Jump to content
Hundesonen.no

Hunden bet min bror til blods.


Christiina
 Share

Recommended Posts

Hunden vår bet nettopp min bror til blods inni hånden. Han prøvde ta ut en papp bit ut av munnen hans. Det er en nesten renraset labrador og han er veldig agressiv på maten sin, mat han tar og leker som er hans. Ungene sine leker slipper han. Jeg har egentlig ikke trodd at han noen gang kom til å bite, så nå ble jeg veldig redd. Vi har to små barn på 4 og 2 år. Noen råd? Jeg er så uteolig glad i den e hunden. Han er 1 år nå i juli. Han er kjempe snill ellers, men han tar alt vi legger fra oss på disken eller mister på gulvet av mat. Jeg er veldig redd for at han skal bite barna og tar ingen sjangser der. Han spiser alltid i fred.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 52
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jacks har flyttet og har allerede komt seg i oppførsel. De trener mye med han med maten og der og ser det bedre ut. Han er en skikkelig god hund sier hun. Så jeg er veldig glad for det. Jeg kunne aldr

Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for dere. Jeg vet at mange er uenige med meg, men jeg ville tenkt meg godt om før jeg omplasserte en slik hund. Du er avhengig av at noen andre faktis

Ja katten får mat i høyden men han hopper opp og river ned! :s Har snakket med hun vi kjøpte han av og hun sier om vi har lyst kan vi bytte han med ei tispe fra samme kullet som hun har beholdt. De

Dere har en hund med utpreget ressursforsvar. Det kan trenes og reduseres, men du må selv tenke gjennom om dette er noe du kan ha sammen med dine små barn. Barn i den alderen er uforutsigbare, og det kan lett skje at en av dem tar tak i noe din hund ser på som en ressurs. Hvis han bet din bror til blods, så vil han også bite dine barn til blods.

Jeg vil ikke fortelle deg hva du skal gjøre, jeg har ingen som helst problemer med og forstå hvor glad du er i hunden din. Jeg tenker bare det er viktig at du er klar over hva dette vil si og hva som kan skje. Mine tips:

- Ikke ha hundens leker fremme

- Kun gi tyggbein når hunden er i bur eller under oppsyn. Fjern det når hunden er ferdig (hvis det ikke er spist opp)

- Aldri la noen forstyrre når hunden spiser

- Ta kontakt med en seriøs atferdsterapeut som trener positivt for og trene på dette

Lykke til! :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for svar!

Uff.. Jeg er veldig lei meg nå. Man får jo seg ikke hund for å omplassere den senere. Men når det er noe sånt og vi har små barn . Barna kommer først. Vi tar ingen sjangser. Han var litt sånn i begynnelsen, men i det siste har det blitt helt ekstremt. Han knurrer bare jeg nærmer meg han når han har en leke. Og jeg kjenner jeg er redd for å bli bitt. Å når eg nå så det skje så fikk jeg meg en skikkelig støkk. Jeg er ganske sjokkert.

Link to comment
Share on other sites

Det er aldri lett å se sin egen hund gjøre slikt, og man får ofte noen vanskelige diskusjoner med seg selv i ettertid :hug:

Det der er så sant som det er sagt (skrevet). Min første belger var helt skrudd i hode - ikke bare ressursforsvar - allikevel holdt jeg på i det uendelige for å prøve å få han til en fungerende hund. T.o.m det at han glesfset etter min da ti år gamle sønn, fordi han klappet bikkja når han sov, klarte jeg å finne en god unskyldning for. I ettertid ser jeg at jeg lot ting gå altfor langt. Jeg slapp heldigvis alvorlige hendelser med andre personer innvolvert (han ble avlivet fordi han angrep og beit meg), men jeg har ofte tenkt i ettertid : "At jeg turde!"

