Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestilt lidelse - hjertesukk fra en veterinær


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 415
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg. Hvorfor skulle de ikke det? Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk h

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrette

Posted Images

Guest Bølla

For å si det rett ut; mennesker som avler, legger til rette for avl og bidrar til etterspørsel av dyr med fysiske defekter og deformiteter skapt av et eksteriørmessig krav som er SINNSYKT henger akkurat like lavt i kurs som de som misskjøtter dyr.

Erfaringsmessig gidder ikke flatneseeiere (det er dog mange raser som henger i en tynn tråd) å delta i slike diskusjoner engang, man fornekter nok at man er en del av det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det rett ut; mennesker som avler, legger til rette for avl og bidrar til etterspørsel av dyr med fysiske defekter og deformiteter skapt av et eksteriørmessig krav som er SINNSYKT henger akkurat like lavt i kurs som de som misskjøtter dyr.

Erfaringsmessig gidder ikke flatneseeiere (det er dog mange raser som henger i en tynn tråd) å delta i slike diskusjoner engang, man fornekter nok at man er en del av det selv.

Glem ikke at det også er fordomsfullt å mene flatnesehunderaser syke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk høyeste premiering. Dette var en varm dag (35 grader, hvertfall i ringen) og denne tispa travet lett og fornøyd rundt i ringen. Da følte hvertfall jeg det var håp. Kanskje det er en trend som snur? Det virker hvertfall som det er mer fokus på sunnere avl av disse hundene.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Sunnere avl kan kun oppnås om rasestandarden endres. Ingen hinder bør ha flat nese, massivt underbitt, utstående øyne, tønnebryst med buede armer, bakkenære kryss osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fhv mopsedame er jeg glad for at det har kommet nye retningslinjer, og at rasen muligens går en sunnere fremtid i møte. Det gjelder for øvrig alle kortsnutene. De to mopsene vi har hatt, var ganske så spreke og rørige, og hadde faktisk ikke pusteproblemer. Men den eldste som var en fin utstillingshund, måtte stadig vaskes i foldene sine.Den yngste hadde bittelitt lenger snute enn det som er vanlig, noe hun ble trukket for i ringen...hun hadde for øvrig en del tannproblemer. Det blir ikke flere mopser her, siden jeg liker å trene og jobbe litt med hundene mine. Hadde en drøm om å starte i LP, men det forble en drøm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg er sjeleglad for artiklene fra fagpersoner som er villige til å ta opp kampen og slå et slag for sunne og funksjonelle hunder, så blir jeg allikevel ikke spesielt optimistisk på dyrenes vegne. Ja, jeg hører at en håndfull hunder får bra bedømmelser på tross av lengre neser enn de mest ekstreme innovernesehundene, at veterinærer har lov til å bortvise "usunne" hunder fra utstilling, osv. Og raseentusiastene som tross alt avler litt lengre neser enn de som avler nesten innoverneser klapper seg selv på skulderen og synes de er rågode på dette med å avle frem sunne hunder (i motsetning til de som tar rasestandarden til det mest ekstreme).

Men vet dere... det er ikke bra nok! Skal det bli bra nok så må boxere, mopser og andre raser med flate snuter få normale snuter. Det burde ikke være akseptabelt at hunder snorker/snøfter når de puster i våken tilstand. Jeg gremmes over at det i det hele tatt finnes mennesker som synes det er greit å avle frem, ikke bare de mest ekstreme variantene, men enhver hund som sliter med å puste pga flat snute. Det samme gjelder andre raser med plagsomt mye eller lang pels, utstående øyne, for små hodeskaller, lange rygger, osv osv.

Sitat fra artikkelen: http://www.bt.no/meninger/debatt/Bestilt-lidelse-3164875.html
"Det kalles bracheocephaltsyndrom og er en medfødt, arvelig deformasjon av kraniet på grunn av en for tidlig lukking av vekstfugene i hoderegionen. De klassiske kortsnutede rasene er engelsk og fransk bulldog, mops, pekineser, shi tzu, boxer, boston terrier, chihuahua, malteser med flere."

Tillegg:

I utgangspunktet så er det vel artikkelforfatterens ansvar å bevise fakta og ikke mitt, men her er iallfall to lenker som lister opp malteser og chihuahua. Den første er fra universitetet i Zurich, og burde være til å stole på.

