Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men hvis kriteriene for å få valpene NKK-registrert er godkjente helseattester (med innhold som jeg beskrev tidligere), godkjent mentalbit og godkjent eksteriørbedømming (a la korning) så vil valpene etter de som da ev vinner utstillinger likevel ikke bli NKK-registrert med mindre foreldredyr har godkjente helseattester osv.

Men det her vil ta for lang tid... NKK er jo underlagt FCI, deres policy er jo å registrere rått og røti så lenge begge foreldra er reg.

FCI endres jo ikke akkurat over dagen, så før det evnt. kunne blitt en realitet, så har det nok gått noen generasjoner..

En helsesjekk før bikkja skal inn i ringen er jo gjennomførbart fra ca med en gang. Det gjøres jo i lc allerede, er ikke bikkja i full vigør, så får den ikke starte.

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg. Hvorfor skulle de ikke det? Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk h

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrette

Posted Images

Skrevet

Du kan ikke sammenligne hingstekåringene med hundeutstilling.

Med hunder kan du dra omatt og omatt, både i innland og utland, helt til du finner en dommer som liker hunden din. Det at hunden ikke er premiert 150 ganger før, er liksom uvesentlig for eier, bare den ene premieringen til slutt kommer.

På hingst er det ikke slik, og man har som regel bare 1 sjanse i året.

De hingster som da ikke blir kåret for avl, blir som regel kastrert ganske umiddelbart etterpå. Noen få beholdes som hingst, og vises frem året etter om det var spesielle forhold på kåringen som tilsier at det er fornuftig.

Og når en hingst er kåret, så kan den avkåres i årene etter om noe tilsier at det er korrekt å gjøre.

Det er heller ikke slik at det er en ubegrenset haug med hingster som kåres årlig

Les innlegget jeg svarte på :pinch: (der ble det foreslått at en slik modell - tilsvarende hingstekåring - kunne være en løsning for hund, i steden for vanlige utstillinger... Jeg har stilt hest selv, og vet godt hvordan det fungerer)

Skrevet

 

Les innlegget jeg svarte på  :pinch:  (der ble det foreslått at en slik modell - tilsvarende hingstekåring - kunne være en løsning for hund, i steden for vanlige utstillinger... Jeg har stilt hest selv, og vet godt hvordan det fungerer)

Trodde du mente at eksteriørbedømmelsen hos hest gikk i de samme fellene som utstillingsbedømmelsen hos hund

Da misforstod jeg, beklager :)

Skrevet

I veldig mange andre land i europa må alle(eller dvs i allefall de rasene jeg kjenner til) hunder igjennom en oppdrettseksamen for å få reg. valper etter seg. Ikke det at det i seg selv kanskje gjør en forskjell, men det viser jo at det er mulig å gjøre noe ekstra. På ekamenen kan hunden på bestått/ikke bestått eller den kan også få restriksjoner på antall kull osv pga feil som feks tannmangel o.l

Man kunne feks arr. oppdrettseksamen for de mest utsatte rasene, men en eksteriørdel og en veterinær del for å få valpene registrert.

Jeg mener også å ha hørt at i noen land så har de faktisk en utholdenhetsprøve for fransk bulldog( var det østerrike?) får å se hvordan de er fysisk etter et visst antall km. Det hadde jo kanskje gjort at en del oppdrettere også hadde hatt bedre kondisjon på hundene sine ;)

  • Like 2
Skrevet

Trodde du mente at eksteriørbedømmelsen hos hest gikk i de samme fellene som utstillingsbedømmelsen hos hund

Da misforstod jeg, beklager :)

Selve eksteriørbedømningen har en tendens til det, det ER bare mennesker som dømmer, og man har jo en tendens til å la seg blende av overtyping, uansett om det er hest eller hund ;-) Resten av konseptet Kåring er vel og bra, men jeg er ganske sikker på at hadde man laget noe tilsvarende for hund, så ville ikke eksteriørdommerene dømt noe anderledes enn på vanlige utstillinger.... :)

