Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestilt lidelse - hjertesukk fra en veterinær


Artemis
 Share

Recommended Posts

Har ikke lest hele tråden, men på NKK Bø i år, var vår ring ved siden av Pekingeser-ringen. Og det er noe av det sørgeligste jeg har sett. Så mange hunder på en plass som ble slept etter handleren, de vagget i slow motion i bittesmå sirkler, peset som uvær, snøftet, gryntet og hørtes mer ut som griser enn hunder. Tungene hang nesten ned til gulvet, de kokte nesten fordi de var varme og utslitt etter to runder i de bittesmå sirkelene og pelsen var så massiv at de så mest ut som rullende pelsklumper. Ikke rart de stakkars hundene var varme!

Et utrolig trist syn, og det er laaangt utenfor min fatteevne at det finnes mennesker som syns at slikt er pent, og at det er ok og avle på slike hunder.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 415
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg. Hvorfor skulle de ikke det? Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk h

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrette

Posted Images

Men så lenge de finnes - uten noen form for regulering, grensesetting eller annen dømming på utstilling - så vil vi ikke bli kvitt engelske bulldoggs med en nesetipp som ender før øynene begynner...

Nei, men man kan kanskje få frem injer av raser som er friske? Jeg kjenner ikke EB, så jeg kjenner ikke til detaljene i helseproblemene dems, bare i grove trekk. Og om man får NOEN til å endre, og avle friske hunder, så vil flere følge etter.

Nei, men bruker man normal logisk tankegang vil man jo tro (og folk i gaten vil få det inntrykket) at en championhund er det beste som er innenfor rasen - et utmerket eksemplar av sin art, det er jo forsåvidt også noe sånt definisjonen sier, så jeg synes ikke de er så på vidda..

Jeg vil tro at de fleste oppdrettere ønsker å få bekreftelser, tilbakemeldinger og beundrelse for sitt avlsarbeid, og skal man få det må man vel gå via utstillingsringene en eller annen gang?

Den vanlige "familiehundeier" bryr seg ikke stort om utstillingstitler, de tror at så lenge man avler så er hunden fin og oppdretter er "gud". Satt på spissen. Det er hardbarka hundefolk som bryr seg om sånt har jeg intrykk av.

Ja, utstilling er jo en måte å få bekreftelser, tilbakemelding og beundring på, men det kan man også få via andre kanaler. Selge friske fine familehunder - hva er vel mer tilfredsstillende tilbakemelding enn å vite at man har solgt en valp med de beste forutsetninger og følge den på veien til å bli gammel og grå i et hjem der DEN er den fineste i verden, uavhengig av om foreldra er "sånn der sjampingjong" eller har good på utstilling. Ellers finnes det jo andre ting å konkurrere i om man er konkurransemenneske, litt avhengig av rase.

Jeg mener ikke jeg har løsningen på hvordan redde raser, jeg bare sier hvordan jeg tenker selv, skulle jeg noen gang drevet oppdrett av cavalier så måtte det jo blitt med å fire på utseende til fordel for friske hunder. I "min" rase så vil jeg tro at det vil funke å gjøre det sånn. Kanskje.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det nødvendigvis er utseende til disse rasene som gjør at folk velger dem. Hvis vi tar mops, boston og fransk bulldog (som har en rekke likheter) så er dette snakk om små raser med lite lyd, kort pels, kort radius, og uten spesielt med jakt/gjeting i seg. De er veldig sosiale og stødige hunder generelt sett, med mye personlighet. De er faktisk såpass unike at jeg blir overrasket om noen her kan nevne andre raser som fyller de samme kriteriene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det nødvendigvis er utseende til disse rasene som gjør at folk velger dem. Hvis vi tar mops, boston og fransk bulldog (som har en rekke likheter) så er dette snakk om små raser med lite lyd, kort pels, kort radius, og uten spesielt med jakt/gjeting i seg. De er veldig sosiale og stødige hunder generelt sett, med mye personlighet. De er faktisk såpass unike at jeg blir overrasket om noen her kan nevne andre raser som fyller de samme kriteriene.

