Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som sloss med voksen


Kaja
 Share

Recommended Posts

Valpen her lever opp til navnet sitt..

Han er nå rundt 4 mnd og har flydd på Kua flere ganger. Kua er ikke så glad i å leke, og er ikke så glad i valper (som ikke er hennes). Krutt irriterer henne mye, så vi skiller dem ofte. Men det hender jo de er i samme rom. I det siste har han (valpen) flydd på Kua dersom hun ber han gå vekk. Han flyr på med tanngarden åpen og biter i sinne. Kua har fått noen sår. Han har overhode ingen respekt for eldre hunder. Kua prøver å si fra, men det nytter ikke. Vi har sakt fra utallige ganger uten hell. Han bryr seg ikke om noen ting, bare durer på.

Han og Ymse leker fint.

Krutt har ikke noe ressursforsvar ovenfor oss, men tydlig ovenfor hundene. Vi prøver jo å unngå at de sloss, men er det noe mer konkret vi kan gjøre?
Kjenner at dette blir fryktelig slitsomt om dette eksalerer. Han er bare 4 mnd, det kan være hormoner alikevel. Men jeg aldri sett en så sint valp før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke bare fordi han er valp da? At han reagerer slik han har gjort ovenfor søsknene sine og at han bare må lære seg at det er andre regler som gjelder nå/bli litt mer moden? Og at det kanskje hadde vært annerledes om Kua hadde greid å sagt ifra riktig selv, men at hun kanskje ikke greier det og dermed lærer ikke valpen heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er han aldri sint på Ymse? Hva skjer om Ymse ber han kutte ut herjing? Resursforsvar mot ymse?

Han høres litt ut som kasko, begynte da han var 4 mnd da han fløy i synet på kahlo for å forsvare liggeplassen sin. Han slåss virkelig på liv og død i hans verden. Det eneste som funka der var å holde dem skilt i de situasjonene det kunne finne på å smelle, kun løs sammen i settinger der jeg mente jeg hadde full kontroll. Det tok et drøyt år før det roet seg på ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min onkels border terrier var slik og. Fløy på pappas vorstehhunder og beit seg fast i dem. Var vel rundt 4mnd da hun begynte også. Har ikke noen tips dessverre. Er litt temperament på de terrierene :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mocca var noe lignende da hun var valp, hun var ikke akkurat sint, men hun hoppet på Oskar når hun f.eks hadde litt ekstra stress i kroppen. Han var en sånn hund som aldri sa i fra, så da endte han opp med noen sår her og der.

Jeg har heller ikke noen tips egentlig. Det eneste jeg gjorde var å ha dem skilt når jeg visste jeg ikke var i nærheten til å få skilt dem fort, eller når Oskar trengte en pause også gikk det bare over av seg selv når Mocca ble eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla her i huset beit seg også fast i eldste mann når hun var liten. Ørene og pelsen var populære å bite seg fast eldste ga aldri beskjed til valpen. Men når valpen ble 6 måneder skjedde det noe eldstemann begynte å si ifra litt yngste mann begynte da å gi seg. Det er tydelig her i huset ihvertfall at det er eldstemann som er sjefen her. Men når jeg så at valpen var litt vel plagsom ute gikk jeg mellom og fikk stoppet yngstemann. Samt inne tok jeg valpen inn i buret hvis det ble for plagsomt men jeg gikk ikke så ofte inn i det for jeg ville at de skulle finne ut av det selv og det gjorde dem jo også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kjenner jeg er glad for at de voksne her har tyngde nok til å drepe den slags selv. Malin får pryl av både belger og bulldog om hun forsøker seg. Hun prøvde å svare bulldoggen men da fyra frallen og valpen fikk litt mer juling enn jeg likte, men nå har hun respekt.

Jeg tror jeg hadde gått inn å fortalt valpen at det den driver med er feil. Når du ser Kua blir sint og valpen svarer så gå inn og hjelp Kua. Enten ved korrigering eller timeout.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet her er vel at det er en tysker :P Når en voksen gir ham beskjed, så flyr han på i alvor? Jeg har egentlig ikke noe gode råd, annet enn å gå inn å gi ham klar beskjed om at dette ikke er lov. Hvor hardt dere må ta i for at han skal høre, må dere bare finne ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja dette er ikke "plagsom valp" men sinna valp som mener alvor

Det har gått bra noen dager nå, men det er totalforbud på lek inne og han får ikke være i nærheten av Kua om han er litt høy.

Kua sier fra som best hun kan. Ymse elsker å leke så han har ikke behov for æsi fra eller sette han på plass.