Skrevet

I veldig mange andre land i europa må alle(eller dvs i allefall de rasene jeg kjenner til) hunder igjennom en oppdrettseksamen for å få reg. valper etter seg. Ikke det at det i seg selv kanskje gjør en forskjell, men det viser jo at det er mulig å gjøre noe ekstra. På ekamenen kan hunden på bestått/ikke bestått eller den kan også få restriksjoner på antall kull osv pga feil som feks tannmangel o.l

Man kunne feks arr. oppdrettseksamen for de mest utsatte rasene, men en eksteriørdel og en veterinær del for å få valpene registrert.

Jeg mener også å ha hørt at i noen land så har de faktisk en utholdenhetsprøve for fransk bulldog( var det østerrike?) får å se hvordan de er fysisk etter et visst antall km. Det hadde jo kanskje gjort at en del oppdrettere også hadde hatt bedre kondisjon på hundene sine ;)

Så bra, da er det mulig i hvertfall!

Skrevet

Lurer litt jeg. Ønsker meg cavalier, og er over gjennomsnittet godt kjent med rasens, uhm, utfordringer. Er jeg dyremishandler eller bare dum og i bestefall naiv?

Guest Bølla
Skrevet

Lurer litt jeg. Ønsker meg cavalier, og er over gjennomsnittet godt kjent med rasens, uhm, utfordringer. Er jeg dyremishandler eller bare dum og i bestefall naiv?

Hadde du kjøpt en cavalier med det kjente uttrykket (og medfølgende trange skalle) hadde jeg nok kanskje gått for fortrengende og uvitende, tildels også dum.

Men gitt at dette har fått såpass fokus hadde jeg blitt overrasket om det ikke har dukket opp noen som forsøker å rette opp i det. Det finnes jo mange schæferoppdrettere som avler etter en rett overlinje osv, og det finnes nok fornuftige mennesker som huser cavalierer også.

Skrevet

Hadde du kjøpt en cavalier med det kjente uttrykket (og medfølgende trange skalle) hadde jeg nok kanskje gått for fortrengende og uvitende, tildels også dum.

Men gitt at dette har fått såpass fokus hadde jeg blitt overrasket om det ikke har dukket opp noen som forsøker å rette opp i det. Det finnes jo mange schæferoppdrettere som avler etter en rett overlinje osv, og det finnes nok fornuftige mennesker som huser cavalierer også.

Men om du ser på cavalier kontra andre kortnesa så har cavalieren ofte lang snute, relativt sett. Men cavalieren har definitivt mer (kjent) syringomyelia enn det mopsen/eb/griffon/king charles osv har, årsaken er at dette sansynligvis er svært arvelig, og ikke bare konstruksjonsbetinget. Dermed er det ikke bare å avle lenger snute.

Jeg har ikke fulgt med i cavaliermiljøet i de siste åra, men ryktene for noen år siden var at det hvertfall da, fantes oppdrettere som brukte mr som et avlsverktøy.

Guest Bølla
Skrevet

Men om du ser på cavalier kontra andre kortnesa så har cavalieren ofte lang snute, relativt sett. Men cavalieren har definitivt mer (kjent) syringomyelia enn det mopsen/eb/griffon/king charles osv har, årsaken er at dette sansynligvis er svært arvelig, og ikke bare konstruksjonsbetinget. Dermed er det ikke bare å avle lenger snute.

Jeg har ikke fulgt med i cavaliermiljøet i de siste åra, men ryktene for noen år siden var at det hvertfall da, fantes oppdrettere som brukte mr som et avlsverktøy.

Jeg har aldri tenkt at nesa er for kort hos cavalieren? Hovedproblemene er vel syringomyelia og hjertefeil? Jeg har lenge fundert på om den eksteriørdrevne avlen etter å få veldig fremtredende øyne som nærmest hopper ut av skallen har vært med på å fremkalle rasebetinget SM, det kan jo iallefall forklare hvorfor man i årevis har avlet på hunder som har denne skalleformen.