Jeg lurer på om noen av disse egenskapene, som kort radius og lite jakt, hadde endret seg dersom man sluttet å avle på de eksteriøre trekkene som er plagsomme/gjør de mindre funksjonelle. En ting er hodepartiet, men for meg ser det ut som at de med fordel kunne sluppet kommodebeina og den tette kroppen også.

Edit: Dette gjelder i og for seg alle raser som har eksteriøre trekk som burde vært annerledes .. Pekingneser med både pels og hode, alle ekstreme små miniatyrer i forhold til størrelse, lengde på kropp i forhold til beinlengde, osv. Hvor mye har eksteriøret å si for personlighet og atferd? En ting er at mange blir fysisk hemmet, men det er også en kjent sak at fysiske trekk "spiller på lag" med atferd og mentale egenskaper.

Hadde en chihuahua blitt mindre villig til å sitte i veska om den hadde en mer opprinnelig størrelse? De små hundene er jo avlet for å være små selskapshunder, babyer om du vil. Vil de bli mindre "babyer" og mer hunder i takt med at utseendet blir mindre valpete?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om noen av disse egenskapene, som kort radius og lite jakt, hadde endret seg dersom man sluttet å avle på de eksteriøre trekkene som er plagsomme/gjør de mindre funksjonelle. En ting er hodepartiet, men for meg ser det ut som at de med fordel kunne sluppet kommodebeina og den tette kroppen også.

Boston har ikke "kommodebein" eller påfallende "tett" kropp.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det nødvendigvis er utseende til disse rasene som gjør at folk velger dem. Hvis vi tar mops, boston og fransk bulldog (som har en rekke likheter) så er dette snakk om små raser med lite lyd, kort pels, kort radius, og uten spesielt med jakt/gjeting i seg. De er veldig sosiale og stødige hunder generelt sett, med mye personlighet. De er faktisk såpass unike at jeg blir overrasket om noen her kan nevne andre raser som fyller de samme kriteriene.

Viktig poeng! Må innrømme at jeg faktisk har anbefalt FB til folk som ønsker seg liten selskapshund, nettopp fordi de er svært bra inni hodene sine :) De har vel heller ikke de mest ekstreme snyteskaftene, da :) Men har vel sitt å slite med helsemessig, som så mange raser. Men har ikke inntrykk av at luftveiene er det største problemet der...

Hva pekingeser angår, så er vel de kanskje de mest ekstreme? Både ødelagt hode (værre enn de andre som nevnes?) og en ekstrem pels (som i seg selv er et handicap) De få jeg har møtt har ikke vært i nærheten av trivelige heller, så der har de ikke det argumentet engang :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo fullt mulig å drive utavlsprosjekter, dette må da strengt styres av raseklubbene og ha fastlagte rammer på forhånd. Men det har blitt gjort før og det er et prosjekt som pågår i Finland nå. For en del raser, tror jeg, at et slikt type utavlsprosjekt hadde vært ekstremt sunt. Økt genpool og økt heterozygocitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva pekingeser angår, så er vel de kanskje de mest ekstreme? Både ødelagt hode (værre enn de andre som nevnes?) og en ekstrem pels (som i seg selv er et handicap) De få jeg har møtt har ikke vært i nærheten av trivelige heller, så der har de ikke det argumentet engang :P

Det som gjemmer seg under pelsen er verre:

2e1hpbn.jpg

tekst: "The X-ray above shows what almost everybody who has seen a Pekingese wants to know: what is underneath all the hair. In this case it is a particularly superb structure if bones. This dog us a 5-year-old Pekingese from Atlanta, International Champion Chik T’Sun of Caversham. In a few days at New York City’s almighty Westminster dog show, a judge will probe Chik’s profuse coat trying to tell by feel instead of X-ray just how close his skeletal make-up comes to Pekingese perfection.

