Informasjon og oppdrettertips om whippet ønskes!

[Sprettballen]

Jeg og samboer har tenkt litt på whippet, som en liten "ekstrahund" i husholdningen. Det blir nok i hovedsak sambo "sin hund", men ansvaret blir jo delt uansett. Jeg har en aktiv hverdag med mine hunder, hvor jeg trener LP to ganger i uken med schäferen og skal begynne å trene ID-spor en til to ganger i uken til høsten. Så skal jeg ta opp agilityen igjen på border colle blandingen. Så siden mine hunder er "opptatt" og sambo har veldig lyst å lære mer om hund, så tenkte vi(jeg) at whippet må jo være genialt. Mitt inntrykk er at det er veldig lette og omgjengelige hunder og ha med å gjøre. Den vil nok ikke bli brukt til så mye, kanskje utforske litt spor og en smule LP, men ikke med noe ambisjoner. Og så blir den jo med på de daglige turene med de andre to.

Vi har riktig nok ikke bestemt oss helt enda. Det er jo en del ting som skal være på stell før nr. 3 gjør sitt inntog i heimen. Litt småting med de to som allerede bor her som må komme i orden osv. Hvis vi finner ut at vi skal ha whippet, så blir det tidligst sommeren 2015. Men jeg liker å være ute i god tid og bli kjent med både rasen og kikke på oppdrettere før valpen kommer i hus.

Så jeg har noen spørsmål:

Jeg har inntrykk av at whippet er en rimelig frisk rase, men er det noen helseplager det er lurt å huske på?

Hvordan ER det å ha en whippet i hus, ganske enkelt?

Jeg har inntrykk av at det er en veldig lett og omgjengelig rase å ha i hus. Krever å få løpe fra seg men kan ellers benyttes som sofapynt om man vil(men den blir såklart ikke noe mer sofapynt den, enn de to andre).

[Malamuten]

Jeg ville ikke valgt whippet om målet er å utforske hundesport, samme hvor lite ambisiøs man er. Det finnes noen som kan brukes litt, men det er langt ifra noen garanti for at man får en slik.

Ellers er min erfaring og inntrykk, sære dyr, men relativt enkle sjeler. Særheten er jo ikke for alle, og jaktinnstinkter og fryser lett kan jo være negative sider(alt ettersom hva man ønsker).

[Tuvane]

Min erfaring med whippet er at de er helt klin kokos gærne det første året, og så roer de seg og blir rimelig bedagelige. Leketrening osv er supert, men de melder seg ut på et blunk, så treningen foregår fullstendig på hundens premisser. De er lette å belønne med jaktlek, men matlysten varierer veldig. Å trene LP med en whippet vil jeg tro er for spesielt interesserte.

De fryser ekstremt fort, og jeg vil tro det kan være rimelig slitsomt på vinteren, spesielt når man har andre hunder som tåler kulda godt.

De jeg kjenner har veldig morsomme (men sære) personligheter, og er veldig greie å håndtere. De kommer overens med alt av andre hunder, og virker rimelig enkle å ha med å gjøre, når de først har roet seg ned.

[Elisabeth00]

Syns du har et greit inntrykk av dem egentlig Mange whippeter gjør det greit i spor, spesielt viltspor er det en del championater.

Etter min mening er det sterkt overdrevet at whippetene er klin gærne det første året. Kanskje de er litt sprø sammenlignet med hvor utrolig rolige de er innendørs som voksne, men de er fortsatt ikke klin gærne (og flere whippetfolk har påpekt hvor utrolig aktiv min valp/unghund var). Enkleste valpene/unghunden jeg har vært borti i alle fall. Barnemat i forhold til bc'en vår

De fryser som regel heller ikke ekstremt fort, som en nevner over her. Men klart, det er korthårshunder uten underull, med ofte tilnærmet nakne mager - ikke forvent at de vil sove ute om vinteren. Min tåler kulde godt og er ikke fisefin på vær. Hun tåler tørr kulde best (er gjerne ute i -10 uten dekken), men kan bli kald dersom det er regn og vind. Jeg har vinterdekken, regndekken og fleecegenser til henne.

