Jump to content
Hundesonen.no

Når resultater blir viktigere enn hundens helse


Tabris
 Share

Recommended Posts

La meg bare starte med og si at dette er ikke en tråd om hvor fælt det er med utstilling. Jeg synes utstilling i seg selv er viktig, og noe som kan bidra konstruktivt til bra raseavl om det blir gjort riktig. Ei heller er det en tråd om dårlig avl, usunne raser, sykdommer, vinkler og flatneser osv.

Dette er en mer konkret tråd om folk som stiller med syke hunder. Når det er viktigere og få hunden inn i ringen enn og melde avbud/ikke møtt når hunden faktisk er direkte dårlig.

Jeg så dette selv da jeg var skriver på en mindre utstilling. Jeg vil ikke si rasen da jeg tror damen er en kjent person i rasemiljøet, men det var ei som stilte i veteran med en tydelig syk, eldre hund. Hunden haltet i ringen, hang med hodet og var tydelig dårlig. Flere ringside kommenterte det, og til slutt sa faktisk dommeren fra om at hun burde komme seg ut av ringen og heller ta hunden med til en veterinær. Jeg ble veldig glad for at dommeren sa fra.

Har dere noen gang sett noe tilsvarende? Jeg ble temmelig sjokkert over at man kan bli så blind. Veteran i tillegg. Jeg tror på ingen måte dette er veldig utbredt, de fleste hundeeiere og oppdrettere er oppegående nok til ikke og ta med seg en syk hund i ringen - men hva er det som får noen til å gjøre noe slikt? En ting er at man selv blir litt blind, men tror man ikke dommeren og de rundt ser dette?

Har andre noen erfaringer med slikt?

Link to comment
Share on other sites

Jeg trakk min fra utstilling pga halting. Han var haltefri hele kvelden før, og haltet ikke dagen utstillingen var, men uaktuelt å stille ham selv om det ikke var noe annet enn et sår på poten. Utstilling er jo en "jobb" for hunden, så syns den skal være frisk. Så lenge jeg hadde visst han var syk ville jeg droppet utstilling (slik jeg også vie droppet LP etc :) )

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Tror ikke du vil finne så mange her som er uenige i at syke og halte hunder ikke bør stilles. Hva er poenget med å stille en hund når den er så stuslig at dommeren ber dem dra til dyrlegen?

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Nei, dette kan jeg ikke huske å ha opplevd i min rase, heldigvis, og jeg trur heller ikke jeg kan huske å ha sett andre stille hunder som jeg av sånne årsaker som du her nevner, har reagert på.

Det er mye jeg ikke skjønner at folk tar med seg på utstilling, men det er litt på siden av diskusjonen. :P

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna

Jeg har vært uheldig og gått inn i ringen med hund som markerte på foten. Faktisk sist på spesialen da fuktig gress gjor at en en mnd gammel poteskade ble følsom og hunden markerte.
Shitt happens, det handlet verken om at premiering var viktigst (hunden var totalt naken og ikke noe å hente overhode) eller at jeg ikke tok hensyn til hunden (hvem skulle vite at ett en mnd gammelt potekutt brått ble følsomt når det ikke hadde vært det på mange uker)
Man vinner ikke akkurat på å gå i ringen med slike hunder, men iblandt så er man faktisk uheldig og får feks ikke varmet opp utenfor ringen så man sett det selv. Eller faktisk ikke ser det rett og slett.
Direkte syk hund (hund som kastet opp
4 ganger ringside og var tydelig kvalm) gav jeg beskjed til arrangør og de var ikke ringside etterpå. Om de fant ut selv at hunden var så dårlig at den ikke burde være der, eller fikk beskjed vet jeg ikke. Men ser man slikt så er det greit å enten ta kontakt "du jeg ser hunden din halter" før personen går i ringen. Eller til arrangør.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har heller ikke sett noe av dette innen min rase, men har som Jeanette opplevd at min hund har haltet i ringen, selv om jeg ikke har sett det på forhånd (hunden fikk KIP - og jeg greide ikke engang å se det når vi var i ringen, og jeg SER på mine hunder hele tida når vi løper... :)).

