Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestilt lidelse - hjertesukk fra en veterinær


Artemis
 Share

Recommended Posts

Men ønsker virkelig de fleste kortnese-eiere hundere som har "så kort snute at den får problemer med pusten," for det er ikke min oppfatning i det hele tatt.

Jeg vet at dette er det mye snakk om pusteproblemtikk og fremtiden i fransk bulldog miljøet, og det er noen oppdrettere som bevist avler på lengre snuter og åpne nesebor. Jeg fikk se bilde av en som hadde så åpne nesebor at jeg først trodde den hadde blitt operert, men dette var avlet frem. Samme med snutelengde. Har sett bilder av flere som har hatt både slankere og mer atletisk fysikk. Dette er jo snakk om noen få kull og linjer, men det gir meg håp for rasene. Det viser at det faktisk er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 415
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg. Hvorfor skulle de ikke det? Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk h

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrette

Posted Images

Det du skisserer her er som hingstekåringer. Vel kan veterinærkontrollen felle usunne dyr. Men eksteriørbedømmelsen går i nøyaktig de samme fellene som utst.dommere hos hund. Så nei, det vil ikke være en løsning. Heller vet.kontroll og kondisjonsprøver i tillegg til dagens utstillinger...

Du kan ikke sammenligne hingstekåringene med hundeutstilling.

Med hunder kan du dra omatt og omatt, både i innland og utland, helt til du finner en dommer som liker hunden din. Det at hunden ikke er premiert 150 ganger før, er liksom uvesentlig for eier, bare den ene premieringen til slutt kommer.

På hingst er det ikke slik, og man har som regel bare 1 sjanse i året.

De hingster som da ikke blir kåret for avl, blir som regel kastrert ganske umiddelbart etterpå. Noen få beholdes som hingst, og vises frem året etter om det var spesielle forhold på kåringen som tilsier at det er fornuftig.

Og når en hingst er kåret, så kan den avkåres i årene etter om noe tilsier at det er korrekt å gjøre.

Det er heller ikke slik at det er en ubegrenset haug med hingster som kåres årlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare legge ut en link til NKKs brosjyre rettet mot potensielle valpekjøpere. Ikke ett sted står det noe om hundehelse. Jo forresten, det rakkes litt ned på blandingshunder og "myten"om blandingshunders helse fordi avl med rasehunder er mer kontrollert. I tillegg nevnes det at man må tenke på at det kan bli utgifter til veterinær fordi hunden må vaksineres,og kanskje den kan bli syk også.

Akkurat dette jeg mener med at helse ikke er vektlagt i prasksis. De store helseproblemene i enkelte raser er sterkt underkommunisert fra NKKs og de fleste raseklubbenes side. Det gjør det umulig for valpekjøpere å ta riktige valg.

http://viewer.zmags.com/publication/cc62adef#/cc62adef/40

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til det første (ikke sitert) er jeg helt enig, det er nok et veldig godt og sterkt virkemiddel.

Utstilling kan og har påvirket hundehelse enormt og derfor er jeg veldig skeptisk til å la dette fortsette som om den delen av hundesport er helt uskyldig. Det er her man trumfer med sine ekstremiteter, det er her oppdrettere søker nye impulser og blir påvirket, og ikke minst vil avlen påvirkes av resultatene fra utstilingsarenaer. Som andre påpeker så er utstilling stort sett det eneste som gir heder og ære fra NKK og for mange oppdrettere er det et faktum at man kun baserer sine linjer etter utstillingsresultater.

Så lenge utstillinger foregår som i dag vil hundeavl for evig og alltid trekkes mot det ekstreme og med det følger hunder som lider av det.

Ja utstilling har påvirket hundehelse negativt.

Det jeg prøver å si er at det i seg selv har lite med hundehelse å gjøre, ift det å ta vare på den. Som jeg nevnte i tidligere innelegg; utstilling bør bli en konkurranse for de som syns fesjå er morsomt uten at det kan eller skal ilegges noen vekt ift valg av avlsdyr. Og godkjennng/registrering av valper som rasehunder etter kjerenesunne foreldredyr bør foregå etter lignende prinsipp som den svenske korningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men ønsker virkelig de fleste kortnese-eiere hundere som har "så kort snute at den får problemer med pusten," for det er ikke min oppfatning i det hele tatt.