Oppfatter heller ikke whippeten som spesielt sær, ikke noe særere enn andre hunder vi har hatt. De er hunder, enkelt og greit. Løpe, spise, kose, sove.


Å ha en whippet i hus er omtrent sånn:

Ute er det omtrent sånn:



Det er mange gode whippetoppdrettere i Norge. Når dere har såpass god tid på dere, så ville jeg besøkt oppdrettere og besøkt hunder, finn ut hva dere liker (både av hunder og oppdrettere).

Vi har fra Librium og Suna Regens, begge er koselige damer som har hunder med godt gemytt (det aller viktigste for oss). Andre kjente er Siprex, Replica, Utzon, +++ (sto plutselig litt stille, men er mange bra). Det er en del "klikker" i miljøet, så husk å ikke bli blendet av det folk sier - undersøk selv og dann deg ditt eget inntrykk.

[Bikkjehuset.no]

Jeg og samboer har tenkt litt på whippet, som en liten "ekstrahund" i husholdningen. Det blir nok i hovedsak sambo "sin hund", men ansvaret blir jo delt uansett. Jeg har en aktiv hverdag med mine hunder, hvor jeg trener LP to ganger i uken med schäferen og skal begynne å trene ID-spor en til to ganger i uken til høsten. Så skal jeg ta opp agilityen igjen på border colle blandingen. Så siden mine hunder er "opptatt" og sambo har veldig lyst å lære mer om hund, så tenkte vi(jeg) at whippet må jo være genialt. Mitt inntrykk er at det er veldig lette og omgjengelige hunder og ha med å gjøre. Den vil nok ikke bli brukt til så mye, kanskje utforske litt spor og en smule LP, men ikke med noe ambisjoner. Og så blir den jo med på de daglige turene med de andre to.

Vi har riktig nok ikke bestemt oss helt enda. Det er jo en del ting som skal være på stell før nr. 3 gjør sitt inntog i heimen. Litt småting med de to som allerede bor her som må komme i orden osv. Hvis vi finner ut at vi skal ha whippet, så blir det tidligst sommeren 2015. Men jeg liker å være ute i god tid og bli kjent med både rasen og kikke på oppdrettere før valpen kommer i hus.

Så jeg har noen spørsmål:

Jeg har inntrykk av at whippet er en rimelig frisk rase, men er det noen helseplager det er lurt å huske på?

Hvordan ER det å ha en whippet i hus, ganske enkelt?

Jeg har inntrykk av at det er en veldig lett og omgjengelig rase å ha i hus. Krever å få løpe fra seg men kan ellers benyttes som sofapynt om man vil(men den blir såklart ikke noe mer sofapynt den, enn de to andre).

Du har et ganske så greit inntrykk av Whippet vil jeg si Min var ikke hyper det første året, verdens greieste valp, gjorde aldri noe galt og sov meste parten av tiden. Han er kjempe fin å trene med(LP og AG), et lyn på innkalling, har ikke noe lyd i seg, veldig omgjengelig, enkel, og mammadalt

Det er en relativt frisk rase, men kryptorchisme, allergi og mageproblemer forekommer.

Når det er sagt så skader de seg på alt..! Rifter og sår etter hver tur i skogen.. Jeg har hatt Whippet i litt over et år nå, og snillere hund skal en lete lenge etter, men det at han kommer hjem med nye sår etter hver tur er veldig frustrerende!! Føler at det begrenser oss en del, jeg kan ikke ta han med ut og gjøre det jeg vil når han stadig har nye sår.. Jeg er selv aktiv, elsker trening og turer i skogen, og derfor må jeg si at her i huset blir det ikke en Whippet nr 2, jeg trenger en hund som tåler å bli brukt, og å være med.