Jeg har dog reagert på enkelte hunder i veteranfinaler som omtrent ikke har greid å komme seg framover - og har lurt på hvilken dommer som har greid å sette opp skaberaklet i rasen - og ikke minst lurt på hvorfor folk drar med seg en så gammel hund i dårlig kondisjon til utstillingen. Jeg tror enkelte tenker at så lenge hunden er utgammel men greier å bevege seg, så er det sjarmerende.... :aww:.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg hatt ørti hunder med diverse halteproblematikk, så jeg vil våge å påstå at jeg er blitt over gjennomsnittet god på å oppdage om en hund går urent. Allikevel sliter jeg med å se det på egne hunder. Det handler rett og slett om vinkelen man ser i - det er mye lettere å se sånt på litt avstand så man ser hunden fra siden, enn når man går med hunden selv og ser mer rett ned på den. Så jeg kunne kanskje ha troppet opp i ringen med en hund med dårlige bevegelser, til tross for at jeg hadde spotta urene bevegelser hos andres hunder på lang avstand.

Folk flest er heller ikke så gode på å vurdere bevegelser hvis de ikke har hatt noen spesiell grunn til å studere det, det gjelder også ellers veldig oppegående og erfarne hundefolk. Kanskje pga vinkelen jeg snakket om over, og også fordi det ikke er så himla lett å se ting som ikke er direkte halting, mer urene/urytmiske steg.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har vært på utstillig med halt hund, men det viste jeg ikke før dommeren gav oss blå (noe jeg reagerte på, om hun halter så skal hun vel få KIP?) Men jeg kunne ikke se selv at hun gikk urent før jeg fikk noen til å løpe med henne for meg.

Utenom det har jeg ikke sett syke hunder i ringen, annet enn raser som åpenbart sliter med å puste, men det er jo helt greit på utstilling...

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Flott og få bekreftet at det ikke er mange slike tilfeller andre heller har observert.

At hunden halter litt uten at man ser det, evt at hunden begynner og halte i ringen, er vel noe som kan skje de fleste. Jeg tenker mer på når hunden er så tydelig syk at det faktisk er åpenbart.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Dette er da ikke enestående for utstilling - jeg har sett en hund halte gjennom hele lineføringen i klasse 1, og det var ingen tvil om at den haltet. Ikke dermed sagt at eier så eller visste, i prinsippet ser jo ikke fører på hunden sin når en går LF/FVF.

Jeg er også av de som har klart å gå i ringen med hund som halter - fordi det ikke syntes på utsiden, og fordi markeringen kun kom i de krappe venstresvingene (markering på venstre frambein), og ikke når en løp fram og tilbake i trang hall.

Jeg har også stått med startnummer på hofta og utstillingshåndet i hånda, ventet på at klassen før skal bli ferdig - og da måttet trekke hund fordi hun hoppet og spratt, landet galt, hylte til, og nektet å stå på beinet. Innen rasen var ferdig bedømt, var muskelen fin igjen og travet gikk jevnt, men da var jo klassen hennes over. Surt, men en del av gamet.

Jeg synes dog som ringsekretær at det er sjelden jeg ser syke hunder i ringen - i hvert fall synlige sykdommer. Det er jo de som tar sjansen, og drar med lus, kennelhoste og andre smitterisikoer. En vet jo også at folk vurderer forskjellig - noen drar med en klinisk frisk hund selv om en annen i flokken hoster, mens andre holder seg hjemme om de har sykdom på hunder som ikke er meldt på.

Det hadde vært interessant om situasjonen er en annen i utlandet. Jeg har nå i løpet av kort tid på Facebook sett to oppdrettere på min rase i hvert sitt land skryte av hund som har gjort det kjempebra på utstilling, og hvor ekstra imponerende det er med tanke på at de har valper i valpekassa hjemme enda. I Norge er ikke dette lov, jeg finner ikke noe på det i FCI sitt regelverk, og altså er det antagelig lov å stille diende tispe i visse andre land. En kan jo da lure på hva annet som er lov, for etter min mening har tispe med valper absolutt ingenting på utstilling å gjøre. Men jeg er jo farget av norsk mentalitet, selvfølgelig.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg har stilt ''syk'' hund. Yoshi var påmeldt et valpeshow, og seff klarte Jatzy å banke til ham med en pinne et par uker før, som gjorde at han fikk et sår ved øyet. Dette gikk det bettenelse i, og vi dro selvsagt til veterinær. Han fikk medisiner, som han reagerte på, og all pelsen rundt øyet fallt av. Han så ikke ut. Han fikk nye medisiner, og såret og bettenelsen leget seg. Mens pelsen var borte. Jeg ba om attest, som jeg ga til dommer før jeg viste han. Han ble BIR. Kanskje jeg ikke burde stilt han? Noen ville kanskje sagt det. Men på utstillingens dag, var han frisk, det eneste som var synlig var manglen på pels.

Jeg har faktisk ikke sett så mange synlig syke hunder, men da jeg stilte eksen's boxer, så jeg MANGE boxere som jeg vet er syke(nyresykdom). og det gjorde vondt i sjela når disse hundene ble høyt plassert. Jeg har også sett hunder med diarè (kan jo være stress?), en som har spydd, og en som tydlig hadde kennelhoste. Da sa jeg i fra til eieren.

