Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2


Melvins_mor
 Share

Recommended Posts

Er det bare jeg som tenker at å kastrere hanner bare fordi man vil ha flere hunder blir litt feil?

Nei. Eneste grunnen til å kastrere en hannhund bør være medisinsk, eller som siste utvei på en hund med hormonelle atferdsproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hehe. Mitt innlegg var bare til opplysning. Er jo slett ikke alle som er klar over det.

nei!! Det er ikke greit i mitt hode hvertfall...

Ikke skuffet nå heller, jeg tror man kan finne flotte hunder begge steder

Min hannhund var 3 år når jeg fikk ei tispe på 7 mnd. Valgte å ha tispe fordi hannhunden min ikke er begeistret for andre hannhunder.

Syntes løpetidene var slitsom i stådagene. Ellers så brydde ikke hannhunden seg. Jeg hadde en avtale om å kunne plassere bort hannen hos min mor i løpetiden så frem hun kunne.

Litt usikker på om jeg i fremtiden kommer til å ha en av hvert kjønn eller to av samme kjønn. Det hadde vært greiest å ha to av samme, selv om det har gått grei med en av hver også.

Angående alder så syntes jeg at det var veldig greit at hannhunden var fått blitt ordentlig voksen før jeg dro inn en tenåringspøbel. Tror hvis de hadde vært nærmere alder så hadde det vært mye mer stress å ha dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tispe nå og hvis jeg skal ha en hund til mens denne lever blir nok det også en tispe. Av samme grunn som mange andre nevner her. Ser for meg at det er mye styr å holde hundene adskilt under løpetiden, og synes ikke det er rettferdig overfor hundene å utsette dem for så stor frustrasjonskilde som det kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt inntrykk av at hannhund og tispe oftere går bedre sammen enn hannhund/hannhund, tispe/tispe.

Jeg har ikke den erfaringen.

Har hatt flere hunder oppigjennom, kun tisper, og har aldri hatt noe problem med at noen ikke går sammen.

De kan si ifra til hverandre selvsagt, men ikke noe problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr nå har vi :

Hannhund 10 1/2 år (han var 2 år når vi fikk han)
Tispe 6 1/2 år (hun var knapt 2 år når vi fikk henne)
Hann 6 år
Hann 5 1/2år
2 søstre på 3 1/2 år
Hann 2 1/2 år
2 søstre på 2 år
Tispe 14 mnd
Tispe 6 mnd
Hann 6 mnd

Alle fugerer godt sammen og lever sammen inne, og alle bortsett fra hannen 10 1/2 og hannen 5 år kan også leke sammen ute uten problemer. På sommeren står gjerne døra mellom huset og hundegården oppe når vi er hjemme selv, da går alle som de vil og får selv velge selv om de vil være inne eller ute.

Den første hunden vi hadde sammen er nå 8 år, men han ble omplassert for 1 1/2 år siden da det ble for mye for han å leve i stor flokk. Han trives best som eneste hund, noe som ikke var mulig hos oss. Etterhvert som flokken vår vokste ble han mer og mer frustrert, noe som gikk utover de andre hundene i flokken. Etter at han ble omplassert har vi ikke hatt antydning til bråk mellom noen av hundene våre, og vi har i dag en herlig harmonisk flokk. Uten tvil riktig valg å omplassere. Han var vel omtrent 3-4 mnd når hannen som nå er 10 1/2 kom i hus.

Nå blir det litt spesielt her, vi har stort hus og stort uteområde, vi bruker hundene i jobb, og driver med hundekjøring. Skulle vi hatt bare 2 hunder hadde det helt klart blitt 2 hannhunder, da med 2-3 år mellom. Hannhunder ganske enkelt fordi jeg liker hannhunder best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To finske lapphundhanner, en på 5 år og en på 13 uker. Foretrekker hannhunder, ville ha samme kjønn ift løpetid, og en aldersforskjell som var slik at førstemann var "ferdig" før valpen kom, atså at han var slik jeg ville ha han. Ift lydighet og hverdagen.

Samtidig var det viktig at eldstemann var i en slik alder at det ville være gøy med nytt familiemedlem for han og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Melvins_mor

Ikke meningen å skuffe deg, men du vet ikke hvordan en hannhund blir før han er fullmodnet. En hannhund bør alltid modnes såpass at han går foran med et godt eksempel og kan være en god farsfigur for hund nummer 2. Generelt anbefaler man at hannhunden minimum er 3,5-4 år.

Som regel har man enten hannhunder eller tisper med mindre man bor på gård e.l og har stor plass. En tispe kan ha (om man er riktig uheldig) løpetid 3-4 ganger i året, og de er hormonelle før og etter - og for en hannhund blir det svært stressende og frustrerende å ha dette i så umiddelbar nærhet. I tillegg må du skille dem, gå turer separat osv under løpetider om tyvparringer passer dårlig.