Det vil alltid finnes ansvarlige og flinke oppdrettere, selv om en rase per i dag sliter betyr ikke at den ser døden i hvitøyet ved første sving, men for å kunne unngå det og ikke minst tilføre rasen noe bedre må jo ting gjøres, og det ganske kjapt. Det er bare sørgelig at man faktisk har kommet til dette punktet.

Skrevet

Jeg har aldri tenkt at nesa er for kort hos cavalieren? Hovedproblemene er vel syringomyelia og hjertefeil? Jeg har lenge fundert på om den eksteriørdrevne avlen etter å få veldig fremtredende øyne som nærmest hopper ut av skallen har vært med på å fremkalle rasebetinget SM, det kan jo iallefall forklare hvorfor man i årevis har avlet på hunder som har denne skalleformen.

Det vil alltid finnes ansvarlige og flinke oppdrettere, selv om en rase per i dag sliter betyr ikke at den ser døden i hvitøyet ved første sving, men for å kunne unngå det og ikke minst tilføre rasen noe bedre må jo ting gjøres, og det ganske kjapt. Det er bare sørgelig at man faktisk har kommet til dette punktet.

Ja, er syrinogmyelia, hjertefeil og div "smårusk" som hd, pl, øre,øyeproblemer osv som er issuet på dem, men SM knyttes jo til hodeformen som kommer med å være kortnesa (husker ikke det fine fancy navnet), men siden det også er arvelig, så er det jo ikke kun knyttet til utseende.

Jeg håper det er håp, for jeg ser jo at alle andre "småhunder" jeg ser på, så er det egentlig cavalier jeg ønsker meg, og jeg har ikke funnet en annen rase som er lik nok til å ikke bare bli en dårlig/anderledes erstatter. Jeg ser jo også at det kan hende jeg er nødt til å engasjere meg i rasen igjen, og faktisk prøve å endre rasen selv, en generasjon om gangen, med alle de fellene det finnes i avl.

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Ja, er syrinogmyelia, hjertefeil og div "smårusk" som hd, pl, øre,øyeproblemer osv som er issuet på dem, men SM knyttes jo til hodeformen som kommer med å være kortnesa (husker ikke det fine fancy navnet), men siden det også er arvelig, så er det jo ikke kun knyttet til utseende.

Jeg håper det er håp, for jeg ser jo at alle andre "småhunder" jeg ser på, så er det egentlig cavalier jeg ønsker meg, og jeg har ikke funnet en annen rase som er lik nok til å ikke bare bli en dårlig/anderledes erstatter. Jeg ser jo også at det kan hende jeg er nødt til å engasjere meg i rasen igjen, og faktisk prøve å endre rasen selv, en generasjon om gangen, med alle de fellene det finnes i avl.

Det er andre raser som absolutt sliter mer enn cavalieren, så det synes jeg absolutt du skal gjøre. Faktisk så står det veldig respekt av folk som ønsker å gjøre noe sånt for en så elskverdig og populær rase som det cavalieren faktisk er/var.

Jeg elsker litt for mange raser, og alle sliter med sitt; labradoren er nokså frisk, men der finner vi hd, pra m.m, hos mastiffene finner man også hd og mye hjertefeil, dalmatineren sliter med urinsyregikt og døvhet, cavalieren har vi vært innom.. Jeg kan tenke meg alle sammen, og jeg er villig til å gjøre ganske mye selv for å bedre tingenes tilstand. Om ikke for hele rasen, så iallefall for en liten bestand her til lands. Av og til føler jeg selv at den eneste måten er å gå litt utenom NKK og hundeutstillingsverden.

Skrevet

Det er andre raser som absolutt sliter mer enn cavalieren, så det synes jeg absolutt du skal gjøre. Faktisk så står det veldig respekt av folk som ønsker å gjøre noe sånt for en så elskverdig og populær rase som det cavalieren faktisk er/var.

