Gå til innhold
Hundesonen.no

En hunds siste dag


mushi
 Share

Recommended Posts

Og jeg griner og griner.. Avlivet gamlemor på 14 på torsdag, og det kunne ligne veldig på vår siste dag. Bytt ut

hamburgeren med kålrabi og skinke, og vannparken med ett vann og ødlegging av pøller... Hun sovnet stille inn

på sofaen med munnen full av skinke og ett hjerte av gull..

Tussi <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Damn it, etter å ha lest at Kaja og Djervekvinnen bare synes det var en koselig historie så tenkte jeg at jeg skulle gå inn på linken likevel. Første bildene gikk fint, men så begynte jeg å virkelig se øynene på hunden. Hundeøyne, altså. Gets me every time.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte rett og slett finne fram til noe jeg skrev for 5 år siden, da min barndomsvenn døde..

Tårene renner og renner. Må vel bare konkludere med at jeg elsker hunder...

Tror du at hestehyl kan høres fra milevis avstand? Jeg er ikke sikker. Men jeg liker å tro at de alltid vet hvor de har hverandre. Som en andemor, alltid kontroll på ungene sine. Kaller på dem, stille, men tydelig, om de skulle komme til å gå for langt. Derfor er det at man aldri skal holde hester ensomme. På en måte er de litt som mennesker. Du tror det kanskje ikke, men det er sant. Noen mennesker vil bare tro på det som er bevist, forsket på. Men hvordan kan de da tro på livet? Har de en forklaring på hvorfor vi alle er her på samme planet? Jeg tror det er en mening med allting. Ingenting er tilfeldig her i livet, enten du vil det eller ei. Derfor er det at jeg ikke frykter døden. Jeg er redd for løsrivelsen. Ensomheten. Men ikke døden. Min beste venn, han dør nok snart. Og han vet det, jeg kan se det på han. I øynene hans. Tror du jeg ser frykt? Nei, han ser så rolig ut, rolig som alltid. Han har alltid vært min trygge klippe, min venn, ensomme tårer har jeg grått i pelsen hans, og alltid har han sett på meg med denne tryggheten i blikket. Fortalt meg at alt vil bli bra. Jeg håper han har rett. Det er noe som sier meg at han har det. Det er som om han har levd så lenge, blitt så klok, at han vet allting. Hans trygghet svøper meg, alltid har han passet på meg, gledet meg, hold meg varm. Og så kan jeg se tilbake på livet hans, hele hans liv, og tenke at det var både langt og kort, jeg skal leve lenge uten han, kanskje lever jeg et helt liv etter hans død, kanskje er denne delen av livet mitt bare en liten bit av hele. På en måte tenker jeg at det er urettferdig. Jeg vil ha han sammen med meg, jeg vil at han skal leve, følge meg hele livet. Pass på meg for alltid, Floyd. Jeg trenger deg ennå.

Jeg vil skrike høyt, Nekte han å dø. Gjøre alt for å ha han her hos meg. Men ingen kan hindre alderdommen. Ingen kan stoppe tiden, enda tiden egentlig bare er en illusjon. Tiden er et bånd rundt oss, men hvorfor ble det bestemt at mennesker skal leve så mye lengre enn hunder? Det er vel en mening med det også…

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg iskald som ikke ble videre påvirket? Syns det er forferdelig når dyr jeg har et forhold til dør men dette var mer "koselig" å lese. At den fikk en fin siste dag.

Jeg er enig i at det var litt menneskeliggjort som andre har påpekt, men jeg tåler ingenting når det kommer til slikt. Leser jeg et innlegg om noen som har tatt farvel med sin hund så er jeg oppløst i tårer selv om jeg aldri har kjent verken vedkommende eller hunden. Alle slike dikt til døde hunder gjør det samme, uansett hvor klissete de måtte være. Dagsrevyen hadde en gang et innslag om kremeringsrutiner hos dyrlegen, og vi fikk se et tosekunders klipp av at de bar en nettopp avlivet schäfer ut mot kremeringsområdet (fikk ikke se noe mer enn det) - det var nok til at jeg begynte å gråte.

Jeg tåler ingenting slikt, så pleier å unngå det. Men noen ganger leser/ser jeg på slikt - og det ender med det samme med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...