Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Bølla
Skrevet

Klubben er ansvarlig ja, i samarbeid med veterinær og avlskonsulent. Hjelp og spørsmål rettes mot veterinær-avlskonsulent igjennom utarbeidelsen. Utkast godkjennes/avvises/returneres til retting av veterinær-avlskonsulent om det er mangelfult, feil osv osv

Og denne avlskonsulenten og veterinærer er vel fra helseavdelingen i NKK - det er ikke noen krav til at de som utarbeider dokumentet faktisk er utdannet innenfor veterinærmedisin, og ei heller helt vet hva man bør se etter/utelukke?

Ikke rart det ikke har noen særlig effekt.

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg. Hvorfor skulle de ikke det? Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk h

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrette

Posted Images

Skrevet

Hvordan vet du at hunden din ikke er plaget? Hunden min hadde brukket bein i 2 uker uten at hun haltet, og enda verre - hun hadde avrevet korsbånd i 1 måned før haltingen begynte pga forkalkninger. Selv om hundene ikke viser tegn på ting, betyr ikke at det ikke er noe i vegen. Noen ting synes jeg bør gå på logikk, selv om kidnappede barn som har stockholm syndrom og trives hos kidnapper så betyr det ikke at de har det bra. Og ja, siden du spør, kroppsformer som er unaturlige og kun for menneskers ego er uønsket IMO :)

Vel, hvordan vet man at langnesehunder ikke er plaget? Skal man bare gå ut fra at alle er plaget, fordi de er flinke å skjule plagene?

Gira kan være med på timeslange skogsturer, hvor hun løper løs og herjer, gjerne med andre hunder. Hadde hun slitt med pusten ville jeg vel merket det der? At hin ble veldig anpusten? Hun puster ikke mer eller mer anstrengt enn andre hunder, så da går jeg ut fra at hun har det bra.

På mobil, så får ikke sitert flere... men ja, vet jeg bare har tatt utgangspunkt i Gira her, bare for å komme med eksempel på at det finnes boxere med fin pust og litt lengre snute. Vet at det finnes mange slike, samtidig som det finnes mange med for kort snute. På flere utstillinger jeg har vært har dommeren lagt vekt på at hundene skal ha litt lengde på snuten, hvor de med skikkelig inntrykt nese har fått dårlige resultater. Slik dømming synes jeg er bra!

Angående avl for å få lengre neser og friske individer: kanskje det er bedre å blande inn andre raser? Det har vel blitt nevnt tidligere i tråden, og det tror jeg kan være en grei løsning.

Håper ikke noen tror jeg ikke ser helseproblemer på boxeren, for de er det mange av. Likevel tror jeg ikke neseproblemer er det største, men jeg ville selvfølgelig ikke avlet på linjer hvor dette var et stort problem.

Skrevet

I forkant av RAS-dokumentene ble eksteriørdommere OG veterinærer spurt om eksteriør og helsetilstand til rasene, de uttalte seg, sendte over sine rapporter til raseklubbene, som deretter baserer sitt RAS-dokument ut fra det dommere OG veterinærer har sett.

Og, veterinæren på NKK er veterinær. Men ikke veterinær nok, kanskje? :rolleyes:

Skrevet

I Norsk boxerklubb bestod RAS-gruppa av leder i klubben, veterinær og representant for avlsrådet, eksteriørdommer (spesialdommer for rasen og rasehistoriker) og to erfarne mangeårige oppdrettere. De har gjort en grundig og god jobb etter min mening.

Red: litt mer. Klubbens oppdrettere ble tidlig invitert til å gi innspill til alle områder av strategien, disse

innspillene ble tatt med inn i arbeidet med å lage et utkast til RAS. Utkastet ble så lagt frem på et oppdretterseminar avholdt av klubben. Først i etterkant av dette utarbeidet gruppen sitt endelige forslag til rasespesifikk avlsstrategi. Strategien har vært på høring hos klubbens oppdrettere og deretter lagt frem for styret og vedtatt av dem.
  • Like 1
Skrevet

Mumle mu, beklager, jeg kan ikke sitere av en eller annen grunn. Jeg mente at mopsens snutelengde og fysikk ikke har endret seg drastisk siden jeg vurderte mops for 10 år siden, det som har endret seg er folks holdninger til rasen. Det kom helt plutselig, og det ble helt ekstremt. Jeg synes fokus på helsen er kjempebra, men ikke den type fokus som det er i dag.

