Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestilt lidelse - hjertesukk fra en veterinær


Artemis
 Share

Recommended Posts

Men hvis kriteriene for å få valpene NKK-registrert er godkjente helseattester (med innhold som jeg beskrev tidligere), godkjent mentalbit og godkjent eksteriørbedømming (a la korning) så vil valpene etter de som da ev vinner utstillinger likevel ikke bli NKK-registrert med mindre foreldredyr har godkjente helseattester osv.

Men det her vil ta for lang tid... NKK er jo underlagt FCI, deres policy er jo å registrere rått og røti så lenge begge foreldra er reg.

FCI endres jo ikke akkurat over dagen, så før det evnt. kunne blitt en realitet, så har det nok gått noen generasjoner..

En helsesjekk før bikkja skal inn i ringen er jo gjennomførbart fra ca med en gang. Det gjøres jo i lc allerede, er ikke bikkja i full vigør, så får den ikke starte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg. Hvorfor skulle de ikke det? Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk h

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrette

Posted Images

Du kan ikke sammenligne hingstekåringene med hundeutstilling.

Med hunder kan du dra omatt og omatt, både i innland og utland, helt til du finner en dommer som liker hunden din. Det at hunden ikke er premiert 150 ganger før, er liksom uvesentlig for eier, bare den ene premieringen til slutt kommer.

På hingst er det ikke slik, og man har som regel bare 1 sjanse i året.

De hingster som da ikke blir kåret for avl, blir som regel kastrert ganske umiddelbart etterpå. Noen få beholdes som hingst, og vises frem året etter om det var spesielle forhold på kåringen som tilsier at det er fornuftig.

Og når en hingst er kåret, så kan den avkåres i årene etter om noe tilsier at det er korrekt å gjøre.

Det er heller ikke slik at det er en ubegrenset haug med hingster som kåres årlig

Les innlegget jeg svarte på :pinch: (der ble det foreslått at en slik modell - tilsvarende hingstekåring - kunne være en løsning for hund, i steden for vanlige utstillinger... Jeg har stilt hest selv, og vet godt hvordan det fungerer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Les innlegget jeg svarte på  :pinch:  (der ble det foreslått at en slik modell - tilsvarende hingstekåring - kunne være en løsning for hund, i steden for vanlige utstillinger... Jeg har stilt hest selv, og vet godt hvordan det fungerer)

Trodde du mente at eksteriørbedømmelsen hos hest gikk i de samme fellene som utstillingsbedømmelsen hos hund

Da misforstod jeg, beklager :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I veldig mange andre land i europa må alle(eller dvs i allefall de rasene jeg kjenner til) hunder igjennom en oppdrettseksamen for å få reg. valper etter seg. Ikke det at det i seg selv kanskje gjør en forskjell, men det viser jo at det er mulig å gjøre noe ekstra. På ekamenen kan hunden på bestått/ikke bestått eller den kan også få restriksjoner på antall kull osv pga feil som feks tannmangel o.l

Man kunne feks arr. oppdrettseksamen for de mest utsatte rasene, men en eksteriørdel og en veterinær del for å få valpene registrert.

Jeg mener også å ha hørt at i noen land så har de faktisk en utholdenhetsprøve for fransk bulldog( var det østerrike?) får å se hvordan de er fysisk etter et visst antall km. Det hadde jo kanskje gjort at en del oppdrettere også hadde hatt bedre kondisjon på hundene sine ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde du mente at eksteriørbedømmelsen hos hest gikk i de samme fellene som utstillingsbedømmelsen hos hund

Da misforstod jeg, beklager :)

Selve eksteriørbedømningen har en tendens til det, det ER bare mennesker som dømmer, og man har jo en tendens til å la seg blende av overtyping, uansett om det er hest eller hund ;-) Resten av konseptet Kåring er vel og bra, men jeg er ganske sikker på at hadde man laget noe tilsvarende for hund, så ville ikke eksteriørdommerene dømt noe anderledes enn på vanlige utstillinger.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I veldig mange andre land i europa må alle(eller dvs i allefall de rasene jeg kjenner til) hunder igjennom en oppdrettseksamen for å få reg. valper etter seg. Ikke det at det i seg selv kanskje gjør en forskjell, men det viser jo at det er mulig å gjøre noe ekstra. På ekamenen kan hunden på bestått/ikke bestått eller den kan også få restriksjoner på antall kull osv pga feil som feks tannmangel o.l

Man kunne feks arr. oppdrettseksamen for de mest utsatte rasene, men en eksteriørdel og en veterinær del for å få valpene registrert.