The judge’s skilled fingers will search the short, bowed forelegs, the massive skull, the broad “lionlike” chest to see if they measure up to official Pekingese standards. After this digital diagnosis the judge will investigate Chik for some of the more visible Peke requirements–a quaint and courageous expression, large lustrous eyes, a long, soft coat. If, when it is all over, Chik should be singled out from the 2,500 other prize dogs, the judge who does it will have plenty of precedent going for him. For over the past three years, Chik T’Sun has won “best in show” 126 different times, breaking the old record held by the great boxer, Bang Away.

The relentless pursuit of blue ribbons has not been easy for Chik. He has had to travel - 75,000 miles on the grueling show circuit. He has submitted to interminable brushings by his handler and forced feedings to keep up his weight. Because of the danger to his protruding eyes he cannot play with children or other dogs. He is never permitted to take a walk on bare ground - a twig might catch in his coat and tear it. He cannot even take a bath - his hair would mat.

After Westminster life will change abruptly for Champion Chik. Win or lose, he will be retired to stud by his owners, Mr. and Mrs. C.C. Venable. Only then, for the first time in his life, will Chik be allowed to carry out what the American Kennel Club considers the life purpose of a Pekingese–”to give understanding, companionship, and loyalty to his owner."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som gjemmer seg under pelsen er verre:

2e1hpbn.jpg

tekst: "The X-ray above shows what almost everybody who has seen a Pekingese wants to know: what is underneath all the hair. In this case it is a particularly superb structure if bones. This dog us a 5-year-old Pekingese from Atlanta, International Champion Chik T’Sun of Caversham. In a few days at New York City’s almighty Westminster dog show, a judge will probe Chik’s profuse coat trying to tell by feel instead of X-ray just how close his skeletal make-up comes to Pekingese perfection.

The judge’s skilled fingers will search the short, bowed forelegs, the massive skull, the broad “lionlike” chest to see if they measure up to official Pekingese standards. After this digital diagnosis the judge will investigate Chik for some of the more visible Peke requirements–a quaint and courageous expression, large lustrous eyes, a long, soft coat. If, when it is all over, Chik should be singled out from the 2,500 other prize dogs, the judge who does it will have plenty of precedent going for him. For over the past three years, Chik T’Sun has won “best in show” 126 different times, breaking the old record held by the great boxer, Bang Away.

The relentless pursuit of blue ribbons has not been easy for Chik. He has had to travel - 75,000 miles on the grueling show circuit. He has submitted to interminable brushings by his handler and forced feedings to keep up his weight. Because of the danger to his protruding eyes he cannot play with children or other dogs. He is never permitted to take a walk on bare ground - a twig might catch in his coat and tear it. He cannot even take a bath - his hair would mat.

After Westminster life will change abruptly for Champion Chik. Win or lose, he will be retired to stud by his owners, Mr. and Mrs. C.C. Venable. Only then, for the first time in his life, will Chik be allowed to carry out what the American Kennel Club considers the life purpose of a Pekingese–”to give understanding, companionship, and loyalty to his owner."

:blink::x

Stakkar, de er jo like stygge som de er ufyselige :pinch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som gjemmer seg under pelsen er verre:

2e1hpbn.jpg

tekst: "The X-ray above shows what almost everybody who has seen a Pekingese wants to know: what is underneath all the hair. In this case it is a particularly superb structure if bones. This dog us a 5-year-old Pekingese from Atlanta, International Champion Chik T’Sun of Caversham. In a few days at New York City’s almighty Westminster dog show, a judge will probe Chik’s profuse coat trying to tell by feel instead of X-ray just how close his skeletal make-up comes to Pekingese perfection.

