Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg passer fortiden en hannhund ved navnet Tim for noen venner av meg, og her en dag skjedde det dessverre et uhell da vi var ute på tur. Vi møtte en annen hannhund og dens eier. Siden Tim ikke går overens med andre hannhunder, forsøkte jeg å ta alle forhåndsregler for å unngå en evt. konflikt i det vi skulle krysse hverandre på veien. Jeg kjenner til damen og hunden vi møtte fra før, og vet at den andre hunden også er veldig aggressiv mot andre hunder og opplever den til tider som en nervøs og usikker hund. Iallefall så fortsatte jeg og Tim å gå videre og var kommet få meter forbi damen med hunden uten at det oppstod "sure miner". Men plutselig snudde den andre hunden retning, og kom løpende og glefsende mot Tim, og vips, så var det i gang. Det endte med at Tim bet seg fast i nakken på den andre hunden, og mildt sagt fillerista han. Jeg trodde et sekund at nå går det fryktelig galt..

Vi fikk heldigvis rask kontroll over hundene, og i ren fortvilelse tok jeg på meg all skyld (selv om jeg i virkeligheten mente det ikke var vår, eller Tims feil). Jeg rådet damen til å ta hunden med til dyrlege og sa hun kunne sende regningen til meg. Hunden fikk seg et bitt i skinnet og måtte sy to sting og fikk en AB-sprøyte. Heldigvis ingen alvorlig fysisk skade.

I dag fant jeg et brev i posten fra damen der hun skrev at hun ønsket at jeg betalte for dyrlegekostnadene, vedlagt hadde hun dyrlegeregningen på ca kr. 1800,-. Regningen inneholdt betaling for to sting,sprøyte og div, samt et adaptil halsband. Jeg reagerer da spesielt på sistnevnte. Hvorfor i allverden må jeg betale for et adaptil halsband? Er ikke det litt smålig og urettferdig? Jeg synes at jeg allerede har vært altfor snill i denne saken.. eller hva synes dere? Hva ville du ha gjort??

Skrevet

Denne synes jeg var drøy. I mitt hode vil det mest rettferdige var at dere delte regningen (uten adaptil-halsbåndet). Hadde din hund angrepet først, så kunne jeg vært enig i at du skulle betalt hele regningen (fortsatt uten adaptil-halsbåndet).

Og hadde jeg vært eier av hunden, så hadde jeg tilbydd meg og betalt regningen for den som passet hunden i denne situasjonen.

Skrevet

I denne situasjonen hadde jeg ikke betalt noenting da hennes hun snudde og kom løpende mot din. Tim forsvarte seg mot et angrep og den andre hunden var uheldigvis svakest. Siden du tok på deg skyld er det vel rett at du betaler halve regningen minus adaptilen.

  • Like 9
Skrevet

Det er vel egentlig ikke din skyld siden du hadde din i bånd og hadde gått videre. Den andre hunden kom løpende og begynte slosskampen. I dette tilfellet ville jeg mest sannsynlig delt regningen, siden hunden min hadde angrepet "mest". Noen ville vel kanskje ikke betalt noe.

Nå har jo du sagt at du skulle betale regningen, men ta kontakt å si: jeg betaler gjerne for veterinærkostnadene, men jeg betaler ikke for det ekstra du kjøpte.

  • Like 3
Skrevet

Jeg ble vel så engstelig for hva konsekvensene for Tim ville bli dersom den andre hunden hadde blitt alvorlig skadet. Jeg vil ikke bli fremstilt som en uansvarlig hundeeier-/passer, så derfor tilbydde jeg meg til å betale regninga. Den andre hunden fikk ikke gjort så mye før den var i kjeften på Tim...

Guest Maritus
Skrevet

Jeg forstår tanken bak å ta på deg regningen, men i og med at det var hennes hund som kom løpende mot Tim så er det mest rettferdig i mine øyne at hun betaler for egen veterinærregning.

Det ville selvsagt vært litt dumt om du plutselig hadde endret mening nå i etterkant når du først har tatt på deg kostnadene, men ikke betal for halsbåndet, det finnes grenser.

Skrevet

Tja, det var hunden hennes som kom løpende, det var hun som ikke hadde kontroll. Jeg ville i utgangspunktet ikke ha betalt vet-utgiftene i en slik sak. Men om jeg allerede har tilbydd meg å betale, så kunne jeg vurdert å betale 50%(men da skal halsbåndet trekkes fra).

Skrevet

Er enig med de andre at i dette tilfellet hadde det vært mest rettferdig at hun betalte regningen selv - det var hun som ikke hadde kontroll på sin hund. Evt. å splitte regningen, men jeg syns heller ikke det blir rettferdig egentlig, men jeg skjønner den biten at "din" hund gjorde mest skade - selv om det hadde vært unngått hadde hun bare hatt kontroll på sin.

