Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestilt lidelse - hjertesukk fra en veterinær


Artemis
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg ikke så mye peiling på kåring hos hest heller, men poenget mitt er en mer dyptgående "kåring" en som fokuserer på fysikk som fungerer, hvor ekstreme trekk blir slått hardt ned på. Selvfølgelig kan også utstilling modifiseres eller skjerpes inn til å bli flinke på dette, det spørs jo bare hvordan man vil gjøre det. Obligatorisk vet sjekk og mer åpenhet rundt problemene burde jo være et greit steg i riktig retning, gjerne med en form for utholdenhetstest som nevnt tidligere for å sjekke at hundene tåler et minimum av aktivitet uten å kollapse/slite med respirasjon el. Hunder som har operert nese/svelg/bløtvev burde registreres i Dogweb for å få oversikt og eventuelt kunne unngå disse i avl. Keisersnitt pga for smale hofter etc burde også registreres av samme grunn.

Dogweb burde også åpnes til å registrere alt av helsetester som blir sendt inn, her burde gjerne veterinærene bli pliktige til å sende inn ting som er relevante ifht avl.

Uansett tipper jeg det er vanskelig å få noe annet enn mennesker til å dømme eksteriørbiten ;-) Se forøvrig snusmumrikks svar. Det er veldig realistisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 415
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg. Hvorfor skulle de ikke det? Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk h

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrette

Posted Images

Akkurat det tenkte jeg også... De timene jeg har lagt ned i å finne statistikker og informasjon for å få til et så objektivt dokument som mulig skal altså bare avspises med at det er laget av oppdrettere som skal forsvare eget oppdrett... Nais :).

Så var det dette med at vi snakker om hunderaser som engelsk bulldog, mops, fransk bulldog, bordeaux dogge etc... Ikke Briard og Australsk Kelpie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det betyr jo ikke at de heller BEHØVER å være. Da kan jo ikke de småklubbene heller bruke vertøyet sitt. Ridehestene møter til kåring med røngtenbilder feks og de er til to vetsjekker underveis. Dette burde jo være et minimum på pyntehestene også.

Å, holder det ikke at de er feite og pene da :P (ot, ja....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest alle innleggene, men vil kommentere bildene av før-boxer og nå-boxer. Ja, de har fått kortere snutelengde. Men, som f.eks min Gira blir ikke plaget av snutelengden, selv om den er kortere enn andre raser. Så lenge hunden ikke blir plaget, er det vel ikke nødvendig å endre snutelengde? Eller er det bare for at folk mener alle hunder bør ha lik snute?

(Ja, boxeren har mange plager som jeg synes bør fokuseres på før snutelengden, så lenge snutelengden ikke er til plage.)

Du burde nok ha lest flere av trådene for da hadde du fått mer informasjon om dette :-)

Jeg kan godt gjenta dette enda en gang for denne feiloppfatningen du viser her er veldig utbredt. Nå skal jeg ikke uttale meg om bokser spesielt, men la meg heller ta et helt generelt eksempel. Jeg kaller rasen x og så kan dere fylle inn med mops, bokser, engelsk bulldog eller en hvilken som helst rase som er tungt belastet med mange rasespesifikke sykdommer og plager.

Det viktigste å forstå er at det er forskjell på å diskutere raseproblematikk og å diskutere enkeltindivider i rasen! La oss si at det finnes enkeltindivider av rasen X som er friske i den forstand at de ikke har sykdommer eller plager som kan behandles hos veterinær. Om man tar to slike såkalt friske individer og parrer med hverandre så er det likevel stor sannsynlighet for at flere av avkommene får raserelaterte sykdommer og plager. La oss si som et eksempel at det blir et kull på 6 valper hvor 4 får raserelaterte sykdommer og 2 blir friske. Da vil de to valpekjøperne som får hver sin friske valp være happy og kanskje argumentere for at det er fullt mulig å få en frisk valp av rase x. "Se på min! Frisk og går fint en mil eller to i fjellet". Hva med de fire andre? De får et liv med plager og sykdommer. Sånn vil det fortsette så lenge avlen fortsette, fordi helseproblemene er så store i rasen at det er umulig å avle tilbake til friske hunder, i allefall umulig uten at en rekke valper vil lide underveis. Dette er grunnen til at dyrevernloven har forbud mot avl som viderefører arvelige sykdommer. Dette er også grunnen til at jeg mener det er uetisk å avle videre på svært sykdomsbelastede raser. I eksemplet er det fint at to er friske, men det veier ikke opp for de fire som får lidelsesfulle liv. Dette kan da ikke være vanskelig å skjønne?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@JeanetteH og @Siri

Dere får unnskylde min uvitenhet, men er dere utdannet innenfor veterinærmedisin? Og hvis ikke; hvordan kan man ta på seg et ansvar som et RAS-dokument faktisk er? Er det vanlig at "vanlige" medlemmer får ansvaret for dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

@JeanetteH og @Siri

Dere får unnskylde min uvitenhet, men er dere utdannet innenfor veterinærmedisin? Og hvis ikke; hvordan kan man ta på seg et ansvar som et RAS-dokument faktisk er? Er det vanlig at "vanlige" medlemmer får ansvaret for dette?

