Gå til innhold
Hundesonen.no

Når resultater blir viktigere enn hundens helse


Recommended Posts

Skrevet

La meg bare starte med og si at dette er ikke en tråd om hvor fælt det er med utstilling. Jeg synes utstilling i seg selv er viktig, og noe som kan bidra konstruktivt til bra raseavl om det blir gjort riktig. Ei heller er det en tråd om dårlig avl, usunne raser, sykdommer, vinkler og flatneser osv.

Dette er en mer konkret tråd om folk som stiller med syke hunder. Når det er viktigere og få hunden inn i ringen enn og melde avbud/ikke møtt når hunden faktisk er direkte dårlig.

Jeg så dette selv da jeg var skriver på en mindre utstilling. Jeg vil ikke si rasen da jeg tror damen er en kjent person i rasemiljøet, men det var ei som stilte i veteran med en tydelig syk, eldre hund. Hunden haltet i ringen, hang med hodet og var tydelig dårlig. Flere ringside kommenterte det, og til slutt sa faktisk dommeren fra om at hun burde komme seg ut av ringen og heller ta hunden med til en veterinær. Jeg ble veldig glad for at dommeren sa fra.

Har dere noen gang sett noe tilsvarende? Jeg ble temmelig sjokkert over at man kan bli så blind. Veteran i tillegg. Jeg tror på ingen måte dette er veldig utbredt, de fleste hundeeiere og oppdrettere er oppegående nok til ikke og ta med seg en syk hund i ringen - men hva er det som får noen til å gjøre noe slikt? En ting er at man selv blir litt blind, men tror man ikke dommeren og de rundt ser dette?

Har andre noen erfaringer med slikt?

Skrevet

Har sett en del haltende hunder, spesielt av litt tyngre raser. Men ellers har jeg heldigvis ikke sett hunder som ser direkte syke ut. Mulig jeg enten har hatt flaks eller oppholdt meg ved "feil" raseringer.

Skrevet

Jeg trakk min fra utstilling pga halting. Han var haltefri hele kvelden før, og haltet ikke dagen utstillingen var, men uaktuelt å stille ham selv om det ikke var noe annet enn et sår på poten. Utstilling er jo en "jobb" for hunden, så syns den skal være frisk. Så lenge jeg hadde visst han var syk ville jeg droppet utstilling (slik jeg også vie droppet LP etc :) )

  • Like 1
Skrevet

Tror ikke du vil finne så mange her som er uenige i at syke og halte hunder ikke bør stilles. Hva er poenget med å stille en hund når den er så stuslig at dommeren ber dem dra til dyrlegen?

  • Like 3
Skrevet

Nei, dette kan jeg ikke huske å ha opplevd i min rase, heldigvis, og jeg trur heller ikke jeg kan huske å ha sett andre stille hunder som jeg av sånne årsaker som du her nevner, har reagert på.

Det er mye jeg ikke skjønner at folk tar med seg på utstilling, men det er litt på siden av diskusjonen. :P

Skrevet

I akitaringen på spesialen var det en som haltet, men da kommenterte dommeren at hun ikke kunne gi den så god premiering som hun ønsket nettopp pga. det. Vet ikke hva den fikk til slutt.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har vært uheldig og gått inn i ringen med hund som markerte på foten. Faktisk sist på spesialen da fuktig gress gjor at en en mnd gammel poteskade ble følsom og hunden markerte.
Shitt happens, det handlet verken om at premiering var viktigst (hunden var totalt naken og ikke noe å hente overhode) eller at jeg ikke tok hensyn til hunden (hvem skulle vite at ett en mnd gammelt potekutt brått ble følsomt når det ikke hadde vært det på mange uker)
Man vinner ikke akkurat på å gå i ringen med slike hunder, men iblandt så er man faktisk uheldig og får feks ikke varmet opp utenfor ringen så man sett det selv. Eller faktisk ikke ser det rett og slett.
Direkte syk hund (hund som kastet opp
4 ganger ringside og var tydelig kvalm) gav jeg beskjed til arrangør og de var ikke ringside etterpå. Om de fant ut selv at hunden var så dårlig at den ikke burde være der, eller fikk beskjed vet jeg ikke. Men ser man slikt så er det greit å enten ta kontakt "du jeg ser hunden din halter" før personen går i ringen. Eller til arrangør.

