Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2


Melvins_mor
 Share

Recommended Posts

Til dere som har flere hunder; hvor gammel var hund nr 1 når dere fikk hund nr 2? (eller 3 og 4 :-))

Valgte dere samme kjønn eller motsatt? Og hvordan har det gått?

Jeg har en hannhund på snart 1 år, og leker med tanken om å få en tispe etter hvert. Men fornuften sier at jeg burde vente en stund. Men det er jo aldri for tidlig å begynne å planlegge! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hehe. Mitt innlegg var bare til opplysning. Er jo slett ikke alle som er klar over det.

nei!! Det er ikke greit i mitt hode hvertfall...

Ikke skuffet nå heller, jeg tror man kan finne flotte hunder begge steder

Første var tre år da valpen kom i hus. Begge hannhunder. Så måtte eldste avlives, og da valpen var ca 8-9 mnd kom det en 5 år gammel kastrert tispe i hus. Går veldig bra med de to eg har nå, bortsett fra at tispen ikke gir beskjed når unghunden blir for voldsom. Begynner å bli fristende med nok en hund i hus nå, men har litt issues vi må få kontroll på først. Yngste er nå 2,5 og eldste 7,5 år. Fremover kommer det bare til å være hannhunder i hus her.

Uansett alderen på hundene må en nok ha i bakhodet at det kan smelle en dag, og at en av hundene kanskje har det best i ett annet hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fire år mellom mine. To hannhunder. Har gått kjempefint. Tidligere hunder har det vært 10 år mellom(to hannhunder) og tre år mellom(hannhund og tispe). Ville tenkt meg godt om før man velger å ha både tispe og hannhund sammen. Hadde hannhund og tispe sammen i 10 år. Aldri mer. Løpetid var et styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første var tre år da valpen kom i hus. Begge hannhunder. Så måtte eldste avlives, og da valpen var ca 8-9 mnd kom det en 5 år gammel kastrert tispe i hus. Går veldig bra med de to eg har nå, bortsett fra at tispen ikke gir beskjed når unghunden blir for voldsom. Begynner å bli fristende med nok en hund i hus nå, men har litt issues vi må få kontroll på først. Yngste er nå 2,5 og eldste 7,5 år. Fremover kommer det bare til å være hannhunder i hus her.

Hvorfor bare hannhunder? Da slipper man selvfølgelig stress med løpetid, men er det ikke størst sjanse for at hundene kommer overens om de er motsatt kjønn? Mtp hannefiendtlighet, krangel om sjefsrollen og sånnn.

Uansett alderen på hundene må en nok ha i bakhodet at det kan smelle en dag, og at en av hundene kanskje har det best i ett annet hjem.

Hva mener du med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fire år mellom mine. To hannhunder. Har gått kjempefint. Tidligere hunder har det vært 10 år mellom(to hannhunder) og tre år mellom(hannhund og tispe). Ville tenkt meg godt om før man velger å ha både tispe og hannhund sammen. Hadde hannhund og tispe sammen i 10 år. Aldri mer. Løpetid var et styr.

Jeg har hatt inntrykk av at hannhund og tispe oftere går bedre sammen enn hannhund/hannhund, tispe/tispe. Kan du si mer om hvordan dere gjorde det/hadde det under løpetiden?

Ikke noe krangel om hvem som er alfa av hannene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer det også bare hannhunder i hus. Er i hvert fall det jeg ser for meg. Jeg liker rett og slett hannhunder bedre enn tisper, og alle våre hannhunder har gått veldig godt sammen. Ikke noe tull dem i mellom. Spiser samtidig fra samme skål og allting. Jeg synes også at løpetid er litt styrete, og det er ikke noe kjekt med en hannhund som man bare ikke når inn til fordi det er en tispe med løpetid i naborommet.

Om hunder av samme kjønn går bra sammen kommer også an på rasen og alder dem imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt over to år. Jeg husker at jeg leste flere steder at hund nr 1 bør være over to år. Men det er selvsagt avhengig av flere ting, hvor erfaren man er når det gjelder hundetrening og hvordan man bor, for eksempel.

Ja, det er nok veldig fornuftig å vente til han er litt mer voksen og utlært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Trives best med hannhunder, så enkelt som det. Med tanke på de siste kommentarene, så anser eg det for å både være rase- og individavhengig.

2. Mener akkurat det som står der, en er aldri garantert at to hunder går greit sammen hele livet. Det kan være smågnisninger som plutselig eskalerer, og hvis en da ikke får det til å fungere bør en kanskje være åpen for å omplassere den ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge kjønn, all verdens aldre, det går så fint så :D

Edit: Men aldri mer om jeg skal ha voksne hunder av begge kjønn med forplantningsorganene intakt mer. Det er ikke ok for noen.

