Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppgjør etter uhell!


rocktheboat
 Share

Recommended Posts

Jeg passer fortiden en hannhund ved navnet Tim for noen venner av meg, og her en dag skjedde det dessverre et uhell da vi var ute på tur. Vi møtte en annen hannhund og dens eier. Siden Tim ikke går overens med andre hannhunder, forsøkte jeg å ta alle forhåndsregler for å unngå en evt. konflikt i det vi skulle krysse hverandre på veien. Jeg kjenner til damen og hunden vi møtte fra før, og vet at den andre hunden også er veldig aggressiv mot andre hunder og opplever den til tider som en nervøs og usikker hund. Iallefall så fortsatte jeg og Tim å gå videre og var kommet få meter forbi damen med hunden uten at det oppstod "sure miner". Men plutselig snudde den andre hunden retning, og kom løpende og glefsende mot Tim, og vips, så var det i gang. Det endte med at Tim bet seg fast i nakken på den andre hunden, og mildt sagt fillerista han. Jeg trodde et sekund at nå går det fryktelig galt..

Vi fikk heldigvis rask kontroll over hundene, og i ren fortvilelse tok jeg på meg all skyld (selv om jeg i virkeligheten mente det ikke var vår, eller Tims feil). Jeg rådet damen til å ta hunden med til dyrlege og sa hun kunne sende regningen til meg. Hunden fikk seg et bitt i skinnet og måtte sy to sting og fikk en AB-sprøyte. Heldigvis ingen alvorlig fysisk skade.

I dag fant jeg et brev i posten fra damen der hun skrev at hun ønsket at jeg betalte for dyrlegekostnadene, vedlagt hadde hun dyrlegeregningen på ca kr. 1800,-. Regningen inneholdt betaling for to sting,sprøyte og div, samt et adaptil halsband. Jeg reagerer da spesielt på sistnevnte. Hvorfor i allverden må jeg betale for et adaptil halsband? Er ikke det litt smålig og urettferdig? Jeg synes at jeg allerede har vært altfor snill i denne saken.. eller hva synes dere? Hva ville du ha gjort??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne synes jeg var drøy. I mitt hode vil det mest rettferdige var at dere delte regningen (uten adaptil-halsbåndet). Hadde din hund angrepet først, så kunne jeg vært enig i at du skulle betalt hele regningen (fortsatt uten adaptil-halsbåndet).

Og hadde jeg vært eier av hunden, så hadde jeg tilbydd meg og betalt regningen for den som passet hunden i denne situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I denne situasjonen hadde jeg ikke betalt noenting da hennes hun snudde og kom løpende mot din. Tim forsvarte seg mot et angrep og den andre hunden var uheldigvis svakest. Siden du tok på deg skyld er det vel rett at du betaler halve regningen minus adaptilen.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel egentlig ikke din skyld siden du hadde din i bånd og hadde gått videre. Den andre hunden kom løpende og begynte slosskampen. I dette tilfellet ville jeg mest sannsynlig delt regningen, siden hunden min hadde angrepet "mest". Noen ville vel kanskje ikke betalt noe.

Nå har jo du sagt at du skulle betale regningen, men ta kontakt å si: jeg betaler gjerne for veterinærkostnadene, men jeg betaler ikke for det ekstra du kjøpte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble vel så engstelig for hva konsekvensene for Tim ville bli dersom den andre hunden hadde blitt alvorlig skadet. Jeg vil ikke bli fremstilt som en uansvarlig hundeeier-/passer, så derfor tilbydde jeg meg til å betale regninga. Den andre hunden fikk ikke gjort så mye før den var i kjeften på Tim...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Jeg forstår tanken bak å ta på deg regningen, men i og med at det var hennes hund som kom løpende mot Tim så er det mest rettferdig i mine øyne at hun betaler for egen veterinærregning.

Det ville selvsagt vært litt dumt om du plutselig hadde endret mening nå i etterkant når du først har tatt på deg kostnadene, men ikke betal for halsbåndet, det finnes grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det var hunden hennes som kom løpende, det var hun som ikke hadde kontroll. Jeg ville i utgangspunktet ikke ha betalt vet-utgiftene i en slik sak. Men om jeg allerede har tilbydd meg å betale, så kunne jeg vurdert å betale 50%(men da skal halsbåndet trekkes fra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med de andre at i dette tilfellet hadde det vært mest rettferdig at hun betalte regningen selv - det var hun som ikke hadde kontroll på sin hund. Evt. å splitte regningen, men jeg syns heller ikke det blir rettferdig egentlig, men jeg skjønner den biten at "din" hund gjorde mest skade - selv om det hadde vært unngått hadde hun bare hatt kontroll på sin.

