Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mange som mater kattene i høyden om de har hund som stjeler maten. Gi han griseører i bur/eventuelt ikke gi han.

Håper dere finner noen fine eiere!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jacks har flyttet og har allerede komt seg i oppførsel. De trener mye med han med maten og der og ser det bedre ut. Han er en skikkelig god hund sier hun. Så jeg er veldig glad for det. Jeg kunne aldr

Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for dere. Jeg vet at mange er uenige med meg, men jeg ville tenkt meg godt om før jeg omplasserte en slik hund. Du er avhengig av at noen andre faktis

Ja katten får mat i høyden men han hopper opp og river ned! :s Har snakket med hun vi kjøpte han av og hun sier om vi har lyst kan vi bytte han med ei tispe fra samme kullet som hun har beholdt. De

Skrevet

Ja, det er klart man kan rydde bort all mat til vanlig. Men når man har barn i hus, i ulike aldre, og etterhvert vil få deres venner gående inn og ut av huset, barn som skal hjem fra skole og ordne seg lunsj/mellommåltid osv. - jeg hadde aldri turt det.

En person som vet hva det dreier seg om, kan litt om hundetrening og ikke har barn, kan kanskje være et alternativ. Men jeg ville nok seriøst vurdert avliving og evt. fått en vurdering av en trener.

  • Like 5
Skrevet

Ja katten får mat i høyden men han hopper opp og river ned! :s

Har snakket med hun vi kjøpte han av og hun sier om vi har lyst kan vi bytte han med ei tispe fra samme kullet som hun har beholdt. Den tispa har ingen tegn til ressursforsvar og er veldig rolig og snill heletiden og godt vandt med små barn. Stjeler aldri mat fra disken eller noe. Så dette tenker vi veldig på nå. For da vet vi at han får det godt også. Hun har ingen barn.

  • Like 13
Skrevet

Ja katten får mat i høyden men han hopper opp og river ned! :s

Har snakket med hun vi kjøpte han av og hun sier om vi har lyst kan vi bytte han med ei tispe fra samme kullet som hun har beholdt. Den tispa har ingen tegn til ressursforsvar og er veldig rolig og snill heletiden og godt vandt med små barn. Stjeler aldri mat fra disken eller noe. Så dette tenker vi veldig på nå. For da vet vi at han får det godt også. Hun har ingen barn.

Det synes jeg høres ut som en god idé, bare sørg for å avtale en prøveperiode, slik at dere ikke sitter igjen med enda en hund med problemer. :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg blir litt matt her. Mener dere at alle hunder med matforsvar bør avlives? Greit, han har bitt noen til blods, men kan det ikke trenes/unngås? Nora har matforsvar for mat som er "så og så" god. Men vi har overhode ingen problemer med det. Hun fores under mine øyne om det er andre folk i nærheten, og skal hun få noe gode bein får hun i bur/annet rom enn andre folk/barn. Har aldri vært et problem. Jeg ser absolutt ikke at hun burde avlives pga. dette. Selv ikke om vi hadde hatt barn. Jeg hadde da ikke foret hun et sted barnet kunne komme til. Eller gitt et bein i samme setting. Men dette er bare min mening. Hva som er rett/galt kan jeg ikke si.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Dette blir litt OT, beklager dette:

Jeg mener på ingen måte at det skal være automatikk i å avlive hunder - men jeg synes man skal legge til side følelsene og se litt objektivt på slike situasjoner. Hvis man vil beholde hunden, så finner man verktøy som fungerer og tilpasser seg der man kan. Om man vil omplassere, og det er en person med i bildet som har kunnskapen til å overta hunden, og ikke minst HANSKES MED hva enn problemet er, så ser jeg ikke noe galt i omplassering heller - men jeg synes også at det er litt for mange problemhunder som omplasseres uten at det er et kritisk øye involvert i prosessen.

Det er fryktelig mange hunder som trenger nye hjem i Norge. Kanskje man ikke må beholde absolutt alle bare fordi de er så innmari fine når de IKKE flekker tenner og ønsker deg dit peppern gror bare fordi de fant ei halv brødskive på stranda. For eksempel.

Tilbake til den faktiske saken:

Så fint at det kanskje løser seg for dere - jeg håper tispa passer inn hos dere! Enig i at en prøveperiode kan være en god ide her, bare i tilfelle. :)

  • Like 6
Skrevet

Har dere prøvd å rydde bort all mat? Gjøre det utilgjengelig. Jo flere ganger han får tak i mat, jo mer vil han jo jobbe for å få tak i mer :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er ikke så lett når man har små barn som om man bare har seg selv å passe på ;-)
  • Like 3
Skrevet

Det er fryktelig mange hunder som trenger nye hjem i Norge. Kanskje man ikke må beholde absolutt alle bare fordi de er så innmari fine når de IKKE flekker tenner og ønsker deg dit peppern gror bare fordi de fant ei halv brødskive på stranda. For eksempel.

Jeg er uhyre enig i hele innlegget ditt, og synes dette siste oppsummerte det hele på en god måte. :thumbs: Sånne "forbeholdshunder" rundt barn er tikkende bomber i mine øyne.
  • Like 2
Skrevet

Vi har brukt helgen til å tenke på muligheten å bytte hund. Å vi har komt frem til at dette vil vi prøve. For jeg føler meg ikke trygg på å gi han til hvem som helst. Men hun vi kjøpte han av er fult klar over alt og hun er utrolig flink. Så om tispa liker seg hos oss og alt går supert blir det permanent. Men vi må prøve det en stund først. Den tispa virker helt super for oss. Så håper det går fint. :)

  • Like 12
Skrevet

Når knurret han til min datter ved vannskålen. Vann liksom. Det er ganske fortvilende. Nå kan ikke vann stå fremme engang. Litt under 3 uker til vi skal bytte.

