Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen her lever opp til navnet sitt..

Han er nå rundt 4 mnd og har flydd på Kua flere ganger. Kua er ikke så glad i å leke, og er ikke så glad i valper (som ikke er hennes). Krutt irriterer henne mye, så vi skiller dem ofte. Men det hender jo de er i samme rom. I det siste har han (valpen) flydd på Kua dersom hun ber han gå vekk. Han flyr på med tanngarden åpen og biter i sinne. Kua har fått noen sår. Han har overhode ingen respekt for eldre hunder. Kua prøver å si fra, men det nytter ikke. Vi har sakt fra utallige ganger uten hell. Han bryr seg ikke om noen ting, bare durer på.

Han og Ymse leker fint.

Krutt har ikke noe ressursforsvar ovenfor oss, men tydlig ovenfor hundene. Vi prøver jo å unngå at de sloss, men er det noe mer konkret vi kan gjøre?
Kjenner at dette blir fryktelig slitsomt om dette eksalerer. Han er bare 4 mnd, det kan være hormoner alikevel. Men jeg aldri sett en så sint valp før.

Skrevet

Er det ikke bare fordi han er valp da? At han reagerer slik han har gjort ovenfor søsknene sine og at han bare må lære seg at det er andre regler som gjelder nå/bli litt mer moden? Og at det kanskje hadde vært annerledes om Kua hadde greid å sagt ifra riktig selv, men at hun kanskje ikke greier det og dermed lærer ikke valpen heller.

  • Like 1
Skrevet

Er han aldri sint på Ymse? Hva skjer om Ymse ber han kutte ut herjing? Resursforsvar mot ymse?

Han høres litt ut som kasko, begynte da han var 4 mnd da han fløy i synet på kahlo for å forsvare liggeplassen sin. Han slåss virkelig på liv og død i hans verden. Det eneste som funka der var å holde dem skilt i de situasjonene det kunne finne på å smelle, kun løs sammen i settinger der jeg mente jeg hadde full kontroll. Det tok et drøyt år før det roet seg på ordentlig.

Skrevet

Min onkels border terrier var slik og. Fløy på pappas vorstehhunder og beit seg fast i dem. Var vel rundt 4mnd da hun begynte også. Har ikke noen tips dessverre. Er litt temperament på de terrierene :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Mocca var noe lignende da hun var valp, hun var ikke akkurat sint, men hun hoppet på Oskar når hun f.eks hadde litt ekstra stress i kroppen. Han var en sånn hund som aldri sa i fra, så da endte han opp med noen sår her og der.

Jeg har heller ikke noen tips egentlig. Det eneste jeg gjorde var å ha dem skilt når jeg visste jeg ikke var i nærheten til å få skilt dem fort, eller når Oskar trengte en pause også gikk det bare over av seg selv når Mocca ble eldre.

Skrevet

Vesla her i huset beit seg også fast i eldste mann når hun var liten. Ørene og pelsen var populære å bite seg fast eldste ga aldri beskjed til valpen. Men når valpen ble 6 måneder skjedde det noe eldstemann begynte å si ifra litt yngste mann begynte da å gi seg. Det er tydelig her i huset ihvertfall at det er eldstemann som er sjefen her. Men når jeg så at valpen var litt vel plagsom ute gikk jeg mellom og fikk stoppet yngstemann. Samt inne tok jeg valpen inn i buret hvis det ble for plagsomt men jeg gikk ikke så ofte inn i det for jeg ville at de skulle finne ut av det selv og det gjorde dem jo også

Guest Belgerpia
Skrevet

Kjenner jeg er glad for at de voksne her har tyngde nok til å drepe den slags selv. Malin får pryl av både belger og bulldog om hun forsøker seg. Hun prøvde å svare bulldoggen men da fyra frallen og valpen fikk litt mer juling enn jeg likte, men nå har hun respekt.

Jeg tror jeg hadde gått inn å fortalt valpen at det den driver med er feil. Når du ser Kua blir sint og valpen svarer så gå inn og hjelp Kua. Enten ved korrigering eller timeout.

Skrevet

Problemet her er vel at det er en tysker :P Når en voksen gir ham beskjed, så flyr han på i alvor? Jeg har egentlig ikke noe gode råd, annet enn å gå inn å gi ham klar beskjed om at dette ikke er lov. Hvor hardt dere må ta i for at han skal høre, må dere bare finne ut...

Skrevet

Ja dette er ikke "plagsom valp" men sinna valp som mener alvor

Det har gått bra noen dager nå, men det er totalforbud på lek inne og han får ikke være i nærheten av Kua om han er litt høy.

Kua sier fra som best hun kan. Ymse elsker å leke så han har ikke behov for æsi fra eller sette han på plass.

Hva som skjer dersom det ikke gir seg vet jeg ikke @madam mim. Da blir det å holde de adskilt. Kua har seng i høyden og han hører kanskje mer når han blir eldre? ... :lol:

Skrevet

Har du prøvd timeout? Hver gang det tilter så binder du han fast et kjedelig sted eller putter han i en innhegning eller bur til han roer seg ned.