Jeg elsker litt for mange raser, og alle sliter med sitt; labradoren er nokså frisk, men der finner vi hd, pra m.m, hos mastiffene finner man også hd og mye hjertefeil, dalmatineren sliter med urinsyregikt og døvhet, cavalieren har vi vært innom.. Jeg kan tenke meg alle sammen, men jeg er villig til å gjøre ganske mye selv for å bedre tingenes tilstand. Om ikke for hele rasen, så iallefall for en liten bestand her til lands. Og av og til føler jeg selv at den eneste måten er å gå litt utenom NKK og hundeutstillingsverden.

Er kun cavalieren jeg syns jeg har noe å stille opp med, om jeg virkelig har det i praksis vil jo vise seg om vi gjør alvor av drømmen min. :lol: Er kun den rasen jeg brenner nok for til å faktisk sitte med en følelse av at dersom jeg skal ha drømmehunden så kan det hende jeg må produsere den selv. Når jeg begynner å orientere meg ordentlig så håper jeg at jeg ser at jeg slipper å finne opp kruttet på nytt, at det er andre som deler de samme tankene om avl og oppdrett som meg.

Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

  • Like 2
Skrevet

Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

Jauda… Prøv du å forklare det til grilldresshilde med 8 prustende engelske bulldogs hvorav hennes avlshanne nettopp vant enda et CACIB og - omg - får enda en tittel. Nå kan hun ta 1000kr ekstra per sprang. Hurra. Har nada med helsa å gjøre, alt med tittel…

Skrevet

Jauda… Prøv du å forklare det til grilldresshilde med 8 prustende engelske bulldogs hvorav hennes avlshanne nettopp vant enda et CACIB og - omg - får enda en tittel. Nå kan hun ta 1000kr ekstra per sprang. Hurra. Har nada med helsa å gjøre, alt med tittel…

Og noen slike vil man finne uansett... Heldigvis er ikke alle slik.

Skrevet

Og noen slike vil man finne uansett... Heldigvis er ikke alle slik.

Men så lenge de finnes - uten noen form for regulering, grensesetting eller annen dømming på utstilling - så vil vi ikke bli kvitt engelske bulldoggs med en nesetipp som ender før øynene begynner...

Guest Bølla
Skrevet

Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

Nei, men bruker man normal logisk tankegang vil man jo tro (og folk i gaten vil få det inntrykket) at en championhund er det beste som er innenfor rasen - et utmerket eksemplar av sin art, det er jo forsåvidt også noe sånt definisjonen sier, så jeg synes ikke de er så på vidda..

Jeg vil tro at de fleste oppdrettere ønsker å få bekreftelser, tilbakemeldinger og beundrelse for sitt avlsarbeid, og skal man få det må man vel gå via utstillingsringene en eller annen gang?

Skrevet

Har ikke lest hele tråden, men på NKK Bø i år, var vår ring ved siden av Pekingeser-ringen. Og det er noe av det sørgeligste jeg har sett. Så mange hunder på en plass som ble slept etter handleren, de vagget i slow motion i bittesmå sirkler, peset som uvær, snøftet, gryntet og hørtes mer ut som griser enn hunder. Tungene hang nesten ned til gulvet, de kokte nesten fordi de var varme og utslitt etter to runder i de bittesmå sirkelene og pelsen var så massiv at de så mest ut som rullende pelsklumper. Ikke rart de stakkars hundene var varme!

Et utrolig trist syn, og det er laaangt utenfor min fatteevne at det finnes mennesker som syns at slikt er pent, og at det er ok og avle på slike hunder.

  • Like 4
Skrevet

Men så lenge de finnes - uten noen form for regulering, grensesetting eller annen dømming på utstilling - så vil vi ikke bli kvitt engelske bulldoggs med en nesetipp som ender før øynene begynner...

Nei, men man kan kanskje få frem injer av raser som er friske? Jeg kjenner ikke EB, så jeg kjenner ikke til detaljene i helseproblemene dems, bare i grove trekk. Og om man får NOEN til å endre, og avle friske hunder, så vil flere følge etter.