Klubben er ansvarlig ja, i samarbeid med veterinær og avlskonsulent. Hjelp og spørsmål rettes mot veterinær-avlskonsulent igjennom utarbeidelsen. Utkast godkjennes/avvises/returneres til retting av veterinær-avlskonsulent om det er mangelfult, feil osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@JeanetteH og @Siri

Dere får unnskylde min uvitenhet, men er dere utdannet innenfor veterinærmedisin? Og hvis ikke; hvordan kan man ta på seg et ansvar som et RAS-dokument faktisk er? Er det vanlig at "vanlige" medlemmer får ansvaret for dette?

Jeg har også sittet i RAS utvalget for egen raseklubb (som jeg trakk meg fra da et av medlemene ikke er mulig å samarbeide med :P ) - Vel, ingen veterinærer eller slikt i det utvalget. Hele RAS er for de fleste raser bare selvfølgeligheter på trykk...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper ikke dette er allmentankegang, jeg har lagt timer, tlf, innsamling av statestikker fra andre land, finne korrekt informasjon osv osv Og dette er det folk tenker om den jobben vi legger i det. At man bare prøver forsvare og dekke over sitt egent oppdrett. FLOTT altså :D Det gleder meg virkelig langt inn i sjelen at folk syns så lite om oss som har brukt endel energi på dette. :ahappy:

Det er vel forskjeller ute å går i det forskjellige rasene, vil jeg tro. Har jo vært noen runder hvor det har gått relativt hardt for seg i div. raseklubber og hvor det har blitt en del ullne kompromisser, har jeg forstått.

Hvor mye det har for seg har jeg også fundert over. Er i grunn ganske enig med @Frk.Nesevis i at det er "en del pene ord, men lite fornuftig gjort til syvende og sist" (basert på min rase i Sverige).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Klubben er ansvarlig ja, i samarbeid med veterinær og avlskonsulent. Hjelp og spørsmål rettes mot veterinær-avlskonsulent igjennom utarbeidelsen. Utkast godkjennes/avvises/returneres til retting av veterinær-avlskonsulent om det er mangelfult, feil osv osv

Og denne avlskonsulenten og veterinærer er vel fra helseavdelingen i NKK - det er ikke noen krav til at de som utarbeider dokumentet faktisk er utdannet innenfor veterinærmedisin, og ei heller helt vet hva man bør se etter/utelukke?

Ikke rart det ikke har noen særlig effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet du at hunden din ikke er plaget? Hunden min hadde brukket bein i 2 uker uten at hun haltet, og enda verre - hun hadde avrevet korsbånd i 1 måned før haltingen begynte pga forkalkninger. Selv om hundene ikke viser tegn på ting, betyr ikke at det ikke er noe i vegen. Noen ting synes jeg bør gå på logikk, selv om kidnappede barn som har stockholm syndrom og trives hos kidnapper så betyr det ikke at de har det bra. Og ja, siden du spør, kroppsformer som er unaturlige og kun for menneskers ego er uønsket IMO :)

Vel, hvordan vet man at langnesehunder ikke er plaget? Skal man bare gå ut fra at alle er plaget, fordi de er flinke å skjule plagene?

Gira kan være med på timeslange skogsturer, hvor hun løper løs og herjer, gjerne med andre hunder. Hadde hun slitt med pusten ville jeg vel merket det der? At hin ble veldig anpusten? Hun puster ikke mer eller mer anstrengt enn andre hunder, så da går jeg ut fra at hun har det bra.

På mobil, så får ikke sitert flere... men ja, vet jeg bare har tatt utgangspunkt i Gira her, bare for å komme med eksempel på at det finnes boxere med fin pust og litt lengre snute. Vet at det finnes mange slike, samtidig som det finnes mange med for kort snute. På flere utstillinger jeg har vært har dommeren lagt vekt på at hundene skal ha litt lengde på snuten, hvor de med skikkelig inntrykt nese har fått dårlige resultater. Slik dømming synes jeg er bra!