1) Brachycephalic syndrome in Dogs av Daniel A. Koch, DrMedVet, DECVS, Susanne Arnold, PD, DrMedVet, DECAR Madeleine Hubler, DrMedVet, DECAR Pierre M. Montavon, Prof DrMedVet

2)En liste over brachicephale (?) raser på wikipedia

Endret av Helianthus
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det kalles bracheocephaltsyndrom og er en medfødt, arvelig deformasjon av kraniet på grunn av en for tidlig lukking av vekstfugene i hoderegionen. De klassiske kortsnutede rasene er engelsk og fransk bulldog, mops, pekineser, shi tzu, boxer, boston terrier, chihuahua, malteser med flere."

Disse to rasene har de ikke korte snuter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrettere av disse rasene når man blir møtt av en gjeng som kaller deg dyremishandler.

Jeg tror at for å få til en endring så må den faktisk komme ovenfra med påbud og gradvis strengere bedømming på utstilling.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse to rasene har de ikke korte snuter?

Det spiller ingen rolle for diskusjonen. Det var egentlig ikke meningen at sitatet skulle være med i innlegget mitt, jeg bare brukte det mens jeg skrev. Hvorvidt to av rasene er kortsnutete eller ei blir allikevel en avsporing fra poenget mitt, som var at jeg ikke er imponert over de som avler bittelitt lenger snuter enn de andre.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gjerne delta jeg. Her er en av mine valper. Han er i underkant av 3 mnd på bildet.
10407795_10152140682402105_4565511182175

Jeg syns ikke han er så kortsnutet jeg. Han fikk en uoffisiell bedømmelse i dag fire mnd gammel av en dommer som sa han hadde et sunt og flott snuteparti :D

Men ok, det var litt skryt. Selvsagt sliter også boxere med at vi har for mange som har for kort snute. Dette skal nå legges vekt på av dommere ved bedømming. Jeg ser ikke foreløpig resultat av det for flere boxere med for kort snute plasseres høyt. Standarden på boxer er ganske grei når det kommer til snuten. Skallen skal være to deler og snutelengden en del. Altså 1:3. Er den det så plages skjelden boxeren med pusten.

Men når det er sagt så er det ikke kun lengden på neseryggen som har betydning for om de sliter med pusten. Vi har nok av eksempler på boxere med for kort snute som sliter. Bløt gane og sammendratte nesebor teller mye med her. Uten hull til neseborene så blir det vanskelig å puste fritt naturlig nok.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når det er sagt så er det ikke kun lengden på neseryggen som har betydning for om de sliter med pusten. Vi har nok av eksempler på boxere med for kort snute som ikke sliter. Bløt gane og sammendratte nesebor teller mye med her. Uten hull til neseborene så blir det vanskelig å puste fritt naturlig nok.

Og akkurat det er vel kanskje enda verre enn kort snute, har jeg inntrykk av. Det er jo bare å klemme lett på sin egen nese og kjenne hvor lite som skal til før luftstrømmen reduseres og det blir tungt å puste :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Som en relativ fersk hundeeier blir jeg forundret over motstanden til mange oppdrettere mot all endring, jeg skjønner ikke hvorfor det er så "vanskelig" å få avlen i riktig retning? Hvertfall når det er snakk om helsemessige/gemytt problemer...

Gener blir ikke borte på 1-2-3 og med mindre rasenshjemmland sier seg villig til å blande inn andre raser så tar der generasjoner.

Og jeg forstår at de som faktisk prøver forbedre dette på rasene slutter diskutere fram til de har resultatet å vise til, og som nevnt så vil det ta generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Som en relativ fersk hundeeier blir jeg forundret over motstanden til mange oppdrettere mot all endring, jeg skjønner ikke hvorfor det er så "vanskelig" å få avlen i riktig retning? Hvertfall når det er snakk om helsemessige/gemytt problemer...

Gener blir ikke borte på 1-2-3 og med mindre rasenshjemmland sier seg villig til å blande inn andre raser så tar der generasjoner.

Og jeg forstår at de som faktisk prøver forbedre dette på rasene slutter diskutere fram til de har resultatet å vise til, og som nevnt så vil det ta generasjoner.

