Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen her lever opp til navnet sitt..

Han er nå rundt 4 mnd og har flydd på Kua flere ganger. Kua er ikke så glad i å leke, og er ikke så glad i valper (som ikke er hennes). Krutt irriterer henne mye, så vi skiller dem ofte. Men det hender jo de er i samme rom. I det siste har han (valpen) flydd på Kua dersom hun ber han gå vekk. Han flyr på med tanngarden åpen og biter i sinne. Kua har fått noen sår. Han har overhode ingen respekt for eldre hunder. Kua prøver å si fra, men det nytter ikke. Vi har sakt fra utallige ganger uten hell. Han bryr seg ikke om noen ting, bare durer på.

Han og Ymse leker fint.

Krutt har ikke noe ressursforsvar ovenfor oss, men tydlig ovenfor hundene. Vi prøver jo å unngå at de sloss, men er det noe mer konkret vi kan gjøre?
Kjenner at dette blir fryktelig slitsomt om dette eksalerer. Han er bare 4 mnd, det kan være hormoner alikevel. Men jeg aldri sett en så sint valp før.

Skrevet

Er det ikke bare fordi han er valp da? At han reagerer slik han har gjort ovenfor søsknene sine og at han bare må lære seg at det er andre regler som gjelder nå/bli litt mer moden? Og at det kanskje hadde vært annerledes om Kua hadde greid å sagt ifra riktig selv, men at hun kanskje ikke greier det og dermed lærer ikke valpen heller.

  • Like 1
Skrevet

Er han aldri sint på Ymse? Hva skjer om Ymse ber han kutte ut herjing? Resursforsvar mot ymse?

Han høres litt ut som kasko, begynte da han var 4 mnd da han fløy i synet på kahlo for å forsvare liggeplassen sin. Han slåss virkelig på liv og død i hans verden. Det eneste som funka der var å holde dem skilt i de situasjonene det kunne finne på å smelle, kun løs sammen i settinger der jeg mente jeg hadde full kontroll. Det tok et drøyt år før det roet seg på ordentlig.

Skrevet

Min onkels border terrier var slik og. Fløy på pappas vorstehhunder og beit seg fast i dem. Var vel rundt 4mnd da hun begynte også. Har ikke noen tips dessverre. Er litt temperament på de terrierene :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Mocca var noe lignende da hun var valp, hun var ikke akkurat sint, men hun hoppet på Oskar når hun f.eks hadde litt ekstra stress i kroppen. Han var en sånn hund som aldri sa i fra, så da endte han opp med noen sår her og der.

Jeg har heller ikke noen tips egentlig. Det eneste jeg gjorde var å ha dem skilt når jeg visste jeg ikke var i nærheten til å få skilt dem fort, eller når Oskar trengte en pause også gikk det bare over av seg selv når Mocca ble eldre.

Skrevet

Vesla her i huset beit seg også fast i eldste mann når hun var liten. Ørene og pelsen var populære å bite seg fast eldste ga aldri beskjed til valpen. Men når valpen ble 6 måneder skjedde det noe eldstemann begynte å si ifra litt yngste mann begynte da å gi seg. Det er tydelig her i huset ihvertfall at det er eldstemann som er sjefen her. Men når jeg så at valpen var litt vel plagsom ute gikk jeg mellom og fikk stoppet yngstemann. Samt inne tok jeg valpen inn i buret hvis det ble for plagsomt men jeg gikk ikke så ofte inn i det for jeg ville at de skulle finne ut av det selv og det gjorde dem jo også

Guest Belgerpia
Skrevet

Kjenner jeg er glad for at de voksne her har tyngde nok til å drepe den slags selv. Malin får pryl av både belger og bulldog om hun forsøker seg. Hun prøvde å svare bulldoggen men da fyra frallen og valpen fikk litt mer juling enn jeg likte, men nå har hun respekt.

Jeg tror jeg hadde gått inn å fortalt valpen at det den driver med er feil. Når du ser Kua blir sint og valpen svarer så gå inn og hjelp Kua. Enten ved korrigering eller timeout.

Skrevet

Problemet her er vel at det er en tysker :P Når en voksen gir ham beskjed, så flyr han på i alvor? Jeg har egentlig ikke noe gode råd, annet enn å gå inn å gi ham klar beskjed om at dette ikke er lov. Hvor hardt dere må ta i for at han skal høre, må dere bare finne ut...

Skrevet

Ja dette er ikke "plagsom valp" men sinna valp som mener alvor

Det har gått bra noen dager nå, men det er totalforbud på lek inne og han får ikke være i nærheten av Kua om han er litt høy.

Kua sier fra som best hun kan. Ymse elsker å leke så han har ikke behov for æsi fra eller sette han på plass.

Hva som skjer dersom det ikke gir seg vet jeg ikke @madam mim. Da blir det å holde de adskilt. Kua har seng i høyden og han hører kanskje mer når han blir eldre? ... :lol:

Skrevet

Har du prøvd timeout? Hver gang det tilter så binder du han fast et kjedelig sted eller putter han i en innhegning eller bur til han roer seg ned.