Ja, det var det da. Vi har ikke planer om å kastrere han vi har, men vi får vel se an hvordan han reagerer på løpetid hos jentene i nabolaget før vi bestemmer oss for å anskaffe en tispe. Vet sin hund fungerer fint rundt løpetisper, men har jo vært eksponert og trent masse rundt de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt inntrykk av at hannhund og tispe oftere går bedre sammen enn hannhund/hannhund, tispe/tispe. Kan du si mer om hvordan dere gjorde det/hadde det under løpetiden?

Ikke noe krangel om hvem som er alfa av hannene?

Enten så satte vi bort den ene hunden for de ukene eller så satt hannhunden i den ene enden av huset og ulte mens drømmedamen var i den andre enden av huset. Hannhunden var ellers veldig grei og stakk aldri av på tispejakt eller noe, og om tispene i nabolaget hadde løpetid kunne vi ikke merke på ham, men at tispen i huset hadde løpetid var for mye for ham tydeligvis. Er ikke alle hanner som er så ille da.

Vår hanner har aldri kranglet og er kjempegode venner. Slik har det vært med dem alle. Planlegger hannhund nummer tre og regner med at det skal gå helt fint. Er nok uansett lurt å ikke ha to jevngamle hunder, men sørge for at det er tre år eller så mellom dem.

Kastreringen uten medisinsk årsak er forøvrig forbudt ved norsk lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer det også bare hannhunder i hus. Er i hvert fall det jeg ser for meg. Jeg liker rett og slett hannhunder bedre enn tisper, og alle våre hannhunder har gått veldig godt sammen. Ikke noe tull dem i mellom. Spiser samtidig fra samme skål og allting. Jeg synes også at løpetid er litt styrete, og det er ikke noe kjekt med en hannhund som man bare ikke når inn til fordi det er en tispe med løpetid i naborommet.

Om hunder av samme kjønn går bra sammen kommer også an på rasen og alder dem imellom.

Kunne forsåvidt gjerne hatt en hannhund til. Trodde det var dumt, men fint å høre at flere har gode erfaringer med det.

Min hund kommer jo overens med alle, han er kjempegrei, og hadde sikkert syntes det var kjempekjekt med en gutt til. Men så vet man jo ikke hvordan den nye valpen blir da. Kan jo ikke regne med at han blir like fantastisk som han vi allerede har :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så satte vi bort den ene hunden for de ukene eller så satt hannhunden i den ene enden av huset og ulte mens drømmedamen var i den andre enden av huset. Hannhunden var ellers veldig grei og stakk aldri av på tispejakt eller noe, og om tispene i nabolaget hadde løpetid kunne vi ikke merke på ham, men at tispen i huset hadde løpetid var for mye for ham tydeligvis. Er ikke alle hanner som er så ille da.

Vår hanner har aldri kranglet og er kjempegode venner. Slik har det vært med dem alle. Er nok uansett lurt å ikke ha to jevngamle hunder, men sørge for at det er tre år eller så mellom dem.

Kastreringen uten medisinsk årsak er forøvrig forbudt ved norsk lov.

Det er ingen annen ende i en treroms leilighet :D Mitt innlegg var heller ikke ment som noen oppfordring til kastrering. Mer en oppfordring til å tenke litt over hva man kan leve med :)

Vi har hatt tre tisper og èn hannhund i hus over lengre perioder. Det funker fint. Det er noen enkle regler som at ressursforsvar er det bare mennesker som får ha, samt at den eldste tispa får matskålen satt ned først, et par meter mellom matskålene og andre småting som får verden til å gå rundt som man finner ut etter hvert. Andre rutiner funker i andre hjem :) Men hundene har aldri vært adskilt, eller puttet i bur. Nå har jeg to fastboende og Solo feriegjest og når jeg har passet Solo mens jeg jobber, ligger alle stort sett i Ia sin seng når jeg kommer fra jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen annen ende i en treroms leilighet :D Mitt innlegg var heller ikke ment som noen oppfordring til kastrering. Mer en oppfordring til å tenke litt over hva man kan leve med :)

Hehe. Mitt innlegg var bare til opplysning. Er jo slett ikke alle som er klar over det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Trives best med hannhunder, så enkelt som det. Med tanke på de siste kommentarene, så anser eg det for å både være rase- og individavhengig.

2. Mener akkurat det som står der, en er aldri garantert at to hunder går greit sammen hele livet. Det kan være smågnisninger som plutselig eskalerer, og hvis en da ikke får det til å fungere bør en kanskje være åpen for å omplassere den ene.