Whippeten er fornøyd bare den får løpe litt løs i løpet av dagen, reagerer ikke på lyder, røyter lite, og knytter seg ofte veldig til eieren sin. På mange måter den perfekte hund Min Whippet er overbevist om at han heller ikke er vind eller vanntett, og da nytter det ikke med regnjakke heller

Bra av og på knapp, av-knappen fungerer spesielt godt Av de jeg kjenner til er det ingen "sære", men sosiale og stort sett alltid i godt humør

Vi trener Lure Coursing med vår Whippet, og det er ikke mye som kan måle seg med en Whippet som får jage filla på bane, så det anbefaler jeg på det sterkeste om dere skulle lande på Whippet

Lykke til med valg av ny hund

[mara]

Jeg og samboer har tenkt litt på whippet, som en liten "ekstrahund" i husholdningen. Det blir nok i hovedsak sambo "sin hund", men ansvaret blir jo delt uansett. Jeg har en aktiv hverdag med mine hunder, hvor jeg trener LP to ganger i uken med schäferen og skal begynne å trene ID-spor en til to ganger i uken til høsten. Så skal jeg ta opp agilityen igjen på border colle blandingen. Så siden mine hunder er "opptatt" og sambo har veldig lyst å lære mer om hund, så tenkte vi(jeg) at whippet må jo være genialt. Mitt inntrykk er at det er veldig lette og omgjengelige hunder og ha med å gjøre. Den vil nok ikke bli brukt til så mye, kanskje utforske litt spor og en smule LP, men ikke med noe ambisjoner. Og så blir den jo med på de daglige turene med de andre to.

Vi har riktig nok ikke bestemt oss helt enda. Det er jo en del ting som skal være på stell før nr. 3 gjør sitt inntog i heimen. Litt småting med de to som allerede bor her som må komme i orden osv. Hvis vi finner ut at vi skal ha whippet, så blir det tidligst sommeren 2015. Men jeg liker å være ute i god tid og bli kjent med både rasen og kikke på oppdrettere før valpen kommer i hus.

Så jeg har noen spørsmål:

Jeg har inntrykk av at whippet er en rimelig frisk rase, men er det noen helseplager det er lurt å huske på?

Hvordan ER det å ha en whippet i hus, ganske enkelt?

Jeg har inntrykk av at det er en veldig lett og omgjengelig rase å ha i hus. Krever å få løpe fra seg men kan ellers benyttes som sofapynt om man vil(men den blir såklart ikke noe mer sofapynt den, enn de to andre).

Jeg brant meg da jeg kjøpte min første whippet, fordi jeg trodde den var mer allround enn den er, haha. Vi kom til bronsemerket LP, og testa litt andre hundesporter, men LC og sofasliting var liksom greia hans! Når det er sagt, så finnes jo unntakene, men disse er nettopp dette - unntak. Whippeten jeg har nå er en racer på spor, men finner absolutt ingen mening i LP. Dog har noen agilitykurs vært veldig stas. De er forøvrig perfekte selskaps - og turhunder etter min mening! Ikke helt vann - og vindtette, men i bevegelse tåler de mer enn utseende avslører. Forøvrig utrolig enkle å ha i hus, vennlige, morsomme, lite krevende.

Av kenneler vil jeg anbefale de "gamle" traverne: Siprex, Replica og Librium. Styr unna tilfeldige Finn.no- kull, da det finnes en del tilfeldige parringer de senere år, med mindre rasetypisk gemytt og utseende.

[bardmand]

Når det er sagt så skader de seg på alt..! Rifter og sår etter hver tur i skogen.. Jeg har hatt Whippet i litt over et år nå, og snillere hund skal en lete lenge etter, men det at han kommer hjem med nye sår etter hver tur er veldig frustrerende! Føler at det begrenser oss en del, jeg kan ikke ta han med ut og gjøre det jeg vil når han stadig har nye sår.. Jeg er selv aktiv, elsker trening og turer i skogen, og derfor må jeg si at her i huset blir det ikke en Whippet nr 2, jeg trenger en hund som tåler å bli brukt, og å være med.