Skrevet

Har du prøvd timeout? Hver gang det tilter så binder du han fast et kjedelig sted eller putter han i en innhegning eller bur til han roer seg ned.

Putter han i bur, har prøvd å binde i veggen men da er det hylekor iflere timer, jeg tuller ikke. Denne er sta :lol:. I bur roer han seg.

Han fikk bank for noen dager siden av ei drevertispe ( de går egentlig fint sammen så jeg så ikke den komme). Der ser ut til å ha roa gemyttet litt. Får håpe det holder seg sånn.

Skrevet

Vigdis var sånn mot Trym (hun har biti hull i han og) så vi måtte bare få ned stressnivået hennes, det som faktisk fungerte var at hun må slappe av og sitte før hun får mat, hun må være rolig før vi gidder å hilse på henne og hun får absolutt ikke lov til å øse seg opp ovenfor Trym (vi avbryter enhver tilnærmelse fra henne, såfremt hun ikke er rolig og bare skal hilse på han) alle 3 får heller ikke lov til å herje samtidig. Trym og Vigdis kan få lov til å leke sammen, hvis Trym er med på det og det går "rolig" for seg. Enhver tegn til overbikking så er det slutt. Hun har blitt mye bedre, og har blitt en roligere hund når hun fikk litt grenser.

Ellers kan han få lov til å bryne seg på Tuva, hun er veldig tålmodig med valper. Men får hun nok så får hun nok, men det kan kanskje bli stygt hvis han ikke gir seg :P

  • Like 3
Skrevet

Som flere har nevnt over her så må konsekvensene være så kjipe/ubehagelige at det å angripe Kua ikke lenger "funker" - la gå at bur ikke funker.

Har du prøvd valpegård? Det kan være en kjedelig valpegård på 1x1 meter. Den kan stå i stua, og hver gang han blir kokkelimonke og utviser atferd du ikke liker så havner han oppi der til han har roet seg HELT ned (sover eller slapper tydelig av). Må presisere at det ikke skal være noe dill dall oppi der, bare en seng eller eventuelt ingenting hvis han begynner å leke med noe av det.

Når han oppfører seg på en måte du liker så må du rose han, HELE tiden. Så han opplever at den atferden lønner seg mer enn den han blir satt i valpegården for.

Han må lære seg at kokkelimonke ikke er greit inne, også med Ymse, selv om det strengt tatt går bra med han. På den måten kan man skape et bedre miljø for alle parter, og slipper at eventuelle nye hunder må gjennom det samme som Kua fordi han vet at det ikke er greit å oppføre seg sånn inne.

Her hadde jeg faktisk lidd meg igjennom sta hund sin uling, for jeg aner meg at det vil ende med omplassering. Å måtte passe på at de er i ulikt rom er slitsomt og på mange måter et kjipt hundehold for dere som eier dem.

MEN med tålmodighet vil du få resultater, så ikke gi deg om det ikke funker med en gang! Gi det i hvertfall 3 uker.

Skrevet

Som flere har nevnt over her så må konsekvensene være så kjipe/ubehagelige at det å angripe Kua ikke lenger "funker" - la gå at bur ikke funker.

Har du prøvd valpegård? Det kan være en kjedelig valpegård på 1x1 meter. Den kan stå i stua, og hver gang han blir kokkelimonke og utviser atferd du ikke liker så havner han oppi der til han har roet seg HELT ned (sover eller slapper tydelig av). Må presisere at det ikke skal være noe dill dall oppi der, bare en seng eller eventuelt ingenting hvis han begynner å leke med noe av det.

Når han oppfører seg på en måte du liker så må du rose han, HELE tiden. Så han opplever at den atferden lønner seg mer enn den han blir satt i valpegården for.

Han må lære seg at kokkelimonke ikke er greit inne, også med Ymse, selv om det strengt tatt går bra med han. På den måten kan man skape et bedre miljø for alle parter, og slipper at eventuelle nye hunder må gjennom det samme som Kua fordi han vet at det ikke er greit å oppføre seg sånn inne.

Her hadde jeg faktisk lidd meg igjennom sta hund sin uling, for jeg aner meg at det vil ende med omplassering. Å måtte passe på at de er i ulikt rom er slitsomt og på mange måter et kjipt hundehold for dere som eier dem.

MEN med tålmodighet vil du få resultater, så ikke gi deg om det ikke funker med en gang! Gi det i hvertfall 3 uker.

Som nevnt så hives han i bur når han driver på sånn, det blir det samme som valpegård (som forøvrig ikke er vits, han klatrer ut).

Det er slutt på all lek inne, og vi aktiviserer han mye ute, noe som ser ut til å hjelpe litt.

De sloss ute igjen i går, men det ser ut som at å bli banket av en annen tispe (som ikke var meningen) hjalp, for han slutta når Kua sa fra.

Skrevet

Han kan komme å hilse på Jatzy *fnis*

Hiv dyret i bur, på et annet rom der det ikke er noen morro. Gauler han, lukk døra. Strengt, men kan fungere. Eksen hadde en bikkje som var sånn, og det eneste som funka var sikkelig kjip time out.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...