Uansett hvor vondt og leit det er, jeg hadde ikke våget å ha en hund, med et slik ressursforsvar, sammen med to små barn. Jeg ville omplassert ham med en gang. Og jeg tenker at den dagen bikkja biter et av barna dine, så er det bikkja som må bøte med livet. Det er ikke rettferdig. Da er det mye bedre og omplassere han før skaden er skjedd.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Ja jeg skjønner det også veldig godt.. Har tenkt på det en stund. Trodde bare ikke det skulle gå så langt. Eller håpet. Og prøvd å forebygge det ved å gi han mat litt høyere opp så han ikke kom i dominant stilling og det funker ved måltid, men når han tar ting som han gjør heletiden blir det verre :( for han tar ALT. Og spiser ALT. Vi passer alltid på han. Forberedte oss veldig før vi fikk han og leste mye om valpe trening og det å ha en hund. Jeg hadde hatt hund i 10 år før vi fikk Jacks.

Link to comment
Share on other sites

Det der er så sant som det er sagt (skrevet). Min første belger var helt skrudd i hode - ikke bare ressursforsvar - allikevel holdt jeg på i det uendelige for å prøve å få han til en fungerende hund. T.o.m det at han glesfset etter min da ti år gamle sønn, fordi han klappet bikkja når han sov, klarte jeg å finne en god unskyldning for. I ettertid ser jeg at jeg lot ting gå altfor langt. Jeg slapp heldigvis alvorlige hendelser med andre personer innvolvert (han ble avlivet fordi han angrep og beit meg), men jeg har ofte tenkt i ettertid : "At jeg turde!"

Uansett hvor vondt og leit det er, jeg hadde ikke våget å ha en hund, med et slik ressursforsvar, sammen med to små barn. Jeg ville omplassert ham med en gang. Og jeg tenker at den dagen bikkja biter et av barna dine, så er det bikkja som må bøte med livet. Det er ikke rettferdig. Da er det mye bedre og omplassere han før skaden er skjedd.

Uff :( det er ikke lett. Hunden blir jo et barn. Man blir så utrolig glad i de. Og jeg er helt enig med deg. Det er mye bedre at han kan komme til noen som kan hjelpe han med det. For der vil jeg ikke ta sjangsen. Takk for erfaringen din, det hjelper meg veldig i denne avgjørelsen:)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for dere. Jeg vet at mange er uenige med meg, men jeg ville tenkt meg godt om før jeg omplasserte en slik hund. Du er avhengig av at noen andre faktisk ønsker å overta en hund som biter. Disse nye eierne må være villige til å jobbe med problemet uten noen garanti for at det vil bli mulig å stole 100% på hunden. Kan du leve med at hunden faktisk kan bite og skade noen i sitt nye hjem? Det er et stort ansvar å ha en hund som biter. Selv om det "bare" er snakk om ressursforsvar, så kan hunden gjøre stor skade.

  • Like 17
Link to comment
Share on other sites

Selvfølgelig. Men jeg føler ikke at dette er en hund som må avlives. Han er en veldig god og snill hund ellers. Elsker og kose og har aldri vist teng til å være agressiv på noen annen måte enn når det er mat involvert. Men han har aldri tatt noe ut av hånden min eller sånn. Det er når han har tatt noe på disken feks og vi nærmer oss. Eller når han har fått mat og vi nærmer oss. Eller leker med godbit i/snacks som smaker veldig godt. Så hadde jeg/vi ikke hatt barn hadde jeg ikke omplassert han. Da hadde vi heller prøvd så godt som mulig å fått en løsning, men når vi har små barn som fort kan være nær hunden når han evt har fått fat i noe. Feks så liker min sønn å mate han. (Gir han kjeksen sin, lørdagsgodt,frukt o.l)Å hva da om han vil ta det tilbake. Vi kan ikke ta den sjangsen. Kommer til å informere om alt med hunden. Hadde aldri gitt han bort uten at de nye eierene er klar over det. Ønsker at han skal få et godt og langt liv med de riktige menneskene.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Når mor og far hver er 50% labrador og resten pointer og buhund så er det ikke nesten renraset labrador IMO :)

Det er en fryktelig urasetypisk handling som tyder på at noe er gæærnt.