Det tar veldig kort tid å endre eksteriørmessige ekstremer dersom ønsket er der. I løpet av 10 år kan man ha fått mange kull, generasjoner her er ikke det samme som hos mennesker. Enkelte raser er selvfølgelig "ødelagte", dvs at man trenger helt nytt blod for å endre på disse trekkene, men hos andre kan selektiv avl gjøre mye av jobben. Det fødes alltid en valp med lengre snute enn de andre, og det er de man bør satse på som seriøs oppdretter. Men så lenge fokuset er eksteriør vil aldri gemytt og helse vinne, man kan nemlig sjeldent få i pose og sekk. En chihuahua vil nemlig ikke se ut som en megamygg dersom øynene nærmest ikke hopper ut fra skallen.

At disse BSI-dokumentene skal ha noe for seg er bare sprøyt; en hund skal kunne trave og løpe mye mer enn to små runder i en liten ring, men dette er alt dommerne ser; blir en hund respirasjonsbesværet av dette er det ekstremt - og ingen vil kunne unnskylde det som noe annet. Det sitter mennesker i internasjonale styrer, opplæringskomiteer og utdanningskomiteer hvor nye dommere utdannes; de har selv holdt på med boxere, mops, king charles spaniel, bulldog, mastiffer m.m, selv om de i årevis har vært delaktige i en industri som beviselig ødelegger hunders helse skal de altså undervise og lære andre mennesker om bedømmelse av hund og oppdrett

Ta et par kjappe søk på vinnerbilder fra internasjonale utstillinger og fortell meg gjerne hvor mange av vinnerne som er anatomisk perfekte (sett fra et helse- og funksjonsmessig standpunkt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det tar veldig kort tid å endre eksteriørmessige ekstremer dersom ønsket er der. I løpet av 10 år kan man ha fått mange kull, generasjoner her er ikke det samme som hos mennesker. Enkelte raser er selvfølgelig "ødelagte", dvs at man trenger helt nytt blod for å endre på disse trekkene, men hos andre kan selektiv avl gjøre mye av jobben. Det fødes alltid en valp med lengre snute enn de andre, og det er de man bør satse på som seriøs oppdretter. Men så lenge fokuset er eksteriør vil aldri gemytt og helse vinne, man kan nemlig sjeldent få i pose og sekk. En chihuahua vil nemlig ikke se ut som en megamygg dersom øynene nærmest ikke hopper ut fra skallen.

Om man ikke skal ta hensyn til noe annet helse/gemyttmessig så er det selvsagt rett. Men den tiden det tar å fikse ett total bilde med fokus på mer enn en ting mener jeg tar mer enn ett par generasjoner (og man vil jo gjerne la avlsdyrene få en viss alder for å få oversikt over evt andre utviklingssykdommer og gemytt/hormon relaterte ting).

Det er jo heller ikke slik at tiltross for at man avler to hunder som ikke har xx problem at det ikke kan ligge i genetikken og dermed blir x antall valper funksjonsfriske og x antall har problemet.

Jeg er ikke helt enig at man skal skynde seg å komme igjennom generasjonene ettersom det er ett litt større spekter i avl å ta hensyn til.

Og, nei, jeg tror ikke det at alle velger ta hensyn. Men jeg syns litt synd på de som nettopp prøver avle dette og folk forventer at på den korte tiden dette har vært en fokus skal det magisk komme 100% funksjonsfriske hunder etter 1-3 generasjoner.

Hadde det vært så enkelt å avle så burde vel alle raser være fri for alle sykdommer, eksteriørmessig korrekte, uten skavanker, mentale issus og perfekte brukshunder med sine egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Om man ikke skal ta hensyn til noe annet helse/gemyttmessig så er det selvsagt rett. Men den tiden det tar å fikse ett total bilde med fokus på mer enn en ting mener jeg tar mer enn ett par generasjoner (og man vil jo gjerne la avlsdyrene få en viss alder for å få oversikt over evt andre utviklingssykdommer og gemytt/hormon relaterte ting).

Det er jo heller ikke slik at tiltross for at man avler to hunder som ikke har xx problem at det ikke kan ligge i genetikken og dermed blir x antall valper funksjonsfriske og x antall har problemet.

Jeg er ikke helt enig at man skal skynde seg å komme igjennom generasjonene ettersom det er ett litt større spekter i avl å ta hensyn til.