Angående avl for å få lengre neser og friske individer: kanskje det er bedre å blande inn andre raser? Det har vel blitt nevnt tidligere i tråden, og det tror jeg kan være en grei løsning.

Håper ikke noen tror jeg ikke ser helseproblemer på boxeren, for de er det mange av. Likevel tror jeg ikke neseproblemer er det største, men jeg ville selvfølgelig ikke avlet på linjer hvor dette var et stort problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forkant av RAS-dokumentene ble eksteriørdommere OG veterinærer spurt om eksteriør og helsetilstand til rasene, de uttalte seg, sendte over sine rapporter til raseklubbene, som deretter baserer sitt RAS-dokument ut fra det dommere OG veterinærer har sett.

Og, veterinæren på NKK er veterinær. Men ikke veterinær nok, kanskje? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norsk boxerklubb bestod RAS-gruppa av leder i klubben, veterinær og representant for avlsrådet, eksteriørdommer (spesialdommer for rasen og rasehistoriker) og to erfarne mangeårige oppdrettere. De har gjort en grundig og god jobb etter min mening.

Red: litt mer. Klubbens oppdrettere ble tidlig invitert til å gi innspill til alle områder av strategien, disse

innspillene ble tatt med inn i arbeidet med å lage et utkast til RAS. Utkastet ble så lagt frem på et oppdretterseminar avholdt av klubben. Først i etterkant av dette utarbeidet gruppen sitt endelige forslag til rasespesifikk avlsstrategi. Strategien har vært på høring hos klubbens oppdrettere og deretter lagt frem for styret og vedtatt av dem.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mumle mu, beklager, jeg kan ikke sitere av en eller annen grunn. Jeg mente at mopsens snutelengde og fysikk ikke har endret seg drastisk siden jeg vurderte mops for 10 år siden, det som har endret seg er folks holdninger til rasen. Det kom helt plutselig, og det ble helt ekstremt. Jeg synes fokus på helsen er kjempebra, men ikke den type fokus som det er i dag.

Hadde jeg kjøpt den mopsen som ble foreslått for meg på Canis for 9 år siden av en rekke hundefolk, så hadde de samme folkene kalt meg for dyremishandler i dag. Det hadde ikke hatt noe å si om hunden min var frisk, pustet ok, og allerede ville ha levd lengre enn gjennomsnittslevealderen på en god del raser. Hadde jeg og mopsen gått tur med min venn som har en Berner Sennen som begynner å bli gammel nå som hun er 5, så hadde jeg vært den av oss som ble kritisert for å ha støttet opp om dårlig avl. Jeg er veldig glad jeg ikke endte opp med mops, for med min angstlidelse så hadde jeg holdt meg langt unna alt av hundetreninger hvis jeg kunne risikere å bli konfrontert med den type beskyldninger.

Edit: Bare første avsnittet som var rettet mot deg, Mumle Mu. Det andre var bare noen generelle tanker. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

I Norsk boxerklubb bestod RAS-gruppa av leder i klubben, veterinær og representant for avlsrådet, eksteriørdommer (spesialdommer for rasen og rasehistoriker) og to erfarne mangeårige oppdrettere. De har gjort en grundig og god jobb etter min mening.

Red: litt mer. Klubbens oppdrettere ble tidlig invitert til å gi innspill til alle områder av strategien, disse

innspillene ble tatt med inn i arbeidet med å lage et utkast til RAS. Utkastet ble så lagt frem på et oppdretterseminar avholdt av klubben. Først i etterkant av dette utarbeidet gruppen sitt endelige forslag til rasespesifikk avlsstrategi. Strategien har vært på høring hos klubbens oppdrettere og deretter lagt frem for styret og vedtatt av dem.

Bare et lite oppgitt sukk her; etter hva jeg har observert, så er det svært mange veterinærer som også er aktive i utstillingsringen og i raseklubber generelt. De reagerer ikke på mastiffer som har så mye hud at man knapt kan se på regnværet uten å ty til en microfiberklut, de har selv avlet på raser som boxere, king charles osv, og har aldri tatt de ekstreme tak som faktisk bør tas.

Nesen er absolutt ikke det boxeren sliter mest med, men at det er en sykdomsbefengt rase er det ingen tvil om. I tillegg så synes jeg at rasen har endret seg så radikalt fra sine tidlige dager (faktisk en av de rasene hvor det er vanskelig å se likhetene), og da bør man kunne rope et varsku. Om en veterinær, om enn aldri så godtenkt og glad i sin rase, ikke reagerer på for tung benstamme, for hengende hud, øyne eller oppstoppernese så har man kanskje mistet litt av sin opprinnelige fagteft.