Nei, man kan være uheldig, f.eks halting pga gammel skade, vått gress, manglende pels osv. Men man skal ikke stille hunder som er tydelig syke, som helt klart trenger en tur innom veterinæren.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har sett endel halte valper (sannsynligvis voksesmerter), og slike ting er jo vanskelig, for det kan plutselig dukke opp, og plutselig forsvinne igjen. Min egen hund hadde voksesmerter da han skulle stilles på sitt første valpeshow, og jeg vurderte lenge om jeg skulle gidde å kjøre til Nesbyen for å stille en valp som tidvis haltet. Kvelden før ble han behandlet av en massør, og han var haltfri, så vi stilte. Hadde han haltet på utstillingsdagen, hadde jeg nok trukket ham.

Jeg har også sett noen halte/svært skrøpelige veteraner. På dogs4all var det blant annet en liten pelsball som måtte bæres etter at den hadde gått halvveis inn i BIR-ringen (veteran). Den burde ha blitt luket ut for lenge siden. En veteranhund skal da kunne gå normalt?

Link to comment
Share on other sites

Heldigvis ikke halting - men jeg overhørte noe som gjorde meg ordentlig sint på en utstilling en gang.

En dame som kommenterte at hunden hennes hadde hostet og snørret kraftig dagen før, men heldigvis så hadde ikke hunden hostet i ringen. Når mnske hun snakket med lurte på om det var smittsomt så svarte hun bare at alle må jo være vaksinerte for å få stille alikevel...

Heldigvis så er ikke sånne holdninger så vanlig, men herregud så unødvendig å utsette egen og andres hunder for slikt...

Link to comment
Share on other sites

Jeg har stilt halt hund flere ganger. Loke haltet i varierende grad hele sitt liv pga låsninger i bekkenet.

Skaden var påført før jeg kjøpte han og han fikk behandling til noen titalls tusener, men han ble aldri 100% haltefri.

90% av de som så han klarte ikke å se at han haltet når han var på sitt beste og han fikk stadig 'gode bevegelser' på kritikken.

Jeg hadde sikkert ikke sett det selv hadde jeg drevet med travere hele livet, og derfor lært at for å se om et dyr halter er beina ca det siste man skal se på.

Link to comment
Share on other sites

Har selv stilt halt hund. Løp en runde og så begynte hun å halte. Dommer bad meg sjekke for stein mellom tredeputene ol. men da vi ikke fant noe, så fikk vi KIP.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også stilt haltende hund i ringen, dog haltet han ikke før vi kom inn i ringen så jeg var ikke klar over det :-) dog, han var IKKE dødssyk og i store smerter, kun et lite sår fremst på tåen. Så det var tydeligvis litt ubehagelig å trave på glatt gulv.

Dog har jeg sett en hund i ringen omtrent kollapse pga varme O.o dommerne sprang og tømte vann på den, ordnet skygge og prøvde å avkjøle den. Når hunden kviknet til og reiste seg så dro eieren med seg hunden for å fortsette å stille den?! dommerne stoppet dem heldigvis. men hva tenkte eieren på tenker jeg!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også stilt haltende hund i ringen, dog haltet han ikke før vi kom inn i ringen så jeg var ikke klar over det :-) dog, han var IKKE dødssyk og i store smerter, kun et lite sår fremst på tåen. Så det var tydeligvis litt ubehagelig å trave på glatt gulv.

Dog har jeg sett en hund i ringen omtrent kollapse pga varme O.o dommerne sprang og tømte vann på den, ordnet skygge og prøvde å avkjøle den. Når hunden kviknet til og reiste seg så dro eieren med seg hunden for å fortsette å stille den?! dommerne stoppet dem heldigvis. men hva tenkte eieren på tenker jeg!

På norsk vinner for schäfer er det forholdsvis vanlig. I brukshundklassen kan bikkjene (og menneskene) i 15-20 minutter, og når det i fjor var 30-35 effektive varmegrader, så måtte bikkjene vannes med jevne mellomrom. Men det var jo ikke fordi bikkjene var syke, men fordi det var ekstremt varmt. Dommeren vil selvfølgelig se hvilke av hundene som holder seg oppe runde etter runde. Å løpe en fin travrund er en ting, men å løpe 30, da skal hunden ha noe ekstra.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Når jeg tenker meg om, så har jo jeg også stilt hund som ikke går ordentlig! Aiko er jo handikappa som bare det, men er likevel stilt ut 4 ganger som voksen, aller mest fordi hun elsker å vise seg fram. Hun halter jo ikke, hun bare traver ureint, men har likevel tre førstepremier fra gammel ordning og en VG fra ny, bare fordi hun er den blideste bikkja i ringen. :wub: Sistgang var da hun akkurat hadde fylt 2 år, ene og aleine for at vi skulle ha det formelle på plass for å jobbe mot vilsporchampionat. Hun har jo en tilstand, ikke en skade, og er jo ikke sjuk, men om jeg ikke hadde "sett" hva som egentlig feiler henne og prøvd å bortforklare det, så håper jeg noen hadde kakka meg over hodet.