Hadde jeg kjøpt den mopsen som ble foreslått for meg på Canis for 9 år siden av en rekke hundefolk, så hadde de samme folkene kalt meg for dyremishandler i dag. Det hadde ikke hatt noe å si om hunden min var frisk, pustet ok, og allerede ville ha levd lengre enn gjennomsnittslevealderen på en god del raser. Hadde jeg og mopsen gått tur med min venn som har en Berner Sennen som begynner å bli gammel nå som hun er 5, så hadde jeg vært den av oss som ble kritisert for å ha støttet opp om dårlig avl. Jeg er veldig glad jeg ikke endte opp med mops, for med min angstlidelse så hadde jeg holdt meg langt unna alt av hundetreninger hvis jeg kunne risikere å bli konfrontert med den type beskyldninger.

Edit: Bare første avsnittet som var rettet mot deg, Mumle Mu. Det andre var bare noen generelle tanker. :)

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

I Norsk boxerklubb bestod RAS-gruppa av leder i klubben, veterinær og representant for avlsrådet, eksteriørdommer (spesialdommer for rasen og rasehistoriker) og to erfarne mangeårige oppdrettere. De har gjort en grundig og god jobb etter min mening.

Red: litt mer. Klubbens oppdrettere ble tidlig invitert til å gi innspill til alle områder av strategien, disse

innspillene ble tatt med inn i arbeidet med å lage et utkast til RAS. Utkastet ble så lagt frem på et oppdretterseminar avholdt av klubben. Først i etterkant av dette utarbeidet gruppen sitt endelige forslag til rasespesifikk avlsstrategi. Strategien har vært på høring hos klubbens oppdrettere og deretter lagt frem for styret og vedtatt av dem.

Bare et lite oppgitt sukk her; etter hva jeg har observert, så er det svært mange veterinærer som også er aktive i utstillingsringen og i raseklubber generelt. De reagerer ikke på mastiffer som har så mye hud at man knapt kan se på regnværet uten å ty til en microfiberklut, de har selv avlet på raser som boxere, king charles osv, og har aldri tatt de ekstreme tak som faktisk bør tas.

Nesen er absolutt ikke det boxeren sliter mest med, men at det er en sykdomsbefengt rase er det ingen tvil om. I tillegg så synes jeg at rasen har endret seg så radikalt fra sine tidlige dager (faktisk en av de rasene hvor det er vanskelig å se likhetene), og da bør man kunne rope et varsku. Om en veterinær, om enn aldri så godtenkt og glad i sin rase, ikke reagerer på for tung benstamme, for hengende hud, øyne eller oppstoppernese så har man kanskje mistet litt av sin opprinnelige fagteft.

De som er aktive i raseklubber er som regel svært aktive som oppdrettere og innenfor utstilling, og det blir veldig fånyttes at de samme menneskene skal ha alt ansvar for å påpeke problemområder innenfor egen rase - kennelblindhet er ikke et sjeldent fenomen.

Skrevet

Bare et lite oppgitt sukk her; etter hva jeg har observert, så er det svært mange veterinærer som også er aktive i utstillingsringen og i raseklubber generelt. De reagerer ikke på mastiffer som har så mye hud at man knapt kan se på regnværet uten å ty til en microfiberklut, de har selv avlet på raser som boxere, king charles osv, og har aldri tatt de ekstreme tak som faktisk bør tas.

Nesen er absolutt ikke det boxeren sliter mest med, men at det er en sykdomsbefengt rase er det ingen tvil om. I tillegg så synes jeg at rasen har endret seg så radikalt fra sine tidlige dager (faktisk en av de rasene hvor det er vanskelig å se likhetene), og da bør man kunne rope et varsku. Om en veterinær, om enn aldri så godtenkt og glad i sin rase, ikke reagerer på for tung benstamme, for hengende hud, øyne eller oppstoppernese så har man kanskje mistet litt av sin opprinnelige fagteft.