Jeg mener også å ha hørt at i noen land så har de faktisk en utholdenhetsprøve for fransk bulldog( var det østerrike?) får å se hvordan de er fysisk etter et visst antall km. Det hadde jo kanskje gjort at en del oppdrettere også hadde hatt bedre kondisjon på hundene sine ;)

Så bra, da er det mulig i hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Lurer litt jeg. Ønsker meg cavalier, og er over gjennomsnittet godt kjent med rasens, uhm, utfordringer. Er jeg dyremishandler eller bare dum og i bestefall naiv?

Hadde du kjøpt en cavalier med det kjente uttrykket (og medfølgende trange skalle) hadde jeg nok kanskje gått for fortrengende og uvitende, tildels også dum.

Men gitt at dette har fått såpass fokus hadde jeg blitt overrasket om det ikke har dukket opp noen som forsøker å rette opp i det. Det finnes jo mange schæferoppdrettere som avler etter en rett overlinje osv, og det finnes nok fornuftige mennesker som huser cavalierer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du kjøpt en cavalier med det kjente uttrykket (og medfølgende trange skalle) hadde jeg nok kanskje gått for fortrengende og uvitende, tildels også dum.

Men gitt at dette har fått såpass fokus hadde jeg blitt overrasket om det ikke har dukket opp noen som forsøker å rette opp i det. Det finnes jo mange schæferoppdrettere som avler etter en rett overlinje osv, og det finnes nok fornuftige mennesker som huser cavalierer også.

Men om du ser på cavalier kontra andre kortnesa så har cavalieren ofte lang snute, relativt sett. Men cavalieren har definitivt mer (kjent) syringomyelia enn det mopsen/eb/griffon/king charles osv har, årsaken er at dette sansynligvis er svært arvelig, og ikke bare konstruksjonsbetinget. Dermed er det ikke bare å avle lenger snute.

Jeg har ikke fulgt med i cavaliermiljøet i de siste åra, men ryktene for noen år siden var at det hvertfall da, fantes oppdrettere som brukte mr som et avlsverktøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men om du ser på cavalier kontra andre kortnesa så har cavalieren ofte lang snute, relativt sett. Men cavalieren har definitivt mer (kjent) syringomyelia enn det mopsen/eb/griffon/king charles osv har, årsaken er at dette sansynligvis er svært arvelig, og ikke bare konstruksjonsbetinget. Dermed er det ikke bare å avle lenger snute.

Jeg har ikke fulgt med i cavaliermiljøet i de siste åra, men ryktene for noen år siden var at det hvertfall da, fantes oppdrettere som brukte mr som et avlsverktøy.

Jeg har aldri tenkt at nesa er for kort hos cavalieren? Hovedproblemene er vel syringomyelia og hjertefeil? Jeg har lenge fundert på om den eksteriørdrevne avlen etter å få veldig fremtredende øyne som nærmest hopper ut av skallen har vært med på å fremkalle rasebetinget SM, det kan jo iallefall forklare hvorfor man i årevis har avlet på hunder som har denne skalleformen.

Det vil alltid finnes ansvarlige og flinke oppdrettere, selv om en rase per i dag sliter betyr ikke at den ser døden i hvitøyet ved første sving, men for å kunne unngå det og ikke minst tilføre rasen noe bedre må jo ting gjøres, og det ganske kjapt. Det er bare sørgelig at man faktisk har kommet til dette punktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri tenkt at nesa er for kort hos cavalieren? Hovedproblemene er vel syringomyelia og hjertefeil? Jeg har lenge fundert på om den eksteriørdrevne avlen etter å få veldig fremtredende øyne som nærmest hopper ut av skallen har vært med på å fremkalle rasebetinget SM, det kan jo iallefall forklare hvorfor man i årevis har avlet på hunder som har denne skalleformen.

Det vil alltid finnes ansvarlige og flinke oppdrettere, selv om en rase per i dag sliter betyr ikke at den ser døden i hvitøyet ved første sving, men for å kunne unngå det og ikke minst tilføre rasen noe bedre må jo ting gjøres, og det ganske kjapt. Det er bare sørgelig at man faktisk har kommet til dette punktet.

Ja, er syrinogmyelia, hjertefeil og div "smårusk" som hd, pl, øre,øyeproblemer osv som er issuet på dem, men SM knyttes jo til hodeformen som kommer med å være kortnesa (husker ikke det fine fancy navnet), men siden det også er arvelig, så er det jo ikke kun knyttet til utseende.

