Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen her lever opp til navnet sitt..

Han er nå rundt 4 mnd og har flydd på Kua flere ganger. Kua er ikke så glad i å leke, og er ikke så glad i valper (som ikke er hennes). Krutt irriterer henne mye, så vi skiller dem ofte. Men det hender jo de er i samme rom. I det siste har han (valpen) flydd på Kua dersom hun ber han gå vekk. Han flyr på med tanngarden åpen og biter i sinne. Kua har fått noen sår. Han har overhode ingen respekt for eldre hunder. Kua prøver å si fra, men det nytter ikke. Vi har sakt fra utallige ganger uten hell. Han bryr seg ikke om noen ting, bare durer på.

Han og Ymse leker fint.

Krutt har ikke noe ressursforsvar ovenfor oss, men tydlig ovenfor hundene. Vi prøver jo å unngå at de sloss, men er det noe mer konkret vi kan gjøre?
Kjenner at dette blir fryktelig slitsomt om dette eksalerer. Han er bare 4 mnd, det kan være hormoner alikevel. Men jeg aldri sett en så sint valp før.

Skrevet

Er det ikke bare fordi han er valp da? At han reagerer slik han har gjort ovenfor søsknene sine og at han bare må lære seg at det er andre regler som gjelder nå/bli litt mer moden? Og at det kanskje hadde vært annerledes om Kua hadde greid å sagt ifra riktig selv, men at hun kanskje ikke greier det og dermed lærer ikke valpen heller.

  • Like 1
Skrevet

Er han aldri sint på Ymse? Hva skjer om Ymse ber han kutte ut herjing? Resursforsvar mot ymse?

Han høres litt ut som kasko, begynte da han var 4 mnd da han fløy i synet på kahlo for å forsvare liggeplassen sin. Han slåss virkelig på liv og død i hans verden. Det eneste som funka der var å holde dem skilt i de situasjonene det kunne finne på å smelle, kun løs sammen i settinger der jeg mente jeg hadde full kontroll. Det tok et drøyt år før det roet seg på ordentlig.

Skrevet

Min onkels border terrier var slik og. Fløy på pappas vorstehhunder og beit seg fast i dem. Var vel rundt 4mnd da hun begynte også. Har ikke noen tips dessverre. Er litt temperament på de terrierene :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Mocca var noe lignende da hun var valp, hun var ikke akkurat sint, men hun hoppet på Oskar når hun f.eks hadde litt ekstra stress i kroppen. Han var en sånn hund som aldri sa i fra, så da endte han opp med noen sår her og der.

Jeg har heller ikke noen tips egentlig. Det eneste jeg gjorde var å ha dem skilt når jeg visste jeg ikke var i nærheten til å få skilt dem fort, eller når Oskar trengte en pause også gikk det bare over av seg selv når Mocca ble eldre.

Skrevet

Vesla her i huset beit seg også fast i eldste mann når hun var liten. Ørene og pelsen var populære å bite seg fast eldste ga aldri beskjed til valpen. Men når valpen ble 6 måneder skjedde det noe eldstemann begynte å si ifra litt yngste mann begynte da å gi seg. Det er tydelig her i huset ihvertfall at det er eldstemann som er sjefen her. Men når jeg så at valpen var litt vel plagsom ute gikk jeg mellom og fikk stoppet yngstemann. Samt inne tok jeg valpen inn i buret hvis det ble for plagsomt men jeg gikk ikke så ofte inn i det for jeg ville at de skulle finne ut av det selv og det gjorde dem jo også

Guest Belgerpia
Skrevet

Kjenner jeg er glad for at de voksne her har tyngde nok til å drepe den slags selv. Malin får pryl av både belger og bulldog om hun forsøker seg. Hun prøvde å svare bulldoggen men da fyra frallen og valpen fikk litt mer juling enn jeg likte, men nå har hun respekt.

Jeg tror jeg hadde gått inn å fortalt valpen at det den driver med er feil. Når du ser Kua blir sint og valpen svarer så gå inn og hjelp Kua. Enten ved korrigering eller timeout.

Skrevet

Problemet her er vel at det er en tysker :P Når en voksen gir ham beskjed, så flyr han på i alvor? Jeg har egentlig ikke noe gode råd, annet enn å gå inn å gi ham klar beskjed om at dette ikke er lov. Hvor hardt dere må ta i for at han skal høre, må dere bare finne ut...

Skrevet

Ja dette er ikke "plagsom valp" men sinna valp som mener alvor

Det har gått bra noen dager nå, men det er totalforbud på lek inne og han får ikke være i nærheten av Kua om han er litt høy.

Kua sier fra som best hun kan. Ymse elsker å leke så han har ikke behov for æsi fra eller sette han på plass.

Hva som skjer dersom det ikke gir seg vet jeg ikke @madam mim. Da blir det å holde de adskilt. Kua har seng i høyden og han hører kanskje mer når han blir eldre? ... :lol:

Skrevet

Har du prøvd timeout? Hver gang det tilter så binder du han fast et kjedelig sted eller putter han i en innhegning eller bur til han roer seg ned.