Hva som skjer dersom det ikke gir seg vet jeg ikke @madam mim. Da blir det å holde de adskilt. Kua har seng i høyden og han hører kanskje mer når han blir eldre? ... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd timeout? Hver gang det tilter så binder du han fast et kjedelig sted eller putter han i en innhegning eller bur til han roer seg ned.

Putter han i bur, har prøvd å binde i veggen men da er det hylekor iflere timer, jeg tuller ikke. Denne er sta :lol:. I bur roer han seg.

Han fikk bank for noen dager siden av ei drevertispe ( de går egentlig fint sammen så jeg så ikke den komme). Der ser ut til å ha roa gemyttet litt. Får håpe det holder seg sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vigdis var sånn mot Trym (hun har biti hull i han og) så vi måtte bare få ned stressnivået hennes, det som faktisk fungerte var at hun må slappe av og sitte før hun får mat, hun må være rolig før vi gidder å hilse på henne og hun får absolutt ikke lov til å øse seg opp ovenfor Trym (vi avbryter enhver tilnærmelse fra henne, såfremt hun ikke er rolig og bare skal hilse på han) alle 3 får heller ikke lov til å herje samtidig. Trym og Vigdis kan få lov til å leke sammen, hvis Trym er med på det og det går "rolig" for seg. Enhver tegn til overbikking så er det slutt. Hun har blitt mye bedre, og har blitt en roligere hund når hun fikk litt grenser.

Ellers kan han få lov til å bryne seg på Tuva, hun er veldig tålmodig med valper. Men får hun nok så får hun nok, men det kan kanskje bli stygt hvis han ikke gir seg :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere har nevnt over her så må konsekvensene være så kjipe/ubehagelige at det å angripe Kua ikke lenger "funker" - la gå at bur ikke funker.

Har du prøvd valpegård? Det kan være en kjedelig valpegård på 1x1 meter. Den kan stå i stua, og hver gang han blir kokkelimonke og utviser atferd du ikke liker så havner han oppi der til han har roet seg HELT ned (sover eller slapper tydelig av). Må presisere at det ikke skal være noe dill dall oppi der, bare en seng eller eventuelt ingenting hvis han begynner å leke med noe av det.

Når han oppfører seg på en måte du liker så må du rose han, HELE tiden. Så han opplever at den atferden lønner seg mer enn den han blir satt i valpegården for.

Han må lære seg at kokkelimonke ikke er greit inne, også med Ymse, selv om det strengt tatt går bra med han. På den måten kan man skape et bedre miljø for alle parter, og slipper at eventuelle nye hunder må gjennom det samme som Kua fordi han vet at det ikke er greit å oppføre seg sånn inne.

Her hadde jeg faktisk lidd meg igjennom sta hund sin uling, for jeg aner meg at det vil ende med omplassering. Å måtte passe på at de er i ulikt rom er slitsomt og på mange måter et kjipt hundehold for dere som eier dem.

MEN med tålmodighet vil du få resultater, så ikke gi deg om det ikke funker med en gang! Gi det i hvertfall 3 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere har nevnt over her så må konsekvensene være så kjipe/ubehagelige at det å angripe Kua ikke lenger "funker" - la gå at bur ikke funker.

Har du prøvd valpegård? Det kan være en kjedelig valpegård på 1x1 meter. Den kan stå i stua, og hver gang han blir kokkelimonke og utviser atferd du ikke liker så havner han oppi der til han har roet seg HELT ned (sover eller slapper tydelig av). Må presisere at det ikke skal være noe dill dall oppi der, bare en seng eller eventuelt ingenting hvis han begynner å leke med noe av det.

Når han oppfører seg på en måte du liker så må du rose han, HELE tiden. Så han opplever at den atferden lønner seg mer enn den han blir satt i valpegården for.

Han må lære seg at kokkelimonke ikke er greit inne, også med Ymse, selv om det strengt tatt går bra med han. På den måten kan man skape et bedre miljø for alle parter, og slipper at eventuelle nye hunder må gjennom det samme som Kua fordi han vet at det ikke er greit å oppføre seg sånn inne.

Her hadde jeg faktisk lidd meg igjennom sta hund sin uling, for jeg aner meg at det vil ende med omplassering. Å måtte passe på at de er i ulikt rom er slitsomt og på mange måter et kjipt hundehold for dere som eier dem.

MEN med tålmodighet vil du få resultater, så ikke gi deg om det ikke funker med en gang! Gi det i hvertfall 3 uker.

Som nevnt så hives han i bur når han driver på sånn, det blir det samme som valpegård (som forøvrig ikke er vits, han klatrer ut).

Det er slutt på all lek inne, og vi aktiviserer han mye ute, noe som ser ut til å hjelpe litt.

De sloss ute igjen i går, men det ser ut som at å bli banket av en annen tispe (som ikke var meningen) hjalp, for han slutta når Kua sa fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...