Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestilt lidelse - hjertesukk fra en veterinær


Artemis
 Share

Recommended Posts

Men ønsker virkelig de fleste kortnese-eiere hundere som har "så kort snute at den får problemer med pusten," for det er ikke min oppfatning i det hele tatt.

Jeg vet at dette er det mye snakk om pusteproblemtikk og fremtiden i fransk bulldog miljøet, og det er noen oppdrettere som bevist avler på lengre snuter og åpne nesebor. Jeg fikk se bilde av en som hadde så åpne nesebor at jeg først trodde den hadde blitt operert, men dette var avlet frem. Samme med snutelengde. Har sett bilder av flere som har hatt både slankere og mer atletisk fysikk. Dette er jo snakk om noen få kull og linjer, men det gir meg håp for rasene. Det viser at det faktisk er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 415
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg. Hvorfor skulle de ikke det? Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk h

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrette

Posted Images

Det du skisserer her er som hingstekåringer. Vel kan veterinærkontrollen felle usunne dyr. Men eksteriørbedømmelsen går i nøyaktig de samme fellene som utst.dommere hos hund. Så nei, det vil ikke være en løsning. Heller vet.kontroll og kondisjonsprøver i tillegg til dagens utstillinger...

Du kan ikke sammenligne hingstekåringene med hundeutstilling.

Med hunder kan du dra omatt og omatt, både i innland og utland, helt til du finner en dommer som liker hunden din. Det at hunden ikke er premiert 150 ganger før, er liksom uvesentlig for eier, bare den ene premieringen til slutt kommer.

På hingst er det ikke slik, og man har som regel bare 1 sjanse i året.

De hingster som da ikke blir kåret for avl, blir som regel kastrert ganske umiddelbart etterpå. Noen få beholdes som hingst, og vises frem året etter om det var spesielle forhold på kåringen som tilsier at det er fornuftig.

Og når en hingst er kåret, så kan den avkåres i årene etter om noe tilsier at det er korrekt å gjøre.

Det er heller ikke slik at det er en ubegrenset haug med hingster som kåres årlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare legge ut en link til NKKs brosjyre rettet mot potensielle valpekjøpere. Ikke ett sted står det noe om hundehelse. Jo forresten, det rakkes litt ned på blandingshunder og "myten"om blandingshunders helse fordi avl med rasehunder er mer kontrollert. I tillegg nevnes det at man må tenke på at det kan bli utgifter til veterinær fordi hunden må vaksineres,og kanskje den kan bli syk også.

Akkurat dette jeg mener med at helse ikke er vektlagt i prasksis. De store helseproblemene i enkelte raser er sterkt underkommunisert fra NKKs og de fleste raseklubbenes side. Det gjør det umulig for valpekjøpere å ta riktige valg.

http://viewer.zmags.com/publication/cc62adef#/cc62adef/40

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til det første (ikke sitert) er jeg helt enig, det er nok et veldig godt og sterkt virkemiddel.

Utstilling kan og har påvirket hundehelse enormt og derfor er jeg veldig skeptisk til å la dette fortsette som om den delen av hundesport er helt uskyldig. Det er her man trumfer med sine ekstremiteter, det er her oppdrettere søker nye impulser og blir påvirket, og ikke minst vil avlen påvirkes av resultatene fra utstilingsarenaer. Som andre påpeker så er utstilling stort sett det eneste som gir heder og ære fra NKK og for mange oppdrettere er det et faktum at man kun baserer sine linjer etter utstillingsresultater.

Så lenge utstillinger foregår som i dag vil hundeavl for evig og alltid trekkes mot det ekstreme og med det følger hunder som lider av det.

Ja utstilling har påvirket hundehelse negativt.

Det jeg prøver å si er at det i seg selv har lite med hundehelse å gjøre, ift det å ta vare på den. Som jeg nevnte i tidligere innelegg; utstilling bør bli en konkurranse for de som syns fesjå er morsomt uten at det kan eller skal ilegges noen vekt ift valg av avlsdyr. Og godkjennng/registrering av valper som rasehunder etter kjerenesunne foreldredyr bør foregå etter lignende prinsipp som den svenske korningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men ønsker virkelig de fleste kortnese-eiere hundere som har "så kort snute at den får problemer med pusten," for det er ikke min oppfatning i det hele tatt.

