Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover valpene deres om natta?


Recommended Posts

Skrevet

Har alltid hatt valpene i senga vi, for jeg orker ikke noe nattemas. De aller fleste (ja er blitt noen hunder med årene..) sluttet å sove i seng ganske fort - det var nok for varmt for dem etterhvert. Og stortsett så endte det med at de sov på stua når de ble eldre, og det skjedde helt av seg selv! Først når vi fikk basenji fikk jeg endelig en hund som ville sove i seng! Kjempekoselig! Kelpiene sover gjerne på seng men ikke i seng, de ligger oppå dyna sånn at man blir helt fastlåst.. :P

Det der har alle mine gjort og. Først sover de best i senga, så forflytter de seg selv gradvis ut av soverommet :|

Nico venter til vi har sovnet da. Da tusler hun ned og legger seg i stua.

Skrevet

Den voksne "valpen" sover i senga stort sett (eller blir det oppå senga siden det er oppå dyna?).

Golden retriveren sov i egen hundeseng eller på flisene i gangen alt ettersom hva han bestemte selv... han oppsøkte alltid de kjøligste stedene å sove, samt at han alltid dro med seg så mye sand, så ikke aktuelt for han å sove i senga.

Alle andre hunder har sovet i senga helt fint, inkludert de som ikke nødvendigvis gjør det hjemme, men syns det er helt fint å kose seg i senga når de blir passet. Det er ikke ett videre stort problem å lære en hund at man sover i seng hjemme men i gangen på hytta f.eks heller..

Skrevet

Min sov som valp litt i bur og litt i senga. Nå sover han vekslende i senga mi og hans egen seng som ligger kliss inntil min seng i nesten samme høyde :) Han er nå 3,5 år, og sov i senga på fulltid fra han var 5 mnder frem til han var typ 2,5 :) Nå sover han der han blir lagt, men sniker seg alltid opp i sengen dersom den er innenfor rekkevidde. Tror ikke du skal stresse så mye med det :) Folk kan mene hva de vil. Om du skulle angre på at han fikk sove i sengen eller noe når han blir eldre så kan jo det også læres :)

Skrevet

Her har "valpen" sovet i senga fra dag en selv om det egentlig ikke var lov. Ikke lett å være 11 og få egen valp nei :heart: men er så koselig er sånn hos de fleste vennene mine også som har hund, blir fort trengt med 2pers og 3-4 hunder i en vanlig dobbelseng da, men går det å

Skrevet

Min første sov i seng ved sengen vår. Fikk komme opp om morgenen til oss.

Hun andre fikk sove i sengen vår de første ukene(og tissa på dynen hver natt i sikkert en uke..) og deretter nede i gangen med den andre hunden vår. Hun var jo så liten og søt at hun fikk forsette å sove der selv om hun tisset. Dynen ble vaska og alt var fint.

Skrevet

Astrid som vi har nå sov stort sett i halsgropa på sønnen min når hun var valp. Han ofret seg og lå på gulvet, fordi han så gjerne ville ha henne tett inntil seg.

Etterhvert blei det senga mi, og det fortsetter vi nok med livet ut.

Men hunden og sønnen har ett helt spesielt forhold.

Skrevet

Forrige hunden vår sov på rommet vårt, like nedenfor senga mi... *elsk*

Ser jo for meg at valpen og skal det, så blir det lettere å følge med på tisseturer etc om natta i starten.

Men så hører jeg motargument som at hun da blir vanskelig å legge for eventuelle hundevakter, at hun er en bedre vakthund om hun sover nede på gangen osv. Venne henne til å være alene på natta og, ikke b are på dagtid.

Hvor sover deres valper? Og fortsetter de å sove samme sted når de vokser til?

Hei.

Valpen min sover i åpent bur ved siden av senga. Funker veldig bra for meg. Han kommer ut og sier ifra når han må ut. Også veldig avslappet i buret når vi er ute å kjører. Men det er noen hunder som virkelig ikke takler bur. Så det kommer helt an fra hund til hund. Men jeg prøver og gjøre buret til hans "safe place". Viktig og aldri assosiere buret med straff eller negativitet. Da slapper ikke valpen av der.

Dette er hvertfall hva som alltid har funket for meg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...