Jeg håper det er håp, for jeg ser jo at alle andre "småhunder" jeg ser på, så er det egentlig cavalier jeg ønsker meg, og jeg har ikke funnet en annen rase som er lik nok til å ikke bare bli en dårlig/anderledes erstatter. Jeg ser jo også at det kan hende jeg er nødt til å engasjere meg i rasen igjen, og faktisk prøve å endre rasen selv, en generasjon om gangen, med alle de fellene det finnes i avl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ja, er syrinogmyelia, hjertefeil og div "smårusk" som hd, pl, øre,øyeproblemer osv som er issuet på dem, men SM knyttes jo til hodeformen som kommer med å være kortnesa (husker ikke det fine fancy navnet), men siden det også er arvelig, så er det jo ikke kun knyttet til utseende.

Jeg håper det er håp, for jeg ser jo at alle andre "småhunder" jeg ser på, så er det egentlig cavalier jeg ønsker meg, og jeg har ikke funnet en annen rase som er lik nok til å ikke bare bli en dårlig/anderledes erstatter. Jeg ser jo også at det kan hende jeg er nødt til å engasjere meg i rasen igjen, og faktisk prøve å endre rasen selv, en generasjon om gangen, med alle de fellene det finnes i avl.

Det er andre raser som absolutt sliter mer enn cavalieren, så det synes jeg absolutt du skal gjøre. Faktisk så står det veldig respekt av folk som ønsker å gjøre noe sånt for en så elskverdig og populær rase som det cavalieren faktisk er/var.

Jeg elsker litt for mange raser, og alle sliter med sitt; labradoren er nokså frisk, men der finner vi hd, pra m.m, hos mastiffene finner man også hd og mye hjertefeil, dalmatineren sliter med urinsyregikt og døvhet, cavalieren har vi vært innom.. Jeg kan tenke meg alle sammen, og jeg er villig til å gjøre ganske mye selv for å bedre tingenes tilstand. Om ikke for hele rasen, så iallefall for en liten bestand her til lands. Av og til føler jeg selv at den eneste måten er å gå litt utenom NKK og hundeutstillingsverden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er andre raser som absolutt sliter mer enn cavalieren, så det synes jeg absolutt du skal gjøre. Faktisk så står det veldig respekt av folk som ønsker å gjøre noe sånt for en så elskverdig og populær rase som det cavalieren faktisk er/var.

Jeg elsker litt for mange raser, og alle sliter med sitt; labradoren er nokså frisk, men der finner vi hd, pra m.m, hos mastiffene finner man også hd og mye hjertefeil, dalmatineren sliter med urinsyregikt og døvhet, cavalieren har vi vært innom.. Jeg kan tenke meg alle sammen, men jeg er villig til å gjøre ganske mye selv for å bedre tingenes tilstand. Om ikke for hele rasen, så iallefall for en liten bestand her til lands. Og av og til føler jeg selv at den eneste måten er å gå litt utenom NKK og hundeutstillingsverden.

Er kun cavalieren jeg syns jeg har noe å stille opp med, om jeg virkelig har det i praksis vil jo vise seg om vi gjør alvor av drømmen min. :lol: Er kun den rasen jeg brenner nok for til å faktisk sitte med en følelse av at dersom jeg skal ha drømmehunden så kan det hende jeg må produsere den selv. Når jeg begynner å orientere meg ordentlig så håper jeg at jeg ser at jeg slipper å finne opp kruttet på nytt, at det er andre som deler de samme tankene om avl og oppdrett som meg.

Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

Jauda… Prøv du å forklare det til grilldresshilde med 8 prustende engelske bulldogs hvorav hennes avlshanne nettopp vant enda et CACIB og - omg - får enda en tittel. Nå kan hun ta 1000kr ekstra per sprang. Hurra. Har nada med helsa å gjøre, alt med tittel…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jauda… Prøv du å forklare det til grilldresshilde med 8 prustende engelske bulldogs hvorav hennes avlshanne nettopp vant enda et CACIB og - omg - får enda en tittel. Nå kan hun ta 1000kr ekstra per sprang. Hurra. Har nada med helsa å gjøre, alt med tittel…

Og noen slike vil man finne uansett... Heldigvis er ikke alle slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og noen slike vil man finne uansett... Heldigvis er ikke alle slik.

Men så lenge de finnes - uten noen form for regulering, grensesetting eller annen dømming på utstilling - så vil vi ikke bli kvitt engelske bulldoggs med en nesetipp som ender før øynene begynner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

Nei, men bruker man normal logisk tankegang vil man jo tro (og folk i gaten vil få det inntrykket) at en championhund er det beste som er innenfor rasen - et utmerket eksemplar av sin art, det er jo forsåvidt også noe sånt definisjonen sier, så jeg synes ikke de er så på vidda..

