Jump to content
Hundesonen.no

Aggressiv hunderase uroar Stord


Ingidano
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner jeg blir helt matt. Hva sier man til slike idioter? De har møtt et par hunder som har havnet og feil folk og vil derfor forby en hel rase? Nesten så jeg inntar fosterstilling under dyna på rommet og blir der.

Link to comment
Share on other sites

Når noen snakker om forbud mot hunderaser forventer jeg å få empiriske data som understøtter at rasen er en reell trussel. Ikke bare "Ein dogo canario kan drepe eit born på berre få minutt". Falcon kan også drepe et barn på få minutter. Det kan nok både en golden retriever og, for ikke å snakke om, en hest også.

Nå antar jeg at Zaneski ikke mente at tiden det tar å drepe et barn på skal være det utslagsgivende for et eventuelt forbud, men heller at de er store dyr som i feil hender kan føre til stor skade. Videre vil jeg tørre å påstå at mange av disse muskelhundene, Dogo Canario inkludert, har lett for å havne i hendene til narkomane eller andre som knapt nok er i stand til å ta hånd om seg selv. Slik saken handler om. Må nesten presisere at narkomane og en gal hund ikke nødvendigvis hører samme. Enkelte narkomane kan sikkert ta seg av hundene sine, men likevel.

Så. Hva hvis vi forbyr Dogo Canario? Vil da de narkomane/nekene slutte å ha hund? Njet. Jeg stiller meg tvilsom. Kanskje det hadde vært lurt å tenke i andre baner enn forbud for å forhindre slike scenarioer å oppstå?

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Jeg synes ikke at det er så rart at de reagerer på denne måten. Det finnes jo ikke så mange av den rasen i Norge og de ER store og kraftige hunder. Når de så på et lite sted som Stord avliver fire stykker på kort tid på grunn av aggressivitet, så forstår jeg jo at de tenker som de gjør? Om det er rett eller galt, eller bare veldig urettferdige uttalelser på vegne av rasen kan man jo diskutere i det uendelige. Jeg kan dog forstå at man får fordommer om, og et veldig dårlig inntrykk av, en rase når det er disse hundene som danner erfaringsgrunnlaget ditt.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Hvorfor mener du at det er ironisk? Forstår deg sånn at du tror lensmannen heter Zaneski? Lensmannen heter ikke Zaneski, det er det en hundeoppdretter som gjør. Lensmannen heter Norvalls. Iallefall iflg Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/nyheter/Agressiv-hunderase-vekker-uro-7639768.html#.U8amCbFBrH0

"

Hundene på Stord har blitt avlivet med skudd, noe som er et unntak fra vanlig praksis.

- Dette er heller unntaket enn normalen. Vanlegvis ville en avlivet hundene med giftsprøyte. Men i dette tilfellet var hundene kommet i en mental tilstand som gjorde at verterinæren rett og slett ikke torde gå inn i buret til dem, sier lennsmann Norvalls."

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes ikke at det er så rart at de reagerer på denne måten. Det finnes jo ikke så mange av den rasen i Norge og de ER store og kraftige hunder. Når de så på et lite sted som Stord avliver fire stykker på kort tid på grunn av aggressivitet, så forstår jeg jo at de tenker som de gjør? Om det er rett eller galt, eller bare veldig urettferdige uttalelser på vegne av rasen kan man jo diskutere i det uendelige. Jeg kan dog forstå at man får fordommer om, og et veldig dårlig inntrykk av, en rase når det er disse hundene som danner erfaringsgrunnlaget ditt.

Men når tre av de er fra samme sted (slik jeg tolka det), så vil jeg heller tenke dårlig oppdragelse og dårlig kustus som har ført til at hundene klikket. Jeg ville hatt lettere for å tenke at rasen gjerne er en sinnarase om det hadde vært fra fire forskjellige steder.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hvorfor mener du at det er ironisk? Forstår deg sånn at du tror lensmannen heter Zaneski? Lensmannen heter ikke Zaneski, det er det en hundeoppdretter som gjør. Lensmannen heter Norvalls. Iallefall iflg Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/nyheter/Agressiv-hunderase-vekker-uro-7639768.html#.U8amCbFBrH0

"

Hundene på Stord har blitt avlivet med skudd, noe som er et unntak fra vanlig praksis.