Dette synes jeg høres veldig ekstremt ut. Mener du at det er rasetypisk? Jeg har hatt tre whippets, og selv om jeg har opplevd noen av dem som mer klønete enn andre, har ingen av dem hatt en skadefrekvens i nærheten av dette.

[mara]

Dette synes jeg høres veldig ekstremt ut. Mener du at det er rasetypisk? Jeg har hatt tre whippets, og selv om jeg har opplevd noen av dem som mer klønete enn andre, har ingen av dem hatt en skadefrekvens i nærheten av dette.

Samme her.. Tror jeg har hatt sår på dem to ganger, og da etter lek med andre hunder, ikke fra skogsturer.

[Elisabeth00]

Dette synes jeg høres veldig ekstremt ut. Mener du at det er rasetypisk? Jeg har hatt tre whippets, og selv om jeg har opplevd noen av dem som mer klønete enn andre, har ingen av dem hatt en skadefrekvens i nærheten av dette.

Enig her.. høres veldig ekstremt ut. Ja, min har fått noen kutt og rifter, men ingenting som har gjort at hun har måttet bli holdt tilbake fra aktiviteter. Hun løper løs i skogen nesten hver dag.

[Alzenas]

Når det er sagt så skader de seg på alt..! Rifter og sår etter hver tur i skogen.. Jeg har hatt Whippet i litt over et år nå, og snillere hund skal en lete lenge etter, men det at han kommer hjem med nye sår etter hver tur er veldig frustrerende! Føler at det begrenser oss en del, jeg kan ikke ta han med ut og gjøre det jeg vil når han stadig har nye sår.. Jeg er selv aktiv, elsker trening og turer i skogen, og derfor må jeg si at her i huset blir det ikke en Whippet nr 2, jeg trenger en hund som tåler å bli brukt, og å være med.

<--- 5 Whippeter, kan ikke si jeg kjenner igjen scenarioet...

At de har fått noen smårifter her og der etter tur har skjedd, men absolutt ikke noe som har gjort at de måtte holdes tilbake fra aktiviteter nei.

Jeg syns fortsatt ikke noen av Whippetene kan sammenlignes med Staffevalpen jeg hadde for noen år siden, det var full guffe hele døgnet. Jeg hadde heller hatt disse 5 Whippetene som valper, enn den Staffen alene.. Han var en håndfull. Men dette er jo inviduelt, like inviduelt som at noen sier at ingen Whippeter kan gå løse, mens mange eiere sier at deres gjør, og kan det.

Klin kokos har de ikke vært som valper, de har vel egentlig vært som helt "normale" valper som finner på det normale valper kjapt finner på. Jeg ble ikke overrasket over valpeperioden med rasen egentlig.

Vinterene syns jeg ikke er spesielt slitsom, det er på med dekken og eventuelt potesokker i ekstreme tilfeller. På lengre turer løper de løse, eller ligget under et varmt pledd på fanget når de skal ligge i ro, det har ikke vært noe problem sålangt. Jeg har ikke snudd fordi de ikke har klart mer, for å si det sånn. Dette er vel greia for de fleste raser uten så mye pels og underull.

Inne har Elisabeth00 fanget stemningen med Whippet i hus, de er rimelig greie og enkle sjeler som sover, løper ute, spiser og sover litt til. Sambo er rimelig satt ut av hvor lite de merkes inne, og det tror jeg de fleste som ikke har møtt rasen og som kommer på besøk er. Jeg syns ikke mine Whippeter er sære, og det er ikke så ofte jeg tenker det når jeg møter noen heller. Jeg syns jevnt over de er trivelige hunder, men nå har det alltid klikket mellom meg og Whippeten også, andre kan helt sikkert syns de er fryktelig sære;-)

[Gjest]

Nå er jeg noe farget av å ha en 11 mnd. gammel hannhund i hus, sikkert. Han beit som et uvær da han var valp og jeg har ærlig talt holdt på å kaste han ut av vinduet flere ganger enn jeg kan telle nå i unghundperioden. Jeg har siden han var liten beskrevet han som en miks mellom en sprettball og et helikopter Samtidig har jeg ikke erfaring med noen andre raser, og forsåvidt ikke "førstehånds" erfaring med andre hunder heller (dette er min første hund), så jeg vet ikke om "alle" raser er litt mongopongo som unghunder.

