Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover valpene deres om natta?


Recommended Posts

Skrevet

Forrige hunden vår sov på rommet vårt, like nedenfor senga mi... *elsk*

Ser jo for meg at valpen og skal det, så blir det lettere å følge med på tisseturer etc om natta i starten.

Men så hører jeg motargument som at hun da blir vanskelig å legge for eventuelle hundevakter, at hun er en bedre vakthund om hun sover nede på gangen osv. Venne henne til å være alene på natta og, ikke b are på dagtid.

Hvor sover deres valper? Og fortsetter de å sove samme sted når de vokser til?

Skrevet

Både min forrige og min nåværende hund sover på soverommet med oss om natta. Dvs, vi har soveromsdøren åpen, så i praksis kan han velge om han vil sove på soverommet (hvor vi har seng til ham) eller om han vil gå ut og legge seg på gangen. Han ligger like gjerne på gangen siden det kan være kjøligere der.

For meg er hunden en del av familien, og det vil for meg være unaturlig at de skal stenges inne et annet sted enn der vi er.

Skrevet

Både min forrige og min nåværende hund sover på soverommet med oss om natta. Dvs, vi har soveromsdøren åpen, så i praksis kan han velge om han vil sove på soverommet (hvor vi har seng til ham) eller om han vil gå ut og legge seg på gangen. Han ligger like gjerne på gangen siden det kan være kjøligere der.

For meg er hunden en del av familien, og det vil for meg være unaturlig at de skal stenges inne et annet sted enn der vi er.

Sånn tenker jo jeg og. Det er bare så fort å bli usikker på seg selv når alle har så mange meninger..

Skrevet

Sånn tenker jo jeg og. Det er bare så fort å bli usikker på seg selv når alle har så mange meninger..

Det er så mye overtro ute og går i hundeverden, man kan bli forvirret av mindre. :)

Skrevet

Vår har nå stue og kjøkken (åpen løsning) og soverom å velge i om natten. Ofte sover han i sofaen når vi legger oss, og når jeg våkner er han i senga. Hos passere sover han enten i deres seng eller i stue (sofa). Han kan pipe på døra om man stenger den for han, men gir seg når man overser han (det er kjedelig å ikke være med mennesker). Jeg hadde ikke latt noen som stengte han inne på et lite rom som f.eks. en gang om natten få lov til å passe han.

Da vi fikk han sov han på gulvet ved siden av senga da min samboer ikke ville ha hund i senga. En morgen fant jeg mann og valp sovende sammen i senga, og hund i senga har vært en selvfølge siden :P

Skrevet

Vår sover i gangen på nattetid. Stor plass å boltre seg på uten mulighet til å ødelegge alt. Sånn ønsker vi å gjøre det. Selv kan dere gjøre som dere ønsker. Ingen rett og galt sånn sett.

Har selv passet ingvildoline sin meesha, det ble en relativt søvnløs natt fordi vi ikke er vant til hund i seng. Men alt går jo :P

Skrevet

Forrige hunden vår sov på rommet vårt, like nedenfor senga mi... *elsk*

Ser jo for meg at valpen og skal det, så blir det lettere å følge med på tisseturer etc om natta i starten.

Men så hører jeg motargument som at hun da blir vanskelig å legge for eventuelle hundevakter, at hun er en bedre vakthund om hun sover nede på gangen osv. Venne henne til å være alene på natta og, ikke b are på dagtid.

Hvor sover deres valper? Og fortsetter de å sove samme sted når de vokser til?

Det der er bare tull, men noen rykter og gamle meninger er vanskelige å ta livet av. Det er helt andre ting enn hvor hunden sover, om den får ligge i møbler etc som avgjør hvordan hunden blir (på alle områder), så ha hunden der du har lyst :)

Edit: Mine har alle ligget på soverommet, fordi det er enklest. Noen på gulvet, noen i sengen. Ingen av de har problemer med å sove andre plasser, i gulvet istedet for sengen som de er vant med etc senere. De sover der jeg sier de skal sove.

Skrevet

Alle mine to valper (:teehe:) har sovet på soverommet, og først i eldre alder hatt lyst til å sove oppi senga. De har ikke sovet i bur, men de kan det også. Jeg har med mine hunder mye rundt omkring, og de sover der de får beskjed om, uansett om jeg sover er sammen med dem eller ikke.

