Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase


Sushi&Simba
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Det siste du skriver der gjelder for de fleste whippeter også. :) De jakter etter synet, men stikker ikke ut på jakt for å finne dyret selv.

Det er også veldig stor forskjell på mynder som gruppe. Så å snakke om mynder, samtidig som man nevner jakt og hvor lette de er å ha løs, er misvisende - det er ekstremt stor forskjell på de forskjellige rasene. (Bare som et tillegg) :)

Det er sant (nå er vel whippet og saluki ganske forskjellige som mynde også, og de blir snakket om under ett her). Og selvfølgelig jakter myndene på syn. Men de er hetsjakthunder, som skal fullføre jakta ved å faktisk ta byttet (hvor mye som er igjen av det i dagens whippet og saluki kan sikkert diskuteres), og de har ikke det naturlige samarbeidet med eier som gjør det enklere å kontrollere hvor langt de går unna eier. De er skapt for å jakte alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur. Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har

For å presisere, jaktinstinkt er ikke et problem om det er mulig å nå inn til hunden og stoppe den om den fatter interesse for noe.

Men jeg tenker at dersom hunden din er perfekt på alle måter (bortsett fra jogginga) og du ikke skal ha hund før om noen år så hvorfor ikke holde deg til samme rase? Det kan jo hende at det er kun den

Det siste du skriver der gjelder for de fleste whippeter også. :)De jakter etter synet, men stikker ikke ut på jakt for å finne dyret selv.

Det er også veldig stor forskjell på mynder som gruppe. Så å snakke om mynder, samtidig som man nevner jakt og hvor lette de er å ha løs, er misvisende - det er ekstremt stor forskjell på de forskjellige rasene. (Bare som et tillegg) :)

Jeg vil påstå at her er det store individforskjeller. Flere whippeter jeg vet av stikker om de kjenner sterk lukt også.

Ang. sheltie så tror jeg den ville passet deg godt. Jeg har ikke peiling på "brukslinjene" innen sheltie, men jeg hadde ikke vært bekymra over å kjøpe hos en vanlig oppdretter heller, så lenge de er opptatt av mentalitet! Vet man at man ønsker seg en aktiv type (noe de fleste er) så er det jo bare å undersøke hvordan foreldre/slekt er.

De tre sheltiene jeg kjenner godt (deriblant min egen) er veldig aktive, blir aldri lei og vil alltid være med. Min går whippeten en høy gang når det kommer til jogging og skiturer faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at her er det store individforskjeller. Flere whippeter jeg vet av stikker om de kjenner sterk lukt også.

Selvfølgelig er det individforskjeller, men nå snakker vi om rasen som helhet.

Jeg kjenner flere retrievere som ikke kan gå løse, en springer med "setter-radius", og naboen her har sheltier som er så late at det er såvidt de gidder å subbe etter han på tur. Det gjelder likevel ikke rasene som helhet.

TS har også snakket om å få tak i voksen omplasseringshund, så da har man jo virkelig mulighet til å velge de egenskapene man måtte ønske. Da vil ikke lenger rase være like viktig, men heller individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg har hatt Springer Spaniel i mange år (ca 30år) og hun har ikke opplevd at de ikke kommer på innkalling, hun har også hatt samarbeid med en stor kennel, disse har også hatt veldig god innkalling.

Nå er det ikke Welsh springer, men etter hva jeg har forstått så er de ganske like når det gjelder å holde seg nær eier istedenfor å løpe på jakt selv, den har MYE mindre radius enn Setterene og er ikke så mye "stresset/vimsete" ute på tur heller.

Det finnes selvfølgelig alltid unntak i alle raser, men jeg har innrykk av at begge Springerne er behagelige å ha med på tur og er lette å kalle inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie er slik jeg har erfart den, ikke spesielt glad i løpeturer...Ut på tur ja. Joggeturer - NOPE!

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur.

Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har han i trekksele og strikkbånd og magebelte på meg selv så holder han alltid lina stram, uten å trekke (noe jeg setter pris på).

Sykkelturer har også vært lekende lett.

Det jeg syntes er så deilig er at alt har kommet så naturlig og krevd lite jobbing og tilvenning fra min side. Han tilpasser seg også veldig fint rolige dager uten noe merkbar forskjell i hans oppførsel. Men jeg tror også han er et veldig rolig individ, men dette går det an å se etter.

