Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mamma og pappa skal avlive hunden sin om to uker. Om to uker fordi da skal de på hytta og kan begrave han der. Yndlingsstedet hans på jord.

Det gjorde det jo ikke lettere å se denne bildeserien. :icon_cry:

Skrevet

Og jeg griner og griner.. Avlivet gamlemor på 14 på torsdag, og det kunne ligne veldig på vår siste dag. Bytt ut

hamburgeren med kålrabi og skinke, og vannparken med ett vann og ødlegging av pøller... Hun sovnet stille inn

på sofaen med munnen full av skinke og ett hjerte av gull..

Tussi <3

Skrevet

Den linken har ikke jeg tenkt å gå inn på. Orker ikke. Jeg har en gammel hund selv - det skal bli nok snørr og tårer når det nærmer seg.

Skrevet

Er jeg iskald som ikke ble videre påvirket? Syns det er forferdelig når dyr jeg har et forhold til dør men dette var mer "koselig" å lese. At den fikk en fin siste dag.

  • Like 2
Skrevet

Jeg grein. Må ut og slå inn noen spiker for å redde manndommen min.

Damn ninjas cutting onions again..

Skrevet

Damn it, etter å ha lest at Kaja og Djervekvinnen bare synes det var en koselig historie så tenkte jeg at jeg skulle gå inn på linken likevel. Første bildene gikk fint, men så begynte jeg å virkelig se øynene på hunden. Hundeøyne, altså. Gets me every time.

Skrevet

Måtte rett og slett finne fram til noe jeg skrev for 5 år siden, da min barndomsvenn døde..

Tårene renner og renner. Må vel bare konkludere med at jeg elsker hunder...

Tror du at hestehyl kan høres fra milevis avstand? Jeg er ikke sikker. Men jeg liker å tro at de alltid vet hvor de har hverandre. Som en andemor, alltid kontroll på ungene sine. Kaller på dem, stille, men tydelig, om de skulle komme til å gå for langt. Derfor er det at man aldri skal holde hester ensomme. På en måte er de litt som mennesker. Du tror det kanskje ikke, men det er sant. Noen mennesker vil bare tro på det som er bevist, forsket på. Men hvordan kan de da tro på livet? Har de en forklaring på hvorfor vi alle er her på samme planet? Jeg tror det er en mening med allting. Ingenting er tilfeldig her i livet, enten du vil det eller ei. Derfor er det at jeg ikke frykter døden. Jeg er redd for løsrivelsen. Ensomheten. Men ikke døden. Min beste venn, han dør nok snart. Og han vet det, jeg kan se det på han. I øynene hans. Tror du jeg ser frykt? Nei, han ser så rolig ut, rolig som alltid. Han har alltid vært min trygge klippe, min venn, ensomme tårer har jeg grått i pelsen hans, og alltid har han sett på meg med denne tryggheten i blikket. Fortalt meg at alt vil bli bra. Jeg håper han har rett. Det er noe som sier meg at han har det. Det er som om han har levd så lenge, blitt så klok, at han vet allting. Hans trygghet svøper meg, alltid har han passet på meg, gledet meg, hold meg varm. Og så kan jeg se tilbake på livet hans, hele hans liv, og tenke at det var både langt og kort, jeg skal leve lenge uten han, kanskje lever jeg et helt liv etter hans død, kanskje er denne delen av livet mitt bare en liten bit av hele. På en måte tenker jeg at det er urettferdig. Jeg vil ha han sammen med meg, jeg vil at han skal leve, følge meg hele livet. Pass på meg for alltid, Floyd. Jeg trenger deg ennå.

Jeg vil skrike høyt, Nekte han å dø. Gjøre alt for å ha han her hos meg. Men ingen kan hindre alderdommen. Ingen kan stoppe tiden, enda tiden egentlig bare er en illusjon. Tiden er et bånd rundt oss, men hvorfor ble det bestemt at mennesker skal leve så mye lengre enn hunder? Det er vel en mening med det også…

  • Like 1
Skrevet

Er jeg iskald som ikke ble videre påvirket? Syns det er forferdelig når dyr jeg har et forhold til dør men dette var mer "koselig" å lese. At den fikk en fin siste dag.

Jeg er enig i at det var litt menneskeliggjort som andre har påpekt, men jeg tåler ingenting når det kommer til slikt. Leser jeg et innlegg om noen som har tatt farvel med sin hund så er jeg oppløst i tårer selv om jeg aldri har kjent verken vedkommende eller hunden. Alle slike dikt til døde hunder gjør det samme, uansett hvor klissete de måtte være. Dagsrevyen hadde en gang et innslag om kremeringsrutiner hos dyrlegen, og vi fikk se et tosekunders klipp av at de bar en nettopp avlivet schäfer ut mot kremeringsområdet (fikk ikke se noe mer enn det) - det var nok til at jeg begynte å gråte.

Jeg tåler ingenting slikt, så pleier å unngå det. Men noen ganger leser/ser jeg på slikt - og det ender med det samme med en gang.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har prøvd:  Non-Stop Løype - sikkerhetslåsen åpnet seg i tide og utide, og festene til frontstykket åpnet seg hele tiden Non-Stop Trekking - sitter for høyt, jeg får vondt i korsryggen Non-Stop CaniX 2.0 - frontstykket ble ødelagt etter kort tid Jeg har dessverre bare dårlige erfaringer med Non-Stop og leter i grunn etter et belte som IKKE er derifra, men ser at veldig mange har samme, usikre kobling eller så sitter de likt som Trekking-beltet.  Har sett på Canix Pro, men jeg vet ikke om jeg stoler helt på nonstop.  Medium stor hund (17kg), sterk som en okse. Bruker magebeltet for det meste på vanlige skogsturer eller til sykling,  ikke løping, Ønsker ikke belte med denne type kobling. Aller helst så skal koblingen være FAST, så man ikke kan bytte ut frontstykket..
    • Det viktige her er ikke ditt hjerte, for det skinner igjennom. Tror rasen du velger er viktig. Det er viktig å velge rett hund til jobben, og omvendt. Jobben kan være lange turer, sofakos, eller totalt kaos. Jeg fikk en portugisisk vann hund som valp. Gleden var stor, helt til den gikk nesten berserk ved 7 måneders alder. Hørte ikke etter lenger, dro i båndet, spiste alt, inkludert steiner og pinner. Det er tross alt forskjell på og tygge å spise pinner. Nå, etter at jeg leste meg opp og fulgte rådende, så jeg problemet i et annet lys, og fikk en god respons hos hunden.  
    • Ja, valpeshow har vel "alltid" vært uoffisielt. Om det er flere enn for to år siden, kanskje klubbene begynner å komme seg igjen etter pandemien?
    • Det er ikke så mange store uoffisielle utstillinger.  Det er mange uoff. Valpeshow hvor junior og veteraner også kan delta. Disse blir  ikke registrert noen steder og det deles ikke ut cert. Har ingenting med mange uregistrerte hunder å gjøre. 
    • Hvor finner du uoffisielle utstillinger? Jeg antar det kan ha noe med mengden uregistrerte hunder å gjøre, uten at jeg vet noe mer om det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...