Gå til innhold
Hundesonen.no

Sko til storbyferie?


skilpadde
 Share

Recommended Posts

Skal til Roma i høst, og regner med at det kommer til å bli en del gåing, så har lyst til å kjøpe et par sko som er gode å gå i og samtidig ikke er superstygge. (Har hatt litt for mange storbyferier i converse. :no: )

Noen forslag til ålreite gåsko? Kan nike free funke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig! :D

Joggesko er et must, og heldigvis er jo trendene slik at det er akseptabelt å gå selv i neongule/rosa sko. Peis på med noen lette, deilige joggesko :) Ta på deg finskoene når dere skal ut å spise på kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nike Air <3

De er gode nok til at maange bruker dem på trening (inkludert meg), og de ser ikke så alt for ille ut! Jeg har de sorte, og de er diskre og fine, synes jeg :) Som Kanger sier er det jo veldig akseptert å gå med joggesko for tiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette: http://www.zalando.no/skechers-performance-division-flex-appeal-joggesko-pink-sk211s003-j11.html

er verdens beste byvandring sko!

Etter å ha vandret i new york noen dager i converse med kjempevondt i ryggen, så fant jeg disse og det er de mest behagelige joggeskoene jeg har hatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo veldig an på hva som sitter godt på foten din. Det aller meste fra Nike er ubrukelig for meg men kan jo være fantastisk for deg. Jeg hadde absolutt gått å prøvd på om du ikke har noen sikre alternativer på lur :)

Jeg er veldig glad i timberland men finner av og til andre merker som funger fint og. Sist jeg var på storbyferie med mye vandring rundt om brukte jeg noen helt sorte, nøytrale viking hikingsko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode sko er viktig på storbyferie! Jeg pleier å ha med (evt kjøpe på tur) et ekstra par gode sko så jeg har to stk å bytte på med. Synes ofte jeg blir sliten i ryggen og føttene om jeg går mye med samme par sko. Nå har jeg teite ben og får gnagsår på de mest utenkelige steder i tillegg.

Nike free 3.0 funker bedre for mine føtter enn de nye nike free 5.0 jeg kjøpte i NYC selv om de skal ha bedre demping osv. Eller synes jeg Ecco har gode sko, men mange av dem ser litt kjærring ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lett litt etter noen nøytrale (svarte) nike free i byen i dag, men har ikke funnet noen i min str så langt, de er vel alt for populære :icon_confused:

Får lete litt til, evt prøve andre merker. Synes New Balance har fine sneakers, og de ser bedre ut å gå i enn converse i alle fall... Har lite lyst til å stresse etter å skulle kjøpe sko på ferie, da vil jeg heller spise is og se på severdigheter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker stort sett mine salomon caliber gtx sko uansett hvor vi drar :P Kjøpte nylig noen litt lettere sko fra Adidas (husker ikke type) som er greie også.

Sist vi dro til Roma skulle jeg prøve å reise i noen helt enkle tøysko (kawasaki?) ettersom det er litt penere litt skjørt. Men for første gang merket jeg at jeg ble støl av all gåinga. Så det kommer jeg ikke til å gjøre veldig ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lett litt etter noen nøytrale (svarte) nike free i byen i dag, men har ikke funnet noen i min str så langt, de er vel alt for populære :icon_confused:

Får lete litt til, evt prøve andre merker. Synes New Balance har fine sneakers, og de ser bedre ut å gå i enn converse i alle fall... Har lite lyst til å stresse etter å skulle kjøpe sko på ferie, da vil jeg heller spise is og se på severdigheter :P

Jeg har New Balance, og de er gode å ha på. De aller fleste skryter av hvor gode de er, og jeg tror at mine er så gode at jeg kunne hatt et par til :-) Enten det eller Skechers.. eller Salomon eller Asics.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par joggesko fra Adidas som er gull verd. Skal jeg gå i by/kjøpesenter så sverger jeg til dem uansett. De er sånn sett nøytrale i fargen - svarte med noe rødt på - men jeg bryr meg lite om hvordan de ser ut der og da. Det betyr ingenting om jeg har verdens kuleste sko på hvis jeg får vondt i bena og ryggen. Så når det kommer til sko går komfort over alt for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du får prøvd Nike Free eller noe annet som passer deg i din størrelse, men ikke i den fargen du liker, så kan du jo trygt bestille på nett? Har overhodet ingen forslag til nettbutikker, men det er jo bare å google "skobutikk på nett" elns. :)

Skulle tro det, men har vært forbausende vanskelig å finne noen fine sorte i min str, og jeg har sjekka rimelig mange nettbutikker, utenlandske også. De er vel bare latterlig populære. Fant ett par i går som jeg var litt sen med å bestille, de er borte nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker farger, så her går det stort sett i joggesko med knæsjfarger på jobb :P ikke at jeg har så mange..

Har du noen sko du liker, så kan du jo evt kjøpe en god såle å ha nedi. Mange gjør det med convers o.l :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...