Ang kortispelsen føler jeg at den er såpass lang og i tillegg dobbelpels som gjør det mye lettere å fjerne hår enn f.eks dalmatiner pelsen, men dette er min erfaring da.

Et minus er som du nevner, størrelse, jeg syntes personlig det er en flott størrelse og har blitt veldig vant til det. Men der må man kanskje bare møte noen individer og slikt og se hva man selv føler og vil.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur.

Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har han i trekksele og strikkbånd og magebelte på meg selv så holder han alltid lina stram, uten å trekke (noe jeg setter pris på).

Sykkelturer har også vært lekende lett.

Det jeg syntes er så deilig er at alt har kommet så naturlig og krevd lite jobbing og tilvenning fra min side. Han tilpasser seg også veldig fint rolige dager uten noe merkbar forskjell i hans oppførsel. Men jeg tror også han er et veldig rolig individ, men dette går det an å se etter.

Ang kortispelsen føler jeg at den er såpass lang og i tillegg dobbelpels som gjør det mye lettere å fjerne hår enn f.eks dalmatiner pelsen, men dette er min erfaring da.

Et minus er som du nevner, størrelse, jeg syntes personlig det er en flott størrelse og har blitt veldig vant til det. Men der må man kanskje bare møte noen individer og slikt og se hva man selv føler og vil.

Det er fullt mulig at jeg var veldig uheldig med samtlige av de jeg har hatt. Også ift jogging.

Den første lærte jeg å løpe med på joggeturer, ved å spenne henne fast til setteren med nakkeline mellom selene (altså ikke i nakken), slik at setteren løp med henne på slep og så kom jeg bak. Og etter et par uker forstod hun at når vi er på løpetur da løper vi. Men hun løp fordi jeg ba om det. Ikke fordi hun syntes det var morsomt.

Den siste nå kunne dra i selen så lenge vi hadde gåtempo. Ev løpe litt ved siden av i moderat tempo over korte avstander. Men å løpe raskt 6 − 10 km var hun overhodet ikke interessert i. Da satte hun seg bare ned og nekta mer etter 2 − 3 km. På vanlige skogsturer derimot, der jeg gikk i vanlig gå-tempo, satte hun seg ikke ned.

Etter å i mange år ha løpt lange turer i raskt tempo (dvs at løpsfarten i stor grad er over 9 km/t og opp mot 16 − 17 km/t når en av gutta her løper med hundene, så her snakker jeg da altså ikke om turer i veldig moderat tempo,)med veldig løpsglade og trekk-glade huskier og fuglehunder som virkelig ELSKER å løpe, er MIN opplevelse av å løpe med en uttall andre raser, inkludert kortisen, dårlig. De fleste andre raser jeg har løpt med løper i en viss grad, men må "lære" å løpe, og de har ikke den samme lystbetonte endogene glede ved det som typiske løpshunder. Og kortisene her i huset gav samtlige løpeglade opp å prøve å løpe med. Så når individforskjellene tydelig er så store som det de er, blir det litt bingo å anbefale kortis som løpehund, syns jeg. Og for TS må det jo være interessan å vite at der er så store ulikheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Spanielene er en jaktrase men den er støtende. OG for at den skal være effektiv å jakte med for eier skal den kunne holde seg innenfor hagleavstand, det blir da ca 20 meter. Hvor mye av viltbegjæret som henger igjen vet jeg ikke men det går da ann å spørre om sant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt mulig at jeg var veldig uheldig med samtlige av de jeg har hatt. Også ift jogging.

Den første lærte jeg å løpe med på joggeturer, ved å spenne henne fast til setteren med nakkeline mellom selene (altså ikke i nakken), slik at setteren løp med henne på slep og så kom jeg bak. Og etter et par uker forstod hun at når vi er på løpetur da løper vi. Men hun løp fordi jeg ba om det. Ikke fordi hun syntes det var morsomt.

Den siste nå kunne dra i selen så lenge vi hadde gåtempo. Ev løpe litt ved siden av i moderat tempo over korte avstander. Men å løpe raskt 6 − 10 km var hun overhodet ikke interessert i. Da satte hun seg bare ned og nekta mer etter 2 − 3 km. På vanlige skogsturer derimot, der jeg gikk i vanlig gå-tempo, satte hun seg ikke ned.