Jeg vet at dette er det mye snakk om pusteproblemtikk og fremtiden i fransk bulldog miljøet, og det er noen oppdrettere som bevist avler på lengre snuter og åpne nesebor. Jeg fikk se bilde av en som hadde så åpne nesebor at jeg først trodde den hadde blitt operert, men dette var avlet frem. Samme med snutelengde. Har sett bilder av flere som har hatt både slankere og mer atletisk fysikk. Dette er jo snakk om noen få kull og linjer, men det gir meg håp for rasene. Det viser at det faktisk er mulig.

Nei, jeg håper da virkelig ikke at noen ønsker hunder som får problemer med pusten. Så onde tror jeg virkelig ingen er. Men man ønsker det utseende som gir problemene. Man syns det er søtt og fint og riktig. Man syns jo til og med lydene er søte. Det er det som å snus gjennom kunnskap og krav både for å få bli bedømt i utstilling og endring av hva som vinner frem i utstilling.

Også tror jeg mange rett og slett ikke ser det selv. Da jeg kjøpte terv kjøpe jeg på tross av utseende. Jeg syns de var korte og rare og ikke var noe pene med de lange spisse snutene. Jeg er selvfølgelig veldig klar over at de fortsatt har lange spisse snuter, og jeg syns ikke de aller mest snipete er pene, men nå syns jeg faktisk rasen er pen. Og jeg syns mine egene hunder er pene. Jeg er blitt så vant til at de er sånn, at det er ikke noe jeg tenker over i hverdagen. Vil tippe folk med disse rasene vi snakker om her også blir litt raseblinde? All ære til de som allerede jobber for å snu trenden, men det trengs en alvorlig oppvekker for det store flertallet som fortsatt avler hunder uten snute.

Nå ble det mye fokus på snutelengde her. Det er en god del andre defekter vi har fremelska også som stiller i samme klasse.

Ja utstilling har påvirket hundehelse negativt.

Det jeg prøver å si er at det i seg selv har lite med hundehelse å gjøre, ift det å ta vare på den. Som jeg nevnte i tidligere innelegg; utstilling bør bli en konkurranse for de som syns fesjå er morsomt uten at det kan eller skal ilegges noen vekt ift valg av avlsdyr. Og godkjennng/registrering av valper som rasehunder etter kjerenesunne foreldredyr bør foregå etter lignende prinsipp som den svenske korningen.

Men det blir jo ikke sånn det praktisere om de hundene som blir godkjent ikke er de hundene som gjør det godt i utstillingsringen. Da vil folk fortsatt avle frem hunder som vinner på utstilling. Akkurat som man avler frem hunder som egner seg til lydighet eller agility, selv om de sportene bare er for moro og ikke er ment som noe som skal vektlegges i valg av avlsdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir jo ikke sånn det praktisere om de hundene som blir godkjent ikke er de hundene som gjør det godt i utstillingsringen. Da vil folk fortsatt avle frem hunder som vinner på utstilling. Akkurat som man avler frem hunder som egner seg til lydighet eller agility, selv om de sportene bare er for moro og ikke er ment som noe som skal vektlegges i valg av avlsdyr.

Men hvis kriteriene for å få valpene NKK-registrert er godkjente helseattester (med innhold som jeg beskrev tidligere), godkjent mentalbit og godkjent eksteriørbedømming (a la korning) så vil valpene etter de som da ev vinner utstillinger likevel ikke bli NKK-registrert med mindre foreldredyr har godkjente helseattester osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis kriteriene for å få valpene NKK-registrert er godkjente helseattester (med innhold som jeg beskrev tidligere), godkjent mentalbit og godkjent eksteriørbedømming (a la korning) så vil valpene etter de som da ev vinner utstillinger likevel ikke bli NKK-registrert med mindre foreldredyr har godkjente helseattester osv.

Men det her vil ta for lang tid... NKK er jo underlagt FCI, deres policy er jo å registrere rått og røti så lenge begge foreldra er reg.

FCI endres jo ikke akkurat over dagen, så før det evnt. kunne blitt en realitet, så har det nok gått noen generasjoner..

En helsesjekk før bikkja skal inn i ringen er jo gjennomførbart fra ca med en gang. Det gjøres jo i lc allerede, er ikke bikkja i full vigør, så får den ikke starte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke sammenligne hingstekåringene med hundeutstilling.

