Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg passer fortiden en hannhund ved navnet Tim for noen venner av meg, og her en dag skjedde det dessverre et uhell da vi var ute på tur. Vi møtte en annen hannhund og dens eier. Siden Tim ikke går overens med andre hannhunder, forsøkte jeg å ta alle forhåndsregler for å unngå en evt. konflikt i det vi skulle krysse hverandre på veien. Jeg kjenner til damen og hunden vi møtte fra før, og vet at den andre hunden også er veldig aggressiv mot andre hunder og opplever den til tider som en nervøs og usikker hund. Iallefall så fortsatte jeg og Tim å gå videre og var kommet få meter forbi damen med hunden uten at det oppstod "sure miner". Men plutselig snudde den andre hunden retning, og kom løpende og glefsende mot Tim, og vips, så var det i gang. Det endte med at Tim bet seg fast i nakken på den andre hunden, og mildt sagt fillerista han. Jeg trodde et sekund at nå går det fryktelig galt..

Vi fikk heldigvis rask kontroll over hundene, og i ren fortvilelse tok jeg på meg all skyld (selv om jeg i virkeligheten mente det ikke var vår, eller Tims feil). Jeg rådet damen til å ta hunden med til dyrlege og sa hun kunne sende regningen til meg. Hunden fikk seg et bitt i skinnet og måtte sy to sting og fikk en AB-sprøyte. Heldigvis ingen alvorlig fysisk skade.

I dag fant jeg et brev i posten fra damen der hun skrev at hun ønsket at jeg betalte for dyrlegekostnadene, vedlagt hadde hun dyrlegeregningen på ca kr. 1800,-. Regningen inneholdt betaling for to sting,sprøyte og div, samt et adaptil halsband. Jeg reagerer da spesielt på sistnevnte. Hvorfor i allverden må jeg betale for et adaptil halsband? Er ikke det litt smålig og urettferdig? Jeg synes at jeg allerede har vært altfor snill i denne saken.. eller hva synes dere? Hva ville du ha gjort??

Skrevet

Denne synes jeg var drøy. I mitt hode vil det mest rettferdige var at dere delte regningen (uten adaptil-halsbåndet). Hadde din hund angrepet først, så kunne jeg vært enig i at du skulle betalt hele regningen (fortsatt uten adaptil-halsbåndet).

Og hadde jeg vært eier av hunden, så hadde jeg tilbydd meg og betalt regningen for den som passet hunden i denne situasjonen.

Skrevet

I denne situasjonen hadde jeg ikke betalt noenting da hennes hun snudde og kom løpende mot din. Tim forsvarte seg mot et angrep og den andre hunden var uheldigvis svakest. Siden du tok på deg skyld er det vel rett at du betaler halve regningen minus adaptilen.

  • Like 9
Skrevet

Det er vel egentlig ikke din skyld siden du hadde din i bånd og hadde gått videre. Den andre hunden kom løpende og begynte slosskampen. I dette tilfellet ville jeg mest sannsynlig delt regningen, siden hunden min hadde angrepet "mest". Noen ville vel kanskje ikke betalt noe.

Nå har jo du sagt at du skulle betale regningen, men ta kontakt å si: jeg betaler gjerne for veterinærkostnadene, men jeg betaler ikke for det ekstra du kjøpte.

  • Like 3
Skrevet

Jeg ble vel så engstelig for hva konsekvensene for Tim ville bli dersom den andre hunden hadde blitt alvorlig skadet. Jeg vil ikke bli fremstilt som en uansvarlig hundeeier-/passer, så derfor tilbydde jeg meg til å betale regninga. Den andre hunden fikk ikke gjort så mye før den var i kjeften på Tim...

Guest Maritus
Skrevet

Jeg forstår tanken bak å ta på deg regningen, men i og med at det var hennes hund som kom løpende mot Tim så er det mest rettferdig i mine øyne at hun betaler for egen veterinærregning.

Det ville selvsagt vært litt dumt om du plutselig hadde endret mening nå i etterkant når du først har tatt på deg kostnadene, men ikke betal for halsbåndet, det finnes grenser.

Skrevet

Tja, det var hunden hennes som kom løpende, det var hun som ikke hadde kontroll. Jeg ville i utgangspunktet ikke ha betalt vet-utgiftene i en slik sak. Men om jeg allerede har tilbydd meg å betale, så kunne jeg vurdert å betale 50%(men da skal halsbåndet trekkes fra).

Skrevet

Er enig med de andre at i dette tilfellet hadde det vært mest rettferdig at hun betalte regningen selv - det var hun som ikke hadde kontroll på sin hund. Evt. å splitte regningen, men jeg syns heller ikke det blir rettferdig egentlig, men jeg skjønner den biten at "din" hund gjorde mest skade - selv om det hadde vært unngått hadde hun bare hatt kontroll på sin.