Etter å i mange år ha løpt lange turer i raskt tempo (dvs at løpsfarten i stor grad er over 9 km/t og opp mot 16 − 17 km/t når en av gutta her løper med hundene, så her snakker jeg da altså ikke om turer i veldig moderat tempo,)med veldig løpsglade og trekk-glade huskier og fuglehunder som virkelig ELSKER å løpe, er MIN opplevelse av å løpe med en uttall andre raser, inkludert kortisen, dårlig. De fleste andre raser jeg har løpt med løper i en viss grad, men må "lære" å løpe, og de har ikke den samme lystbetonte endogene glede ved det som typiske løpshunder. Og kortisene her i huset gav samtlige løpeglade opp å prøve å løpe med. Så når individforskjellene tydelig er så store som det de er, blir det litt bingo å anbefale kortis som løpehund, syns jeg. Og for TS må det jo være interessan å vite at der er så store ulikheter.

For å være garantert en løpsmaskin, må man nok over på raser avlet for trekk eller jakt. Muligens evt. gjetere avlet for arbeid.

Mine er løpeidioter alle sammen, men det er jo jakthunder... Ser at de aller fleste selskapsraser har mye mer moderat interesse for monoton mosjon. Selvsagt med individuelle forskjeller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det individforskjeller, men nå snakker vi om rasen som helhet.

Jeg kjenner flere retrievere som ikke kan gå løse, en springer med "setter-radius", og naboen her har sheltier som er så late at det er såvidt de gidder å subbe etter han på tur. Det gjelder likevel ikke rasene som helhet.

TS har også snakket om å få tak i voksen omplasseringshund, så da har man jo virkelig mulighet til å velge de egenskapene man måtte ønske. Da vil ikke lenger rase være like viktig, men heller individ.

Vel, jeg har opplevd såpass mange som gjør det så jeg tenkte det kunne være verdt å nevne ;) Men nå ser det ikke ut som ts skal ha whippet uansett, så jeg skal ikke diskutere den mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt mulig at jeg var veldig uheldig med samtlige av de jeg har hatt. Også ift jogging.

Den første lærte jeg å løpe med på joggeturer, ved å spenne henne fast til setteren med nakkeline mellom selene (altså ikke i nakken), slik at setteren løp med henne på slep og så kom jeg bak. Og etter et par uker forstod hun at når vi er på løpetur da løper vi. Men hun løp fordi jeg ba om det. Ikke fordi hun syntes det var morsomt.

Den siste nå kunne dra i selen så lenge vi hadde gåtempo. Ev løpe litt ved siden av i moderat tempo over korte avstander. Men å løpe raskt 6 − 10 km var hun overhodet ikke interessert i. Da satte hun seg bare ned og nekta mer etter 2 − 3 km. På vanlige skogsturer derimot, der jeg gikk i vanlig gå-tempo, satte hun seg ikke ned.

Etter å i mange år ha løpt lange turer i raskt tempo (dvs at løpsfarten i stor grad er over 9 km/t og opp mot 16 − 17 km/t når en av gutta her løper med hundene, så her snakker jeg da altså ikke om turer i veldig moderat tempo,)med veldig løpsglade og trekk-glade huskier og fuglehunder som virkelig ELSKER å løpe, er MIN opplevelse av å løpe med en uttall andre raser, inkludert kortisen, dårlig. De fleste andre raser jeg har løpt med løper i en viss grad, men må "lære" å løpe, og de har ikke den samme lystbetonte endogene glede ved det som typiske løpshunder. Og kortisene her i huset gav samtlige løpeglade opp å prøve å løpe med. Så når individforskjellene tydelig er så store som det de er, blir det litt bingo å anbefale kortis som løpehund, syns jeg. Og for TS må det jo være interessan å vite at der er så store ulikheter.

Absolutt viktig å nevne store forskjeller i løpelyst hos kortisen til TS, men erfaringene til folk flest med kortis som løpshund (som har svart i tråden) er gode.

Kan nevne at min korthårstispe gladelig er med min mor (som løper halvmaraton) på løpeturer, det er gjerne på 2 mil, ingen problem. Samme gjelder min bror som gjerne løper 2 mil i samme tempo som guttene dine, heller ikke noe problem. Dette kan hun uten problem bli med på flere ganger i uken. Hun er også en hund som blir aktivt brukt i rundering, der det sier seg selv at det blir mye løping.