Link to comment
Share on other sites

Kanskje litt sent nå, men har dere prøvd å leke bytteleken? (Bytte 1 leke mot en annen, eventuelt bytte leke mot godbit) En god instruktør kan hjelpe dere med fremgangsmåten på slike teknikker for å håndtere ressursforsvar. :)

Link to comment
Share on other sites

Aller først tror jeg at jeg ville reist til dyrlegen og sjekket at ikke det er noe galt og den har smerter noe sted.

Jeg har hatt en sånn hund. Sterkt ressursforsvar, trodde aldri hun kom til å bite. Hun beit, var fullstendig uforutsigbar og passet på de rareste ting. Hadde jeg hatt barn da håper jeg at jeg hadde vært fornuftig nok til å avlive. Det er ikke ok å utsette barna for en tydelig potensielt farlig hund. Hadde det vært i dag, når vi har barn, hadde det vært avliving med en gang. Man gambler ikke med barns trygghet. Som andre sier så kan man alltids trene på det, men man har absolutt ingen garantier. Og tar du sjansen? Tar du sjansen på at fordi det som regel går fint etter trening så kommer det alltid til å gå fint? Klarer du stole på hunden igjen? Antageligvis ikke.

Vi valgte omplassering, hadde griseflaks og hun lever i dag på et hundesenter der hun fungerer godt. Men vi hadde kjempeflaks. Hadde jeg valgt om igjen uten å vite utfallet hadde jeg valgt avliving. Det er altfor stor sjans for at hunden havner i feil hender, blir kasteball eller biter og skader enda flere.

Og har hunden det godt når den føler den må passe på alt og til og med føler den må bite?

Nå er ikke vårt eksempel nødvendigvis svaret eller fasiten, men ting har blitt veldig tydelig for meg i ettertid. Ja, vi dro det for langt, nei, hun hadde det antageligvis ikke så godt når hun var så nevrotisk og nei, det var ikke rett å gamble på at hunden fikk det rette hjemmet bare fordi JEG ikke orket tanken på å ta henne med til dyrlegen for å stoppe galskapen.

Lykke til med avgjørelsen, tenk deg godt om. Noen hunder blir skrudd sammen feil og det er lov å innse at dette går ikke og at dette takler dere ikke. :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Takk for flere svar :) om dette hadde vært en hund som bet og passet på alle ting med agressjon hadde jeg valgt avlivning. Men det er kun noe spiselig. Gnagebeinet feks, sånn standar bein med knute i hver enda har han ingen problem med at jeg tar i og tar bort. Samme med leker som ikke er laget av noe spiselig. Det er altså kun ved matskåla, griseører o.l. Og om han tar en brødskive eller sånn og vi vil ha den igjen. Når vi går tur bjeffer han aldri på andre hunder eller viser noen andre tegn enn at han synst det er spennende og vil leke. Han er kjempe flink med katter og setter seg gjerne bort til barna for å bli klappet og er helt rolig. Glad i alle mennesker han møter. Så derfor synst jeg det blir feil at han skal måtte dø. Derfor håper jeg noen som ikke har barn eller sånn som vil ha hund kunne tenke seg å gi han en sjanse. Han er ikke kastrert enda forresten. Kan det spille noen rolle?

Link to comment
Share on other sites

All forståelse for at dette er en vanskelig situasjon, men om han har ressursforsvar på alt som er spiselig kan det ende opp med å påvirke mange, mange situasjoner man ikke forutser. Hva skjer om han finner noe spiselig i veikanten når dere går tur? Hva gjør du om han snapper til seg noe som er direkte skadelig og som må taes fra han? Disse situasjonene vil være like relevante i ett evt, omplasseringshjem også...

Forøvrig - og dette er kanskje litt brutalt, beklager det, men: de aller, aller fleste hunder med problemer er herlige hunder forutenom det de sliter med.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

En slik hund høres dessverre ut som om han hadde hatt det bedre i hundehimmelen. Atferden er rimelig sykelig, og svært utypisk for rasen, og en slik hund er dessverre potensielt farlig. Ressursforsvar kan jobbes med, men når hunden biter noen pga en pappbit, da har den det ikke godt med seg selv. Det finnes sikkert tusen andre omplasseringshunder i Norge UTEN slike problemer, og jeg ville ha vært veldig skeptisk til å flytte dette problemet over på noen andre. Som Aymee sier, de fleste hunder er herlige, foruten det de sliter med. Men det er ikke "herlig" å ha en hund som potensielt kan bite i nesten alle situasjoner... Man kan fint leve med en hund med mentale brister, men ikke når de mentale bristene innebærer at mennesker kan bli alvorlig skadet i dagligdagse situasjoner.