Jeg vet at dette er det mye snakk om pusteproblemtikk og fremtiden i fransk bulldog miljøet, og det er noen oppdrettere som bevist avler på lengre snuter og åpne nesebor. Jeg fikk se bilde av en som hadde så åpne nesebor at jeg først trodde den hadde blitt operert, men dette var avlet frem. Samme med snutelengde. Har sett bilder av flere som har hatt både slankere og mer atletisk fysikk. Dette er jo snakk om noen få kull og linjer, men det gir meg håp for rasene. Det viser at det faktisk er mulig.

Nei, jeg håper da virkelig ikke at noen ønsker hunder som får problemer med pusten. Så onde tror jeg virkelig ingen er. Men man ønsker det utseende som gir problemene. Man syns det er søtt og fint og riktig. Man syns jo til og med lydene er søte. Det er det som å snus gjennom kunnskap og krav både for å få bli bedømt i utstilling og endring av hva som vinner frem i utstilling.

Også tror jeg mange rett og slett ikke ser det selv. Da jeg kjøpte terv kjøpe jeg på tross av utseende. Jeg syns de var korte og rare og ikke var noe pene med de lange spisse snutene. Jeg er selvfølgelig veldig klar over at de fortsatt har lange spisse snuter, og jeg syns ikke de aller mest snipete er pene, men nå syns jeg faktisk rasen er pen. Og jeg syns mine egene hunder er pene. Jeg er blitt så vant til at de er sånn, at det er ikke noe jeg tenker over i hverdagen. Vil tippe folk med disse rasene vi snakker om her også blir litt raseblinde? All ære til de som allerede jobber for å snu trenden, men det trengs en alvorlig oppvekker for det store flertallet som fortsatt avler hunder uten snute.

Nå ble det mye fokus på snutelengde her. Det er en god del andre defekter vi har fremelska også som stiller i samme klasse.

Ja utstilling har påvirket hundehelse negativt.

Det jeg prøver å si er at det i seg selv har lite med hundehelse å gjøre, ift det å ta vare på den. Som jeg nevnte i tidligere innelegg; utstilling bør bli en konkurranse for de som syns fesjå er morsomt uten at det kan eller skal ilegges noen vekt ift valg av avlsdyr. Og godkjennng/registrering av valper som rasehunder etter kjerenesunne foreldredyr bør foregå etter lignende prinsipp som den svenske korningen.

Men det blir jo ikke sånn det praktisere om de hundene som blir godkjent ikke er de hundene som gjør det godt i utstillingsringen. Da vil folk fortsatt avle frem hunder som vinner på utstilling. Akkurat som man avler frem hunder som egner seg til lydighet eller agility, selv om de sportene bare er for moro og ikke er ment som noe som skal vektlegges i valg av avlsdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir jo ikke sånn det praktisere om de hundene som blir godkjent ikke er de hundene som gjør det godt i utstillingsringen. Da vil folk fortsatt avle frem hunder som vinner på utstilling. Akkurat som man avler frem hunder som egner seg til lydighet eller agility, selv om de sportene bare er for moro og ikke er ment som noe som skal vektlegges i valg av avlsdyr.

Men hvis kriteriene for å få valpene NKK-registrert er godkjente helseattester (med innhold som jeg beskrev tidligere), godkjent mentalbit og godkjent eksteriørbedømming (a la korning) så vil valpene etter de som da ev vinner utstillinger likevel ikke bli NKK-registrert med mindre foreldredyr har godkjente helseattester osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis kriteriene for å få valpene NKK-registrert er godkjente helseattester (med innhold som jeg beskrev tidligere), godkjent mentalbit og godkjent eksteriørbedømming (a la korning) så vil valpene etter de som da ev vinner utstillinger likevel ikke bli NKK-registrert med mindre foreldredyr har godkjente helseattester osv.

Men det her vil ta for lang tid... NKK er jo underlagt FCI, deres policy er jo å registrere rått og røti så lenge begge foreldra er reg.

FCI endres jo ikke akkurat over dagen, så før det evnt. kunne blitt en realitet, så har det nok gått noen generasjoner..

En helsesjekk før bikkja skal inn i ringen er jo gjennomførbart fra ca med en gang. Det gjøres jo i lc allerede, er ikke bikkja i full vigør, så får den ikke starte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke sammenligne hingstekåringene med hundeutstilling.