Jeg har ingen problemer med å anbefale kortis som løpehund om andre kriterier passer. Både mine og de fleste andre jeg vet om har løpeglade kortiser.

Red: Så vil jeg også tørre påstå at en lettvekter som kortisen, har en kropp som er bygd for løping.

Red 2: rettet opp i noe

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare takke igjen for alt engasjementet dere viser, er til god hjelp :)

Det er ikke meningen å være frekk ,det er et oppriktig spørsmål: Hva om hund nr 2 heller ikke egner seg som løpekompis? På tross av rase/type? Vil du allikevel ha to hunder?

Nei, syns det er et betimelig spørsmål :) Svaret er vel kort og greit: nei, hvis en ny hund ikke kan fylle den "funksjonen" jeg savner i hunden jeg har, er jeg i utgangspunktet ikke så interessert i å ha to hunder.

Velger jeg å få meg valp er jo det en sjanse jeg må ta, og hvis hunden ikke blir slik jeg ønsker må jeg bare leve med det. En hund kan jo også bli skadet, den vil bli eldre og i dårligere form med tiden - det er jo slike ting man må ta høyde for før man skaffer seg hund. Er jo derfor jeg også ønsker å gjøre god research før jeg skaffer neste hund - slik at sjansene for å velge feil (igjen) minimeres. Sist jeg valgte hund ble jeg litt "skremt" av alle formaninger om hvor mye mosjon en hund trenger. Innså litt for sent at jeg kan tilfredsstille en hund som trenger over middels med mosjon.

Som det blir nevnt over er jeg mest interessert i å overta en voksen hund. Både fordi jeg ikke er så begeistret for valpetiden, fordi jeg ønsker å kunne se an individuelle egenskaper mer nøye, og fordi jeg syntes det er fint å kunne tilby et godt hjem til en hund som må omplasseres. Derfor er det greit å ha flere aktuelle raseforslag mens jeg sitter på finn.no og speider :)

Raser som fortsatt er aktuelle:

Welsh s. spaniel, korthårscollie, tervueren/groenendael, kanskje engelsk s. spaniel.

Raser som er aktuelle om jeg finner et individ som passer kriteriene mine: whippet, shiba (klarer ikke gi slipp på den :wub: ), sheltie. Blandingshund er heller ikke utelukket.

Hvis jeg kaster størrelse helt til side (som det jo virker som jeg har gjort): Hva tenker dere om hvit gjeterhund for mine kriterier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ønsker å overta en voksen hund og anser løping som et viktig kriterium - hva med en alaska husky? Ser ofte at voksne AHer selges fordi de ikke er gode nok trekkhunder (men vil likevel være god nok til ditt bruk). Hvor mye jaktlyst det er i en slik vil jo variere etter hva den er blanding av, og er det snakk om en voksen AH så vet du også mer hva du får med tanke på slikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er jo et forslag. Men litt redd for at en husky ikke vil kunne tilpasse seg perioder med mindre aktivitet ute f.eks. pga. graviditet/småbarnstid, sykdom, dårlig vær eller lignende. Kjenner ikke noen med AH, tror aldri jeg har møtt en engang, så har ikke noe spesielt inntrykk av rasen. Har også et inntrykk av at AH nesten uten unntak er en rase som har lett for å stikke av, noen med erfaringer der?

Noen som har noe kjennskap til lagottoen med tanke på mine krav?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis du ønsker å overta en voksen hund og anser løping som et viktig kriterium - hva med en alaska husky? Ser ofte at voksne AHer selges fordi de ikke er gode nok trekkhunder (men vil likevel være god nok til ditt bruk). Hvor mye jaktlyst det er i en slik vil jo variere etter hva den er blanding av, og er det snakk om en voksen AH så vet du også mer hva du får med tanke på slikt.

Du får deg ikke AH hvis ikke jakt og å gå løs er viktig for deg. De er ikke spesielt enkle å lære å gå pent i bånd (ved jogging) heller, selv om det selvfølgelig er mulig. Men fantastiske tur og trekkompiser er de :D

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er jo et forslag. Men litt redd for at en husky ikke vil kunne tilpasse seg perioder med mindre aktivitet ute f.eks. pga. graviditet/småbarnstid, sykdom, dårlig vær eller lignende. Kjenner ikke noen med AH, tror aldri jeg har møtt en engang, så har ikke noe spesielt inntrykk av rasen. Har også et inntrykk av at AH nesten uten unntak er en rase som har lett for å stikke av, noen med erfaringer der?