The judge’s skilled fingers will search the short, bowed forelegs, the massive skull, the broad “lionlike” chest to see if they measure up to official Pekingese standards. After this digital diagnosis the judge will investigate Chik for some of the more visible Peke requirements–a quaint and courageous expression, large lustrous eyes, a long, soft coat. If, when it is all over, Chik should be singled out from the 2,500 other prize dogs, the judge who does it will have plenty of precedent going for him. For over the past three years, Chik T’Sun has won “best in show” 126 different times, breaking the old record held by the great boxer, Bang Away.

The relentless pursuit of blue ribbons has not been easy for Chik. He has had to travel - 75,000 miles on the grueling show circuit. He has submitted to interminable brushings by his handler and forced feedings to keep up his weight. Because of the danger to his protruding eyes he cannot play with children or other dogs. He is never permitted to take a walk on bare ground - a twig might catch in his coat and tear it. He cannot even take a bath - his hair would mat.

After Westminster life will change abruptly for Champion Chik. Win or lose, he will be retired to stud by his owners, Mr. and Mrs. C.C. Venable. Only then, for the first time in his life, will Chik be allowed to carry out what the American Kennel Club considers the life purpose of a Pekingese–”to give understanding, companionship, and loyalty to his owner."

Åh fy ****. Unskyld fransken. :o ikke lest, bare så røntgenbildet. Noen som har tilsvarende røntgen av andre kortnesa hunder?

Får legge til at den eneste pekineseren jeg har kjent var fantastisk herlig liten sak. Men tenker jo at dersom det er mye ufyselige slike ute å går så er jeg kjapp til å skylde det på helsa, det der kan ikke være mye godt å gå rundt med...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg skjønner ikke hvordan mennesker klarer å hevde at dette er friske dyr, det være seg pekingneser eller bulldog.

Hvis man går igjennom bilder av enkelte rasehunder er det veldig mange som slår meg som ekstreme, dog spesielt av de som finnes i de små- og mellomstore variantene.

Enkelte terriere skal ha kvadratisk nese, enkelte ser direkte misdannet ut og til tider kan man jo harselere med at de nesten har blitt støpt i en isform.

welsh-terrier.jpg

Er man aktive i en utstillingsring blir man farget av hva som belønnes og hva andre store oppdrettere gjør. Man vil gjerne bruke internasjonale champions til sine egne tisper for å forhåpentligvis tilføre noe "positivt" til tispens allerede iboende egenskaper (les; eksteriør). Personlig mener jeg at fokuset bør ligge et helt annet sted. Man bør gå tilbake i gamle stamtavlebøker, oppsøke gamle bilder og se hvordan rasen var opprinnelig. Det er naturlig å forbedre områder som har vært konstruksjonsmessig negativt, men de fleste hunder var faktisk tilnærmet perfekt i sin spede begynnelse; de var originale og hadde gjerne et bruksområde.

2013_Pekingese_Westminster_vs_100_yearsa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke sjokkert (selv om jeg er det likevel). Vi mennesker er barbarer. Dette regnes som "pent". Hvordan kan avlen ha gått så langt? Sorry, men jeg klarer ikke tro på at RAS-dokumenter og pene ord om "fokus på helse" vil hjelpe en tøddel. Vi mennesker er altfor egoistiske og korttenkte til det. Dette er dyreplageri satt i system, og burde vært forbudt for lenge siden. Helt ******.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Status anno 2014 for Bamselisten og mestvinnende-titler;

En mops ligger godt an til å vinne i år;

edgar_standny.jpg

Mestvinnende oppdretter ligger an til å bli;

nemo_gutter.jpg

Hvem kan si at NKK arrangerer utstillinger på dyrenes premisser? Jo mer jeg undersøker og leser jo større aversjon får jeg mot dette systemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en større utstilling for et par år siden så jeg på konkurransen om mestvinnende oppdretterklasser. Publikum heiet frem en nydelig gruppe korth- vorstehere, som lyste av spenst og sunnhet. Men vinnerne ble en gruppe pekinesere, som stønnet, peste og vraltet seg rundt. Ikke mange av oss ringside skjønte bæret, men jeg skjønte i hvert fall at det legges ikke vekt på sunnhet i utst.ringen. Men det hadde jeg vel ant for lenge siden......