Nei, men bruker man normal logisk tankegang vil man jo tro (og folk i gaten vil få det inntrykket) at en championhund er det beste som er innenfor rasen - et utmerket eksemplar av sin art, det er jo forsåvidt også noe sånt definisjonen sier, så jeg synes ikke de er så på vidda..

Jeg vil tro at de fleste oppdrettere ønsker å få bekreftelser, tilbakemeldinger og beundrelse for sitt avlsarbeid, og skal man få det må man vel gå via utstillingsringene en eller annen gang?

Den vanlige "familiehundeier" bryr seg ikke stort om utstillingstitler, de tror at så lenge man avler så er hunden fin og oppdretter er "gud". Satt på spissen. Det er hardbarka hundefolk som bryr seg om sånt har jeg intrykk av.

Ja, utstilling er jo en måte å få bekreftelser, tilbakemelding og beundring på, men det kan man også få via andre kanaler. Selge friske fine familehunder - hva er vel mer tilfredsstillende tilbakemelding enn å vite at man har solgt en valp med de beste forutsetninger og følge den på veien til å bli gammel og grå i et hjem der DEN er den fineste i verden, uavhengig av om foreldra er "sånn der sjampingjong" eller har good på utstilling. Ellers finnes det jo andre ting å konkurrere i om man er konkurransemenneske, litt avhengig av rase.

Jeg mener ikke jeg har løsningen på hvordan redde raser, jeg bare sier hvordan jeg tenker selv, skulle jeg noen gang drevet oppdrett av cavalier så måtte det jo blitt med å fire på utseende til fordel for friske hunder. I "min" rase så vil jeg tro at det vil funke å gjøre det sånn. Kanskje.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke det nødvendigvis er utseende til disse rasene som gjør at folk velger dem. Hvis vi tar mops, boston og fransk bulldog (som har en rekke likheter) så er dette snakk om små raser med lite lyd, kort pels, kort radius, og uten spesielt med jakt/gjeting i seg. De er veldig sosiale og stødige hunder generelt sett, med mye personlighet. De er faktisk såpass unike at jeg blir overrasket om noen her kan nevne andre raser som fyller de samme kriteriene.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke det nødvendigvis er utseende til disse rasene som gjør at folk velger dem. Hvis vi tar mops, boston og fransk bulldog (som har en rekke likheter) så er dette snakk om små raser med lite lyd, kort pels, kort radius, og uten spesielt med jakt/gjeting i seg. De er veldig sosiale og stødige hunder generelt sett, med mye personlighet. De er faktisk såpass unike at jeg blir overrasket om noen her kan nevne andre raser som fyller de samme kriteriene.

Jeg lurer på om noen av disse egenskapene, som kort radius og lite jakt, hadde endret seg dersom man sluttet å avle på de eksteriøre trekkene som er plagsomme/gjør de mindre funksjonelle. En ting er hodepartiet, men for meg ser det ut som at de med fordel kunne sluppet kommodebeina og den tette kroppen også.

Edit: Dette gjelder i og for seg alle raser som har eksteriøre trekk som burde vært annerledes .. Pekingneser med både pels og hode, alle ekstreme små miniatyrer i forhold til størrelse, lengde på kropp i forhold til beinlengde, osv. Hvor mye har eksteriøret å si for personlighet og atferd? En ting er at mange blir fysisk hemmet, men det er også en kjent sak at fysiske trekk "spiller på lag" med atferd og mentale egenskaper.

Hadde en chihuahua blitt mindre villig til å sitte i veska om den hadde en mer opprinnelig størrelse? De små hundene er jo avlet for å være små selskapshunder, babyer om du vil. Vil de bli mindre "babyer" og mer hunder i takt med at utseendet blir mindre valpete?

  • Like 2
Skrevet

Jeg lurer på om noen av disse egenskapene, som kort radius og lite jakt, hadde endret seg dersom man sluttet å avle på de eksteriøre trekkene som er plagsomme/gjør de mindre funksjonelle. En ting er hodepartiet, men for meg ser det ut som at de med fordel kunne sluppet kommodebeina og den tette kroppen også.