Skrevet

Har du prøvd timeout? Hver gang det tilter så binder du han fast et kjedelig sted eller putter han i en innhegning eller bur til han roer seg ned.

Putter han i bur, har prøvd å binde i veggen men da er det hylekor iflere timer, jeg tuller ikke. Denne er sta :lol:. I bur roer han seg.

Han fikk bank for noen dager siden av ei drevertispe ( de går egentlig fint sammen så jeg så ikke den komme). Der ser ut til å ha roa gemyttet litt. Får håpe det holder seg sånn.

Skrevet

Vigdis var sånn mot Trym (hun har biti hull i han og) så vi måtte bare få ned stressnivået hennes, det som faktisk fungerte var at hun må slappe av og sitte før hun får mat, hun må være rolig før vi gidder å hilse på henne og hun får absolutt ikke lov til å øse seg opp ovenfor Trym (vi avbryter enhver tilnærmelse fra henne, såfremt hun ikke er rolig og bare skal hilse på han) alle 3 får heller ikke lov til å herje samtidig. Trym og Vigdis kan få lov til å leke sammen, hvis Trym er med på det og det går "rolig" for seg. Enhver tegn til overbikking så er det slutt. Hun har blitt mye bedre, og har blitt en roligere hund når hun fikk litt grenser.

Ellers kan han få lov til å bryne seg på Tuva, hun er veldig tålmodig med valper. Men får hun nok så får hun nok, men det kan kanskje bli stygt hvis han ikke gir seg :P

  • Like 3
Skrevet

Som flere har nevnt over her så må konsekvensene være så kjipe/ubehagelige at det å angripe Kua ikke lenger "funker" - la gå at bur ikke funker.

Har du prøvd valpegård? Det kan være en kjedelig valpegård på 1x1 meter. Den kan stå i stua, og hver gang han blir kokkelimonke og utviser atferd du ikke liker så havner han oppi der til han har roet seg HELT ned (sover eller slapper tydelig av). Må presisere at det ikke skal være noe dill dall oppi der, bare en seng eller eventuelt ingenting hvis han begynner å leke med noe av det.

Når han oppfører seg på en måte du liker så må du rose han, HELE tiden. Så han opplever at den atferden lønner seg mer enn den han blir satt i valpegården for.

Han må lære seg at kokkelimonke ikke er greit inne, også med Ymse, selv om det strengt tatt går bra med han. På den måten kan man skape et bedre miljø for alle parter, og slipper at eventuelle nye hunder må gjennom det samme som Kua fordi han vet at det ikke er greit å oppføre seg sånn inne.

Her hadde jeg faktisk lidd meg igjennom sta hund sin uling, for jeg aner meg at det vil ende med omplassering. Å måtte passe på at de er i ulikt rom er slitsomt og på mange måter et kjipt hundehold for dere som eier dem.

MEN med tålmodighet vil du få resultater, så ikke gi deg om det ikke funker med en gang! Gi det i hvertfall 3 uker.

Skrevet

Som flere har nevnt over her så må konsekvensene være så kjipe/ubehagelige at det å angripe Kua ikke lenger "funker" - la gå at bur ikke funker.

Har du prøvd valpegård? Det kan være en kjedelig valpegård på 1x1 meter. Den kan stå i stua, og hver gang han blir kokkelimonke og utviser atferd du ikke liker så havner han oppi der til han har roet seg HELT ned (sover eller slapper tydelig av). Må presisere at det ikke skal være noe dill dall oppi der, bare en seng eller eventuelt ingenting hvis han begynner å leke med noe av det.

Når han oppfører seg på en måte du liker så må du rose han, HELE tiden. Så han opplever at den atferden lønner seg mer enn den han blir satt i valpegården for.

Han må lære seg at kokkelimonke ikke er greit inne, også med Ymse, selv om det strengt tatt går bra med han. På den måten kan man skape et bedre miljø for alle parter, og slipper at eventuelle nye hunder må gjennom det samme som Kua fordi han vet at det ikke er greit å oppføre seg sånn inne.

Her hadde jeg faktisk lidd meg igjennom sta hund sin uling, for jeg aner meg at det vil ende med omplassering. Å måtte passe på at de er i ulikt rom er slitsomt og på mange måter et kjipt hundehold for dere som eier dem.

MEN med tålmodighet vil du få resultater, så ikke gi deg om det ikke funker med en gang! Gi det i hvertfall 3 uker.

Som nevnt så hives han i bur når han driver på sånn, det blir det samme som valpegård (som forøvrig ikke er vits, han klatrer ut).

Det er slutt på all lek inne, og vi aktiviserer han mye ute, noe som ser ut til å hjelpe litt.

De sloss ute igjen i går, men det ser ut som at å bli banket av en annen tispe (som ikke var meningen) hjalp, for han slutta når Kua sa fra.

Skrevet

Han kan komme å hilse på Jatzy *fnis*

Hiv dyret i bur, på et annet rom der det ikke er noen morro. Gauler han, lukk døra. Strengt, men kan fungere. Eksen hadde en bikkje som var sånn, og det eneste som funka var sikkelig kjip time out.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...