Jeg vil tro at de fleste oppdrettere ønsker å få bekreftelser, tilbakemeldinger og beundrelse for sitt avlsarbeid, og skal man få det må man vel gå via utstillingsringene en eller annen gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden, men på NKK Bø i år, var vår ring ved siden av Pekingeser-ringen. Og det er noe av det sørgeligste jeg har sett. Så mange hunder på en plass som ble slept etter handleren, de vagget i slow motion i bittesmå sirkler, peset som uvær, snøftet, gryntet og hørtes mer ut som griser enn hunder. Tungene hang nesten ned til gulvet, de kokte nesten fordi de var varme og utslitt etter to runder i de bittesmå sirkelene og pelsen var så massiv at de så mest ut som rullende pelsklumper. Ikke rart de stakkars hundene var varme!

Et utrolig trist syn, og det er laaangt utenfor min fatteevne at det finnes mennesker som syns at slikt er pent, og at det er ok og avle på slike hunder.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så lenge de finnes - uten noen form for regulering, grensesetting eller annen dømming på utstilling - så vil vi ikke bli kvitt engelske bulldoggs med en nesetipp som ender før øynene begynner...

Nei, men man kan kanskje få frem injer av raser som er friske? Jeg kjenner ikke EB, så jeg kjenner ikke til detaljene i helseproblemene dems, bare i grove trekk. Og om man får NOEN til å endre, og avle friske hunder, så vil flere følge etter.

Nei, men bruker man normal logisk tankegang vil man jo tro (og folk i gaten vil få det inntrykket) at en championhund er det beste som er innenfor rasen - et utmerket eksemplar av sin art, det er jo forsåvidt også noe sånt definisjonen sier, så jeg synes ikke de er så på vidda..

Jeg vil tro at de fleste oppdrettere ønsker å få bekreftelser, tilbakemeldinger og beundrelse for sitt avlsarbeid, og skal man få det må man vel gå via utstillingsringene en eller annen gang?

Den vanlige "familiehundeier" bryr seg ikke stort om utstillingstitler, de tror at så lenge man avler så er hunden fin og oppdretter er "gud". Satt på spissen. Det er hardbarka hundefolk som bryr seg om sånt har jeg intrykk av.

Ja, utstilling er jo en måte å få bekreftelser, tilbakemelding og beundring på, men det kan man også få via andre kanaler. Selge friske fine familehunder - hva er vel mer tilfredsstillende tilbakemelding enn å vite at man har solgt en valp med de beste forutsetninger og følge den på veien til å bli gammel og grå i et hjem der DEN er den fineste i verden, uavhengig av om foreldra er "sånn der sjampingjong" eller har good på utstilling. Ellers finnes det jo andre ting å konkurrere i om man er konkurransemenneske, litt avhengig av rase.

Jeg mener ikke jeg har løsningen på hvordan redde raser, jeg bare sier hvordan jeg tenker selv, skulle jeg noen gang drevet oppdrett av cavalier så måtte det jo blitt med å fire på utseende til fordel for friske hunder. I "min" rase så vil jeg tro at det vil funke å gjøre det sånn. Kanskje.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det nødvendigvis er utseende til disse rasene som gjør at folk velger dem. Hvis vi tar mops, boston og fransk bulldog (som har en rekke likheter) så er dette snakk om små raser med lite lyd, kort pels, kort radius, og uten spesielt med jakt/gjeting i seg. De er veldig sosiale og stødige hunder generelt sett, med mye personlighet. De er faktisk såpass unike at jeg blir overrasket om noen her kan nevne andre raser som fyller de samme kriteriene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det nødvendigvis er utseende til disse rasene som gjør at folk velger dem. Hvis vi tar mops, boston og fransk bulldog (som har en rekke likheter) så er dette snakk om små raser med lite lyd, kort pels, kort radius, og uten spesielt med jakt/gjeting i seg. De er veldig sosiale og stødige hunder generelt sett, med mye personlighet. De er faktisk såpass unike at jeg blir overrasket om noen her kan nevne andre raser som fyller de samme kriteriene.

Jeg lurer på om noen av disse egenskapene, som kort radius og lite jakt, hadde endret seg dersom man sluttet å avle på de eksteriøre trekkene som er plagsomme/gjør de mindre funksjonelle. En ting er hodepartiet, men for meg ser det ut som at de med fordel kunne sluppet kommodebeina og den tette kroppen også.

