Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunder blitt forbruksvare?


Recommended Posts

Skrevet

Selvfølgelig har det det, det er like mange som liker å spekulere i hvorfor noen avliver mange hunder i ung alder når noen aldri trenger det. På samme måte som mange liker å spekulere i omplasseringer samme hva som ligger til grunn. Og egentlig så er det jo ikke det slike folk er interessert i (altså å vite hva som egentlig er grunnen), de er bare ute etter å finne dritt på andre, for å virke bedre selv eller for å (forsøke å) snakke ned andre.

Det finnes da ikke en kjeft som spekulerer en drit på at Raksha har avlivet hunder som har vært syke? Hvor kørka tror dere folk er? Det blir jo umulig å diskutere noe når man drar inn et så vanvittig solid stråmannargument som at "folk liksom spekulerer på alt mulig, til og med noe så urettferdig som når raksha har avlivet sine syke hunder". NOPE, ingen her har gjort det, ingen her har diskutert på det grunnlag, det er helt borti natta irrelevant (utover at det er trist og vondt og leit).

Det er forøvrig stor forskjell (for meg iallefall) på å avlive en hund pga syringomyelia (eh, spelling-check not done) vs å avlive en hund fordi den napsa litt lett etter barnet ditt og den har noe ymse difus mulig allergi og egentlig muligens kanskje noe angstrelaterte greier som kun eier ser en sjelden gang men aldri noen andre. Sistnevnte er en omplasseringssak, førstnevnte er en avlivningssak.

  • Svar 194
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er da vel ingen forbrytelse å omplassere en hund man ikke vil ha (uansett grunn). Men fjerde gangen bør du kanskje tenke litt over om du bør ha hund.

Jeg syntes det viktigste er at hunden skal ha et fint liv. Om det betyr at den har det best hos noen andre, så er jo svaret enkelt. Folk som til enhver pris skal tviholde på en bikkje av prinsipp og g

Det kan hende at det bare er noe jeg funderer litt på, men er det et høyt "forbruk" av hunder hos en del mennesker? Man skaffer seg en hund i dyre dommer og etter en stund blir hunden for mye, for lit

Skrevet

Jeg vet at jeg snakkes om, men jeg vet også at få vet hvorfor jeg har omplassert de to jeg har. Teknisk sett bare en, den andre eide jeg ikke. Folk får virkelig bry seg så mye de vil, det er ikke jeg som ikke har bedre ting å gjøre :)

Det finnes hundre grunner til at folk velger å avlive/omplassere. Men det er da ens egen sak?

  • Like 1
Skrevet

Det finnes da ikke en kjeft som spekulerer en drit på at Raksha har avlivet hunder som har vært syke? Hvor kørka tror dere folk er? Det blir jo umulig å diskutere noe når man drar inn et så vanvittig solid stråmannargument som at "folk liksom spekulerer på alt mulig, til og med noe så urettferdig som når raksha har avlivet sine syke hunder". NOPE, ingen her har gjort det, ingen her har diskutert på det grunnlag, det er helt borti natta irrelevant (utover at det er trist og vondt og leit).

Det er forøvrig stor forskjell (for meg iallefall) på å avlive en hund pga syringomyelia (eh, spelling-check not done) vs å avlive en hund fordi den napsa litt lett etter barnet ditt og den har noe ymse difus mulig allergi og egentlig muligens kanskje noe angstrelaterte greier som kun eier ser en sjelden gang men aldri noen andre. Sistnevnte er en omplasseringssak, førstnevnte er en avlivningssak.

Les før du tar av helt da... Jeg sier at det finnes mange som gjør det, fordi slik er det. Jeg sier ikke et ord om at det er nevnt her i diskusjonen eller at det er noen her inne, eller at det spekuleres i akkurat Raksha sitt tilfelle, jeg bare bekrefter, slik hun påstår, at folk spekulerer i eller snakker om slikt, fordi det er slik.