Samtidig har han gang på gang imponert meg med hvor himla trygg han er. Helt siden han var liten valp har han tatt ALT på strak arm, uansett hva jeg har dratt han med på har han vært "med på leken".

Mitt inntrykk av whippeter jeg har møtt er at de gjerne sier hei til fremmede, men har du ikke noe å tilby dem, orker de ikke bli bestis med deg. Her er nok min i den mer sosiale delen av skalaen i alle fall, han elsker alle mennesker og jeg kunne gitt båndet hans til hvem som helst på gata og han hadde blitt med dem hjem med glede. Den er ikke den enkleste rasen å trene med, mitt inntrykk er at whippeten vet hva den vil og du er heldig dersom det stemmer overens med dine ønsker

Min har mye jakt og kan gå etter valper og små hunder. Det (+ det faktum at han elsker alle som er en potensiell venn) har også vært en utfordring når det gjelder innkalling/å ha han løs på ikke-inngjerdet område. Han liker ikke regn, men er vi først ute på tur, er det ikke han som sier at "nå skal vi gå hjem". Han må ha klær når det er vått, og blir kledd på når det er snø dersom han ikke får løpe, potesokker har vi ikke brukt. Han har som regel noen små skraper her og der etter en hurramegrundt i skogen eller ulendt terreng, men bare overflatesår som ikke plager han og som jeg ikke bryr meg om. Heller en skrape enn at han ikke skal få være hund.

Whippeten min har god matlyst, men styrer matinntaket sitt selv. Aldri blitt for tynn, selv med mye aktivitet. Krever en del aktivitet akkurat i denne delen av livet sitt, men jeg regner med det vil roe seg, og han er med på alt. Og det beste han vet er å sove mellom meg og sambo, under dyna

[Malamuten]

Ser det virker som flere mener at en sær hund ikke er trivelig, og det var ihvertfall ikke det jeg mente med sær. De Whippetene jeg har møtt har vært sosiale, trygge og hyggelige. Sær er mer deres væremåte, litt som en blanding av spisshund og katt(egenrådig, sta, selektiv hørsel. liten interesse i å jobbe/gjøre ting om det ikke vanker noe bra i umiddelbar nærhet og litt "prinsessen på erten"), men igjen, hvorvidt man liker det eller ikke kommer jo helt an på individuelle preferanser.

[Gjest]

Ser det virker som flere mener at en sær hund ikke er trivelig, og det var ihvertfall ikke det jeg mente med sær. De Whippetene jeg har møtt har vært sosiale, trygge og hyggelige. Sær er mer deres væremåte, litt som en blanding av spisshund og katt(egenrådig, sta, selektiv hørsel. liten interesse i å jobbe/gjøre ting om det ikke vanker noe bra i umiddelbar nærhet og litt "prinsessen på erten"), men igjen, hvorvidt man liker det eller ikke kommer jo helt an på individuelle preferanser.

Sammenligningen med en katt er nok ikke så dum den, altså

[Mumle Mu]

Dette synes jeg høres veldig ekstremt ut. Mener du at det er rasetypisk? Jeg har hatt tre whippets, og selv om jeg har opplevd noen av dem som mer klønete enn andre, har ingen av dem hatt en skadefrekvens i nærheten av dette.

Har vel med pigmentering å gjøre, vil jeg tru.