:hug:

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Uff ja. Jeg tenker jo selvfølgelig bare på de gode tingene nå. Og alle hans gode sider. Og at han er en skikkelig skjønning som heletiden legger hodet sitt på fanget mitt for å få kos. Men jeg ser jo at det er en farlig situasjon at han blir agressiv når han har mat. Men jeg ser også at måten ting skjedde på i går var feil for han følte seg veldig truet. Broren min prøvde å ta det ut av munnen hans menst han knurret. Og indet broren min trakk seg unna så beit han. Jeg er redd for å gjøre ein stor feil ved å avlive han (i verste fall). Men jeg har jo hatt hund før og der var det ingen problem der. Han slapp alt når vi sa det og knurret aldri til oss eller noe. Men å beholde hunden er ikke et alternativ lenger.

Link to comment
Share on other sites

Jeg blir litt matt her. Mener dere at alle hunder med matforsvar bør avlives? Greit, han har bitt noen til blods, men kan det ikke trenes/unngås? Nora har matforsvar for mat som er "så og så" god. Men vi har overhode ingen problemer med det. Hun fores under mine øyne om det er andre folk i nærheten, og skal hun få noe gode bein får hun i bur/annet rom enn andre folk/barn. Har aldri vært et problem. Jeg ser absolutt ikke at hun burde avlives pga. dette. Selv ikke om vi hadde hatt barn. Jeg hadde da ikke foret hun et sted barnet kunne komme til. Eller gitt et bein i samme setting. Men dette er bare min mening. Hva som er rett/galt kan jeg ikke si.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Jeg blir litt matt her. Mener dere at alle hunder med matforsvar bør avlives? Greit, han har bitt noen til blods, men kan det ikke trenes/unngås? Nora har matforsvar for mat som er "så og så" god. Men vi har overhode ingen problemer med det. Hun fores under mine øyne om det er andre folk i nærheten, og skal hun få noe gode bein får hun i bur/annet rom enn andre folk/barn. Har aldri vært et problem. Jeg ser absolutt ikke at hun burde avlives pga. dette. Selv ikke om vi hadde hatt barn. Jeg hadde da ikke foret hun et sted barnet kunne komme til. Eller gitt et bein i samme setting. Men dette er bare min mening. Hva som er rett/galt kan jeg ikke si.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, men denne hunden har bitt noen til blods pga en pappbit, og har da også ressursforsvar mot helt tilfeldige ting. I tillegg stjeler den. Å ha noe slikt i en småbarnsfamilie anser jeg som risikosport. Og jeg synes ikke det er riktig å omplassere en potensiell farlig hund.

Mange lever fint med hunder med ulik grad av ressursforsvar, men det gjør jo ikke denne familien? Og å flytte problemet over på noen andre, når det finnes tusenvis av hunder UTEN slike problemer, ser jeg på som urealistisk. Hvem vil ta over en hund med slik atferd? Når de kan få en som oppfører seg normalt?

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Jeg synes heller ikke at hunder skal avlives nærmest på automatikk om de har ressursforsvar. Mye av det kan trenes bort, det er jeg enig i. Spørsmålet er om TS er villig til og ta det arbeidet, og den sjansen, det er å trene en hund med så kraftig ressursforsvar når hun har så små barn tilstede. Det er det ingen av oss som kan avgjøre, og ingenting hadde vært bedre enn om man fant en løsning som ikke innebar avlivning. Jeg synes det er synd at unge og friske hunder skal miste livet for noe som kan ordnes med trening.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Familien hadde en hund med ressursforsvar. Han beit først meg da han var rundt 6 mnd. Etter det ble det mye trening på bytting, men han glefset etter de andre barna i familien. Han ble sendt tilbake til oppdretter etter at han beit søsteren min kraftig i hånden (15 sting om jeg husker riktig. Det ble et svært og stygt sår.)