Skrevet

Opplevde en gang å være skriver for en hund som hadde så mye eksem/hudproblemer, at dommeren nektet å ta på den, for h*n var redd for at det kunne smitte til andre hunder. Det er helt uforstående for meg hvorfor folk møter opp med et sånt vrak av en hund. :no:

Skrevet

Jeg har heller ikke sett noe av dette innen min rase, men har som Jeanette opplevd at min hund har haltet i ringen, selv om jeg ikke har sett det på forhånd (hunden fikk KIP - og jeg greide ikke engang å se det når vi var i ringen, og jeg SER på mine hunder hele tida når vi løper... :)).

Jeg har dog reagert på enkelte hunder i veteranfinaler som omtrent ikke har greid å komme seg framover - og har lurt på hvilken dommer som har greid å sette opp skaberaklet i rasen - og ikke minst lurt på hvorfor folk drar med seg en så gammel hund i dårlig kondisjon til utstillingen. Jeg tror enkelte tenker at så lenge hunden er utgammel men greier å bevege seg, så er det sjarmerende.... :aww:.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hatt ørti hunder med diverse halteproblematikk, så jeg vil våge å påstå at jeg er blitt over gjennomsnittet god på å oppdage om en hund går urent. Allikevel sliter jeg med å se det på egne hunder. Det handler rett og slett om vinkelen man ser i - det er mye lettere å se sånt på litt avstand så man ser hunden fra siden, enn når man går med hunden selv og ser mer rett ned på den. Så jeg kunne kanskje ha troppet opp i ringen med en hund med dårlige bevegelser, til tross for at jeg hadde spotta urene bevegelser hos andres hunder på lang avstand.

Folk flest er heller ikke så gode på å vurdere bevegelser hvis de ikke har hatt noen spesiell grunn til å studere det, det gjelder også ellers veldig oppegående og erfarne hundefolk. Kanskje pga vinkelen jeg snakket om over, og også fordi det ikke er så himla lett å se ting som ikke er direkte halting, mer urene/urytmiske steg.

Skrevet

Jeg har vært på utstillig med halt hund, men det viste jeg ikke før dommeren gav oss blå (noe jeg reagerte på, om hun halter så skal hun vel få KIP?) Men jeg kunne ikke se selv at hun gikk urent før jeg fikk noen til å løpe med henne for meg.

Utenom det har jeg ikke sett syke hunder i ringen, annet enn raser som åpenbart sliter med å puste, men det er jo helt greit på utstilling...

  • Like 1
Skrevet

Flott og få bekreftet at det ikke er mange slike tilfeller andre heller har observert.

At hunden halter litt uten at man ser det, evt at hunden begynner og halte i ringen, er vel noe som kan skje de fleste. Jeg tenker mer på når hunden er så tydelig syk at det faktisk er åpenbart.

  • Like 1
Skrevet

Det hadde kanskje blitt en mer interessant diskusjon :lol:

Vi kan gjerne ta en sving innom den diskusjonen, det er vel ikke så mye mer og si om mitt opprinnelige tema. :D

  • Like 1
Skrevet

Dette er da ikke enestående for utstilling - jeg har sett en hund halte gjennom hele lineføringen i klasse 1, og det var ingen tvil om at den haltet. Ikke dermed sagt at eier så eller visste, i prinsippet ser jo ikke fører på hunden sin når en går LF/FVF.

Jeg er også av de som har klart å gå i ringen med hund som halter - fordi det ikke syntes på utsiden, og fordi markeringen kun kom i de krappe venstresvingene (markering på venstre frambein), og ikke når en løp fram og tilbake i trang hall.

Jeg har også stått med startnummer på hofta og utstillingshåndet i hånda, ventet på at klassen før skal bli ferdig - og da måttet trekke hund fordi hun hoppet og spratt, landet galt, hylte til, og nektet å stå på beinet. Innen rasen var ferdig bedømt, var muskelen fin igjen og travet gikk jevnt, men da var jo klassen hennes over. Surt, men en del av gamet.