Generelt sett så er nesten alle voksne JRT jeg har møtt samkjønnagressive, og det er dessverre noe rasen sliter med. Jeg ville uansett ikke ha skaffet en ny hund før eldstemann har landet skikkelig og før man har fastslått hvordan han går sammen med andre etter full kjønnsmodning og ungdomstid.

Er det bare jeg som tenker at å kastrere hanner bare fordi man vil ha flere hunder blir litt feil?

Å neida, du skuffer meg ikke :) Fullstendig klar over at hans atferd kan endre seg med alderen, og vi begynner så smått å merke at han er en tenåringsgutt med tilhørende seksuell frustrasjon. Vi har som sagt ikke tenkt til å kastrere han, men nå som jeg hører at det ikke er utenkelig å ha to hannhunder er jo det en mulighet. Ser de fleste mener at man bør vente til den første hunden er voksen, og det er jeg jo enig i selv. Så da har vi jo god tid til å planlegge så forholdene ligger til rette for best mulig match. Mye som kan forandre seg ila den tiden mtp på bosituasjon og andre rammeforhold, og det vil jo også påvirke valget ang neste hund.

Med alle innspillene her har jeg i hvertfall fått litt ekstra styrke til å stå i mot fristende annonser på Finn.no en stund til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her har det vært hunder i alle aldre og kjønn. Inntakte og kastrerte on hverandre. Vi har hatt to hanner med 8 mnd aldersforskjell. De fungerte fint sammen, men kunne ikke adskilles for kortere eller lengre perioder. Hannene har ikke brydd seg om løpetispene. Sikkert avhengig av raser og individ, men det har fungert her i nærmere 20 år med mange hunder av flere raser.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

@Melvins_mor

Ikke meningen å skuffe deg del - 2; Se aldri etter hunder på finn.no ;-) (Skal du kjøpe hund går du via rasens respektive raseklubb)

Mange seriøse oppdrettere annonserer på finn.no. Folk er ikke mer seriøse bare for at de annonserer gjennom raseklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Mange seriøse oppdrettere annonserer på finn.no. Folk er ikke mer seriøse bare for at de annonserer gjennom raseklubben.

Enkelte ting sier man med et humoristisk fortegn, noe jeg tror TS også skjønte :-)

@Gråtass; du bor vel landlig til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Enkelte ting sier man med et humoristisk fortegn, noe jeg tror TS også skjønte :-) 

 

@Gråtass; du bor vel landlig til?

Ja nå gjør vi det, men hva har det med kjønn og løpetider å gjøre?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ja nå gjør vi det, men hva har det med kjønn og løpetider å gjøre?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Det er litt forskjell på å bo i hus med hage og stor tomt/hundehus vs hund av ulike kjønn i leilighet.

Har man plass er det aldri noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

 

Det er litt forskjell på å bo i hus med hage og stor tomt/hundehus vs hund av ulike kjønn i leilighet. 

 

Har man plass er det aldri noe problem. 

Jeg har bodd flere uker på liten hytte med tispe med løpetid og hannen min. De eneste gangene det var styr fra hannen var når tispa var på tur og han var igjen hjemme. Da hadde han ikke kontroll på henne. Det hadde han når hun lå et par meter unna. Så lenge man har nok plass til å kunne sette opp ei grind el for å skille dem, så har det nok ikke så mye å si hvor mye plass man har :)

Det går mer på individene man har og lydighet hvordan det går med tispe og hannhund sammen i løpetida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt forskjell på å bo i hus med hage og stor tomt/hundehus vs hund av ulike kjønn i leilighet.

Har man plass er det aldri noe problem.

Da jeg hadde hannhund og tispe (med løpetid) så bodde jeg i et lite hus på 50 kvm. Hadde to dører i huset (ytterdør og dodør) og en hund hannhund som var ekspert på å åpne dem. Hadde en meget stresset hannhund i 4 døgn (stå dagene) men ellers så klarte vi oss fint. Vi hadde heller ikke noen form for hage.

Tror at hadde jeg hatt en hannhund som ble "tussete" igjennom hele løpetiden så hadde det vært et større problem for meg.

*legger til noe

Endret av Kråka
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Det er litt forskjell på å bo i hus med hage og stor tomt/hundehus vs hund av ulike kjønn i leilighet. 

 

Har man plass er det aldri noe problem. 

Der er vi helt uenige. Men jeg har bodd på 15m3 hybel med en irsk ulvehund hanne og en schaefer tispe, så min påstand er fortsatt at det kommer an på individ og oppdragelse.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ca 6-7 års forskjell mellom hundene jeg hadde boende sammen ei stund, og det var for mye. Hannhunden var eldst, og for gammel/dårlig form/sær til å ha det gøy med andre hunder. De bidro ikke til at den andre hunden hadde det mer gøy.

Jeg er derfor mer stressa for at det skal bli for stor forskjell på alder heller enn for liten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...