- Dette er heller unntaket enn normalen. Vanlegvis ville en avlivet hundene med giftsprøyte. Men i dette tilfellet var hundene kommet i en mental tilstand som gjorde at verterinæren rett og slett ikke torde gå inn i buret til dem, sier lennsmann Norvalls."

Fra sitat i første post: - Ein dogo canario kan drepe eit born på berre få minutt, seier Zaneski til avisa Sunnhordland.

Link to comment
Share on other sites

Personlig er jeg ikke for raseforbud, men jeg forstår likevell at de som får slite med slike problemer tenker som de gjør, og selv om alle hunder kan gjøre skade, så er det jo faktisk en reel forskjell på en del raser. Ikke at rasen i seg selv er aggressiv eller farlig, men noen har jo innstinkter som gjør det lettere å få utrivelige (vakt/vokt, skarphet osv).

Vet ikke hva jeg skal si om saken egentlig, annet enn at det er trist at noen skal ødelegge slik, ikke bare for enkelte raser, men for hunder generelt (og da snakker jeg om de som har slike hunder og bruker dem på måter som skremmer andre)

Link to comment
Share on other sites

Kanskje de heller skal dra frem at de ikke har kontroll på de narkomane for femflate øre om de lar det gå så langt.


Dogo Canario er fantastiske hunder, Som kan bli ett resultat av miljøet de er en del av og har vokst opp I.


At rusmisbrukere ikke har forbud mot å ta på seg ansvaret for ett annet liv er jo bare sykt, De klarer ikke ta vare på sitt eget liv engang..

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

En dogo canario (og en hvilken som helst hund over en viss størrelse) kan drepe et barn på et sekund eller to, bare sånn apropos.

Forøvrig høres situasjonen der oppe rimelig spesiell ut, og det høres ut som om de kanskje bør ta kontroll over det opprinnelige problemet, dvs rusmiljøet, slik at de da slipper sekundærproblemene som rusmiljøet har ført med seg (sikkert ikke BARE gærne bikkjer!).

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Dette viser jo bare det at raseforbudet ikke fungerer. Når de rasene som er mest populære i kriminelle miljøer blir forbudt (som f.eks. pitbullen), så finner de seg bare en ny rase. Jeg håper det en dag vil bli enklere å gi folk kjæledyrforbud når de viser at de ikke evner å ta vare på et dyr på en god måte for både dyret og omgivelsene.

Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

Rusmiljøet utgjør nok mer skade og ikke minst koster det samfunnet mye mer enn hva hundene gjør. Tenk om man hadde hatt samme toleranse for ustabile mennesker som dyr... da hadde manges liv hengt i en tynn tråd.

Link to comment
Share on other sites

Denne Zaneski har tydeligvis ikke peil på hund. Det er ikke rasen som er problemet, det er mennesket. Det burde vel kanskje være slik, at hvis man driver med rue og har suspekt rulleblad, så får man kanskje ikke ha dyr? Ja det er strengt, og ja man drar alle over en kam... Men kanskje det er det som må til? Både for å beskytte dyra, men også menneskene som blir involvert.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hvorfor vil narkomane ha disse vokterhundene? Det er neppe bare for selskapets skyld, da kunne de like gjerne hatt en liten dott av en selskapshund. Da er det vel noe i disse vokterhundene som appellerer til feil folk, og når disse folka får kjøpt sånne hunder, så er det et raseproblem som rasemiljøet bør ta tak i.

Jeg er veldig delt på dette. Nei, ingen raser er farlige i utgangspunktet, bare fordi de er den rasen de er. Men noen raser er farligere enn andre når de havner i feil hender, og det har vel disse dogoene gjort, hvis de er så aggressive at veterinæren ikke tør å avlive de engang. Å latterliggjøre det faktum at noen raser har en tendens til å bli vanskeligere å håndtere for feil folk enn andre, hjelper ikke hundesaken. Å innse at det er et ansvar å oppdrette hunder som appellerer til den type slags eiere derimot, burde vært veien å gå - at rasemiljøet tar ansvar og ikke selger valper til folk som dette. Å late som at en dogo er det samme som en golden bare fordi at begge kan bite, tyder på omtrent like mye uvitenhet som dere beskylder Zaneski for. Jeg vil tro at samtlige her har valgt sin rase fordi de har de egenskapene de har, hvorfor skulle ikke raseegenskaper ha noe å si for disse hundene?