AH er ikke en rase som du kan forvente kan gå løs. Mange har et jaktinstinkt av en annen verden og tar av ved ferten av vilt langtvekkistan. Og en del er så "primitive" at hvis de først stikker av, er det vanskelig å få tak i dem igjen, og noen blir raskt "villhunder" etter få dager på rømmen. de tar mer enn gjerne sau en del av dem, om de får tjangsen også.

AH er ellers en grei rase - de er rolige inne stort sett (alle jeg har hatt og ellers kjenner til i hvert fall), og de tar gjerne noen rolige dager dann og vann uten å gå på veggen. De er i så måte enklere enn feks fuglehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, om TS ønsker seg en hund som kan gå løs på joggetur så er vell de fleste som kan gå løs ganske safe valg. Det er stor forskjell på å løpe i bånd på tur å det å løpe løs, sistnevnte er noe helt annet og det henger de aller fleste med (og synes det er greit). Får man seg da en hund som kan gå løs så er jo sjansen for at man får en hund som kan og vil uansett større enn om man gambler på en husky og får en som ikke kan gå løs hvor som helst og ikke har den største jogge-i-bånd-gleden og som kanskje heller ikke passer TS optimalt på andre kriterier. For det finnes mer enn nok huskyer også som ikke er hyperaktive og synes slik kjedelig jogge fot er noe dritt får de trekke eller løpe fort blir det noe annet, men det kan jo bli vell slitsomt på joggetur, og hardt for knær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer om korthåret collie (eller collier generelt). Selv om det selvsagt er individueller forskjeller så er min erfaring at de er utrolig behagelige å gå tur med (og sikkert også jogge med, for de som driver med sånt :D ). Min dro ikke i båndet. Så godt som aldri! Og det må telle masse når man skal løpe. Ingenting er så ubehagelig som å skulle holde igjen en hund samtidig som man løper, spesielt i litt ulendt terreng. Det er min personlige mening :)

Når det gjelder å kunne gå løs så er kanskje ikke collier like opptatt av fører som bc og kelpie og andre typiske førerorienterte raser. I begynnelsen var dette litt uvant, spesielt i puberteten, hvor det ble endel løping etter fugl og sånt. Men i forhold til de fleste raser så har de grei radius OG de er lettlærte, slik at det er fullt mulig å lære de å komme og å holde seg i nærheten. I tillegg er (etter min mening) collier greie med andre dyr. Jeg ser stadig vekk fb-venner som poster bilder av sine collies som lukter på en kuer og sauer, koser med katten og endene, osv. Min var veldig søt med andre dyr, han hilste på alle katter vi møtte og lot katten spise av matskålen hans. Jeg mener selvsagt ikke at du er garantert en hund som ikke jakter dersom du kjøper collie, men de er generelt noe av det mer safe å ha løs.

Får du en bra korthåret collie så får du rett og slett verdens enkleste hund :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Litt mer om korthåret collie (eller collier generelt). Selv om det selvsagt er individueller forskjeller så er min erfaring at de er utrolig behagelige å gå tur med (og sikkert også jogge med, for de som driver med sånt :D ). Min dro ikke i båndet. Så godt som aldri! Og det må telle masse når man skal løpe. Ingenting er så ubehagelig som å skulle holde igjen en hund samtidig som man løper, spesielt i litt ulendt terreng. Det er min personlige mening :)

Når det gjelder å kunne gå løs så er kanskje ikke collier like opptatt av fører som bc og kelpie og andre typiske førerorienterte raser. I begynnelsen var dette litt uvant, spesielt i puberteten, hvor det ble endel løping etter fugl og sånt. Men i forhold til de fleste raser så har de grei radius OG de er lettlærte, slik at det er fullt mulig å lære de å komme og å holde seg i nærheten. I tillegg er (etter min mening) collier greie med andre dyr. Jeg ser stadig vekk fb-venner som poster bilder av sine collies som lukter på en kuer og sauer, koser med katten og endene, osv. Min var veldig søt med andre dyr, han hilste på alle katter vi møtte og lot katten spise av matskålen hans. Jeg mener selvsagt ikke at du er garantert en hund som ikke jakter dersom du kjøper collie, men de er generelt noe av det mer safe å ha løs.