De som er aktive i raseklubber er som regel svært aktive innenfor oppdrettere og utstilling, og det blir veldig fånyttes at de samme menneskene skal ha alt ansvar for å påpeke problemområder innenfor egen rase - kennelblindhet er ikke et sjeldent fenomen.

Her kan du lese RAS på boxer :)

http://www.norskboxerklubb.no/filemanager/download_file/file/703084.pdf/2014-03-26%20RAS%20-%20red.%20str.pdf

Guest Jonna
Skrevet

Nei, i denne sammenheng er en NKK-veterinær ikke veterinær nok. Det har med habilitet å gjøre.

Men da vil man jo aldri få en habil veterinær? Noen må gi lønn.

En veterinær på utstilling for å sjekke evt vinner hunder vil jo også være innhabil da om de faktisk får lønn for dagen?

Skrevet

Nei, i denne sammenheng er en NKK-veterinær ikke veterinær nok. Det har med habilitet å gjøre.

Okay, da har ikke veterinærsjekk før utstilling noe for seg heller, for da vil veterinærene være inhabile da og.

Så, skylda for alt som er galt med hunder i dag er altså NKK, dommere, oppdrettere, hundeeiere og veterinærer. Hva er det igjen da?

Guest Bølla
Skrevet

Men da vil man jo aldri få en habil veterinær? Noen må gi lønn.

En veterinær på utstilling for å sjekke evt vinner hunder vil jo også være innhabil da om de faktisk får lønn for dagen?

Hva om utstiller selv er ansvarlig for å ta hunden til en frittstående veterinær før utstillingen? Utstiller betaler dette selv og veterinæren har ingen forpliktelser overfor NKK i så måte.

Skrevet

Hva om utstiller selv er ansvarlig for å ta hunden til en frittstående veterinær før utstillingen? Utstiller betaler dette selv og veterinæren har ingen forpliktelser overfor NKK i så måte.

De vil jo ha en forpliktelse ovenfor kunden sin, dvs utstilleren..

Guest Bølla
Skrevet

De vil jo ha en forpliktelse ovenfor kunden sin, dvs utstilleren..

Pasienten er hunden, og det er alle veterinærer klar over, forpliktelsene ligger der.

Skrevet

Beklager å si det, men dette var trist lesning :no:

Det må du utdype?

Først så gir du inntrykk av at de som jobbe rmed RAS innenfor de ulike raseklubbene ikke kan jobben sin, er inhabile, består av lekmenn osv. Og når jeg viser deg hvilket grundig arbeid som ligger bak boxerns RAS så sier du det er trist lesning. Hva er trist? At vi har utfordringer å ta tak i? Det vet vi vel.

Skrevet

Pasienten er hunden, og det er alle veterinærer klar over, forpliktelsene ligger der.

Vel, hunder er ikke så gode til å betale for seg, så kunden er nok fortsatt eieren.

Guest Bølla
Skrevet

Det må du utdype?

Først så gir du inntrykk av at de som jobbe rmed RAS innenfor de ulike raseklubbene ikke kan jobben sin, er inhabile, består av lekmenn osv. Og når jeg viser deg hvilket grundig arbeid som ligger bak boxerns RAS så sier du det er trist lesning. Hva er trist? At vi har utfordringer å ta tak i? Det vet vi vel.

Jeg synes ikke dette er så grundig. Man kartlegger en haug med data, påpeker faktum (som de fleste er klar over, bare ikke eksakte tall), men det er jo fint lite tiltak der. Det er mange bør i den teksten og for rasen som helhet innebærer det ingen drastiske tiltak, som den åpenbart trenger.

Guest Bølla
Skrevet

Vel, hunder er ikke så gode til å betale for seg, så kunden er nok fortsatt eieren.

Du får ha den lille tilliten til fagfolk som du har, jeg kjenner nok (selvstendige) veterinærer til å kunne si meg enig i at en slik selekteringsprosess vil kunne luke ut endel råtne egg som aldri skulle bli vist frem som gode eksempler for rasen. Det er fortsatt vannvittig mye bedre enn ingenting.