Med hunder kan du dra omatt og omatt, både i innland og utland, helt til du finner en dommer som liker hunden din. Det at hunden ikke er premiert 150 ganger før, er liksom uvesentlig for eier, bare den ene premieringen til slutt kommer.

På hingst er det ikke slik, og man har som regel bare 1 sjanse i året.

De hingster som da ikke blir kåret for avl, blir som regel kastrert ganske umiddelbart etterpå. Noen få beholdes som hingst, og vises frem året etter om det var spesielle forhold på kåringen som tilsier at det er fornuftig.

Og når en hingst er kåret, så kan den avkåres i årene etter om noe tilsier at det er korrekt å gjøre.

Det er heller ikke slik at det er en ubegrenset haug med hingster som kåres årlig

Les innlegget jeg svarte på :pinch: (der ble det foreslått at en slik modell - tilsvarende hingstekåring - kunne være en løsning for hund, i steden for vanlige utstillinger... Jeg har stilt hest selv, og vet godt hvordan det fungerer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Les innlegget jeg svarte på  :pinch:  (der ble det foreslått at en slik modell - tilsvarende hingstekåring - kunne være en løsning for hund, i steden for vanlige utstillinger... Jeg har stilt hest selv, og vet godt hvordan det fungerer)

Trodde du mente at eksteriørbedømmelsen hos hest gikk i de samme fellene som utstillingsbedømmelsen hos hund

Da misforstod jeg, beklager :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I veldig mange andre land i europa må alle(eller dvs i allefall de rasene jeg kjenner til) hunder igjennom en oppdrettseksamen for å få reg. valper etter seg. Ikke det at det i seg selv kanskje gjør en forskjell, men det viser jo at det er mulig å gjøre noe ekstra. På ekamenen kan hunden på bestått/ikke bestått eller den kan også få restriksjoner på antall kull osv pga feil som feks tannmangel o.l

Man kunne feks arr. oppdrettseksamen for de mest utsatte rasene, men en eksteriørdel og en veterinær del for å få valpene registrert.

Jeg mener også å ha hørt at i noen land så har de faktisk en utholdenhetsprøve for fransk bulldog( var det østerrike?) får å se hvordan de er fysisk etter et visst antall km. Det hadde jo kanskje gjort at en del oppdrettere også hadde hatt bedre kondisjon på hundene sine ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde du mente at eksteriørbedømmelsen hos hest gikk i de samme fellene som utstillingsbedømmelsen hos hund

Da misforstod jeg, beklager :)

Selve eksteriørbedømningen har en tendens til det, det ER bare mennesker som dømmer, og man har jo en tendens til å la seg blende av overtyping, uansett om det er hest eller hund ;-) Resten av konseptet Kåring er vel og bra, men jeg er ganske sikker på at hadde man laget noe tilsvarende for hund, så ville ikke eksteriørdommerene dømt noe anderledes enn på vanlige utstillinger.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I veldig mange andre land i europa må alle(eller dvs i allefall de rasene jeg kjenner til) hunder igjennom en oppdrettseksamen for å få reg. valper etter seg. Ikke det at det i seg selv kanskje gjør en forskjell, men det viser jo at det er mulig å gjøre noe ekstra. På ekamenen kan hunden på bestått/ikke bestått eller den kan også få restriksjoner på antall kull osv pga feil som feks tannmangel o.l

Man kunne feks arr. oppdrettseksamen for de mest utsatte rasene, men en eksteriørdel og en veterinær del for å få valpene registrert.

Jeg mener også å ha hørt at i noen land så har de faktisk en utholdenhetsprøve for fransk bulldog( var det østerrike?) får å se hvordan de er fysisk etter et visst antall km. Det hadde jo kanskje gjort at en del oppdrettere også hadde hatt bedre kondisjon på hundene sine ;)

Så bra, da er det mulig i hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Lurer litt jeg. Ønsker meg cavalier, og er over gjennomsnittet godt kjent med rasens, uhm, utfordringer. Er jeg dyremishandler eller bare dum og i bestefall naiv?

Hadde du kjøpt en cavalier med det kjente uttrykket (og medfølgende trange skalle) hadde jeg nok kanskje gått for fortrengende og uvitende, tildels også dum.