Får du en bra korthåret collie så får du rett og slett verdens enkleste hund :-)

Jeg sier ikke at collie ikke er ett godt valg om man vil ha en hund med lite jakt i seg, men at de er greie med dyr betyr ikke at de ikke kan jakte. Jeg kan også poste bilder av tervene mine som er søte og hilser på alt av dyr. Under kontrollerte forhold. Jeg er ganske sikker på at de begge ville løpt etter både sau, katt og vilt om jeg ikke styrer det :hmm:

Denne hunden skårer fult på jakt på MH. Bare for å sammenlikne med noe målbart (han har dog aldri skada noe, har kort radius og kommer alltid på innkalling).

IMG_6297.jpg

c83164ae-feaa-487e-ad9d-1f51741d4255.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at collie ikke er ett godt valg om man vil ha en hund med lite jakt i seg, men at de er greie med dyr betyr ikke at de ikke kan jakte. Jeg kan også poste bilder av tervene mine som er søte og hilser på alt av dyr. Under kontrollerte forhold. Jeg er ganske sikker på at de begge ville løpt etter både sau, katt og vilt om jeg ikke styrer det :hmm:

Denne hunden skårer fult på jakt på MH. Bare for å sammenlikne med noe målbart (han har dog aldri skada noe, har kort radius og kommer alltid på innkalling).

IMG_6297.jpg

c83164ae-feaa-487e-ad9d-1f51741d4255.jpg

Jakt på MH er ikke "jakt, som i JAKT" om du skjønner :P Mange selskapshunder som ikke eier reell jaktlyst, synes det er moro å løpe noen meter etter en fille, og kan leke bra. Det betyr ikke at de drar av gårde og jager vilt for det. Noen gjør, selvsagt, men de fleste ikke. Ofte viser reelle jakthunder mindre "jakt" på en MH enn selskapshunder. Fordi de ofte forstår forskjellen på lek og alvor. (og ikke gidder å leke jakt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jakt på MH er ikke "jakt, som i JAKT" om du skjønner :P Mange selskapshunder som ikke eier reell jaktlyst, synes det er moro å løpe noen meter etter en fille, og kan leke bra. Det betyr ikke at de drar av gårde og jager vilt for det. Noen gjør, selvsagt, men de fleste ikke. Ofte viser reelle jakthunder mindre "jakt" på en MH enn selskapshunder. Fordi de ofte forstår forskjellen på lek og alvor. (og ikke gidder å leke jakt)

Som jeg nevnte lenger opp her, så har ikke mine hunder viltinteresse, men de har interesse av å løpe etter alt som beveger seg. Om det er en hare som løper forran, så tirrer det akkurat det samme instinktet til å starte jakt. Poenget er at om en hund er snill og god med dyr i rolige og kontrollerte forhold har lite å si for hvordan den reagerer om den kommer over ett dyr i skogen som løper. Jeg tviler sterkt på at mine ville avslutta jakta med drap om de ikke ble avbrutt og faktisk klarte å ta igjen dyret, men det er allikevel ikke på noen måte greit å jage, og det er fortsatt jakt. Selv om det ikke er viltinteresse eller drapslyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men,om du ikke egentlig vil ha to hunder så er det vel nesten greiere å bare løpe ut alene ? Jeg hadde skjønt det om du hadde et ønske om en til,men ikke når du egentlig bare skulle ønske at den du allerede har,gadd litt mere? Kanskje bare meg som tenker dumt

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg nevnte lenger opp her, så har ikke mine hunder viltinteresse, men de har interesse av å løpe etter alt som beveger seg. Om det er en hare som løper forran, så tirrer det akkurat det samme instinktet til å starte jakt. Poenget er at en hund er snill og god med dyr i rolige og kontrollerte forhold har lite å si for hvordan den reagerer om den kommer over ett dyr i skogen som løper. Jeg tviler sterkt på at mine ville avslutta jakta med drap om de ikke ble avbrutt og faktisk klarte å ta igjen dyret, men det er allikevel ikke på noen måte greit å jage, og det er fortsatt jakt. Selv om det ikke er viltinteresse eller drapslyst.