Med hunder kan du dra omatt og omatt, både i innland og utland, helt til du finner en dommer som liker hunden din. Det at hunden ikke er premiert 150 ganger før, er liksom uvesentlig for eier, bare den ene premieringen til slutt kommer.

På hingst er det ikke slik, og man har som regel bare 1 sjanse i året.

De hingster som da ikke blir kåret for avl, blir som regel kastrert ganske umiddelbart etterpå. Noen få beholdes som hingst, og vises frem året etter om det var spesielle forhold på kåringen som tilsier at det er fornuftig.

Og når en hingst er kåret, så kan den avkåres i årene etter om noe tilsier at det er korrekt å gjøre.

Det er heller ikke slik at det er en ubegrenset haug med hingster som kåres årlig

Les innlegget jeg svarte på :pinch: (der ble det foreslått at en slik modell - tilsvarende hingstekåring - kunne være en løsning for hund, i steden for vanlige utstillinger... Jeg har stilt hest selv, og vet godt hvordan det fungerer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Les innlegget jeg svarte på  :pinch:  (der ble det foreslått at en slik modell - tilsvarende hingstekåring - kunne være en løsning for hund, i steden for vanlige utstillinger... Jeg har stilt hest selv, og vet godt hvordan det fungerer)

Trodde du mente at eksteriørbedømmelsen hos hest gikk i de samme fellene som utstillingsbedømmelsen hos hund

Da misforstod jeg, beklager :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I veldig mange andre land i europa må alle(eller dvs i allefall de rasene jeg kjenner til) hunder igjennom en oppdrettseksamen for å få reg. valper etter seg. Ikke det at det i seg selv kanskje gjør en forskjell, men det viser jo at det er mulig å gjøre noe ekstra. På ekamenen kan hunden på bestått/ikke bestått eller den kan også få restriksjoner på antall kull osv pga feil som feks tannmangel o.l

Man kunne feks arr. oppdrettseksamen for de mest utsatte rasene, men en eksteriørdel og en veterinær del for å få valpene registrert.

Jeg mener også å ha hørt at i noen land så har de faktisk en utholdenhetsprøve for fransk bulldog( var det østerrike?) får å se hvordan de er fysisk etter et visst antall km. Det hadde jo kanskje gjort at en del oppdrettere også hadde hatt bedre kondisjon på hundene sine ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde du mente at eksteriørbedømmelsen hos hest gikk i de samme fellene som utstillingsbedømmelsen hos hund

Da misforstod jeg, beklager :)

Selve eksteriørbedømningen har en tendens til det, det ER bare mennesker som dømmer, og man har jo en tendens til å la seg blende av overtyping, uansett om det er hest eller hund ;-) Resten av konseptet Kåring er vel og bra, men jeg er ganske sikker på at hadde man laget noe tilsvarende for hund, så ville ikke eksteriørdommerene dømt noe anderledes enn på vanlige utstillinger.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I veldig mange andre land i europa må alle(eller dvs i allefall de rasene jeg kjenner til) hunder igjennom en oppdrettseksamen for å få reg. valper etter seg. Ikke det at det i seg selv kanskje gjør en forskjell, men det viser jo at det er mulig å gjøre noe ekstra. På ekamenen kan hunden på bestått/ikke bestått eller den kan også få restriksjoner på antall kull osv pga feil som feks tannmangel o.l

Man kunne feks arr. oppdrettseksamen for de mest utsatte rasene, men en eksteriørdel og en veterinær del for å få valpene registrert.

Jeg mener også å ha hørt at i noen land så har de faktisk en utholdenhetsprøve for fransk bulldog( var det østerrike?) får å se hvordan de er fysisk etter et visst antall km. Det hadde jo kanskje gjort at en del oppdrettere også hadde hatt bedre kondisjon på hundene sine ;)

Så bra, da er det mulig i hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Lurer litt jeg. Ønsker meg cavalier, og er over gjennomsnittet godt kjent med rasens, uhm, utfordringer. Er jeg dyremishandler eller bare dum og i bestefall naiv?

Hadde du kjøpt en cavalier med det kjente uttrykket (og medfølgende trange skalle) hadde jeg nok kanskje gått for fortrengende og uvitende, tildels også dum.