Jeg synes dog som ringsekretær at det er sjelden jeg ser syke hunder i ringen - i hvert fall synlige sykdommer. Det er jo de som tar sjansen, og drar med lus, kennelhoste og andre smitterisikoer. En vet jo også at folk vurderer forskjellig - noen drar med en klinisk frisk hund selv om en annen i flokken hoster, mens andre holder seg hjemme om de har sykdom på hunder som ikke er meldt på.

Det hadde vært interessant om situasjonen er en annen i utlandet. Jeg har nå i løpet av kort tid på Facebook sett to oppdrettere på min rase i hvert sitt land skryte av hund som har gjort det kjempebra på utstilling, og hvor ekstra imponerende det er med tanke på at de har valper i valpekassa hjemme enda. I Norge er ikke dette lov, jeg finner ikke noe på det i FCI sitt regelverk, og altså er det antagelig lov å stille diende tispe i visse andre land. En kan jo da lure på hva annet som er lov, for etter min mening har tispe med valper absolutt ingenting på utstilling å gjøre. Men jeg er jo farget av norsk mentalitet, selvfølgelig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har stilt ''syk'' hund. Yoshi var påmeldt et valpeshow, og seff klarte Jatzy å banke til ham med en pinne et par uker før, som gjorde at han fikk et sår ved øyet. Dette gikk det bettenelse i, og vi dro selvsagt til veterinær. Han fikk medisiner, som han reagerte på, og all pelsen rundt øyet fallt av. Han så ikke ut. Han fikk nye medisiner, og såret og bettenelsen leget seg. Mens pelsen var borte. Jeg ba om attest, som jeg ga til dommer før jeg viste han. Han ble BIR. Kanskje jeg ikke burde stilt han? Noen ville kanskje sagt det. Men på utstillingens dag, var han frisk, det eneste som var synlig var manglen på pels.

Jeg har faktisk ikke sett så mange synlig syke hunder, men da jeg stilte eksen's boxer, så jeg MANGE boxere som jeg vet er syke(nyresykdom). og det gjorde vondt i sjela når disse hundene ble høyt plassert. Jeg har også sett hunder med diarè (kan jo være stress?), en som har spydd, og en som tydlig hadde kennelhoste. Da sa jeg i fra til eieren.

Nei, man kan være uheldig, f.eks halting pga gammel skade, vått gress, manglende pels osv. Men man skal ikke stille hunder som er tydelig syke, som helt klart trenger en tur innom veterinæren.

Skrevet

Jeg har sett endel halte valper (sannsynligvis voksesmerter), og slike ting er jo vanskelig, for det kan plutselig dukke opp, og plutselig forsvinne igjen. Min egen hund hadde voksesmerter da han skulle stilles på sitt første valpeshow, og jeg vurderte lenge om jeg skulle gidde å kjøre til Nesbyen for å stille en valp som tidvis haltet. Kvelden før ble han behandlet av en massør, og han var haltfri, så vi stilte. Hadde han haltet på utstillingsdagen, hadde jeg nok trukket ham.

Jeg har også sett noen halte/svært skrøpelige veteraner. På dogs4all var det blant annet en liten pelsball som måtte bæres etter at den hadde gått halvveis inn i BIR-ringen (veteran). Den burde ha blitt luket ut for lenge siden. En veteranhund skal da kunne gå normalt?

Skrevet

Heldigvis ikke halting - men jeg overhørte noe som gjorde meg ordentlig sint på en utstilling en gang.

En dame som kommenterte at hunden hennes hadde hostet og snørret kraftig dagen før, men heldigvis så hadde ikke hunden hostet i ringen. Når mnske hun snakket med lurte på om det var smittsomt så svarte hun bare at alle må jo være vaksinerte for å få stille alikevel...

Heldigvis så er ikke sånne holdninger så vanlig, men herregud så unødvendig å utsette egen og andres hunder for slikt...

Skrevet

Jeg har stilt halt hund flere ganger. Loke haltet i varierende grad hele sitt liv pga låsninger i bekkenet.