[Bikkjehuset.no]

Dette synes jeg høres veldig ekstremt ut. Mener du at det er rasetypisk? Jeg har hatt tre whippets, og selv om jeg har opplevd noen av dem som mer klønete enn andre, har ingen av dem hatt en skadefrekvens i nærheten av dette.

Det er ihvertfall tilfelle hos oss, og når jeg har nevnt det for min oppdretter sier hun at slik er det bare med Whippet, men at de alltid gror fint sammen igjen.

red: Og ja, jeg har en veldig klønete Whippet

[bardmand]

Har vel med pigmentering å gjøre, vil jeg tru.

Nå skjønner jeg ikke hva du mener? Skulle pigmentering ha noe å si for hvor ofte en hund skader seg? Jeg kan skjønne at det kan ha noe å si for hvor store og synlige arr det blir etter skader, men ikke selve skadefrekvensen? Jeg har hatt både blå- og svartpigmenterte whippets, ei mørk og to med veldig mye hvitt, men jeg kan ikke si jeg ser at pigmentet har hatt noen avgjørende effekt på hvor ofte eller mye de har skadet seg.

[Linus]

Min erfaring med egne whippeter og de andre jeg har møtt er ganske lik de andre som har skrevet. Min siste var helt turbo som valp, roet seg gradvis da han bikket året. Var som ''alle andre'' som valp, men ble mer og mer whippet med tiden - mer kresen og uinteressert i trening (om jeg ikke kunne tilby noe veldig kult og han var i rett humør), mest opptatt av å løpe ute, sofapotet inne. Grei med alle hunder, mennesker osv, men ganske uinteressert i ukjente mennesker. Begge, spesielt den siste, ble fryktelig knyttet til meg da, og var ikke så veldig selvstendige. Fryste lett og likte ikke å stå stille i dårlig vær selv med klær på, men tur var aldri noe problem!

Han var altså helt klin gæren i blant - har aldri sett en hund med så stor fart spurte gjennom alt mulig av terreng, var sikker på at han skulle tryne veldig ofte - likevel ble det ikke noe annet enn en bitteliten rift eller to i året...

[Mumle Mu]

Nå skjønner jeg ikke hva du mener? Skulle pigmentering ha noe å si for hvor ofte en hund skader seg? Jeg kan skjønne at det kan ha noe å si for hvor store og synlige arr det blir etter skader, men ikke selve skadefrekvensen? Jeg har hatt både blå- og svartpigmenterte whippets, ei mørk og to med veldig mye hvitt, men jeg kan ikke si jeg ser at pigmentet har hatt noen avgjørende effekt på hvor ofte eller mye de har skadet seg.

Jepp. Det er ihvertfall min erfaring (og andres, brun og blå pigmentert på borzoi er ikke tilatt, bla. fordi huden tåler mindre, godt pigment er viktig i mange standarder). Du ser jo også forskjell på klokavliteten på hvite og svarte klør, de hvite er tørre og sprøe sammenlignet med de svarte ofte, og de svarte klørne tåler mer (sånn er det også på hest, forøvrig).

[Djervekvinnen]

Hos greyhound er det i hvertfall kjent at huden kan revne lett og har hørt flere som har fortalt om hunder som har fått et lite rift/sår som da revnet opp til å bli en diger flenge. Jeg har selv ingen erfaring med dette med mine hunder, men jeg har lest at dette er et gen som foråsaker "dårlig hud". Det kalles Ehlers-Danlos Syndrome ( dermatosparaxis). Det anbefales ikke å bruke hunder som har dette i avel. Men tror ikke folk er klar over dette.

(vet ikke om det er på whippet da, skulle bare nevne det)

[Bikkjehuset.no]

Jepp. Det er ihvertfall min erfaring (og andres, brun og blå pigmentert på borzoi er ikke tilatt, bla. fordi huden tåler mindre, godt pigment er viktig i mange standarder). Du ser jo også forskjell på klokavliteten på hvite og svarte klør, de hvite er tørre og sprøe sammenlignet med de svarte ofte, og de svarte klørne tåler mer (sånn er det også på hest, forøvrig).