Selvsagt er det en forskjell, det er ikke poenget, poenget var bare at det finnes mange mennesker som mer enn gjerne spekulerer i eller snakker om folk som har "gjennomtrekk" av hunder, også der hunder er blitt avlivet pga sykdom. Hvor eier ikke har hatt noe valg å det eneste riktige var å avlive.

Skrevet

Les før du tar av helt da... Jeg sier at det finnes mange som gjør det, fordi slik er det. Jeg sier ikke et ord om at det er nevnt her i diskusjonen eller at det er noen her inne, eller at det spekuleres i akkurat Raksha sitt tilfelle, jeg bare bekrefter, slik hun påstår, at folk spekulerer i eller snakker om slikt, fordi det er slik.

Selvsagt er det en forskjell, det er ikke poenget, poenget var bare at det finnes mange mennesker som mer enn gjerne spekulerer i eller snakker om folk som har "gjennomtrekk" av hunder, også der hunder er blitt avlivet pga sykdom. Hvor eier ikke har hatt noe valg å det eneste riktige var å avlive.

Tar ikke av, hehe, skriver bare rett ut hva jeg tenker :)

Men at "det finnes mennesker" blir så uinteressant, for da er egentlig konklusjonen til alle diskusjoner:

*Det vil alltid finnes et motvektseksempel på noe man anser for å være et gjennomsnittlig eksempel på noe

*Egentlig må alle få lov å ha sine forskjellige meninger, ellers er man respektløs

Bare å legge ned debattkjellern og forumprat :P

Skrevet

Det finnes da ikke en kjeft som spekulerer en drit på at Raksha har avlivet hunder som har vært syke? Hvor kørka tror dere folk er? Det blir jo umulig å diskutere noe når man drar inn et så vanvittig solid stråmannargument som at "folk liksom spekulerer på alt mulig, til og med noe så urettferdig som når raksha har avlivet sine syke hunder". NOPE, ingen her har gjort det, ingen her har diskutert på det grunnlag, det er helt borti natta irrelevant (utover at det er trist og vondt og leit).

Det er forøvrig stor forskjell (for meg iallefall) på å avlive en hund pga syringomyelia (eh, spelling-check not done) vs å avlive en hund fordi den napsa litt lett etter barnet ditt og den har noe ymse difus mulig allergi og egentlig muligens kanskje noe angstrelaterte greier som kun eier ser en sjelden gang men aldri noen andre. Sistnevnte er en omplasseringssak, førstnevnte er en avlivningssak.

Jorda er folk som spekulerer i mine valg om avlivning, definitivt. "Men den ser jo ikke syk ut" "den så frisk ut for 14dager siden". Kun en av de hundene jeg gar avlivet ung har sett syk ut for folk flest. Og den hadde ikke syringomyelia.

Men er ikke det som er poenget mitt , poenget er at jeg har hatt mange hunder på kort tid, det går for mange under bruk og kast, og endel av de som dømmer folk for å "bruke og kaste " er faktisk ikke interessert i den faktiske årsaken, de ser bare på antallet hunder og hvor lenge man har hatt dem. Og første reaksjon når man da får seg en ny hund er" jaja, den blir vel ikke gammel der den heller..."

Skrevet

Tar ikke av, hehe, skriver bare rett ut hva jeg tenker :)

Men at "det finnes mennesker" blir så uinteressant, for da er egentlig konklusjonen til alle diskusjoner:

*Det vil alltid finnes et motvektseksempel på noe man anser for å være et gjennomsnittlig eksempel på noe

*Egentlig må alle få lov å ha sine forskjellige meninger, ellers er man respektløs

