Jump to content
Hundesonen.no

hvilken rase kan passe hos oss?


Nala123
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie på 3. To voksne og ett barn på litt over ett år + 1 hund og 3 katter
Vi vurderer å få en til hund til sommeren men vi finner ikke ut hvilken.

Jeg har alltid elsker am.bulldog, boxer, dobermann men er redd disse blir litt for krevende for meg.
Så har da sett på Dorset olde tyme bulldog og på bullmastiff eller boerboel

Men så er jeg redd de kanskje blir litt for mye av den slappe typen.

Ja, jeg vet man må trene på alt, men jeg ønsker en hund som er
*glad i å trene altså ganske lettlært
*ikke jaktinstinkt
*holder seg rundt oss
*kan gå sammen med andre hunder
*gjerne tåler en stille og rolig dag, eller to.
*ikke langhåret

Slik det ser ut nå så skal jeg ikke bruke hunden til noe spesielt.
Blir bare turer. Bor ikke så langt fra skogen og vann så kan fint få løpt løs og bade hver dag.
Syntes det er litt gøy å trene lydighet og triks hjemme og med venners hunder, derfor jeg ikke vil ha en kjempe treg hund eller en hund som er bøllete av seg.

Er det noen raser dere mener jeg burde styre unna?
Kanskje dere vet om noen raser som hadde passet meg bra?
Kjennskap til noen av rasene jeg skrev om?

Link to comment
Share on other sites

Vi er en familie på 3. To voksne og ett barn på litt over ett år + 1 hund og 3 katter

Vi vurderer å få en til hund til sommeren men vi finner ikke ut hvilken.

Jeg har alltid elsker am.bulldog, boxer, dobermann men er redd disse blir litt for krevende for meg.

Så har da sett på Dorset olde tyme bulldog og på bullmastiff eller boerboel

Men så er jeg redd de kanskje blir litt for mye av den slappe typen.

Ja, jeg vet man må trene på alt, men jeg ønsker en hund som er

*glad i å trene altså ganske lettlært

*ikke jaktinstinkt

*holder seg rundt oss

*kan gå sammen med andre hunder

*gjerne tåler en stille og rolig dag, eller to.

*ikke langhåret

Slik det ser ut nå så skal jeg ikke bruke hunden til noe spesielt.

Blir bare turer. Bor ikke så langt fra skogen og vann så kan fint få løpt løs og bade hver dag.

Syntes det er litt gøy å trene lydighet og triks hjemme og med venners hunder, derfor jeg ikke vil ha en kjempe treg hund eller en hund som er bøllete av seg.

Er det noen raser dere mener jeg burde styre unna?

Kanskje dere vet om noen raser som hadde passet meg bra?

Kjennskap til noen av rasene jeg skrev om?

Korthåret collie har mange av de egenskapene du ser etter.

Link to comment
Share on other sites

Vi er en familie på 3. To voksne og ett barn på litt over ett år + 1 hund og 3 katter

Vi vurderer å få en til hund til sommeren men vi finner ikke ut hvilken.

Jeg har alltid elsker am.bulldog, boxer, dobermann men er redd disse blir litt for krevende for meg.

Så har da sett på Dorset olde tyme bulldog og på bullmastiff eller boerboel

Men så er jeg redd de kanskje blir litt for mye av den slappe typen.

Ja, jeg vet man må trene på alt, men jeg ønsker en hund som er

*glad i å trene altså ganske lettlært

*ikke jaktinstinkt

*holder seg rundt oss

*kan gå sammen med andre hunder

*gjerne tåler en stille og rolig dag, eller to.

*ikke langhåret

Slik det ser ut nå så skal jeg ikke bruke hunden til noe spesielt.

Blir bare turer. Bor ikke så langt fra skogen og vann så kan fint få løpt løs og bade hver dag.

Syntes det er litt gøy å trene lydighet og triks hjemme og med venners hunder, derfor jeg ikke vil ha en kjempe treg hund eller en hund som er bøllete av seg.

Er det noen raser dere mener jeg burde styre unna?

Kanskje dere vet om noen raser som hadde passet meg bra?

Kjennskap til noen av rasene jeg skrev om?

Kommer an på hva du mener med være sammen med andre hunder, men doberman, boerboel, am.bulldog er iallefall ikke "hundejorde" hunder. Vet ikke akkurat om boerboel er mindre krevende enn en am.bulldog? Krevende på hver sin måte. Am.bulldog har jo og endel jakt instinkt (varierer fra type til type).