Nå sover de innimellom sammen med meg, men er for det meste på stua. Jeg blir gal av all røytinga. :P

Skrevet

"Valpen" på 60 kg sover i sengen om natten. Eller på gulvet eller i sengen sin på soverommet. Her byttes det ofte ila natten. Det er jaggu bra han er så liten og ikke gjør så mye ut av seg når han går opp/ned fra sengen min. Han trakker i hvertfall ALDRI på magen/beina/ansiktet mitt i denne prosessen... :P

  • Like 4
Guest lijenta
Skrevet

Jeg får dårlig søvn av å ha hunden/valpen i senga så her starter vi med at ejg legger meg der valpen skal sove og flytter meg tilbake i senga. Hundene mine ehar nemlig klart å lukke opp dører og legge seg i senga mens jeg sov. San helt uten at jeg merket noe annet enn at ejg var trøtt og slten på mogenen og fortsatt trang mer søvn. Noe som gjorde at ejg ikke orket så mye med hundene når ejg endelig var våken

Skrevet

Khal sover i ein relativt stor binge på soverommet/walk in closet, hvor han har egen seng og gulvplass å velge mellom.

Vi prøvde å se om han ville sove i sengen, mend et ville han ikke, han trives best på gulvet (:

Skrevet

På soveromsgulvet, med hodet under senga. For tiden er soverommet sperret av, men når han blir større, kan han sove akkurat der han vil. Også i senga. Det gjelder begge hundene, blir det trangt stabler vi i høyden ;)

Jeg syns ikke noe om å la hundene fungere som vakthunder, her er det jeg som passer på, så kan de firbente sove:)

Ellers er min erfaring at det ikke gjør noen forskjell når hundene er alene, så lenge alenetreningen sitter:)

Følg magefølelsen din!

Skrevet

Har delt av halve soverommet med kompostgrind ettersom samboer er allergisk. Grei plass og lite å ødelegge. Når jeg er alene i noen dager eller om vi noen gang slår opp vil jeg helst ha hunden i senga da, synes det er så koselig. :)

Skrevet

Hvor hun vil utenom kjøkken og bad ( der bor kaninen), i det siste har hun sovet en del i stua. Men hun er velkommen oppi senga.

Skrevet

Har alltid hatt valpene i senga vi, for jeg orker ikke noe nattemas. De aller fleste (ja er blitt noen hunder med årene..) sluttet å sove i seng ganske fort - det var nok for varmt for dem etterhvert. Og stortsett så endte det med at de sov på stua når de ble eldre, og det skjedde helt av seg selv! Først når vi fikk basenji fikk jeg endelig en hund som ville sove i seng! Kjempekoselig! Kelpiene sover gjerne på seng men ikke i seng, de ligger oppå dyna sånn at man blir helt fastlåst.. :P

  • Like 1
Skrevet

Min valp (12 1/2 uke) sover på soverommet med min eldre hund.Ingen av dem vi ligge i sengen, sikkert fordi det er varmt :P Men de er også så heldige å ha sin egen store hundseng av gamle madrasser, en dobbelmadrass og en enkel madrass på toppen der :sleep: Den blir aktiv brukt! Ellers ligger de på gulvet, spesielt gamlefar liker det :)

Skrevet

I senga om vinteren og ved soveromsvinduet om sommeren :heart: Og for øvrig er det null stress å ikke få sove i seng borte... jeg synes bur blir mye å drasse på så jeg tar med bilburmadrassen som er tynt og sammenrullbart, og den finner hun roen på.

Skrevet

Valper er i en binge ved siden av senga. Enkelt å slippe ned en hånd dersom det blir sutring.

Har to voksne nå, en ligger i senga, og den andre i gangen utenfor soverommet (dalmatinerhår i senga - *grøss*).

  • Like 1
Skrevet

I en kurv på soverommet vårt, med døren åpen til resten av huset. Vi har et veldig koselig kveldsrituale - Derek synes åpenbart vi legger oss altfor sent, han er superivrig når vi først viser tegn til å gå inn på soverommet, da legger han seg alltid på gulvet ved siden av sengen min. Først når jeg sovner legger han seg i kurven sin :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...