Bare å legge ned debattkjellern og forumprat :P

Selvsagt, men raksha skrev at "hun er en av disse folk "undres" på" i diskusjonen, hvor du mente at det var noe annet med avliving og sjukdom (som det jo er), men som dessverre ikke alle deler med deg, ikke fordi de ikke er enige egentlig, men fordi de er mer interessert i å spekulere på hvorfor noen har mer "gjennomtrekk" enn andre, enn å vite hva som evt er grunnen til at det er slik. Så svaret er jo like relevant, for det finnes faktisk mange som er slik, og det er jo litt av diskusjonen. Er det et (økende) problem med bruk og kast, er det utbredt eller er det mest spekulasjonen/inntrykk over bruk og kast som er "problemet", det er jo grunnlaget for hele denne tråden. Så har det jo utviklet seg til hvorfor og hva som er "gyldig" grunn.

Jeg skal ikke påstå at slike mennesker er gjennomsnitlige i antall, men de er ikke så veldig sjeldne heller, dessverre.

Skrevet

Oppfatter ikke at hvermansen har bruk og kast mentalitet. I mitt miljø er det noen som har denne innstillingen, det er hunder som skal brukes til noe spesifikt (jakt og konkurranse). Duger ikke hunden så blir den omplassert.

Jeg hadde ikke klart det, men jeg dømmer ingen. Hunden har det bedre hos ny eier enn å bo et sted hvor den blir tilsidesatt og "glemt".

Bortsett fra disse så hører jeg ikke ofte om omplassering. Synes jeg hører mer om syke hunder som må bøte med livet i ung alder. Og det er jo trist.

  • Like 1
Skrevet

Selvsagt, men raksha skrev at "hun er en av disse folk "undres" på" i diskusjonen, hvor du mente at det var noe annet med avliving og sjukdom (som det jo er), men som dessverre ikke alle deler med deg, ikke fordi de ikke er enige egentlig, men fordi de er mer interessert i å spekulere på hvorfor noen har mer "gjennomtrekk" enn andre, enn å vite hva som evt er grunnen til at det er slik. Så svaret er jo like relevant, for det finnes faktisk mange som er slik, og det er jo litt av diskusjonen. Er det et (økende) problem med bruk og kast, er det utbredt eller er det mest spekulasjonen/inntrykk over bruk og kast som er "problemet", det er jo grunnlaget for hele denne tråden. Så har det jo utviklet seg til hvorfor og hva som er "gyldig" grunn.

Jeg skal ikke påstå at slike mennesker er gjennomsnitlige i antall, men de er ikke så veldig sjeldne heller, dessverre.

Men så lenge personer som ikke evner å se forskjell på "tvilsom årsak" og "åpenbar årsak" ikke er her inne, skal man sable ned en diskusjon bare fordi man går ut i fra at det alltid er lobotomerte mennesker der ute? Som jeg igjen har forsøkt å si, da er det ingen ting igjen å diskutere. Jeg har ikke sett noen på dette forumet betvile rakshas avgjørelser om å avlive bl.a en hund med for liten hodeskalle så hjernen ikke får plass - det ida tvert i mot stilte spørsmål til var om enkelte hundeeiere der ute har en for enkel holdning til hundene sine, og når de begynner å komme opp i svært mange hundebytter pga "tvilsomme årsaker" (IKKE åpenbare) - så er diskusjonen "hva og hvorfor".

Skrevet

Men så lenge personer som ikke evner å se forskjell på "tvilsom årsak" og "åpenbar årsak" ikke er her inne, skal man sable ned en diskusjon bare fordi man går ut i fra at det alltid er lobotomerte mennesker der ute? Som jeg igjen har forsøkt å si, da er det ingen ting igjen å diskutere. Jeg har ikke sett noen på dette forumet betvile rakshas avgjørelser om å avlive bl.a en hund med for liten hodeskalle så hjernen ikke får plass - det ida tvert i mot stilte spørsmål til var om enkelte hundeeiere der ute har en for enkel holdning til hundene sine, og når de begynner å komme opp i svært mange hundebytter pga "tvilsomme årsaker" (IKKE åpenbare) - så er diskusjonen "hva og hvorfor".