Slik du beskriver hverdagen høres det egentlig ikke ut som noen av disse rasene er det du ser etter? Med unntak av boxeren kanskje? (old thyme bulldog vet jeg ingenting om, så skal ikke uttale meg heller).

Link to comment
Share on other sites

Skal se mer på collien da ;) Trodde kanskje bare disse også var ganske aktive av seg.

Lola pagola Ja, de er for krevende til slik vi har det nå, derfor jeg så mer på de andre og ville ha tips til andre raser ;)
Blir ikke noe hund som må fungere i hundeparken, men vi har familie og venner med hunder så ok om de kunne gått sammen, er flest tisper og det er tispe vi ønsker oss.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

(de 3 første stryker på det meste på lista di så de er vell ute av bildet(?), virker jo som du også mener det).

Både boerboel, bullmastif og bulldog kan vell være ganske krasse til andre hunder av samme kjønn. Ikke alle nødvendigvis, men det er jo raser som helst ikke lar seg pille på nesa og som går på om det først smeller. Vil tro disse tre også stryker på det første punktet ditt, "glad i og trene, ganske lettlært" kommer nok veldig an på hva du legger i det, men det er ikke det jeg forbinder disse rasene med ihvertfall. Som sagt så er det vanskelig å si hva du legger i kriteriene (siden du ikke skriver så mye om hvor mye, hva du vil drive med osv), men min første tanke er at det nok er andre hunder som passer bedre enn de som er listet opp i startinnlegget. Alle hunder tåler forøvrig en rolig dag eller to, så lenge de får det de trenger for å trives gjevnt over :)

Link to comment
Share on other sites

Dansk svensk gårdshund? Min går ihvertfall under nesten alle punktene dine :)

*glad i å trene altså ganske lettlært

Min elsker å trene og er utrolig lettlært!

*ikke jaktinstinkt

Har litt jakt i seg, men ikke så mye at det er et problem, hun er alltid rundt oss og kan fint være løs.

*holder seg rundt oss

Hun går aldri langt vekk, er alltid i nærheten slik vi kan se henne.

*kan gå sammen med andre hunder

Hun går sammen med de aller, aller fleste hunder (har bare vært en hund hun ikke går så bra overens med).

*gjerne tåler en stille og rolig dag, eller to.

Går ikke på veggen av en stille dag, men dsg er en aktiv hund som elsker å bli brukt.

*ikke langhåret

Er korthåret.

Link to comment
Share on other sites

Dansk svensk gårdshund?

Min går ihvertfall under alle punktene dine :) (har litt jakt i seg, men ikke så mye at det er et problem, hun er alltid rundt oss og kan fint være løs)

En del av de har vel et merkbart jaktinstinkt. Og noen av de jeg kjenner liker å ta seg turer på egen hånd også :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Ja, med unntak av jaktinstinktet passer dsg punktene.

Ellers, når det gjelder de litt større rasene du nevner så er det vel ikke alle som er like enkle å trene. Flere av dem har mye egne meninger eller er bare ikke så interessert i hva du har å si.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hiver meg på det de andre sier her om at iaf de tre første rasene du nevner tror jeg du bare kan glemme (enn så lenge).

Hva med Lab? Jeg er kanskje litt farget av de labradorene som mine hunder har som tur-/lekevenner, kvikke, klovnete, elsker å trene og går sammen med enhver annen hund. Den dagen jeg er ferdig med de rasene som jeg holder på med nå så blir det Lab på meg :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

(de 3 første stryker på det meste på lista di så de er vell ute av bildet(?), virker jo som du også mener det).

Både boerboel, bullmastif og bulldog kan vell være ganske krasse til andre hunder av samme kjønn. Ikke alle nødvendigvis, men det er jo raser som helst ikke lar seg pille på nesa og som går på om det først smeller. Vil tro disse tre også stryker på det første punktet ditt, "glad i og trene, ganske lettlært" kommer nok veldig an på hva du legger i det, men det er ikke det jeg forbinder disse rasene med ihvertfall. Som sagt så er det vanskelig å si hva du legger i kriteriene (siden du ikke skriver så mye om hvor mye, hva du vil drive med osv), men min første tanke er at det nok er andre hunder som passer bedre enn de som er listet opp i startinnlegget. Alle hunder tåler forøvrig en rolig dag eller to, så lenge de får det de trenger for å trives gjevnt over :)

Ja, de er strykt. Etter jeg fikk barn så har jeg ikke like god tid til alt jeg ville gjort med hunden.