Edit: Dette gjelder i og for seg alle raser som har eksteriøre trekk som burde vært annerledes .. Pekingneser med både pels og hode, alle ekstreme små miniatyrer i forhold til størrelse, lengde på kropp i forhold til beinlengde, osv. Hvor mye har eksteriøret å si for personlighet og atferd? En ting er at mange blir fysisk hemmet, men det er også en kjent sak at fysiske trekk "spiller på lag" med atferd og mentale egenskaper.

Hadde en chihuahua blitt mindre villig til å sitte i veska om den hadde en mer opprinnelig størrelse? De små hundene er jo avlet for å være små selskapshunder, babyer om du vil. Vil de bli mindre "babyer" og mer hunder i takt med at utseendet blir mindre valpete?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om noen av disse egenskapene, som kort radius og lite jakt, hadde endret seg dersom man sluttet å avle på de eksteriøre trekkene som er plagsomme/gjør de mindre funksjonelle. En ting er hodepartiet, men for meg ser det ut som at de med fordel kunne sluppet kommodebeina og den tette kroppen også.

Boston har ikke "kommodebein" eller påfallende "tett" kropp.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det nødvendigvis er utseende til disse rasene som gjør at folk velger dem. Hvis vi tar mops, boston og fransk bulldog (som har en rekke likheter) så er dette snakk om små raser med lite lyd, kort pels, kort radius, og uten spesielt med jakt/gjeting i seg. De er veldig sosiale og stødige hunder generelt sett, med mye personlighet. De er faktisk såpass unike at jeg blir overrasket om noen her kan nevne andre raser som fyller de samme kriteriene.

Viktig poeng! Må innrømme at jeg faktisk har anbefalt FB til folk som ønsker seg liten selskapshund, nettopp fordi de er svært bra inni hodene sine :) De har vel heller ikke de mest ekstreme snyteskaftene, da :) Men har vel sitt å slite med helsemessig, som så mange raser. Men har ikke inntrykk av at luftveiene er det største problemet der...

Hva pekingeser angår, så er vel de kanskje de mest ekstreme? Både ødelagt hode (værre enn de andre som nevnes?) og en ekstrem pels (som i seg selv er et handicap) De få jeg har møtt har ikke vært i nærheten av trivelige heller, så der har de ikke det argumentet engang :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo fullt mulig å drive utavlsprosjekter, dette må da strengt styres av raseklubbene og ha fastlagte rammer på forhånd. Men det har blitt gjort før og det er et prosjekt som pågår i Finland nå. For en del raser, tror jeg, at et slikt type utavlsprosjekt hadde vært ekstremt sunt. Økt genpool og økt heterozygocitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva pekingeser angår, så er vel de kanskje de mest ekstreme? Både ødelagt hode (værre enn de andre som nevnes?) og en ekstrem pels (som i seg selv er et handicap) De få jeg har møtt har ikke vært i nærheten av trivelige heller, så der har de ikke det argumentet engang :P

Det som gjemmer seg under pelsen er verre:

2e1hpbn.jpg

tekst: "The X-ray above shows what almost everybody who has seen a Pekingese wants to know: what is underneath all the hair. In this case it is a particularly superb structure if bones. This dog us a 5-year-old Pekingese from Atlanta, International Champion Chik T’Sun of Caversham. In a few days at New York City’s almighty Westminster dog show, a judge will probe Chik’s profuse coat trying to tell by feel instead of X-ray just how close his skeletal make-up comes to Pekingese perfection.

The judge’s skilled fingers will search the short, bowed forelegs, the massive skull, the broad “lionlike” chest to see if they measure up to official Pekingese standards. After this digital diagnosis the judge will investigate Chik for some of the more visible Peke requirements–a quaint and courageous expression, large lustrous eyes, a long, soft coat. If, when it is all over, Chik should be singled out from the 2,500 other prize dogs, the judge who does it will have plenty of precedent going for him. For over the past three years, Chik T’Sun has won “best in show” 126 different times, breaking the old record held by the great boxer, Bang Away.

The relentless pursuit of blue ribbons has not been easy for Chik. He has had to travel - 75,000 miles on the grueling show circuit. He has submitted to interminable brushings by his handler and forced feedings to keep up his weight. Because of the danger to his protruding eyes he cannot play with children or other dogs. He is never permitted to take a walk on bare ground - a twig might catch in his coat and tear it. He cannot even take a bath - his hair would mat.

After Westminster life will change abruptly for Champion Chik. Win or lose, he will be retired to stud by his owners, Mr. and Mrs. C.C. Venable. Only then, for the first time in his life, will Chik be allowed to carry out what the American Kennel Club considers the life purpose of a Pekingese–”to give understanding, companionship, and loyalty to his owner."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...