Men det er vell ikke bruk og kast mentalitet blant soniser som diskuteres så da er det vell ikke bare hva soniser gjør og eller tenker som er relevant i denne diskusjonen, det vil jo være like relevant med erfaringer man har :) Og ikke for det det er sikkert noen av dem som er så sort/hvite i tankegangen (bevist eller ubevist) her inne også, noen tenker jo slik pga manglende kunnskap, ikke fordi de nødvendigvis er ondsinnet og det er jo akkurat der slike diskusjoner er nyttige, for å kaste lys på hele situasjonen, hva folk i alle leire tenker og opplever og dermed også kunne opplyse slik at alle kan ha et litt mer realistisk og gjennomtenkt syn på problemstillingen, om enn ikke bli helt enig.

Skrevet

Bruk og kast blir sett på av mange som gjennomtrekk av hunder også. Slik Raksha nevner. Jeg er jo i samme båt. En avlivet pga HD,en av allergi, en omplassert fordi han ikke passet inn og kunne fungere i hverdagen hos osv. Og har nå to nye hunder igjen.

For de som da ikke vet hvorfor to er avlivd og en gitt bort så ser det jo ut som jeg har direkte gjennomtrekk av hunder.

Du har enkelte som andre har nevnt før som selger og bytter ut ofte. Men man blir sett like stygt på fordi man har hatt syke hunder som er avlivd.

Det betyr jo bare at folk dømmer andre veldig fort uten å vite noe. Men det er vel egentlig ikke kom nytt?

Guest Gråtass
Skrevet

Men jeg stiller fortsatt spørsmålet jeg ikke har fått svar på: Er dette et omfattende problem? Og i såfall for hvem?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Men jeg stiller fortsatt spørsmålet jeg ikke har fått svar på: Er dette et omfattende problem? Og i såfall for hvem?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Jeg stilte omtrent samme spørsmål på side 2. Ingen fornuftige svar der heller.

Guest Gråtass
Skrevet

Er den noen konkrete som dere stiller spørsmålet til? Trådstarter? I såfall - hun skrev (min understrekning):

 

Ja jeg stiller spørsmålet til de som mener at dette er et problem.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Jeg har i allefall fått svar på hvorfor jeg sliter med å skjønne dette med dårlig kjemi. Ut i fra hva jeg har lest siden jeg stiltel noen spørsmål rundt dette, så forstår jeg at folk mener helt forskjellige ting når de bruker ordet. Noen sier at de er glade i hundene til tross for dårlig kjemi, andre sier at dårlig kjemi betyr at man rett og slett ikke klarer å bli glad i hunden til tross for at alt egentlig stemmer.

Men tilbake til spørsmålet i startinnlegget, så føler jeg vel egentlig at hund er blitt mer bruk og kast enn det var for 15 år siden da jeg fikk min første. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på utskifting av hunder på grunn av bruksområder, problematisk adferd, eller kjemi! Jeg tenker mer på at folk får seg hunder uten å ha planlagt at hunden skal leve i 10+ år. Par får seg hund lenge før de ville vurdert noe så bindene som å bli gift, uten å ha ofret en tanke til hvordan de skal gjøre det hvis ting ikke varer. Eller at man får seg hund uten å tenke over at man i løpet av de neste 10 årene antageligvis kommer til å få barn.

Hvor utbredt dette er, det vet jeg ikke. Man får mange rare bilder i hodet av å kikke på finn.no, og da ser man jo stortsett bare elendigheten.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg ser mest på som bruk og kast av hunder er oppdrettere som har tisper hele livet, tyner ut et par, fire kull, før de omplasserer hunden fordi den "ikke trives i flokk".

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Det jeg ser mest på som bruk og kast av hunder er oppdrettere som har tisper hele livet, tyner ut et par, fire kull, før de omplasserer hunden fordi den "ikke trives i flokk".