Link to comment
Share on other sites

På norsk vinner for schäfer er det forholdsvis vanlig. I brukshundklassen kan bikkjene (og menneskene) i 15-20 minutter, og når det i fjor var 30-35 effektive varmegrader, så måtte bikkjene vannes med jevne mellomrom. Men det var jo ikke fordi bikkjene var syke, men fordi det var ekstremt varmt. Dommeren vil selvfølgelig se hvilke av hundene som holder seg oppe runde etter runde. Å løpe en fin travrund er en ting, men å løpe 30, da skal hunden ha noe ekstra.

altså, den hunden jeg jeg snakka om nå stod foran bordet før den rett og slett falt sammen og ble liggende på siden og pese :-P de vannet og styrte i 10-15 minutter... mens hunden lå nede! kan være kombinasjon av hete og at eieren strupa den noe ******. :|

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei,  Jeg fikk en omplasseringshund hos meg forrige søndag. Hun er en tispe på 6 år på 35 kg. Hun er en blanding av presa og engelsk staff. Hun er glad og fornøyd med et godt temperament. Kontaktsøkende, kosete, rolig inne og hører på de fleste kommandoer (litt sta til tider). Hun går godt overens med alle, og reagerer kun på hunder.  Utfordringen min ligger i passering av andre hunder. Jeg fikk beskjed fra forrige eier at hun strever litt med andre tisper. Hun har også løpetid nå, noe som ikke gjør det lettere. Hun kan stirre, låse seg og plutselig bykse mot de. Det er ingen knurring, bjeffing, flekking med tenner eller noe annet. Hun har aldri bitt, men det blir litt voldsomt når en stor hund bykser mot en Mittelspitz, eller chihuahua. Den bjeffingen deres virker å være noe hun reagerer på. Hun hadde en lignende reaksjon mot en katt. Kan det være at det trigger noe jaktinstinkt i henne? Det er ganske flaut på tur. Nå har det skjedd to ganger denne uka. Vi passerte forøvrig en boxer bak et gjerde også som bjeffet heftig på henne. Da var hun helt rolig og ignorerte han.  Slik det er nå tenker jeg bare at jeg får holde henne nære meg, og kanskje få henne til å fokusere på meg med godbit. Hun har vist at hun kan holde konsentrasjonen over lenger tid. Kunne passeringskurs vært noe?  På forhånd takk for tips. 
    • Sliten fra å ha busset, gått flere hundre meter for egen maskin blant masse folk, unger og hunder mellom bygninger og åpne plasser og langs veien og besøkt den kjempespennende dyrebutikken med lukter og pipepeleker og blide folk. Super spennende, og veldig fornøyd med at muttern ikke var så gnien med godisen at hun krevde selvbeherskelse før servering i dag. — Pick your battles, senk krav og forventninger, det er et konsept Ede setter pris på at muttern forstår å applisere når det er mye som skjer. Hun hadde planlagt holde godt igjen på godisen. Pakket 1.5 måltider med Mush og prøvde tyne så mange meter som mulig fra så lite som mulig uten at Ede skulle føle seg snytt og bli furten, hvilket han selvsagt ble, og protesterte mot det ved å flytte oppmerksomheten over på andre ting, som å sniffe grøft, true med å sniffe fremmede hender og rumper og hoppe opp på forbipasserende og sånt, og den typen trusler var veldig effektivt - fikk trent muttern til å belønne oftere og mer for å ikke gjøre alvor av det. Den tilmålte mengden niste gikk derfor selvsagt nesten tomt mye fortere enn planlagt, og ved å deplete resources med den trusselstrategien der, så vant Ede også en retur fra butikken i tronen i bæreslynga, hvilket han var strålende fornøyd med. Stadige fremskritt i treningen av henne, altså. Neste gang får hun ganske enkelt pakke mer mat om hun skal få trent på å gå pent sammen blant folk.  Fornøyd med fangsten også. Å true med å ødelegge møblene hennes fordi hun har vært gnien på leker er en god strategi. 
    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...