Jackene har jo rykte på seg for å være litt hannefiendtlige, men som individ er ikke min slik (foreløpig). Han liker alle. Men hvordan det blir med en ny hund i hjemmet er jo en annen sak.

Hvis jeg først anskaffer en hund til blir det nok aldri aktuelt å omplassere. Da kjøper jeg heller et stort hus så de kan få hver sin leilighet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg fikk hund nr to var den hunden jeg hadde 7 år gammel. Begge var da tisper. Andre gangen jeg kjøpte hund nr to var hun jeg hadde fra før litt under to år. Da ble det også to tisper.

Begge gangene har det gått bra, men neste gang jeg skal ha valp vil jeg foretrekke at hundene jeg har fra før er voksne. Det har i perioder vært bråk pga nesten gjevnaldrende tisper og til tider to umodne unghunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 3 år mellom mine :) Begge hannhunder av forskjellig rase. Jeg hadde en periode 3 stk, rottweiler på 11, dalmatiner på 3 og australsk kelpie på under 1 år. Var aldri noe tull mellom noen av dem!

Nå har jeg som sagt 2 stk og planen er en nr 3 når yngstemann er 2-3 år. Blir kun hannhunder her i huset :) Jeg liker hannhunder best samtidig orker jeg IKKE løpetid i hus. Begge mine har hatt løpetid i hus og stådager i hus og de er styrbare og ikke håpløse. Men det stressnivået de får på innsiden er IKKE greit Og det er mildt sagt stress å måtte overvåke hvert sekund, ikke kunne gå på do eller på kjøkkenet uten å ta med seg tispa.

Jeg synes man bør tenke grundig gjennom dette med løpetid nøye. Det er trossalt noe man må leve med 1-3 ganger i året i mange mange år!!! Man må tåle jobben, stresset og i mange tilfeller en hel uke med gnål, piping, uling, hannhund som ikke spiser osv...

Jeg for min del synes ikke det er rettferdig ovenfor mine hunder å kjøpe tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har to hannhunder med 4,5 år mellom. Eldstemann liker ikke andre hannhunder (han var forøvrig også grei uansett kjønn da han var ett år).

Jeg vil ha minst ca 3 år mellom hundene mine, men ikke så stor aldersforskjell at eldstemann er gammel og ikke orker valpestyr. Første skal være ferdig med all hormonell utvikling og ha god hverdagslydighet uten noe tull før jeg får en til. Selv om eldstemann ikke liker hannhunder, så har han god hverdagslydighet, så passeringer og sånt er ikke noe problem. Denne gangen langet jeg meg også en regel om at jeg ikke skulle få kjøpe meg en hund til før eldstemann var i kl 3 lydighet :P siden det tok litt tid å finne den valpen jeg ville ha kom vi oss ril elite før jeg fikk en til :lol:

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bor tre hanner av samme rase. Nr 1 var 3 når nr 2 kom i hus og nr 2 og 3 er det ett år i mellom. Myndene er litt spesielle så de to som er så tett i alder har umåtelig stor glede av hverandre. De har så stort løpsbehov når de er unge så de har helt klart større glede av en jevnaldrende enn eldstemann på snart 9. Med andre hundetyper ville jeg hatt større aldersforskjell men samme kjønn. Det er ikke så mange som klarer det der med løpetispe og hannhund i samme hus har jeg inntrykk av. Veldig mange har tjuvparringer,kastrerer hannene fordi de ikke orker mere eller omplasserer en av. Om du ikke har noen som kan passe hannen når tispa løper da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Melvins_mor

Ikke meningen å skuffe deg, men du vet ikke hvordan en hannhund blir før han er fullmodnet. En hannhund bør alltid modnes såpass at han går foran med et godt eksempel og kan være en god farsfigur for hund nummer 2. Generelt anbefaler man at hannhunden minimum er 3,5-4 år.

Som regel har man enten hannhunder eller tisper med mindre man bor på gård e.l og har stor plass. En tispe kan ha (om man er riktig uheldig) løpetid 3-4 ganger i året, og de er hormonelle før og etter - og for en hannhund blir det svært stressende og frustrerende å ha dette i så umiddelbar nærhet. I tillegg må du skille dem, gå turer separat osv under løpetider om tyvparringer passer dårlig.

Generelt sett så er nesten alle voksne JRT jeg har møtt samkjønnagressive, og det er dessverre noe rasen sliter med. Jeg ville uansett ikke ha skaffet en ny hund før eldstemann har landet skikkelig og før man har fastslått hvordan han går sammen med andre etter full kjønnsmodning og ungdomstid.

Er det bare jeg som tenker at å kastrere hanner bare fordi man vil ha flere hunder blir litt feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...