Men nå er det ikke slik tilfelle er: du tilbød deg å ta regningen (og jeg forstår deg veldig godt! Jeg hadde nok kanskje klart å si det samme i en slik situasjon fordi jeg hadde blitt engstelig selv, og angret meg etterpå) og da blir det også bare for dumt for meg at du plutselig i ettertid skal endre mening om det. Så da syns jeg du enten burde betale hele eller minst 50% siden du tilbydde deg det.

MEN, dette halsbåndet, det syns jeg overhodet du ikke skal betale for. Hva feiler det dama? Unnskyld meg men blir bare litt provosert, for makan til frekkhet altså. Du er allerede snill nok å tilby å betale veterinær utgifter i et uhell hvor du hadde ingen skyld i, også har dama guts nok til å slenge med et halsbånd som ikke hadde noe ed uhellet overhodet å gjøre? Hadde hun sagt i fra på forhånd "selvsagt skal du ikke betale for halsbåndet" eller noe i den duren hadde det vært greit eller delt opp regningen i to liksom.

Så det jeg hadde gjort: Jeg hadde kontaktet henne og sagt at jeg allerede er så snill å betaler for veterinær skader i et uhell som overhodet ikke var min feil fordi hun selv ikke hadde kontroll på sin hund, og at jeg syns det er passelig frekt å forvente at jeg skal betale for et halsbånd i tillegg da. Hadde også sagt at hvis hun mener jeg skal betale for halsbåndet, så gidder jeg ikke å betale for noe overhodet, så får hun stå med regninga sjøl.

Uff kjenner jeg ble veldig provosert her, er det mulig liksom.

Skrevet

Uff for en type du har kommet borti. Velg det som vil irritere deg minst, om ett år. Jeg ville sendt regningen tilbake og spurt, syns du jeg skal betale halsbåndet?

Samtidig, bak ryggen hennes, betalt hele eller halve regningen for veterinærutgiftene, minus halsbånd, direkte til veterinæren. Gjør det du føler best for deg selv.

Med slike folk blir det verre jo mer du diskuterer.

Skrevet

Hvis du har sagt at hun kan sende regninga til deg, så kan du vel ikke nekte å betale den når den kommer?

Minus halsbåndet, det har ikke noe med skaden å gjøre.

Skrevet

I en sånn situasjon hadde jeg glatt nektet å betale noe som helst, det var hennes hund som var skyld i det som skjedde. Hadde det vært min hund som hadde vært så dum at han hadde klart å "bli spist", så hadde jeg tatt kostnadene selv.

Når du først har tatt på deg skylden, så må du vel kanskje betale (muntlige avtaler er også bindende), men Adaptil-halsbåndet kan hun GLEMME å få dekket. At bikkja hennes er traumatisert fordi den har vært dust, det er ikke din skyld!

Guest Klematis
Skrevet

Halsbåndet skal du ikke betale, selvfølgelig.

I og med at hennes hund snudd og løp etter, og skapte en situasjon du gjorde alt du kunne for å unngå, så går det vel an å si at du har tenkt deg om, og ikke synes det er riktig at du skal ta hele regningen på dette.

Skrevet

Jeg håper eieren av den andre hunden bare ikke har tenkt, for hvis ikke så er h*n frekkere enn hva godt er :blink: Jeg ville tatt en telefon til den andre eieren og blitt enig om fordeling av betalingen på nytt. Du fikk muligheten til dette, nettopp fordi h*n har lagt med et Adaptil-halsbånd til regningen. Grip muligheten til et mye mer rettferdig oppgjør. Du er nemlig mer enn grei nok ved å betale halve regningen for selve skaden og uten å måtte betale for ekstra varer.

Skrevet

Regnes det som en bindende muntlig avtale når man sier noe under veldig stressende forhold som man overhode ikke har tenkt over?
Motparten sa vel heller ikke at hun godtok dette, men bare sendte regning i ettertid? Regnes det som en avtale når motparten ikke har gitt tegn til å godta?
Og er man økonomisk ansvarlig når man ikke eier hunden? Det er vel hundeeier som er økonomisk ansvarlig, selv om denne ikke var tilstede.

Jeg spør av nysgjerrighet. :)

  • Like 1
Skrevet

Hva jeg ville ha gjort; tatt kontakt og sagt at "beklager, jeg har tenkt meg om, og det virker ikke riktig at jeg betaler din regning siden din starta problemene samt at begge hundene kom like ille ut av det."

det andre alternativet er å kontakte vetrinær direkte, og få infoen for å betale det du mener er riktig, og få de til å sende henne resterende beløp. Litt stress for veterinær, så greit å unngå det, spesielt siden det ikke er voldsomme beløp det er snakk om.

Jeg går forresten ut i fra at regningen er gjort i hennes navn, og ikke sendt direkte til deg? Da er det nemlig vesentlig enklere å nekte å betale i hvertfall.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...