Men gitt at dette har fått såpass fokus hadde jeg blitt overrasket om det ikke har dukket opp noen som forsøker å rette opp i det. Det finnes jo mange schæferoppdrettere som avler etter en rett overlinje osv, og det finnes nok fornuftige mennesker som huser cavalierer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du kjøpt en cavalier med det kjente uttrykket (og medfølgende trange skalle) hadde jeg nok kanskje gått for fortrengende og uvitende, tildels også dum.

Men gitt at dette har fått såpass fokus hadde jeg blitt overrasket om det ikke har dukket opp noen som forsøker å rette opp i det. Det finnes jo mange schæferoppdrettere som avler etter en rett overlinje osv, og det finnes nok fornuftige mennesker som huser cavalierer også.

Men om du ser på cavalier kontra andre kortnesa så har cavalieren ofte lang snute, relativt sett. Men cavalieren har definitivt mer (kjent) syringomyelia enn det mopsen/eb/griffon/king charles osv har, årsaken er at dette sansynligvis er svært arvelig, og ikke bare konstruksjonsbetinget. Dermed er det ikke bare å avle lenger snute.

Jeg har ikke fulgt med i cavaliermiljøet i de siste åra, men ryktene for noen år siden var at det hvertfall da, fantes oppdrettere som brukte mr som et avlsverktøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men om du ser på cavalier kontra andre kortnesa så har cavalieren ofte lang snute, relativt sett. Men cavalieren har definitivt mer (kjent) syringomyelia enn det mopsen/eb/griffon/king charles osv har, årsaken er at dette sansynligvis er svært arvelig, og ikke bare konstruksjonsbetinget. Dermed er det ikke bare å avle lenger snute.

Jeg har ikke fulgt med i cavaliermiljøet i de siste åra, men ryktene for noen år siden var at det hvertfall da, fantes oppdrettere som brukte mr som et avlsverktøy.

Jeg har aldri tenkt at nesa er for kort hos cavalieren? Hovedproblemene er vel syringomyelia og hjertefeil? Jeg har lenge fundert på om den eksteriørdrevne avlen etter å få veldig fremtredende øyne som nærmest hopper ut av skallen har vært med på å fremkalle rasebetinget SM, det kan jo iallefall forklare hvorfor man i årevis har avlet på hunder som har denne skalleformen.

Det vil alltid finnes ansvarlige og flinke oppdrettere, selv om en rase per i dag sliter betyr ikke at den ser døden i hvitøyet ved første sving, men for å kunne unngå det og ikke minst tilføre rasen noe bedre må jo ting gjøres, og det ganske kjapt. Det er bare sørgelig at man faktisk har kommet til dette punktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri tenkt at nesa er for kort hos cavalieren? Hovedproblemene er vel syringomyelia og hjertefeil? Jeg har lenge fundert på om den eksteriørdrevne avlen etter å få veldig fremtredende øyne som nærmest hopper ut av skallen har vært med på å fremkalle rasebetinget SM, det kan jo iallefall forklare hvorfor man i årevis har avlet på hunder som har denne skalleformen.

Det vil alltid finnes ansvarlige og flinke oppdrettere, selv om en rase per i dag sliter betyr ikke at den ser døden i hvitøyet ved første sving, men for å kunne unngå det og ikke minst tilføre rasen noe bedre må jo ting gjøres, og det ganske kjapt. Det er bare sørgelig at man faktisk har kommet til dette punktet.

Ja, er syrinogmyelia, hjertefeil og div "smårusk" som hd, pl, øre,øyeproblemer osv som er issuet på dem, men SM knyttes jo til hodeformen som kommer med å være kortnesa (husker ikke det fine fancy navnet), men siden det også er arvelig, så er det jo ikke kun knyttet til utseende.

Jeg håper det er håp, for jeg ser jo at alle andre "småhunder" jeg ser på, så er det egentlig cavalier jeg ønsker meg, og jeg har ikke funnet en annen rase som er lik nok til å ikke bare bli en dårlig/anderledes erstatter. Jeg ser jo også at det kan hende jeg er nødt til å engasjere meg i rasen igjen, og faktisk prøve å endre rasen selv, en generasjon om gangen, med alle de fellene det finnes i avl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ja, er syrinogmyelia, hjertefeil og div "smårusk" som hd, pl, øre,øyeproblemer osv som er issuet på dem, men SM knyttes jo til hodeformen som kommer med å være kortnesa (husker ikke det fine fancy navnet), men siden det også er arvelig, så er det jo ikke kun knyttet til utseende.