Men gitt at dette har fått såpass fokus hadde jeg blitt overrasket om det ikke har dukket opp noen som forsøker å rette opp i det. Det finnes jo mange schæferoppdrettere som avler etter en rett overlinje osv, og det finnes nok fornuftige mennesker som huser cavalierer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du kjøpt en cavalier med det kjente uttrykket (og medfølgende trange skalle) hadde jeg nok kanskje gått for fortrengende og uvitende, tildels også dum.

Men gitt at dette har fått såpass fokus hadde jeg blitt overrasket om det ikke har dukket opp noen som forsøker å rette opp i det. Det finnes jo mange schæferoppdrettere som avler etter en rett overlinje osv, og det finnes nok fornuftige mennesker som huser cavalierer også.

Men om du ser på cavalier kontra andre kortnesa så har cavalieren ofte lang snute, relativt sett. Men cavalieren har definitivt mer (kjent) syringomyelia enn det mopsen/eb/griffon/king charles osv har, årsaken er at dette sansynligvis er svært arvelig, og ikke bare konstruksjonsbetinget. Dermed er det ikke bare å avle lenger snute.

Jeg har ikke fulgt med i cavaliermiljøet i de siste åra, men ryktene for noen år siden var at det hvertfall da, fantes oppdrettere som brukte mr som et avlsverktøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men om du ser på cavalier kontra andre kortnesa så har cavalieren ofte lang snute, relativt sett. Men cavalieren har definitivt mer (kjent) syringomyelia enn det mopsen/eb/griffon/king charles osv har, årsaken er at dette sansynligvis er svært arvelig, og ikke bare konstruksjonsbetinget. Dermed er det ikke bare å avle lenger snute.

Jeg har ikke fulgt med i cavaliermiljøet i de siste åra, men ryktene for noen år siden var at det hvertfall da, fantes oppdrettere som brukte mr som et avlsverktøy.

Jeg har aldri tenkt at nesa er for kort hos cavalieren? Hovedproblemene er vel syringomyelia og hjertefeil? Jeg har lenge fundert på om den eksteriørdrevne avlen etter å få veldig fremtredende øyne som nærmest hopper ut av skallen har vært med på å fremkalle rasebetinget SM, det kan jo iallefall forklare hvorfor man i årevis har avlet på hunder som har denne skalleformen.

Det vil alltid finnes ansvarlige og flinke oppdrettere, selv om en rase per i dag sliter betyr ikke at den ser døden i hvitøyet ved første sving, men for å kunne unngå det og ikke minst tilføre rasen noe bedre må jo ting gjøres, og det ganske kjapt. Det er bare sørgelig at man faktisk har kommet til dette punktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri tenkt at nesa er for kort hos cavalieren? Hovedproblemene er vel syringomyelia og hjertefeil? Jeg har lenge fundert på om den eksteriørdrevne avlen etter å få veldig fremtredende øyne som nærmest hopper ut av skallen har vært med på å fremkalle rasebetinget SM, det kan jo iallefall forklare hvorfor man i årevis har avlet på hunder som har denne skalleformen.

Det vil alltid finnes ansvarlige og flinke oppdrettere, selv om en rase per i dag sliter betyr ikke at den ser døden i hvitøyet ved første sving, men for å kunne unngå det og ikke minst tilføre rasen noe bedre må jo ting gjøres, og det ganske kjapt. Det er bare sørgelig at man faktisk har kommet til dette punktet.

Ja, er syrinogmyelia, hjertefeil og div "smårusk" som hd, pl, øre,øyeproblemer osv som er issuet på dem, men SM knyttes jo til hodeformen som kommer med å være kortnesa (husker ikke det fine fancy navnet), men siden det også er arvelig, så er det jo ikke kun knyttet til utseende.

Jeg håper det er håp, for jeg ser jo at alle andre "småhunder" jeg ser på, så er det egentlig cavalier jeg ønsker meg, og jeg har ikke funnet en annen rase som er lik nok til å ikke bare bli en dårlig/anderledes erstatter. Jeg ser jo også at det kan hende jeg er nødt til å engasjere meg i rasen igjen, og faktisk prøve å endre rasen selv, en generasjon om gangen, med alle de fellene det finnes i avl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ja, er syrinogmyelia, hjertefeil og div "smårusk" som hd, pl, øre,øyeproblemer osv som er issuet på dem, men SM knyttes jo til hodeformen som kommer med å være kortnesa (husker ikke det fine fancy navnet), men siden det også er arvelig, så er det jo ikke kun knyttet til utseende.