Men nå er det ikke slik tilfelle er: du tilbød deg å ta regningen (og jeg forstår deg veldig godt! Jeg hadde nok kanskje klart å si det samme i en slik situasjon fordi jeg hadde blitt engstelig selv, og angret meg etterpå) og da blir det også bare for dumt for meg at du plutselig i ettertid skal endre mening om det. Så da syns jeg du enten burde betale hele eller minst 50% siden du tilbydde deg det.

MEN, dette halsbåndet, det syns jeg overhodet du ikke skal betale for. Hva feiler det dama? Unnskyld meg men blir bare litt provosert, for makan til frekkhet altså. Du er allerede snill nok å tilby å betale veterinær utgifter i et uhell hvor du hadde ingen skyld i, også har dama guts nok til å slenge med et halsbånd som ikke hadde noe ed uhellet overhodet å gjøre? Hadde hun sagt i fra på forhånd "selvsagt skal du ikke betale for halsbåndet" eller noe i den duren hadde det vært greit eller delt opp regningen i to liksom.

Så det jeg hadde gjort: Jeg hadde kontaktet henne og sagt at jeg allerede er så snill å betaler for veterinær skader i et uhell som overhodet ikke var min feil fordi hun selv ikke hadde kontroll på sin hund, og at jeg syns det er passelig frekt å forvente at jeg skal betale for et halsbånd i tillegg da. Hadde også sagt at hvis hun mener jeg skal betale for halsbåndet, så gidder jeg ikke å betale for noe overhodet, så får hun stå med regninga sjøl.

Uff kjenner jeg ble veldig provosert her, er det mulig liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff for en type du har kommet borti. Velg det som vil irritere deg minst, om ett år. Jeg ville sendt regningen tilbake og spurt, syns du jeg skal betale halsbåndet?

Samtidig, bak ryggen hennes, betalt hele eller halve regningen for veterinærutgiftene, minus halsbånd, direkte til veterinæren. Gjør det du føler best for deg selv.

Med slike folk blir det verre jo mer du diskuterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har sagt at hun kan sende regninga til deg, så kan du vel ikke nekte å betale den når den kommer?

Minus halsbåndet, det har ikke noe med skaden å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn situasjon hadde jeg glatt nektet å betale noe som helst, det var hennes hund som var skyld i det som skjedde. Hadde det vært min hund som hadde vært så dum at han hadde klart å "bli spist", så hadde jeg tatt kostnadene selv.

Når du først har tatt på deg skylden, så må du vel kanskje betale (muntlige avtaler er også bindende), men Adaptil-halsbåndet kan hun GLEMME å få dekket. At bikkja hennes er traumatisert fordi den har vært dust, det er ikke din skyld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Halsbåndet skal du ikke betale, selvfølgelig.

I og med at hennes hund snudd og løp etter, og skapte en situasjon du gjorde alt du kunne for å unngå, så går det vel an å si at du har tenkt deg om, og ikke synes det er riktig at du skal ta hele regningen på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper eieren av den andre hunden bare ikke har tenkt, for hvis ikke så er h*n frekkere enn hva godt er :blink: Jeg ville tatt en telefon til den andre eieren og blitt enig om fordeling av betalingen på nytt. Du fikk muligheten til dette, nettopp fordi h*n har lagt med et Adaptil-halsbånd til regningen. Grip muligheten til et mye mer rettferdig oppgjør. Du er nemlig mer enn grei nok ved å betale halve regningen for selve skaden og uten å måtte betale for ekstra varer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regnes det som en bindende muntlig avtale når man sier noe under veldig stressende forhold som man overhode ikke har tenkt over?
Motparten sa vel heller ikke at hun godtok dette, men bare sendte regning i ettertid? Regnes det som en avtale når motparten ikke har gitt tegn til å godta?
Og er man økonomisk ansvarlig når man ikke eier hunden? Det er vel hundeeier som er økonomisk ansvarlig, selv om denne ikke var tilstede.

Jeg spør av nysgjerrighet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg ville ha gjort; tatt kontakt og sagt at "beklager, jeg har tenkt meg om, og det virker ikke riktig at jeg betaler din regning siden din starta problemene samt at begge hundene kom like ille ut av det."

det andre alternativet er å kontakte vetrinær direkte, og få infoen for å betale det du mener er riktig, og få de til å sende henne resterende beløp. Litt stress for veterinær, så greit å unngå det, spesielt siden det ikke er voldsomme beløp det er snakk om.

Jeg går forresten ut i fra at regningen er gjort i hennes navn, og ikke sendt direkte til deg? Da er det nemlig vesentlig enklere å nekte å betale i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...