Men nå er det ikke slik tilfelle er: du tilbød deg å ta regningen (og jeg forstår deg veldig godt! Jeg hadde nok kanskje klart å si det samme i en slik situasjon fordi jeg hadde blitt engstelig selv, og angret meg etterpå) og da blir det også bare for dumt for meg at du plutselig i ettertid skal endre mening om det. Så da syns jeg du enten burde betale hele eller minst 50% siden du tilbydde deg det.

MEN, dette halsbåndet, det syns jeg overhodet du ikke skal betale for. Hva feiler det dama? Unnskyld meg men blir bare litt provosert, for makan til frekkhet altså. Du er allerede snill nok å tilby å betale veterinær utgifter i et uhell hvor du hadde ingen skyld i, også har dama guts nok til å slenge med et halsbånd som ikke hadde noe ed uhellet overhodet å gjøre? Hadde hun sagt i fra på forhånd "selvsagt skal du ikke betale for halsbåndet" eller noe i den duren hadde det vært greit eller delt opp regningen i to liksom.

Så det jeg hadde gjort: Jeg hadde kontaktet henne og sagt at jeg allerede er så snill å betaler for veterinær skader i et uhell som overhodet ikke var min feil fordi hun selv ikke hadde kontroll på sin hund, og at jeg syns det er passelig frekt å forvente at jeg skal betale for et halsbånd i tillegg da. Hadde også sagt at hvis hun mener jeg skal betale for halsbåndet, så gidder jeg ikke å betale for noe overhodet, så får hun stå med regninga sjøl.

Uff kjenner jeg ble veldig provosert her, er det mulig liksom.

Skrevet

Uff for en type du har kommet borti. Velg det som vil irritere deg minst, om ett år. Jeg ville sendt regningen tilbake og spurt, syns du jeg skal betale halsbåndet?

Samtidig, bak ryggen hennes, betalt hele eller halve regningen for veterinærutgiftene, minus halsbånd, direkte til veterinæren. Gjør det du føler best for deg selv.

Med slike folk blir det verre jo mer du diskuterer.

Skrevet

Hvis du har sagt at hun kan sende regninga til deg, så kan du vel ikke nekte å betale den når den kommer?

Minus halsbåndet, det har ikke noe med skaden å gjøre.

Skrevet

I en sånn situasjon hadde jeg glatt nektet å betale noe som helst, det var hennes hund som var skyld i det som skjedde. Hadde det vært min hund som hadde vært så dum at han hadde klart å "bli spist", så hadde jeg tatt kostnadene selv.

Når du først har tatt på deg skylden, så må du vel kanskje betale (muntlige avtaler er også bindende), men Adaptil-halsbåndet kan hun GLEMME å få dekket. At bikkja hennes er traumatisert fordi den har vært dust, det er ikke din skyld!

Guest Klematis
Skrevet

Halsbåndet skal du ikke betale, selvfølgelig.

I og med at hennes hund snudd og løp etter, og skapte en situasjon du gjorde alt du kunne for å unngå, så går det vel an å si at du har tenkt deg om, og ikke synes det er riktig at du skal ta hele regningen på dette.

Skrevet

Jeg håper eieren av den andre hunden bare ikke har tenkt, for hvis ikke så er h*n frekkere enn hva godt er :blink: Jeg ville tatt en telefon til den andre eieren og blitt enig om fordeling av betalingen på nytt. Du fikk muligheten til dette, nettopp fordi h*n har lagt med et Adaptil-halsbånd til regningen. Grip muligheten til et mye mer rettferdig oppgjør. Du er nemlig mer enn grei nok ved å betale halve regningen for selve skaden og uten å måtte betale for ekstra varer.

Skrevet

Regnes det som en bindende muntlig avtale når man sier noe under veldig stressende forhold som man overhode ikke har tenkt over?
Motparten sa vel heller ikke at hun godtok dette, men bare sendte regning i ettertid? Regnes det som en avtale når motparten ikke har gitt tegn til å godta?
Og er man økonomisk ansvarlig når man ikke eier hunden? Det er vel hundeeier som er økonomisk ansvarlig, selv om denne ikke var tilstede.

Jeg spør av nysgjerrighet. :)

  • Like 1
Skrevet

Hva jeg ville ha gjort; tatt kontakt og sagt at "beklager, jeg har tenkt meg om, og det virker ikke riktig at jeg betaler din regning siden din starta problemene samt at begge hundene kom like ille ut av det."

det andre alternativet er å kontakte vetrinær direkte, og få infoen for å betale det du mener er riktig, og få de til å sende henne resterende beløp. Litt stress for veterinær, så greit å unngå det, spesielt siden det ikke er voldsomme beløp det er snakk om.

Jeg går forresten ut i fra at regningen er gjort i hennes navn, og ikke sendt direkte til deg? Da er det nemlig vesentlig enklere å nekte å betale i hvertfall.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...