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som gjemmer seg under pelsen er verre:

2e1hpbn.jpg

Men, altså - dette kreket igjen. Greit nok at man ikke ser bikkja, og at dommere flest trolig bare dømmer pelsdotten selv. Men OM de gidder å kjenne etter, da. Hvordan forsvarer de å sette opp noe slikt? Står det faktisk i peke-standarden at de skal være blottet for normale vinkler og linjer. At de skal være dobbelt så høye bak som foran osv??? (jupp, jeg kan gidde å lese standarden selv, men all logikk tilsier at denne anatomien ikke er beskrevet der... :x )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, altså - dette kreket igjen. Greit nok at man ikke ser bikkja, og at dommere flest trolig bare dømmer pelsdotten selv. Men OM de gidder å kjenne etter, da. Hvordan forsvarer de å sette opp noe slikt? Står det faktisk i peke-standarden at de skal være blottet for normale vinkler og linjer. At de skal være dobbelt så høye bak som foran osv??? (jupp, jeg kan gidde å lese standarden selv, men all logikk tilsier at denne anatomien ikke er beskrevet der... :x )

Rasestandarden finner du her :P

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Forholdsvis korte og tykke. Kraftig benstamme. Står godt opp
på bena, uten svake mellomhender. Sunnhet meget viktig.
Skulder: Godt tilbakelagt og tilliggende.
Albue: Godt tilliggende.
Underarm: Kan være lett buet mellom albue og mellomhånd for å gi
plass til ribbene.
Mellomhånd: Lett skråstilt, kraftig og ikke for tettstilte.
Poter: Store og flate, ikke runde. Kan være noe utoverdreide.
Overdrevne utoverdreide poter skal straffes hardt.

Kropp: Forholdsvis kort. Tydelig midje.
Overlinje: Rett.
Bryst: Bredt, godt hvelvede ribben, godt senket mellom forbena.
Hale: Høyt ansatt. Bæres stramt innover ryggen svakt buet til
siden. Langt beheng.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Kraftige og muskuløse, men moderat lettere enn forbena.
Overdrevet tettstilte bakben skal straffes hardt. Moderat
vinklet. Sunnhet viktig.
Knær: Godt markerte.
Haser: Stabile, lave.
Mellomfot: Kraftige, parallelle sett bakfra.
Poter: Store og flate, ikke runde. Peker rett fremover.
Bevegelser: Typisk sakte, verdig rullende gange i fronten. De typiske
bevegelsene må ikke forveksles med rullende gange pga
ustabile skuldre eller andre indikasjoner på usunnhet. Enhver
ustabilitet i skuldre og albuer og andre indikasjoner på
usunnhet i ben og poter skal straffes hardt. Bevegelser skal
ikke hindres av overdreven kroppspels.
Jeg tolker åpenbart ikke rasestandarden på samme måte som pekingnese-oppdrettere og dommere gjør.. Jeg syns jo den er hverken forholdsvis kort eller har rett overlinje..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til de mer ekstreme og åpenbare problemer som flatneser, overdrevne rynker og vinkler osv, så er det også andre ting som går på dyrevelferd uten å være direkte relatert til helse.

F.eks har jeg lest flere steder at utstillingshunder av typen med pels som går til bakken ikke får lov å løpe i skog og mark fordi det kan ødelegge pelsen. Det står tilsvarende i artikkelen om pekingneser her i tråden, samt også en av Crufts-deltakerne i år (husker ikke i farten hvilken det var - lhasa eller noe). Denne hunden fikk knapt gå tur utenfor huset i det hele tatt for å ta vare på pelsen.