Skaden var påført før jeg kjøpte han og han fikk behandling til noen titalls tusener, men han ble aldri 100% haltefri.

90% av de som så han klarte ikke å se at han haltet når han var på sitt beste og han fikk stadig 'gode bevegelser' på kritikken.

Jeg hadde sikkert ikke sett det selv hadde jeg drevet med travere hele livet, og derfor lært at for å se om et dyr halter er beina ca det siste man skal se på.

Skrevet

Har selv stilt halt hund. Løp en runde og så begynte hun å halte. Dommer bad meg sjekke for stein mellom tredeputene ol. men da vi ikke fant noe, så fikk vi KIP.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har også stilt haltende hund i ringen, dog haltet han ikke før vi kom inn i ringen så jeg var ikke klar over det :-) dog, han var IKKE dødssyk og i store smerter, kun et lite sår fremst på tåen. Så det var tydeligvis litt ubehagelig å trave på glatt gulv.

Dog har jeg sett en hund i ringen omtrent kollapse pga varme O.o dommerne sprang og tømte vann på den, ordnet skygge og prøvde å avkjøle den. Når hunden kviknet til og reiste seg så dro eieren med seg hunden for å fortsette å stille den?! dommerne stoppet dem heldigvis. men hva tenkte eieren på tenker jeg!

Skrevet

Jeg har også stilt haltende hund i ringen, dog haltet han ikke før vi kom inn i ringen så jeg var ikke klar over det :-) dog, han var IKKE dødssyk og i store smerter, kun et lite sår fremst på tåen. Så det var tydeligvis litt ubehagelig å trave på glatt gulv.

Dog har jeg sett en hund i ringen omtrent kollapse pga varme O.o dommerne sprang og tømte vann på den, ordnet skygge og prøvde å avkjøle den. Når hunden kviknet til og reiste seg så dro eieren med seg hunden for å fortsette å stille den?! dommerne stoppet dem heldigvis. men hva tenkte eieren på tenker jeg!

På norsk vinner for schäfer er det forholdsvis vanlig. I brukshundklassen kan bikkjene (og menneskene) i 15-20 minutter, og når det i fjor var 30-35 effektive varmegrader, så måtte bikkjene vannes med jevne mellomrom. Men det var jo ikke fordi bikkjene var syke, men fordi det var ekstremt varmt. Dommeren vil selvfølgelig se hvilke av hundene som holder seg oppe runde etter runde. Å løpe en fin travrund er en ting, men å løpe 30, da skal hunden ha noe ekstra.

  • Like 1
Skrevet

Når jeg tenker meg om, så har jo jeg også stilt hund som ikke går ordentlig! Aiko er jo handikappa som bare det, men er likevel stilt ut 4 ganger som voksen, aller mest fordi hun elsker å vise seg fram. Hun halter jo ikke, hun bare traver ureint, men har likevel tre førstepremier fra gammel ordning og en VG fra ny, bare fordi hun er den blideste bikkja i ringen. :wub: Sistgang var da hun akkurat hadde fylt 2 år, ene og aleine for at vi skulle ha det formelle på plass for å jobbe mot vilsporchampionat. Hun har jo en tilstand, ikke en skade, og er jo ikke sjuk, men om jeg ikke hadde "sett" hva som egentlig feiler henne og prøvd å bortforklare det, så håper jeg noen hadde kakka meg over hodet.

Skrevet

På norsk vinner for schäfer er det forholdsvis vanlig. I brukshundklassen kan bikkjene (og menneskene) i 15-20 minutter, og når det i fjor var 30-35 effektive varmegrader, så måtte bikkjene vannes med jevne mellomrom. Men det var jo ikke fordi bikkjene var syke, men fordi det var ekstremt varmt. Dommeren vil selvfølgelig se hvilke av hundene som holder seg oppe runde etter runde. Å løpe en fin travrund er en ting, men å løpe 30, da skal hunden ha noe ekstra.

altså, den hunden jeg jeg snakka om nå stod foran bordet før den rett og slett falt sammen og ble liggende på siden og pese :-P de vannet og styrte i 10-15 minutter... mens hunden lå nede! kan være kombinasjon av hete og at eieren strupa den noe ******. :|

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...