Skrevet

Jeg synes ikke dette er så grundig. Man kartlegger en haug med data, påpeker faktum (som de fleste er klar over, bare ikke eksakte tall), men det er jo fint lite tiltak der. Det er mange bør i den teksten og for rasen som helhet innebærer det ingen drastiske tiltak, som den åpenbart trenger.

Nå vet jeg ikke eksakt hva du henviser til, men vi viser til både kortsiktige og langsiktige mål innenfor de fleste områder på rasen. Men mulig du tror at man kan endre noe sånn helt plutselig? Ting er ikke gjort i en håndvending. De fleste raser har sine ting og man kan ikke fikse alt på en gang. Det er ganske logisk, man må ha avlsmateriale på veien mens man jobber.

  • Like 1
Skrevet

Men da vil man jo aldri få en habil veterinær? Noen må gi lønn.

En veterinær på utstilling for å sjekke evt vinner hunder vil jo også være innhabil da om de faktisk får lønn for dagen?

Aldri få en habil veterinær? Det er bare å gjøre som man gjør i samfunnet forøvrig når habilitetsspørmål oppstår. Helt vanlig og ikke vanskelig det.

Skrevet

Hva om utstiller selv er ansvarlig for å ta hunden til en frittstående veterinær før utstillingen? Utstiller betaler dette selv og veterinæren har ingen forpliktelser overfor NKK i så måte.

Høh... Det skal ta meg ca et minutt å finne en dyrlege som gir meg nøyaktig den attesten jeg ønsker... Så kanskje like bra om NKK står for den biten?

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Nå vet jeg ikke eksakt hva du henviser til, men vi viser til både kortsiktige og langsiktige mål innenfor de fleste områder på rasen. Men mulig du tror at man kan endre noe sånn helt plutselig? Ting er ikke gjort i en hpndvending. De fleste raser har sine ting og man kan ikke fikse alt på en gang. Det er ganske logisk, man må ha avlsmateriale på veien mens man jobber.

Ingenting er gjort i en helomvendig nei, men rasen er jo åpenbart veldig sykdomsplaget og da synes jeg faktisk at ekstreme tiltak er på sin plass. Alle hunder skal HD-avleses ved 18 mnd alders, årlig sjekk av rygg for spondylose, og krav om full kartlegging av allergi, hjerte- og nyrefunksjon før hunder settes i avl.

Er ikke materialet stort nok ved slike seleksjoner må man i verste fall innføre nytt blod.

Guest Bølla
Skrevet

Høh... Det skal ta meg ca et minutt å finne en dyrlege som gir meg nøyaktig den attesten jeg ønsker... Så kanskje like bra om NKK står for den biten?

Hvordan kan du si det når kravene for en slik attest ikke foreligger? En mal for en evt test måtte jo ha vært standarisert og etterprøvbar - blodprøver, røngtenbilder m.m.

At du og enkelte andre ønsker å jukse må man bare regne med, dersom man forbilleder hundens helse og velstand og premierer deretter vil slike holdninger kjapt finne seg et annet sted å gro.

Skrevet

Hvordan kan du si det når kravene for en slik attest ikke foreligger? En mal for en evt test måtte jo ha vært standarisert og etterprøvbar - blodprøver, røngtenbilder m.m.

At du og enkelte andre ønsker å jukse må man bare regne med, dersom man forbilleder hundens helse og velstand og premierer deretter vil slike holdninger kjapt finne seg et annet sted å gro.

Ehhhhh.... Jaaaaa.... JEG har et enormt ønske om, og et stort behov for, å jukse :P

Derimot VET jeg at dyrleger ikke nødvendigvis har et høyere moralsk snitt enn resten av Norges befolkning...

Guest Bølla
Skrevet

Ehhhhh.... Jaaaaa.... JEG har et enormt ønske om, og et stort behov for, å jukse :P

Derimot VET jeg at dyrleger ikke nødvendigvis har et høyere moralsk snitt enn resten av Norges befolkning...

Og det moralske snittet til Norges jevne befolkning er altså å ikke bry seg tilstrekkelig om enkelte rasehunder er svært sykdomsplaget?

Takk for at du viser hva du står for og hvorfor hundeavl er så sterkt kritisert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...