Men hørt boerboel og bullmastiff er ganske rolige og greie familiehunder. og syntes det er ok å trene litt.

Jeg var litt trøtt og litt kort når jeg skrev innlegget, men jeg har liksom ikke tenkt å bruke den til noe spesielt, men jeg syntes det er moro med litt triks og enkel lydighet.

Jeg vet jo selv ikke hva jeg vil ha, hehe jeg ville bare inn her på siden å høre litt om ideer til hva som kanskje kunne passet oss.

Jeg har nå en blanding av staff, schæfer, rotweiller, Bc og fuglehund, men har blitt en fin familiehund til slutt, jeg slet endel med henne før da hun ikke var så sosialisert. Vi måtte avlive den andre hunden vår i fjord dessverre og jeg savner litt å ha to hunder sammen merker jeg. Men vil ikke ta på meg en hund som krever for mye og gjør det vanskelig for nå har jeg kommet så langt med tispen her i hus og vil ikke ha noe som krever så mye :P

Link to comment
Share on other sites

Jeg hiver meg på det de andre sier her om at iaf de tre første rasene du nevner tror jeg du bare kan glemme (enn så lenge).

Hva med Lab? Jeg er kanskje litt farget av de labradorene som mine hunder har som tur-/lekevenner, kvikke, klovnete, elsker å trene og går sammen med enhver annen hund. Den dagen jeg er ferdig med de rasene som jeg holder på med nå så blir det Lab på meg :)

Ja de er jo herlige, men de krever vel like mye som en schæfer de?

Virker jo som veldig lykkelige hunder ihvertfall :D

Link to comment
Share on other sites

Dansk svensk gårdshund? Min går ihvertfall under nesten alle punktene dine :)

*glad i å trene altså ganske lettlært

Min elsker å trene og er utrolig lettlært!

*ikke jaktinstinkt

Har litt jakt i seg, men ikke så mye at det er et problem, hun er alltid rundt oss og kan fint være løs.

*holder seg rundt oss

Hun går aldri langt vekk, er alltid i nærheten slik vi kan se henne.

*kan gå sammen med andre hunder

Hun går sammen med de aller, aller fleste hunder (har bare vært en hund hun ikke går så bra overens med).

*gjerne tåler en stille og rolig dag, eller to.

Går ikke på veggen av en stille dag, men dsg er en aktiv hund som elsker å bli brukt.

*ikke langhåret

Er korthåret.

Jeg har ikke møtt på så mange av dem, men hørt litt at de kan være litt vel stae? og ha litt jaktinstinkt men kunne egentlig tenkt meg en større hund enn det.. Takk :)

Link to comment
Share on other sites

Ja, de er strykt. Etter jeg fikk barn så har jeg ikke like god tid til alt jeg ville gjort med hunden.

Men hørt boerboel og bullmastiff er ganske rolige og greie familiehunder. og syntes det er ok å trene litt.

Jeg var litt trøtt og litt kort når jeg skrev innlegget, men jeg har liksom ikke tenkt å bruke den til noe spesielt, men jeg syntes det er moro med litt triks og enkel lydighet.

Jeg vet jo selv ikke hva jeg vil ha, hehe jeg ville bare inn her på siden å høre litt om ideer til hva som kanskje kunne passet oss.

Jeg har nå en blanding av staff, schæfer, rotweiller, Bc og fuglehund, men har blitt en fin familiehund til slutt, jeg slet endel med henne før da hun ikke var så sosialisert. Vi måtte avlive den andre hunden vår i fjord dessverre og jeg savner litt å ha to hunder sammen merker jeg. Men vil ikke ta på meg en hund som krever for mye og gjør det vanskelig for nå har jeg kommet så langt med tispen her i hus og vil ikke ha noe som krever så mye :P

Til triks og enkel lydighet vil nok de mastiffene og sikkert bulldoggen også, passe helt fint. De kan jo lære ting, men det er ikke det jeg ville satset på om du vil feks komme til start i lydighet. De er jo moderate hunder som ikke krever all verdens, glade i familien sin og stødige hunder. Det som kan kreve mest av en slik hund er jo vakt/vokt, og de er ikke av typen som "gir seg" om det blir kræsj med andre hunder. Men der er jo smak og behag hva man ønsker, orker og hva som passer, ikke nødvendigvis en negativ greie. Vær bare obs på hvem oppdretter du kjøper fra så du ikke får en som ikke har kontroll på vokten sin. Det kan være en del alvor og kan bli veldig utrivelig om man får en som ikke har "balanse" mellom drifter, mot, trygghet og meninger.

Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

Ja, de er strykt. Etter jeg fikk barn så har jeg ikke like god tid til alt jeg ville gjort med hunden.

Men hørt boerboel og bullmastiff er ganske rolige og greie familiehunder. og syntes det er ok å trene litt.

Jeg var litt trøtt og litt kort når jeg skrev innlegget, men jeg har liksom ikke tenkt å bruke den til noe spesielt, men jeg syntes det er moro med litt triks og enkel lydighet.

Jeg vet jo selv ikke hva jeg vil ha, hehe jeg ville bare inn her på siden å høre litt om ideer til hva som kanskje kunne passet oss.

Jeg har nå en blanding av staff, schæfer, rotweiller, Bc og fuglehund, men har blitt en fin familiehund til slutt, jeg slet endel med henne før da hun ikke var så sosialisert. Vi måtte avlive den andre hunden vår i fjord dessverre og jeg savner litt å ha to hunder sammen merker jeg. Men vil ikke ta på meg en hund som krever for mye og gjør det vanskelig for nå har jeg kommet så langt med tispen her i hus og vil ikke ha noe som krever så mye :P

De er stort sett rolige når de er voksne, men de trenger enormt mye grensesetting og dette er snakk om veldig tøffe hunder mentalt. Jeg hadde iallefall tenkt meg om ti ganger før jeg fikk en slik hund mens jeg hadde små barn.

Jeg har selv både en mastiff og en labrador, og fra dag 1 var jeg veldig bevisst på at mastiffen ikke skulle bli en problemhund som ikke kunne omgås andre hunder fritt eller være med fremmede mennesker. Jeg tror ikke jeg underdriver når jeg sier at vi har brukt 4 ganger så mye tid på han sammenlignet med labradoren... Og labradoren tar MYE tid som ung.

Labradorene har et høyt energinivå og de trenger mye stimuli, og av hva du beskriver tror jeg kanskje ikke at de er det rette for dere heller. De tåler helt fint rolige dager, men sammenlignet med de hundene du lister opp (bortsett fra dobermann...) så er de mer krevende fysisk sett. Dobermann er ekstreme hunder med et vannvittig energinivå, så de tenker jeg som helt utelukket?

Link to comment
Share on other sites

Grand danois har jeg vært innom men samboeren syntes den blir for stor.

Takk for mange svar, jeg er veldig i tvil på hvilken jeg kunne valgt som neste hund, har mest lyst på en rase denne gangen å ikke bare en bakgårds mix.

Jeg tenkte bare ta bronse merket med hunden jeg har nå å se hvordan det går. Men har liksom ikke tenkt å drive med slik nå som barnet mitt er så lite. Så jeg vil bare være sikker på at jeg ikke får meg en hund som krever for mye.
Jeg skal selvfølgelig gi den hjernebry og trim uansett hvilken hund det blir :P

Dorset olde tyme bulldog hørte jeg kunne være litt stae med gikk egentlig ok med andre hunder.
Noen som har erfaring med dem da?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
    • Guest
      Spesielt svar, med en rekke ubegrunnende antagelser som ikke er relevante i vår sammenheng. Spørsmålene ble stilt på et tidspunkt hvor vi bl.a. hadde fokus på ro-trening og innkalling. Labradorer brukes til mange type arbeidsoppgaver. I noen settinger er det å kunne finne roen og kunne slappe av i ulike miljøer viktig. Foreslår at når du kommer over hundeeiere som holder hund i bur hele dagen, eller Facebook-innlegg som plager deg - så tar du det opp direkte med dem det gjelder.
    • Føles som jeg har vunnet noe stort nå. Den mengden feel good biokjemikalier utløst av å rekke moppe gulvet uten å vekke valp, og i tillegg rekke få rusk og hybelkaniner fjernet før det ble spredd utover igjen. Han åpnet øynene og løftet hodet med spisse ører akkurat i det hybelkaninene ble feid opp med den enda gøyere biteleken kosståstøvbrett. Den følelsen. Først snike rundt som en tyv i natten for å unngå bli tatt på fersken med en mopp i bevegelse, og nå regelrett rusa på mestring og glede. Hva skal noen med kokain når en kan oppnå det samme med husarbeid rundt en sovende valp?  Han ser forøvrig fort ut som en litt tjukk labradoodle med den valpeklippen, ja. Kosemose søtnos når han ikke leker ulvevalp og trener til selvstendig matauk.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...