Foreldrene mine angrer på at de ikke sendte han tilbake første gangen han beit. Som andre skriver skjønner de ikke i ettertid hvordan de turte å ha hunden, særlig med små barn.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes heller ikke at hunder skal avlives nærmest på automatikk om de har ressursforsvar. Mye av det kan trenes bort, det er jeg enig i. Spørsmålet er om TS er villig til og ta det arbeidet, og den sjansen, det er å trene en hund med så kraftig ressursforsvar når hun har så små barn tilstede. Det er det ingen av oss som kan avgjøre, og ingenting hadde vært bedre enn om man fant en løsning som ikke innebar avlivning. Jeg synes det er synd at unge og friske hunder skal miste livet for noe som kan ordnes med trening.

Tror du virkelig at denne hundens ressursforsvar kan ordnes med litt trening? Ressursforsvaret høres rimelig sykelig ut, langt over grensa til det man kan trene vekk, spesielt siden det har fått lov til å utvikle seg over tid og har eskalert til biting.

Alle normale valper har noe ressursforsvar, og det er helt hånterbart, men dette går langt utenfor normalen.

Link to comment
Share on other sites

Tror du virkelig at denne hundens ressursforsvar kan ordnes med litt trening? Ressursforsvaret høres rimelig sykelig ut, langt over grensa til det man kan trene vekk, spesielt siden det har fått lov til å utvikle seg over tid og har eskalert til biting.

 

Alle normale valper har noe ressursforsvar, og det er helt hånterbart, men dette går langt utenfor normalen.

Nei, ikke med litt trening. Men jeg tror det kan redusere og bli mer håndterbart med mye trening.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Link to comment
Share on other sites

Ikke for å forsvare han enda mer, men den "pappbiten" som min bror trodde det var, var egentlig en hjemmelaget chips som jeg hadde mistet i sofaen. Det kom jeg på idag. For vi spiste det i sofaen i går. Jeg føler ikke avlivning er riktig med Jacks. Så keg håper jeg finner en eier til han som kan trene med han og gi han all tid han trenger. Når han har pinner i munnen kommer han bort å legger hodet i fanget mitt og jeg kan kose med han. Vi har aldri opplevd en knurre/glefse situasjon med noe annet enn spiselige ting. Men det er jo et stort problem siden han er en skikkelig tyv. Med engang vi går ut av rommet hører vi han hopper opp i sofa, opp på bordet. Sleiker skitne fat på disken. Han er på evig søk ette noe spiselig. Å får han tak i det kan vi bare glemme å få få det tilbake uten skader frykter jeg.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Ikke for å forsvare han enda mer, men den "pappbiten" som min bror trodde det var, var egentlig en hjemmelaget chips som jeg hadde mistet i sofaen. Det kom jeg på idag. For vi spiste det i sofaen i går. Jeg føler ikke avlivning er riktig med Jacks. Så keg håper jeg finner en eier til han som kan trene med han og gi han all tid han trenger. Når han har pinner i munnen kommer han bort å legger hodet i fanget mitt og jeg kan kose med han. Vi har aldri opplevd en knurre/glefse situasjon med noe annet enn spiselige ting. Men det er jo et stort problem siden han er en skikkelig tyv. Med engang vi går ut av rommet hører vi han hopper opp i sofa, opp på bordet. Sleiker skitne fat på disken. Han er på evig søk ette noe spiselig. Å får han tak i det kan vi bare glemme å få få det tilbake uten skader frykter jeg.