Min tante drev oppdrett av skotter på 90-tallet. Hennes hunder kom aldri opp til topplasseringer, fordi de hadde ikke lange nok skjørt - nettopp fordi hun var "dum" nok til å la hundene løpe løs i skogen nesten daglig, og pelsen fikk dermed ikke vokse så lang som dommerne ville ha dem.

Kan noen fortelle meg hvorfor en terrier, en arbeidshund, skal ha et utseende som den aldri kunne fått om den gjorde arbeidet den var avlet på? Det finnes ikke snev av logikk i det, ikke på noe plan.

Hvor mange hunder er det som ikke får gå annet enn korte tusleturer i bånd og som tilbringer store deler av buret (i bil på reise til utstilling og på utstilling) samt utallige timer oppå bordet for å børstes, børstes og atter børstes - hele livet? Fordi eiern vil ha rosetter og valpekull. Det er dyr vi har å gjøre med, ikke pyntedukker.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til de mer ekstreme og åpenbare problemer som flatneser, overdrevne rynker og vinkler osv, så er det også andre ting som går på dyrevelferd uten å være direkte relatert til helse.

F.eks har jeg lest flere steder at utstillingshunder av typen med pels som går til bakken ikke får lov å løpe i skog og mark fordi det kan ødelegge pelsen. Det står tilsvarende i artikkelen om pekingneser her i tråden, samt også en av Crufts-deltakerne i år (husker ikke i farten hvilken det var - lhasa eller noe). Denne hunden fikk knapt gå tur utenfor huset i det hele tatt for å ta vare på pelsen.

Min tante drev oppdrett av skotter på 90-tallet. Hennes hunder kom aldri opp til topplasseringer, fordi de hadde ikke lange nok skjørt - nettopp fordi hun var "dum" nok til å la hundene løpe løs i skogen nesten daglig, og pelsen fikk dermed ikke vokse så lang som dommerne ville ha dem.

Kan noen fortelle meg hvorfor en terrier, en arbeidshund, skal ha et utseende som den aldri kunne fått om den gjorde arbeidet den var avlet på? Det finnes ikke snev av logikk i det, ikke på noe plan.

Hvor mange hunder er det som ikke får gå annet enn korte tusleturer i bånd og som tilbringer store deler av buret (i bil på reise til utstilling og på utstilling) samt utallige timer oppå bordet for å børstes, børstes og atter børstes - hele livet? Fordi eiern vil ha rosetter og valpekull. Det er dyr vi har å gjøre med, ikke pyntedukker.

Jeg skal ikke fornekte at det skjer (bl.a på min rase, og når jeg ser hvor mye jobb det er med pels som har med seg halve skogen hjem, så har jeg en viss forståelse for det - og vær så snill, ikke les det som at jeg ikke turer krølledyret i skogen, for hun går akkurat de samme turene som resten av oss gjør.. Må vel presisere det før noen blir litt i overkant personlig igjen), men det gjelder ikke bare utstillingshunder. Det er overraskende mange som ikke mosjonerer hundene sine noe større, uten å ha utstilling som "unnskyldning". Det er strengt tatt ikke utstilling som skal ha skylda for det. Idioter er idioter, uavhengig av om de stiller hundene sine eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke fornekte at det skjer (bl.a på min rase, og når jeg ser hvor mye jobb det er med pels som har med seg halve skogen hjem, så har jeg en viss forståelse for det - og vær så snill, ikke les det som at jeg ikke turer krølledyret i skogen, for hun går akkurat de samme turene som resten av oss gjør.. Må vel presisere det før noen blir litt i overkant personlig igjen), men det gjelder ikke bare utstillingshunder. Det er overraskende mange som ikke mosjonerer hundene sine noe større, uten å ha utstilling som "unnskyldning". Det er strengt tatt ikke utstilling som skal ha skylda for det. Idioter er idioter, uavhengig av om de stiller hundene sine eller ikke..