Skrevet

Har du prøvd timeout? Hver gang det tilter så binder du han fast et kjedelig sted eller putter han i en innhegning eller bur til han roer seg ned.

Putter han i bur, har prøvd å binde i veggen men da er det hylekor iflere timer, jeg tuller ikke. Denne er sta :lol:. I bur roer han seg.

Han fikk bank for noen dager siden av ei drevertispe ( de går egentlig fint sammen så jeg så ikke den komme). Der ser ut til å ha roa gemyttet litt. Får håpe det holder seg sånn.

Skrevet

Vigdis var sånn mot Trym (hun har biti hull i han og) så vi måtte bare få ned stressnivået hennes, det som faktisk fungerte var at hun må slappe av og sitte før hun får mat, hun må være rolig før vi gidder å hilse på henne og hun får absolutt ikke lov til å øse seg opp ovenfor Trym (vi avbryter enhver tilnærmelse fra henne, såfremt hun ikke er rolig og bare skal hilse på han) alle 3 får heller ikke lov til å herje samtidig. Trym og Vigdis kan få lov til å leke sammen, hvis Trym er med på det og det går "rolig" for seg. Enhver tegn til overbikking så er det slutt. Hun har blitt mye bedre, og har blitt en roligere hund når hun fikk litt grenser.

Ellers kan han få lov til å bryne seg på Tuva, hun er veldig tålmodig med valper. Men får hun nok så får hun nok, men det kan kanskje bli stygt hvis han ikke gir seg :P

  • Like 3
Skrevet

Som flere har nevnt over her så må konsekvensene være så kjipe/ubehagelige at det å angripe Kua ikke lenger "funker" - la gå at bur ikke funker.

Har du prøvd valpegård? Det kan være en kjedelig valpegård på 1x1 meter. Den kan stå i stua, og hver gang han blir kokkelimonke og utviser atferd du ikke liker så havner han oppi der til han har roet seg HELT ned (sover eller slapper tydelig av). Må presisere at det ikke skal være noe dill dall oppi der, bare en seng eller eventuelt ingenting hvis han begynner å leke med noe av det.

Når han oppfører seg på en måte du liker så må du rose han, HELE tiden. Så han opplever at den atferden lønner seg mer enn den han blir satt i valpegården for.

Han må lære seg at kokkelimonke ikke er greit inne, også med Ymse, selv om det strengt tatt går bra med han. På den måten kan man skape et bedre miljø for alle parter, og slipper at eventuelle nye hunder må gjennom det samme som Kua fordi han vet at det ikke er greit å oppføre seg sånn inne.

Her hadde jeg faktisk lidd meg igjennom sta hund sin uling, for jeg aner meg at det vil ende med omplassering. Å måtte passe på at de er i ulikt rom er slitsomt og på mange måter et kjipt hundehold for dere som eier dem.

MEN med tålmodighet vil du få resultater, så ikke gi deg om det ikke funker med en gang! Gi det i hvertfall 3 uker.

Skrevet

Som flere har nevnt over her så må konsekvensene være så kjipe/ubehagelige at det å angripe Kua ikke lenger "funker" - la gå at bur ikke funker.

Har du prøvd valpegård? Det kan være en kjedelig valpegård på 1x1 meter. Den kan stå i stua, og hver gang han blir kokkelimonke og utviser atferd du ikke liker så havner han oppi der til han har roet seg HELT ned (sover eller slapper tydelig av). Må presisere at det ikke skal være noe dill dall oppi der, bare en seng eller eventuelt ingenting hvis han begynner å leke med noe av det.

Når han oppfører seg på en måte du liker så må du rose han, HELE tiden. Så han opplever at den atferden lønner seg mer enn den han blir satt i valpegården for.

Han må lære seg at kokkelimonke ikke er greit inne, også med Ymse, selv om det strengt tatt går bra med han. På den måten kan man skape et bedre miljø for alle parter, og slipper at eventuelle nye hunder må gjennom det samme som Kua fordi han vet at det ikke er greit å oppføre seg sånn inne.

Her hadde jeg faktisk lidd meg igjennom sta hund sin uling, for jeg aner meg at det vil ende med omplassering. Å måtte passe på at de er i ulikt rom er slitsomt og på mange måter et kjipt hundehold for dere som eier dem.

MEN med tålmodighet vil du få resultater, så ikke gi deg om det ikke funker med en gang! Gi det i hvertfall 3 uker.

Som nevnt så hives han i bur når han driver på sånn, det blir det samme som valpegård (som forøvrig ikke er vits, han klatrer ut).

Det er slutt på all lek inne, og vi aktiviserer han mye ute, noe som ser ut til å hjelpe litt.

De sloss ute igjen i går, men det ser ut som at å bli banket av en annen tispe (som ikke var meningen) hjalp, for han slutta når Kua sa fra.

Skrevet

Han kan komme å hilse på Jatzy *fnis*

Hiv dyret i bur, på et annet rom der det ikke er noen morro. Gauler han, lukk døra. Strengt, men kan fungere. Eksen hadde en bikkje som var sånn, og det eneste som funka var sikkelig kjip time out.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...