oppå dyna sånn at man blir helt fastlåst.. :P

Det der har alle mine gjort og. Først sover de best i senga, så forflytter de seg selv gradvis ut av soverommet :|

Nico venter til vi har sovnet da. Da tusler hun ned og legger seg i stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den voksne "valpen" sover i senga stort sett (eller blir det oppå senga siden det er oppå dyna?).

Golden retriveren sov i egen hundeseng eller på flisene i gangen alt ettersom hva han bestemte selv... han oppsøkte alltid de kjøligste stedene å sove, samt at han alltid dro med seg så mye sand, så ikke aktuelt for han å sove i senga.

Alle andre hunder har sovet i senga helt fint, inkludert de som ikke nødvendigvis gjør det hjemme, men syns det er helt fint å kose seg i senga når de blir passet. Det er ikke ett videre stort problem å lære en hund at man sover i seng hjemme men i gangen på hytta f.eks heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sov som valp litt i bur og litt i senga. Nå sover han vekslende i senga mi og hans egen seng som ligger kliss inntil min seng i nesten samme høyde :) Han er nå 3,5 år, og sov i senga på fulltid fra han var 5 mnder frem til han var typ 2,5 :) Nå sover han der han blir lagt, men sniker seg alltid opp i sengen dersom den er innenfor rekkevidde. Tror ikke du skal stresse så mye med det :) Folk kan mene hva de vil. Om du skulle angre på at han fikk sove i sengen eller noe når han blir eldre så kan jo det også læres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første sov i seng ved sengen vår. Fikk komme opp om morgenen til oss.

Hun andre fikk sove i sengen vår de første ukene(og tissa på dynen hver natt i sikkert en uke..) og deretter nede i gangen med den andre hunden vår. Hun var jo så liten og søt at hun fikk forsette å sove der selv om hun tisset. Dynen ble vaska og alt var fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid som vi har nå sov stort sett i halsgropa på sønnen min når hun var valp. Han ofret seg og lå på gulvet, fordi han så gjerne ville ha henne tett inntil seg.

Etterhvert blei det senga mi, og det fortsetter vi nok med livet ut.

Men hunden og sønnen har ett helt spesielt forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden vår sov på rommet vårt, like nedenfor senga mi... *elsk*

Ser jo for meg at valpen og skal det, så blir det lettere å følge med på tisseturer etc om natta i starten.

Men så hører jeg motargument som at hun da blir vanskelig å legge for eventuelle hundevakter, at hun er en bedre vakthund om hun sover nede på gangen osv. Venne henne til å være alene på natta og, ikke b are på dagtid.

Hvor sover deres valper? Og fortsetter de å sove samme sted når de vokser til?

Hei.

Valpen min sover i åpent bur ved siden av senga. Funker veldig bra for meg. Han kommer ut og sier ifra når han må ut. Også veldig avslappet i buret når vi er ute å kjører. Men det er noen hunder som virkelig ikke takler bur. Så det kommer helt an fra hund til hund. Men jeg prøver og gjøre buret til hans "safe place". Viktig og aldri assosiere buret med straff eller negativitet. Da slapper ikke valpen av der.

Dette er hvertfall hva som alltid har funket for meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...