Absolutt, det finnes mange nok idioter utenom utstilling også. Men at det finnes idioter utenom utstilling betyr ikke at man ikke bør se på de negative konsekvenser som utstilling har på hundene. Helse er èn ting, dyrevelferd i forbindelse med pyntedukke-stilen er en annen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt, det finnes mange nok idioter utenom utstilling også. Men at det finnes idioter utenom utstilling betyr ikke at man ikke bør se på de negative konsekvenser som utstilling har på hundene. Helse er èn ting, dyrevelferd i forbindelse med pyntedukke-stilen er en annen.

Okay, det jeg prøvde å si, var at det strengt tatt ikke har noe med utstilling å gjøre. At folk bruker det som unnskyldning, betyr ikke at de ville mosjonert hundene sine mer om de aldri stilte ut. Da hadde de bare ikke hatt det som unnskyldning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, det jeg prøvde å si, var at det strengt tatt ikke har noe med utstilling å gjøre. At folk bruker det som unnskyldning, betyr ikke at de ville mosjonert hundene sine mer om de aldri stilte ut. Da hadde de bare ikke hatt det som unnskyldning.

Jeg tror ikke disse folkene hadde hatt hund om de ikke hadde hatt utstilling. (Eller, håper i hvert fall...)

Edit: Jeg tror dette kunne løses ved at man endrer standarden til "fotsid pels ikke ønskelig" på alle slike raser. Det finnes ingenting funksjonelt med slik pels, og det man må gjennom for å få og opprettholde en slik pels går ofte ut over dyrevelferden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke disse folkene hadde hatt hund om de ikke hadde hatt utstilling.

Da er vi uenige på det punktet også.

Det er greit å adressere problemet der det hører hjemme. Ja, det finnes idioter som stiller ut. Akkurat som det finnes idioter som konkurrerer i agility, LP, bruks, rally-lp osv. Det finnes til og med idioter som ikke konkurrerer i noe, men allikevel ikke trimmer bikkjene sine. Og det er idioter som ikke har hund i det hele tatt. En idiot er en idiot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi uenige på det punktet også.

Det er greit å adressere problemet der det hører hjemme. Ja, det finnes idioter som stiller ut. Akkurat som det finnes idioter som konkurrerer i agility, LP, bruks, rally-lp osv. Det finnes til og med idioter som ikke konkurrerer i noe, men allikevel ikke trimmer bikkjene sine. Og det er idioter som ikke har hund i det hele tatt. En idiot er en idiot.

Men det kan man jo si om alt, da. "Det finnes idiotier som avler på flatneser og allerighunder". Da er det aldri verken utstilling, dommere, systemet, oppdrettere, valpekjøpere, helse eller noe annet som er et problem og som kan diskuteres. Da kan man bare konkludere med at "det finnes oppdrettere som er idioter. En idiot er en idiot, enten han er oppdretter eller ikke." Det blir for enkelt i min verden, det er mange faktorer involvert her, og mange av dem er svært problematiske og som har ført til den situasjonen vi har i dag. Å avfeie det hele med "det finnes idioter" sier veldig lite.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også et "problem" på Pulier å la de være fullpelset og samtidig la de herje i skogen.

I "gamle dager" var de ikke så nøye på om bikkjene var møkkete.

Det fantes jo ikke utstillinger heller forsåvidt.

Noen klipper de litt kortere, men det har jo ikke all verdens effekt hvis de legger seg ned.

Derfor finnes det egne Puli-dekken som holder verste gjørmen ute av pelsen heldigvis...

Det er ikke utstillingens feil at rasen har en upraktisk pels til skogen, pelsen er faktisk fryktelig praktisk den, det er derfor den har vært sånn i tusenvis av år.

Men den er upraktisk hvis man skal la hunden leve et hundeliv og samtidig ha en aktiv utstillingskarriere med plettfri pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...