Jeg håper det er håp, for jeg ser jo at alle andre "småhunder" jeg ser på, så er det egentlig cavalier jeg ønsker meg, og jeg har ikke funnet en annen rase som er lik nok til å ikke bare bli en dårlig/anderledes erstatter. Jeg ser jo også at det kan hende jeg er nødt til å engasjere meg i rasen igjen, og faktisk prøve å endre rasen selv, en generasjon om gangen, med alle de fellene det finnes i avl.

Det er andre raser som absolutt sliter mer enn cavalieren, så det synes jeg absolutt du skal gjøre. Faktisk så står det veldig respekt av folk som ønsker å gjøre noe sånt for en så elskverdig og populær rase som det cavalieren faktisk er/var.

Jeg elsker litt for mange raser, og alle sliter med sitt; labradoren er nokså frisk, men der finner vi hd, pra m.m, hos mastiffene finner man også hd og mye hjertefeil, dalmatineren sliter med urinsyregikt og døvhet, cavalieren har vi vært innom.. Jeg kan tenke meg alle sammen, og jeg er villig til å gjøre ganske mye selv for å bedre tingenes tilstand. Om ikke for hele rasen, så iallefall for en liten bestand her til lands. Av og til føler jeg selv at den eneste måten er å gå litt utenom NKK og hundeutstillingsverden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er andre raser som absolutt sliter mer enn cavalieren, så det synes jeg absolutt du skal gjøre. Faktisk så står det veldig respekt av folk som ønsker å gjøre noe sånt for en så elskverdig og populær rase som det cavalieren faktisk er/var.

Jeg elsker litt for mange raser, og alle sliter med sitt; labradoren er nokså frisk, men der finner vi hd, pra m.m, hos mastiffene finner man også hd og mye hjertefeil, dalmatineren sliter med urinsyregikt og døvhet, cavalieren har vi vært innom.. Jeg kan tenke meg alle sammen, men jeg er villig til å gjøre ganske mye selv for å bedre tingenes tilstand. Om ikke for hele rasen, så iallefall for en liten bestand her til lands. Og av og til føler jeg selv at den eneste måten er å gå litt utenom NKK og hundeutstillingsverden.

Er kun cavalieren jeg syns jeg har noe å stille opp med, om jeg virkelig har det i praksis vil jo vise seg om vi gjør alvor av drømmen min. :lol: Er kun den rasen jeg brenner nok for til å faktisk sitte med en følelse av at dersom jeg skal ha drømmehunden så kan det hende jeg må produsere den selv. Når jeg begynner å orientere meg ordentlig så håper jeg at jeg ser at jeg slipper å finne opp kruttet på nytt, at det er andre som deler de samme tankene om avl og oppdrett som meg.

Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

Jauda… Prøv du å forklare det til grilldresshilde med 8 prustende engelske bulldogs hvorav hennes avlshanne nettopp vant enda et CACIB og - omg - får enda en tittel. Nå kan hun ta 1000kr ekstra per sprang. Hurra. Har nada med helsa å gjøre, alt med tittel…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jauda… Prøv du å forklare det til grilldresshilde med 8 prustende engelske bulldogs hvorav hennes avlshanne nettopp vant enda et CACIB og - omg - får enda en tittel. Nå kan hun ta 1000kr ekstra per sprang. Hurra. Har nada med helsa å gjøre, alt med tittel…

Og noen slike vil man finne uansett... Heldigvis er ikke alle slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og noen slike vil man finne uansett... Heldigvis er ikke alle slik.

Men så lenge de finnes - uten noen form for regulering, grensesetting eller annen dømming på utstilling - så vil vi ikke bli kvitt engelske bulldoggs med en nesetipp som ender før øynene begynner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

Nei, men bruker man normal logisk tankegang vil man jo tro (og folk i gaten vil få det inntrykket) at en championhund er det beste som er innenfor rasen - et utmerket eksemplar av sin art, det er jo forsåvidt også noe sånt definisjonen sier, så jeg synes ikke de er så på vidda..

Jeg vil tro at de fleste oppdrettere ønsker å få bekreftelser, tilbakemeldinger og beundrelse for sitt avlsarbeid, og skal man få det må man vel gå via utstillingsringene en eller annen gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...