Det var nytt for meg, takk for info

[bardmand]

Jepp. Det er ihvertfall min erfaring (og andres, brun og blå pigmentert på borzoi er ikke tilatt, bla. fordi huden tåler mindre, godt pigment er viktig i mange standarder). Du ser jo også forskjell på klokavliteten på hvite og svarte klør, de hvite er tørre og sprøe sammenlignet med de svarte ofte, og de svarte klørne tåler mer (sånn er det også på hest, forøvrig).

Finnes det noen dokumentasjon på det? Min blåpigmenterte whippet er den jeg har hatt med færrest skader.

[Lemen]

Finnes det noen dokumentasjon på det? Min blåpigmenterte whippet er den jeg har hatt med færrest skader.

OT: På puddel er det ofte slik at hvit og aprikos puddel har mye dårligere hud enn sort, brun og grå. Det sees oftest etter barbering, enkelte hvite og aprikose kan rett og slett ikke barberes med 40 skjær (som etterlater 0,25 mm) da huden blir "brent" og sår. Forklaringen jeg har fått går på genetikken bak fargen, for eksempelvis finnes det hvite med god hud - men de er ofte etter sort-hvit kombinasjon. Jeg mener det hadde noe med det dominant sorte fargegenet uten at jeg har helt oversikten. Nå vet ikke jeg hvordan whippet fargeavles, men jeg vil tro det finnes mye hvit og krem bak de whippetene som lett får skader?

[Tonje]

Jeg og samboer har tenkt litt på whippet, som en liten "ekstrahund" i husholdningen. Det blir nok i hovedsak sambo "sin hund", men ansvaret blir jo delt uansett. Jeg har en aktiv hverdag med mine hunder, hvor jeg trener LP to ganger i uken med schäferen og skal begynne å trene ID-spor en til to ganger i uken til høsten. Så skal jeg ta opp agilityen igjen på border colle blandingen. Så siden mine hunder er "opptatt" og sambo har veldig lyst å lære mer om hund, så tenkte vi(jeg) at whippet må jo være genialt. Mitt inntrykk er at det er veldig lette og omgjengelige hunder og ha med å gjøre. Den vil nok ikke bli brukt til så mye, kanskje utforske litt spor og en smule LP, men ikke med noe ambisjoner. Og så blir den jo med på de daglige turene med de andre to.

Vi har riktig nok ikke bestemt oss helt enda. Det er jo en del ting som skal være på stell før nr. 3 gjør sitt inntog i heimen. Litt småting med de to som allerede bor her som må komme i orden osv. Hvis vi finner ut at vi skal ha whippet, så blir det tidligst sommeren 2015. Men jeg liker å være ute i god tid og bli kjent med både rasen og kikke på oppdrettere før valpen kommer i hus.

Så jeg har noen spørsmål:

Jeg har inntrykk av at whippet er en rimelig frisk rase, men er det noen helseplager det er lurt å huske på?

Hvordan ER det å ha en whippet i hus, ganske enkelt?

Jeg har inntrykk av at det er en veldig lett og omgjengelig rase å ha i hus. Krever å få løpe fra seg men kan ellers benyttes som sofapynt om man vil(men den blir såklart ikke noe mer sofapynt den, enn de to andre).

Å ha whippet i hus er enkelt, de krever ikke allverdens og er fornøyde så lenge de får strekke på beina og et mykt og varmt sted å sove.

Jeg har min andre whippet nå og kommer ikke til å ha fler, jeg har funnet ut at andre raser passer meg bedre. Whippsene er litt sære.