Jeg håper det er håp, for jeg ser jo at alle andre "småhunder" jeg ser på, så er det egentlig cavalier jeg ønsker meg, og jeg har ikke funnet en annen rase som er lik nok til å ikke bare bli en dårlig/anderledes erstatter. Jeg ser jo også at det kan hende jeg er nødt til å engasjere meg i rasen igjen, og faktisk prøve å endre rasen selv, en generasjon om gangen, med alle de fellene det finnes i avl.

Det er andre raser som absolutt sliter mer enn cavalieren, så det synes jeg absolutt du skal gjøre. Faktisk så står det veldig respekt av folk som ønsker å gjøre noe sånt for en så elskverdig og populær rase som det cavalieren faktisk er/var.

Jeg elsker litt for mange raser, og alle sliter med sitt; labradoren er nokså frisk, men der finner vi hd, pra m.m, hos mastiffene finner man også hd og mye hjertefeil, dalmatineren sliter med urinsyregikt og døvhet, cavalieren har vi vært innom.. Jeg kan tenke meg alle sammen, og jeg er villig til å gjøre ganske mye selv for å bedre tingenes tilstand. Om ikke for hele rasen, så iallefall for en liten bestand her til lands. Av og til føler jeg selv at den eneste måten er å gå litt utenom NKK og hundeutstillingsverden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er andre raser som absolutt sliter mer enn cavalieren, så det synes jeg absolutt du skal gjøre. Faktisk så står det veldig respekt av folk som ønsker å gjøre noe sånt for en så elskverdig og populær rase som det cavalieren faktisk er/var.

Jeg elsker litt for mange raser, og alle sliter med sitt; labradoren er nokså frisk, men der finner vi hd, pra m.m, hos mastiffene finner man også hd og mye hjertefeil, dalmatineren sliter med urinsyregikt og døvhet, cavalieren har vi vært innom.. Jeg kan tenke meg alle sammen, men jeg er villig til å gjøre ganske mye selv for å bedre tingenes tilstand. Om ikke for hele rasen, så iallefall for en liten bestand her til lands. Og av og til føler jeg selv at den eneste måten er å gå litt utenom NKK og hundeutstillingsverden.

Er kun cavalieren jeg syns jeg har noe å stille opp med, om jeg virkelig har det i praksis vil jo vise seg om vi gjør alvor av drømmen min. :lol: Er kun den rasen jeg brenner nok for til å faktisk sitte med en følelse av at dersom jeg skal ha drømmehunden så kan det hende jeg må produsere den selv. Når jeg begynner å orientere meg ordentlig så håper jeg at jeg ser at jeg slipper å finne opp kruttet på nytt, at det er andre som deler de samme tankene om avl og oppdrett som meg.

Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

Jauda… Prøv du å forklare det til grilldresshilde med 8 prustende engelske bulldogs hvorav hennes avlshanne nettopp vant enda et CACIB og - omg - får enda en tittel. Nå kan hun ta 1000kr ekstra per sprang. Hurra. Har nada med helsa å gjøre, alt med tittel…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jauda… Prøv du å forklare det til grilldresshilde med 8 prustende engelske bulldogs hvorav hennes avlshanne nettopp vant enda et CACIB og - omg - får enda en tittel. Nå kan hun ta 1000kr ekstra per sprang. Hurra. Har nada med helsa å gjøre, alt med tittel…

Og noen slike vil man finne uansett... Heldigvis er ikke alle slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og noen slike vil man finne uansett... Heldigvis er ikke alle slik.

Men så lenge de finnes - uten noen form for regulering, grensesetting eller annen dømming på utstilling - så vil vi ikke bli kvitt engelske bulldoggs med en nesetipp som ender før øynene begynner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

Nei, men bruker man normal logisk tankegang vil man jo tro (og folk i gaten vil få det inntrykket) at en championhund er det beste som er innenfor rasen - et utmerket eksemplar av sin art, det er jo forsåvidt også noe sånt definisjonen sier, så jeg synes ikke de er så på vidda..

Jeg vil tro at de fleste oppdrettere ønsker å få bekreftelser, tilbakemeldinger og beundrelse for sitt avlsarbeid, og skal man få det må man vel gå via utstillingsringene en eller annen gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...