Da er det jo bare å bestemme deg hva du skal gjøre og dersom du finner ut at du vil/må omplassere så skriver du alt dette som du har fortalt i denne tråden i en annonse og håpe på at den rette dukker opp. :)

Link to comment
Share on other sites

Ikke for å forsvare han enda mer, men den "pappbiten" som min bror trodde det var, var egentlig en hjemmelaget chips som jeg hadde mistet i sofaen. Det kom jeg på idag. For vi spiste det i sofaen i går. Jeg føler ikke avlivning er riktig med Jacks. Så keg håper jeg finner en eier til han som kan trene med han og gi han all tid han trenger. Når han har pinner i munnen kommer han bort å legger hodet i fanget mitt og jeg kan kose med han. Vi har aldri opplevd en knurre/glefse situasjon med noe annet enn spiselige ting. Men det er jo et stort problem siden han er en skikkelig tyv. Med engang vi går ut av rommet hører vi han hopper opp i sofa, opp på bordet. Sleiker skitne fat på disken. Han er på evig søk ette noe spiselig. Å får han tak i det kan vi bare glemme å få få det tilbake uten skader frykter jeg.

Har dere prøvd å rydde bort all mat? Gjøre det utilgjengelig. Jo flere ganger han får tak i mat, jo mer vil han jo jobbe for å få tak i mer :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hei,  Jeg fikk en omplasseringshund hos meg forrige søndag. Hun er en tispe på 6 år på 35 kg. Hun er en blanding av presa og engelsk staff. Hun er glad og fornøyd med et godt temperament. Kontaktsøkende, kosete, rolig inne og hører på de fleste kommandoer (litt sta til tider). Hun går godt overens med alle, og reagerer kun på hunder.  Utfordringen min ligger i passering av andre hunder. Jeg fikk beskjed fra forrige eier at hun strever litt med andre tisper. Hun har også løpetid nå, noe som ikke gjør det lettere. Hun kan stirre, låse seg og plutselig bykse mot de. Det er ingen knurring, bjeffing, flekking med tenner eller noe annet. Hun har aldri bitt, men det blir litt voldsomt når en stor hund bykser mot en Mittelspitz, eller chihuahua. Den bjeffingen deres virker å være noe hun reagerer på. Hun hadde en lignende reaksjon mot en katt. Kan det være at det trigger noe jaktinstinkt i henne? Det er ganske flaut på tur. Nå har det skjedd to ganger denne uka. Vi passerte forøvrig en boxer bak et gjerde også som bjeffet heftig på henne. Da var hun helt rolig og ignorerte han.  Slik det er nå tenker jeg bare at jeg får holde henne nære meg, og kanskje få henne til å fokusere på meg med godbit. Hun har vist at hun kan holde konsentrasjonen over lenger tid. Kunne passeringskurs vært noe?  På forhånd takk for tips. 
    • Sliten fra å ha busset, gått flere hundre meter for egen maskin blant masse folk, unger og hunder mellom bygninger og åpne plasser og langs veien og besøkt den kjempespennende dyrebutikken med lukter og pipepeleker og blide folk. Super spennende, og veldig fornøyd med at muttern ikke var så gnien med godisen at hun krevde selvbeherskelse før servering i dag. — Pick your battles, senk krav og forventninger, det er et konsept Ede setter pris på at muttern forstår å applisere når det er mye som skjer. Hun hadde planlagt holde godt igjen på godisen. Pakket 1.5 måltider med Mush og prøvde tyne så mange meter som mulig fra så lite som mulig uten at Ede skulle føle seg snytt og bli furten, hvilket han selvsagt ble, og protesterte mot det ved å flytte oppmerksomheten over på andre ting, som å sniffe grøft, true med å sniffe fremmede hender og rumper og hoppe opp på forbipasserende og sånt, og den typen trusler var veldig effektivt - fikk trent muttern til å belønne oftere og mer for å ikke gjøre alvor av det. Den tilmålte mengden niste gikk derfor selvsagt nesten tomt mye fortere enn planlagt, og ved å deplete resources med den trusselstrategien der, så vant Ede også en retur fra butikken i tronen i bæreslynga, hvilket han var strålende fornøyd med. Stadige fremskritt i treningen av henne, altså. Neste gang får hun ganske enkelt pakke mer mat om hun skal få trent på å gå pent sammen blant folk.  Fornøyd med fangsten også. Å true med å ødelegge møblene hennes fordi hun har vært gnien på leker er en god strategi. 
    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...