Og bare for å ha klargjort det: jeg har ALDRI vært for raseforbud, fordi det ikke hjelper. Disse som ikke burde ha hund, får seg hund, og når de ikke får amstaff, så får de dogo, og får de ikke dogo, så får de rottweiler, og får de ikke rottweiler, så skaffer de seg noe annet, fordi det er folka som er problemet, ikke hundene i seg selv. Men ikke si svada som at alle hunder kan drepe, alle hunder kan bite, alle hunder kan bli aggressive osv. Jo, alle hunder kan det, men noen hunder har en lavere list for det enn andre, og disse vil bli kjøpt av idioter fordi de vil ha idiotbikkjer, og da lager de idiotbikkjer av noe som ikke nødvendigvis ville vært det hos en oppegående eier.

Link to comment
Share on other sites

Guest Kåre Lise

Denne Zaneski har tydeligvis ikke peil på hund. Det er ikke rasen som er problemet, det er mennesket. Det burde vel kanskje være slik, at hvis man driver med rue og har suspekt rulleblad, så får man kanskje ikke ha dyr? Ja det er strengt, og ja man drar alle over en kam... Men kanskje det er det som må til? Både for å beskytte dyra, men også menneskene som blir involvert.

Kanskje det, jeg er bare nysgjerrig på hvordan du har tenkt at det skal gjennomføres?

Med tanke på at det allerede er virkelighet at rusa folk går i ansvarsfulle jobber, kjører bil, forsørger barn osv så må du forklare meg hvordan du har tenkt å gjennomføre noe slikt.

Link to comment
Share on other sites

Kanskje de heller skal dra frem at de ikke har kontroll på de narkomane for femflate øre om de lar det gå så langt.

Dogo Canario er fantastiske hunder, Som kan bli ett resultat av miljøet de er en del av og har vokst opp I.

At rusmisbrukere ikke har forbud mot å ta på seg ansvaret for ett annet liv er jo bare sykt, De klarer ikke ta vare på sitt eget liv engang...

Først av alt så vil jeg si at det er trist at disse hundene som diskusjonen spinner ut av har fått tilsynelatende dårlige liv hos uansvarlige hundeeiere. Etter det er sagt, så vil jeg si at jeg også synes det er trist å se hvor grundig en hel gruppe mennesker som har en fellesnevner skal bli forhåndsdømt. Snakk om trangsynt generalisering. Som tidligere rusmisbruker føler jeg meg støtt av slike utsagn som dette. Ja, jeg hadde to hunder i min tid. Hundene var det eneste positive i livet mitt den gangen. Jeg tok vare på de og prioriterte de før noe annet. Før dop. Før mat til meg selv. Før sigg. Før husleie. Alltid først! Hundene ga meg en grunn til å stå opp, komme meg ut på tur, leke og ha omsorg for noen. En grunn til å ikke gi opp. Når andre mennesker kom til kort, så var hundene der. De var ikke redd meg selv om jeg bomma litt på hvor mye kjemikalier jeg stappa i meg, er det det du tror? Blir dine hunder redd deg hvis du har en kveld med litt for mye vin? Så fremt de ikke har dårlige erfaringer med deg og vin, så har nok neppe hundene dine noen grunn til å bry seg med det.

Jeg klarte å komme meg ut av et ******* til slutt, og det var hundene hjalp meg gjennom det. Trofast og med ubetinget kjærlighet. Nå har det gått mange år, og heltene mine er ikke lenger ved min side.

Jeg lurer på hvilke flere grupper mennesker som ikke burde få lov til å ha dyr. De med en psykisk lidelse må jo alle sammen være grusomme folk. Ikke for å glemme de som eventuelt har en bevegelseshemning. De må jo aldri klare å ha en hund. De som drikker da? Alkohol er jo roten til mye vondt. I hjem hvor det drikkes mer enn to enheter alkohol per dag, der må det forbys hund, sant? For da må det være grusomt å være hund der.

Poenget mitt er at folk har så mange fordommer. Noen fordommer svir mer enn andre...

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Kanskje det, jeg er bare nysgjerrig på hvordan du har tenkt at det skal gjennomføres?

Med tanke på at det allerede er virkelighet at rusa folk går i ansvarsfulle jobber, kjører bil, forsørger barn osv så må du forklare meg hvordan du har tenkt å gjennomføre noe slikt.