Boston har ikke "kommodebein" eller påfallende "tett" kropp.
  • Like 2
Skrevet

Jeg tror ikke det nødvendigvis er utseende til disse rasene som gjør at folk velger dem. Hvis vi tar mops, boston og fransk bulldog (som har en rekke likheter) så er dette snakk om små raser med lite lyd, kort pels, kort radius, og uten spesielt med jakt/gjeting i seg. De er veldig sosiale og stødige hunder generelt sett, med mye personlighet. De er faktisk såpass unike at jeg blir overrasket om noen her kan nevne andre raser som fyller de samme kriteriene.

Viktig poeng! Må innrømme at jeg faktisk har anbefalt FB til folk som ønsker seg liten selskapshund, nettopp fordi de er svært bra inni hodene sine :) De har vel heller ikke de mest ekstreme snyteskaftene, da :) Men har vel sitt å slite med helsemessig, som så mange raser. Men har ikke inntrykk av at luftveiene er det største problemet der...

Hva pekingeser angår, så er vel de kanskje de mest ekstreme? Både ødelagt hode (værre enn de andre som nevnes?) og en ekstrem pels (som i seg selv er et handicap) De få jeg har møtt har ikke vært i nærheten av trivelige heller, så der har de ikke det argumentet engang :P

  • Like 1
Skrevet

Det er jo fullt mulig å drive utavlsprosjekter, dette må da strengt styres av raseklubbene og ha fastlagte rammer på forhånd. Men det har blitt gjort før og det er et prosjekt som pågår i Finland nå. For en del raser, tror jeg, at et slikt type utavlsprosjekt hadde vært ekstremt sunt. Økt genpool og økt heterozygocitet.

Skrevet

Hva pekingeser angår, så er vel de kanskje de mest ekstreme? Både ødelagt hode (værre enn de andre som nevnes?) og en ekstrem pels (som i seg selv er et handicap) De få jeg har møtt har ikke vært i nærheten av trivelige heller, så der har de ikke det argumentet engang :P

Det som gjemmer seg under pelsen er verre:

2e1hpbn.jpg

tekst: "The X-ray above shows what almost everybody who has seen a Pekingese wants to know: what is underneath all the hair. In this case it is a particularly superb structure if bones. This dog us a 5-year-old Pekingese from Atlanta, International Champion Chik T’Sun of Caversham. In a few days at New York City’s almighty Westminster dog show, a judge will probe Chik’s profuse coat trying to tell by feel instead of X-ray just how close his skeletal make-up comes to Pekingese perfection.

The judge’s skilled fingers will search the short, bowed forelegs, the massive skull, the broad “lionlike” chest to see if they measure up to official Pekingese standards. After this digital diagnosis the judge will investigate Chik for some of the more visible Peke requirements–a quaint and courageous expression, large lustrous eyes, a long, soft coat. If, when it is all over, Chik should be singled out from the 2,500 other prize dogs, the judge who does it will have plenty of precedent going for him. For over the past three years, Chik T’Sun has won “best in show” 126 different times, breaking the old record held by the great boxer, Bang Away.

The relentless pursuit of blue ribbons has not been easy for Chik. He has had to travel - 75,000 miles on the grueling show circuit. He has submitted to interminable brushings by his handler and forced feedings to keep up his weight. Because of the danger to his protruding eyes he cannot play with children or other dogs. He is never permitted to take a walk on bare ground - a twig might catch in his coat and tear it. He cannot even take a bath - his hair would mat.

After Westminster life will change abruptly for Champion Chik. Win or lose, he will be retired to stud by his owners, Mr. and Mrs. C.C. Venable. Only then, for the first time in his life, will Chik be allowed to carry out what the American Kennel Club considers the life purpose of a Pekingese–”to give understanding, companionship, and loyalty to his owner."

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...