Skrevet

Når knurret han til min datter ved vannskålen. Vann liksom. Det er ganske fortvilende. Nå kan ikke vann stå fremme engang. Litt under 3 uker til vi skal bytte.

Kan ikke oppdretter ta ham over med en gang?

Ellers foreslår jeg at du putter hunden i bur/hundegård/eget rom, slik at han ikke omgås barna. Hundebitt kan gi stygge skader, og det høres virkelig ut som denne hunden er tenkende til å gjøre både det ene og det andre.

  • Like 3
Skrevet

Støtter denne.

Sorry meg, jeg har ingenting med ditt hundehold å gjøre, men jeg plumper uti det: Slik du har fremstilt hunden i denne tråden og fortalt om familie og barn etc så ville jeg ikke beholdt hunden i det hele tatt og ville heller ikke ha byttet til meg en kullsøsken av den.

Jeg er helt enig med deg. Denne hunden hadde jeg tatt med rett til veterinæren og gitt en sprøyte, da jeg mener at slike hunder har det best i hundehimmelen, både for andres sikkerhet og for sin egen del, for han kan umulig ha det godt med seg selv.

Men hvis TS ønsker å la ham leve, så bør han holdes vekk fra husets barn og besøkende, og kun omgås matmor fram til han bytter hjem. Han er en tikkende bombe, og han bør behandles som en.

  • Like 1
Skrevet

Og han blir behandlet som en. Vi har grind til stuen så han er i et annet rom. Barna er ikke med han såklart. Det er 8 timer å kjøre for å bytte hund så derfor passer det best å bytte når vi skal den veien på ferie. Ellers hadde jeg villet bytte med engang.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg er helt enig med deg. Denne hunden hadde jeg tatt med rett til veterinæren og gitt en sprøyte, da jeg mener at slike hunder har det best i hundehimmelen, både for andres sikkerhet og for sin egen del, for han kan umulig ha det godt med seg selv.

Men hvis TS ønsker å la ham leve, så bør han holdes vekk fra husets barn og besøkende, og kun omgås matmor fram til han bytter hjem. Han er en tikkende bombe, og han bør behandles som en.

Vanvittig konklusjon uten å ha gitt hundedyret en sjangs til engang å se hvordan det vil oppføre seg med andre mennesker.

Skrevet

Jeg er helt enig med deg. Denne hunden hadde jeg tatt med rett til veterinæren og gitt en sprøyte, da jeg mener at slike hunder har det best i hundehimmelen, både for andres sikkerhet og for sin egen del, for han kan umulig ha det godt med seg selv.

Men hvis TS ønsker å la ham leve, så bør han holdes vekk fra husets barn og besøkende, og kun omgås matmor fram til han bytter hjem. Han er en tikkende bombe, og han bør behandles som en.

jiikes!

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jacks har flyttet og har allerede komt seg i oppførsel. De trener mye med han med maten og der og ser det bedre ut. Han er en skikkelig god hund sier hun. Så jeg er veldig glad for det. Jeg kunne aldri ha hjulpet han siden jeg ikke stolte på han lengre og var litt redd han. Men nå er han hos noen som ikke er redd han i det heletatt og er utrolig flinke.

Den "nye" hunden har flyttet inn hos oss og hun er bare helt herlig. Ingen tegn til ressursforsvar og er snill som dagen er lang. Veldig rolig og lydig :)

  • Like 19
Skrevet

Så flott å høre! Både at dere har fått en hund som dere trives med og stoler på, og at Jacks ser ut til å være på "bedringens vei" :) Det er merkelig hvordan miljøskifte kan gjøre underverker for hunder med problemer. Selvsagt ikke alltid eller uten at det tas tak i problemene (og det tar gjerne noen uker før man ser hvordan hunden egentlig er), men det er overraskende hvordan gamle vaner forsvinner når de tingene rundt som trigget hunden forsvinner.

Kos dere med nye hunden :D

Skrevet

Fantastisk at det endte sånn! Da håper jeg både dere og begge hundene vil trives med endringene :) Lykke til, og kos dere med hundeholdet!

Skrevet

Dette høres nesten ut som en lykkelig ending, så langt. Vi får håpe bedringen fortsetter og at treningen han får gjør at han aldri kommer på ideen og bite noen igjen pga han vil forsvare noe han anser som "sitt"! :)

Skrevet

Hei. Visst du fremdeles har hunden ville jeg anbefalt å virkelig intensivtrene angående mat. Jeg ville hatt matskåla

i hånden og gitt den etter mine prinsipper. Blir det noe tull, ingen mat. Så prøve igjen så mange ganger det tar før det blir bra.

Visst han stjeler fra benken er det et bytte, ikke ta det fra han. Sørg for å ikke ha ting tilgjengelig så han kan stjele.

Læe han å være en plass når familien spiser , Han skal ikke støvsuge gulvet når barna mister mat.

Dette er krevende og husk at hund må trenes med repitisjoner på alt de første 3 åra. Deretter hele dens liv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...