Om samboern din har lyst til å prøve litt forskjellig hundesporter ville jeg ikke gått for whippet. De er generelt svært lite interessert i trening og vil mye heller løpe avgårde enn å stå å terpe på øvelser. Dog kommer det jo an på hvor mye man ønsker ut av det og hvor tålmodig man er om dette blir sett på som negativt eller ikke

På vinteren har begge mine (og alle de andre whippsene jeg kjenner til) brukt dekken på kalde dager. Skal de kun ut døra for å frese og herje så blir de ikke kalde så kjapt selvfølgelig, men på lengre turer (særlig om de veksler på å løpe og gå i ro, eller kun går i bånd) bør de få på seg et dekken. Det koster ikke så mye å gjøre det behagelig for dem. Det er en grunn for at de elsker å ligge under pledd og trives best i varme.

Ang. skader så har jeg aldri opplevd at de har fått så mye sår/skader at det har hindret meg i å gå i skogen med dem. Min nåværende er snart 7 år og har sydd en gang. Småsår får han etter noen runder i full fart gjennom skog og kratt, men de er såpass overfladiske at de gror helt fint av seg selv. Aldri vært noen bekymring her i gården.

Whippeten er generelt en frisk rase, men det jeg ville vært obs på er gemytt. Det har dessverre dukket opp individer med mindre trivelig temperament, og noen oppdrettere er svært flinke til å skylde på oppvekst og/eller eier (han ble skremt av en annen hund som liten skjønner du...).

Jaktinstinkt må du regne med. Individuelle forskjeller her også, men stort sett så vil naboens katt og skogens ekorn leve farlig med en løs whippet i nærheten. Har inntrykk av at de fleste er greie å ha løse og ikke stikker av på jakt i tide og utide, men SER de noe som løper avgårde så sprinter de etter.

[SandyEyeCandy]

Ser det virker som flere mener at en sær hund ikke er trivelig, og det var ihvertfall ikke det jeg mente med sær. De Whippetene jeg har møtt har vært sosiale, trygge og hyggelige. Sær er mer deres væremåte, litt som en blanding av spisshund og katt(egenrådig, sta, selektiv hørsel. liten interesse i å jobbe/gjøre ting om det ikke vanker noe bra i umiddelbar nærhet og litt "prinsessen på erten"), men igjen, hvorvidt man liker det eller ikke kommer jo helt an på individuelle preferanser.

Så det du mener med sær, er egentlig selvstendige og lite førerorienterte hunder?

Det jeg legger i sær (og dette tenker jeg ofte på, all den tid jeg har en rase som påstås å være så himla sær), er hunder som feks ikke vil bli håndtert, som skaper "regler" hjemme om at når de feks har lagt seg for å sove, så skal de ikke berøres, som er fullstendig ukontaktbare for fremmede, og som lever helt i sin egen verden. Sånn er det absolutt ingen av whippetene jeg kjenner som er. De bare er der, deltakende i større eller mindre grad.

Edit: Men å kjøpe en whippet for å teste ulike hundesporter (uansett hvor amatørmessig en tenker å legge lista) ville jeg aldri gjort. Det er jo tross alt en mynde, sjøl om den brått har blitt den nye "allemannshunden" av en eller annen grunn.

[Guest 2ne]

Så det du mener med sær, er egentlig selvstendige og lite førerorienterte hunder?

Det jeg legger i sær (og dette tenker jeg ofte på, all den tid jeg har en rase som påstås å være så himla sær), er hunder som feks ikke vil bli håndtert, som skaper "regler" hjemme om at når de feks har lagt seg for å sove, så skal de ikke berøres, som er fullstendig ukontaktbare for fremmede, og som lever helt i sin egen verden. Sånn er det absolutt ingen av whippetene jeg kjenner som er. De bare er der, deltakende i større eller mindre grad.

Det du kaller sær, vil jeg i beste fall kalle grinete, i verste fall erte på meg halve sonen for

Jeg er heller enig med Malamuten, sær er ikke nødvendigvis negativt eller aggressivt. Det er bare sært Gubbelille var sær, guttebarnet er sær, jeg har hørt rykter om at jeg er sær, vi flyr ikke på folk (eller dyr) i tide og utide av den grunn