De som er aktive i raseklubber er som regel svært aktive som oppdrettere og innenfor utstilling, og det blir veldig fånyttes at de samme menneskene skal ha alt ansvar for å påpeke problemområder innenfor egen rase - kennelblindhet er ikke et sjeldent fenomen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite oppgitt sukk her; etter hva jeg har observert, så er det svært mange veterinærer som også er aktive i utstillingsringen og i raseklubber generelt. De reagerer ikke på mastiffer som har så mye hud at man knapt kan se på regnværet uten å ty til en microfiberklut, de har selv avlet på raser som boxere, king charles osv, og har aldri tatt de ekstreme tak som faktisk bør tas.

Nesen er absolutt ikke det boxeren sliter mest med, men at det er en sykdomsbefengt rase er det ingen tvil om. I tillegg så synes jeg at rasen har endret seg så radikalt fra sine tidlige dager (faktisk en av de rasene hvor det er vanskelig å se likhetene), og da bør man kunne rope et varsku. Om en veterinær, om enn aldri så godtenkt og glad i sin rase, ikke reagerer på for tung benstamme, for hengende hud, øyne eller oppstoppernese så har man kanskje mistet litt av sin opprinnelige fagteft.

De som er aktive i raseklubber er som regel svært aktive innenfor oppdrettere og utstilling, og det blir veldig fånyttes at de samme menneskene skal ha alt ansvar for å påpeke problemområder innenfor egen rase - kennelblindhet er ikke et sjeldent fenomen.

Her kan du lese RAS på boxer :)

http://www.norskboxerklubb.no/filemanager/download_file/file/703084.pdf/2014-03-26%20RAS%20-%20red.%20str.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nei, i denne sammenheng er en NKK-veterinær ikke veterinær nok. Det har med habilitet å gjøre.

Men da vil man jo aldri få en habil veterinær? Noen må gi lønn.

En veterinær på utstilling for å sjekke evt vinner hunder vil jo også være innhabil da om de faktisk får lønn for dagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, i denne sammenheng er en NKK-veterinær ikke veterinær nok. Det har med habilitet å gjøre.

Okay, da har ikke veterinærsjekk før utstilling noe for seg heller, for da vil veterinærene være inhabile da og.

Så, skylda for alt som er galt med hunder i dag er altså NKK, dommere, oppdrettere, hundeeiere og veterinærer. Hva er det igjen da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men da vil man jo aldri få en habil veterinær? Noen må gi lønn.

En veterinær på utstilling for å sjekke evt vinner hunder vil jo også være innhabil da om de faktisk får lønn for dagen?

Hva om utstiller selv er ansvarlig for å ta hunden til en frittstående veterinær før utstillingen? Utstiller betaler dette selv og veterinæren har ingen forpliktelser overfor NKK i så måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om utstiller selv er ansvarlig for å ta hunden til en frittstående veterinær før utstillingen? Utstiller betaler dette selv og veterinæren har ingen forpliktelser overfor NKK i så måte.

De vil jo ha en forpliktelse ovenfor kunden sin, dvs utstilleren..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager å si det, men dette var trist lesning :no:

Det må du utdype?

Først så gir du inntrykk av at de som jobbe rmed RAS innenfor de ulike raseklubbene ikke kan jobben sin, er inhabile, består av lekmenn osv. Og når jeg viser deg hvilket grundig arbeid som ligger bak boxerns RAS så sier du det er trist lesning. Hva er trist? At vi har utfordringer å ta tak i? Det vet vi vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pasienten er hunden, og det er alle veterinærer klar over, forpliktelsene ligger der.

Vel, hunder er ikke så gode til å betale for seg, så kunden er nok fortsatt eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det må du utdype?

Først så gir du inntrykk av at de som jobbe rmed RAS innenfor de ulike raseklubbene ikke kan jobben sin, er inhabile, består av lekmenn osv. Og når jeg viser deg hvilket grundig arbeid som ligger bak boxerns RAS så sier du det er trist lesning. Hva er trist? At vi har utfordringer å ta tak i? Det vet vi vel.

Jeg synes ikke dette er så grundig. Man kartlegger en haug med data, påpeker faktum (som de fleste er klar over, bare ikke eksakte tall), men det er jo fint lite tiltak der. Det er mange bør i den teksten og for rasen som helhet innebærer det ingen drastiske tiltak, som den åpenbart trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...