Og, nei, jeg tror ikke det at alle velger ta hensyn. Men jeg syns litt synd på de som nettopp prøver avle dette og folk forventer at på den korte tiden dette har vært en fokus skal det magisk komme 100% funksjonsfriske hunder etter 1-3 generasjoner.

Hadde det vært så enkelt å avle så burde vel alle raser være fri for alle sykdommer, eksteriørmessig korrekte, uten skavanker, mentale issus og perfekte brukshunder med sine egenskaper.

Så lenge hunder eksteriørbedømmes vil det alltid eksistere utidig avl og et jag etter utseendemessige ekstremer, dessverre.

Genetikk og avl er innviklet, men ikke så innviklet. Man kan domestisere ville dyr ila nokså kort tid, og jeg har aldri nevnt et perspektiv på 5-10 år for å "kurere" en rase, men man kan få gjort veldig mye på nokså kort tid. Skulle man ha f eks produsert normalsnutede boxere og mopser ville det kanskje tatt 20-25 år gitt at de også har endel andre skavanker man burde ha tatt tak i. En rase som italiensk mastiff måtte ha blitt krysset, det samme gjelder bulldog og raser med overdrevne korte ben og lang kropp.

Sannheten er at verken ønsket eller viljen er der. Mennesker lar seg forlede og lever i total fornektelse om at det de driver på med er fornuftig. Mange av de som har utstillinger og hundeoppdrett (les; utseendemani) som hobby i livet har ikke så mye annet å ta seg til; den gjennomsnittlige utstiller er singel, barnløs og middelklasselønnet. Man kan visjonere sine drømmer i form av imaginære sandslott som hundene skal effektuere - man lever sine liv gjennom andres subjektive bedømmelser av et krek på fire ben med pels.

Det er galskap, ingen tvil om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg også ganske pessimistisk når det kommer til fremtiden til slike raser. Jeg tror faktisk ikke det kommer til å skje de helt store forandringene, jeg. Til det er mennesket for kortsiktig, for egoistisk og for mye "sau". Når man ser at andre gjør det, og blir premiert for det, da kan det jo ikke være så ille om jeg også gjør det? Rasjonalisering og det å følge strømmen er svært, svært menneskelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg.

Hvorfor skulle de ikke det?

Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye høyere risiko for å bli syke pga sitt eget utseende, og da skylder man faktisk bikkjene å ha en fryktelig god plan bak det.

Beklager, men min sympati vil alltid gå til hundene. DE har ikke valgt sitt eget utseende.

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg.

Hvorfor skulle de ikke det?

Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye høyere risiko for å bli syke pga sitt eget utseende, og da skylder man faktisk bikkjene å ha en fryktelig god plan bak det.

Beklager, men min sympati vil alltid gå til hundene. DE har ikke valgt sitt eget utseende.

Hjertens enig med deg (for en gangs skyld).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg.

Hvorfor skulle de ikke det?

Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye høyere risiko for å bli syke pga sitt eget utseende, og da skylder man faktisk bikkjene å ha en fryktelig god plan bak det.

Beklager, men min sympati vil alltid gå til hundene. DE har ikke valgt sitt eget utseende.

En ting er å måtte forsvare seg, det burde alle oppdrettere kunne gjøre. Men det er noe helt annet når alt du sier, samme hva du sier, blir besvart med at man tar feil. At bikkja lider, en er bare for dum og blind til å se det selv. "Åja, du jogger 2 mil med mopsen din hver dag? Men den sliter med å PUSTE, du bare veit det ikke sjøl!"

Og svaret ditt er så forutsigbart at hva er det å diskutere, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er å måtte forsvare seg, det burde alle oppdrettere kunne gjøre. Men det er noe helt annet når alt du sier, samme hva du sier, blir besvart med at man tar feil. At bikkja lider, en er bare for dum og blind til å se det selv. "Åja, du jogger 2 mil med mopsen din hver dag? Men den sliter med å PUSTE, du bare veit det ikke sjøl!"

Og svaret ditt er så forutsigbart at hva er det å diskutere, egentlig?

men det er totalt irrelevant om EN mops kan jogge 2 mil hver dag liksom, det er gjerne Ikke det man diskuterer.

Hvis en eventuell oppdretter bruker det som argument er det på sin plass at man får noen motargumenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...