Ehh.... det er galt å ha forverter og det er galt å ha tispene selv, og jaggu er det ikke galt å ønske at de får leve livet etter avls- og utstillingskarrieren som enehunder også.......... ????

Jeg kjenner oppdrettere som av og til gjør dette, og det er ikke fordi hundene ikke trives i flokk, de fleste hunder gjør det (det finnes selvsagt individer som ødelegger flokkdynamikken mer enn andre), men noen oppdrettere beholder tispene til de har hatt ett til to kull og deretter blir de gitt bort/satt ut. Og jeg synes det er en helt fair greie jeg - det gagner både hund og oppdretter. Hunden får nyte livet som alenehund og får mye oppmerksomhet, oppdretter kan ta vare på neste generasjon.

Joda, det finnes sikkert oppdrettere som tyner maks ut av tispene og hiver de ut så snart de ikke kan få flere kull - men jeg tror de fleste (mulig jeg er naiv) faktisk har hundenes beste i tankene.

Skal man være oppdretter, og kunne ha litt mål og mening med det man gjør - så må man nødvendigvis ha mer enn en hund å spille på.

Skrevet

Men jeg stiller fortsatt spørsmålet jeg ikke har fått svar på: Er dette et omfattende problem? Og i såfall for hvem?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Det er kanskje ikke så fryktelig mange som har lyst til å svare på akkurat den. Uansett hva man svarer rabler det for en eller annen som tar svaret personlig. Det er blitt 10 sider som i det store og det hele bare er brukt til å rettferdiggjøre sine egne grunner for å omplassere eller avlive en (enkelt) og annen hund? Så mange halvvoksne hunder som ligger på Finn,og så mange avlivninger så burde det være lov å undres..

  • Like 8
Skrevet

Ut i fra det jeg har lest i tråden så er det ikke et veldig omfattende problem med bruk og kast. Det finnes, men det er ikke veldig mange som holder på sånn.

*Så får de som vil skyte meg for svaret*

  • Like 1
Skrevet

Men jeg stiller fortsatt spørsmålet jeg ikke har fått svar på: Er dette et omfattende problem? Og i såfall for hvem?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Som nevnt tidligere i tråden; jeg tror ikke det er et stort problem. Det finnes en del oppdrettere og utstillere med stort gjennomtrekk (og da tenker jeg ikke først og fremst på "ferdigavlede" tisper som gis bort) Jeg kjenner flere av dem. Men - de aller fleste oppdrettere har ikke et slikt hundehold.

Hos ikke-oppdrettere er det nok mer uvanlig, noen omplasserer av div. grunner - det mener jeg ikke behøver å være bruk og kast. Men selvsagt finnes det dem et et unaturlig stort gjennomtrekk der og. Men det er nok mer spesielt, og slike folk blir det etterhvert oppe og vedtatt at man ikke selger valp til...

Skrevet

Jeg tror heller ikke dette er noe stort problem. Det er noen jeg kjenner som har et hundehold jeg aldri kunne ha hatt, der man kjøper inn hunder og etter et en stund blir den solgt/omplassert fordi hunden "er umulig å trene med" pga iboende egenskaper i rasen, eller at den ikke var pen nok, at den var for mye osv, men jeg vil si at slikt tilhører sjeldenhetene.

At man omplasserer/selger fordi man mangler kjemi, ikke har sjans til å bruke hunden til det man ønsker og man ser at hunden kan ha det mye bedre hos noen andre, har jeg stor respekt for. Samtidig tror jeg at det ville ha vært veldig vanskelig for meg, fordi jeg blir utrolig fort glad i bikkjene. Uten at det nødvendigvis betyr at vi alltid har verdens beste kjemi. Kjemi varierer jo også fra setting til setting, man kan ha en super kjemi med bikkja ellers, men kanskje ikke på trening?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...