Nei si det, mange som røyker offentlig, som ikke blir tatt. Men det finnes vel noen måter å gjennomføre det på. Man ser jo hvem som er hardbarka narkiser, og man ser jo om dem har bikkjer. En kunne kanskje handlet derfra? Politiet har vel sine kjenninger, som de da kan sjekke ut. Og nå tenker jeg jo på de jeg nevnet her, men ja, det er mange 'vanlige' folk som ruser seg. Det burde vel kanskje være mnd testing på arbeidsplasser? Vet faktisk ikke. Men om man er en kjenning av politiet pga rus og vold, burde en jo kunne i fra ta personen bikkja.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Jeg skjønner ikke hva problemet er jeg. Er hunden en trussel for samfunnet så må den avlives. Så enkelt og så vanskelig. Uansett om det er en dogo canario eller en papillon. Problemet for papillonen sin del, er at den kan være en trussel som ikke blir tatt alvorlig.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan bare snakke for meg selv, men det jeg mente med at noen folk burde hatt forbud mot å ha hund var å gi forbud etter grov uaktsomhet, eller vanskjøttelse av dyr. Jeg mener det sto i artikkelen at 3 av hundene ble tatt etter brudd på dyrevelferdsloven. Det burde være mer en god nok grunn til å miste retten til å ha hund, men i stedet kan folkene bare gå ut å kjøpe seg en ny hund, og politiet kan ikke gjøre så mye mer enn å vente.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg har faktisk snakka med noen fra Stord om dette problemet, for et år siden (litt usikker på om det faktisk var han med Akitaene jeg snakka med??).

Hvis ikke jeg husker feil, så er det en oppdretter på Stord som driver med dogo, som selger til hvem som helst. Virker nesten som om han avler for å selge hunder til rusavhengige og kriminelle på Stord... Så det er veldig mange dogoer der i forhold til hva som er normalt på et så lite område, og mange i feil hender. Jeg skjønner godt at politiet der er fortvila og at det er et stort problem. En dogo i feil hender, eller en dogo med dårlig mentalitet er ingen spøk.

Men da må man jo ta tak i saken i rette enden da. Noen bør jo gjøre noe med denne oppdretteren, ikke vet jeg hva man kan gjøre men... Dette er jo et helt speiselt tilfelle.

Å froby rasen hjelper absolutt ingenting. Folk som er kriminelle blåser en lang marsj i raseforbudet. De driver med akkurat de rasene de vil allikevel. Jeg vet ikke hvor ofte jeg ser hunder som ligner amstaff eller pitbull her i Larvik, men det er gasnke ofte! Har også hørt om folk som driver med pittbull oppdrett, som om det er helt normalt og lovlig...

Det er oppretterne problemet ligger hos, i hovedsak, og useriøse hundeeiere..

Og å si i artikkelen at en dogo kan drepe et barn.... det blir bare lavmål. Alle store hunder kan drepe et barn. Dogoer er faktisk gode familiehunder som skal funke veldig bra sammen med barn..

Men som sagt, jeg skjønner fortvilelsen der..

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Sliten fra å ha busset, gått flere hundre meter for egen maskin blant masse folk, unger og hunder mellom bygninger og åpne plasser og langs veien og besøkt den kjempespennende dyrebutikken med lukter og pipepeleker og blide folk. Super spennende, og veldig fornøyd med at muttern ikke var så gnien med godisen at hun krevde selvbeherskelse før servering i dag. — Pick your battles, senk krav og forventninger, det er et konsept Ede setter pris på at muttern forstår å applisere når det er mye som skjer. Hun hadde planlagt holde godt igjen på godisen. Pakket 1.5 måltider med Mush og prøvde tyne så mange meter som mulig fra så lite som mulig uten at Ede skulle føle seg snytt og bli furten, hvilket han selvsagt ble, og protesterte mot det ved å flytte oppmerksomheten over på andre ting, som å sniffe grøft, true med å sniffe fremmede hender og rumper og hoppe opp på forbipasserende og sånt, og den typen trusler var veldig effektivt - fikk trent muttern til å belønne oftere og mer for å ikke gjøre alvor av det. Den tilmålte mengden niste gikk derfor selvsagt nesten tomt mye fortere enn planlagt, og ved å deplete resources med den trusselstrategien der, så vant Ede også en retur fra butikken i tronen i bæreslynga, hvilket han var strålende fornøyd med. Stadige fremskritt i treningen av henne, altså. Neste gang får hun ganske enkelt pakke mer mat om hun skal få trent på å gå pent sammen blant folk.  Fornøyd med fangsten også. Å true med å ødelegge møblene hennes fordi hun har vært gnien på leker er en god strategi. 
    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...