Å løpe etter de få meterene den evt. måtte se en hare eller rådyr er hverken noen krise eller jakt :wink: Og noe de aller fleste hunder vil gjøre, uten at det betyr noe som helst... (du må opp i mynde på flatmark, skal de ha noen sjans til å nærme seg viltet i fart, evt. store snømengder og sykt dyr)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Siden du skriver at dere snart har hatt valpen i snart 4 uker ,går jeg ut fra at den er 11-12 uker gammel? Dere begynte å stenge valpen inne i valpegrind da den var omtrent 10 uker gammel, altså mens den fremdeles er for en liten baby å regne.  Selvfølgelig gråter og hyler den, noe annet ville vært rart. Hvalpen ble tatt fra sin mor og søsken , der den hadde tilgang til både trøst  og lekekamerater hele tiden, til å bli plassert på et fremmed sted uten denne trygghetsfaktoren og ikke minst muligheten til å herje og leke/få utløp for energi på en normal måte.    En normalt valp har MYE energi og har behov for å få utløp for den på en god måte. Faktisk mye mer energi enn de fleste tror, hvis man ikke er vant til hvalper/har sett hvordan hvalper forholder seg til hverandre. Å stenge hvalpen /hunden inne i grind/bur er IKKE god dyrevelferd.  Ikke oppnår man noe positivt heller, med mindre man anser tvangspasifisering for et gode..  Når det kommer til renslighet, så lan faktisk en slik fremgangsmåte forsinke eventuellt hindre framgang, da hunden lærer at det nytter ikke å si ifra ( pipe, hyle , gråte), den er tvunget til å gjøre fra seg der den er.  Å få en valp renslig er som regel MYE arbeid, man må ha øyne både i nakken og på siden av hodet og følge med HELE tiden, så lenge hvalpen er våken . Apropos våken..nei, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet, da er den enten ikke frisk eller så ‘sover’ den av tvang. Noen hvalper/hunder sier tydelig ifra hvis de må ut og gjøre fra seg, andre gir vag/utydelig beskjed, dette gjelder både voksne og hvalper. Hverken hvalper eller voksne hunder gjør fra seg ‘på trass’ inne, uansett hva enkelte påstår.  Selv om hvalpen nettopp gjorde fra seg ute, så kan den godt ha behov like etterpå. Forøvrig er ofte stress og frykt en utløsende faktor når det kommer til tømming, akkurat som hos folk. Så når hvalpen blir stengt inne i denne grinda, så kan stresset være med på å utløse trang til tømming. Kvitt dere med grinda og behandle hvalpen som et familiemedlem og som den babyen den er. Det vil komme både dere og ikke minst hvalpen til gode 🙂 For tidlig igangsetting av  ‘hjemmealene’ trening kan trigge seperasjonsangst, så her vil jeg ha gått veldig forsiktig frem med tanke på starten denne hvalpen har fått.        
    • Vi har lå hatt valpen i 3, snart 4 uker, og har for et par uker siden begynt med litt trening på å være i valpegrind.  Rasen er Brasiliansk terrier.  Valpen begynner å bli stueren, men vi må følge godt med enda siden den ikke gir lyd fra seg når den skal ut. Regner med dette går seg til. Valpegrinda står på stua, og etter råd fra noen andre krympet vi den inn til å ha plass til bare senga.  Men, valpen hyler og piper og bjeffer med en gang den lokkes dit. Slenger inn noen godbiter og sier «på plass», og stenger grinda. Etter 20-30 min roer den seg og sovner. Vi er innen synsrekkevidde for den, og vi har valgt å ikke gi den noe oppmerksomhet når den driver på slik. MEN, han både tisser og bæsjer inni der, selv om han like før var ute og gjorde ifra seg!  Jeg har også sittet utenfor grinda uten at han når tak i meg, men hyler fortsatt, men kanskje ikke like lenge.  Målet til slutt er jo at han på sikt skal kunne være hjemme alene mens gutten er på skolen fra høsten av, 6 timer ca.  Men slik det ser ut nå virker det som at vi kan glemme dette🙄 Noen råd? Spør hvis jeg har glemt å informere om noe😊
    • 🤣🤣🤣 det er minst 5 år til 🤣
    • Du får si fra når han er voksen og veloppdragen.
    • Tja, finnes det egentlig et rett tidspunkt? Jeg har fått valp både som student, i full jobb, og nå i 80% jobb kombinert med deltidsstudie. Det har gått fin-fint hver gang. Har vært heldig og fått lov til å ha med meg valp på jobb frem til den kunne være alene hjemme. Synes det høres ut som et fint tidspunkt for dere. De som sier at det ikke er rett tidspunkt fordi du er student. Hva begrunner de det med?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...