Mitt navn er Tabris og jeg har en hund med skrapmentalitet

[Tabris]

Problemet med og trene med andre er at det er slett ikke alle han reagerer på. Mange folk vil han bare helt ignorere, noen få vil han bort og hilse på, noen har han lyst til og bjeffe på men jeg får startet kinderegg før han kommer så langt - og, som nå - så har han en gang og to flippet totalt. Og jeg har ikke klart og finne noe annet mønster enn at det ser ut til og være verre når vi er nær hjemme.

Var ikke mer enn et par uker siden hvor jeg to dager i uka gikk tur med to venniner. Ei han hadde truffet to-tre ganger før, ei han aldri har sett før. Ingen utagering, på venninne nr to kom det noen få boff da han syntes hun ble for ivrig i hilsingen, men det gikk over i løpet av sekunder også var han ferdig med det. Ei heller utagerte han på en eneste hund på noen av de turene.

Så jeg forstår ikke hva som trigger ham alltid.

[Malamuten]

Misforstå meg rett, men det er litt "godt" og lese at andre også har tilsvarende problemer. Noen ganger føler jeg alle andres hunder er så trygge og stødige og jeg er den eneste som sitter med et lite utyske.

Hehe, det er godt å se andres problemer når man sliter selv (selv om det selvfølgelig ikke er slemt ment), så slipper man å føle seg alene med problemer.

Varga har utagert på alt (folk, joggere, syklister, noen kjøretøy, skateboard, barn, rullestoler, barnevogner, hunder, katter osv) I starten helt gal. Nå er hun mye bedre. For hennes del er det en blanding av stress å usikkerhet (og de to påvirker jo hverandre), jeg trener positivt, i den forstand at jeg forsøker så langt det er mulig å løse situasjonen uten krøll og med positiv forsterkning/lokking, gi en komando for å avlede, gi avstand osv, men nå er det ikke alltid det lar seg løse slik og de gangene det ikke går så får hun også klar og tydelig beskjed om å drite i det om hun blir helt ape. Hun får lov å ha en reaksjon, men hun får ikke lov på noen måte å hoppe etter folk. Det har gitt store fremskritt her i gården å trene med begge deler, men forsøke så langt det går at mest mulig er positivt. Også har vi trent mye generelt, altså ikke nødvendigvis bare på passeringer, men på alt som kan trigge stress, usikkerhet osv i noen form for å bygge både trygghet, ro og selvkontroll.

Jeg skal ikke si at du skal trene med straff, men jeg tror noen ganger, så er det vanskelig og komme dit man vil helt uten. Spesielt når man har store problemer, pga feks skral mentalitet. Straff vil jo ikke nødvendigvis hjelpe på usikkerheten eller stresset, men viss straff kan hjelpe situasjonen til og bli håndterbar så er det også lettere og derfra trene inn trygghet å ro positivt, slik at målet til slutt blir en trygg hund.

Noen ganger når man er stressa så kan et klaps i trynet være det som får en ned på jorda igjen å skrur på hjernen.

[Tabris]

Jeg tenker at straff vil bare eskalere situasjonen, dvs at at en usikker hund blir ikke mindre usikker av og få straff - og antagelig vil ubehaget straffen medfører assosieres med det hunden reagerer på, og dermed skape enda mer "grunn" til og reagere, sett fra hundens synspunkt. I verste fall så kan jeg ende opp med en hund som bobler over av stress innvendig, men som ikke tør og vise det.

Når det er sagt, så bruker jeg selvsagt brannslukking når det må til. Hvis han rykker frem i båndet og nibjeffer, så står ikke jeg og venter ham ut eller lokker. Når det skjer, så drar jeg ham raskt til meg og bort fra hunden/personen, får ham i en sitt i grøfta og stiller meg selv mellom ham og hunden/personen han reagerer på (med ryggen til den han reagerte på slik at Ozu kan se og ha kontroll på vedkommende).

Derfra har jeg mye mer kontroll og kan i åtte av ti ganger få fokus, få ham på jobb og han roer seg. De resterende to gangene får jeg ikke kontakt fordi han har blokkert. Forskjellen nå var at den ene av de to gangene hvor han har blokkert var rettet mot et menneske og ikke en annen hund. Det er det jeg ikke har erfart før.

[SandyEyeCandy]

Jeg tenker at straff vil bare eskalere situasjonen, dvs at at en usikker hund blir ikke mindre usikker av og få straff - og antagelig vil ubehaget straffen medfører assosieres med det hunden reagerer på, og dermed skape enda mer "grunn" til og reagere, sett fra hundens synspunkt.

Jeg tenker at du overtenker litt, og at det er mange måter å "straffe" en hund på som egentlig fungerer mer som en slags oppvekker, ala "aha, hun styrer dette! Ok!", og som ikke innebærer noe ubehag for bikkja utover at den blir avbrutt og berørt.

For å være helt konkret: Ville du vært villig til å prøve å snu han mot deg (ved å ta tak i han) og rolig og strengt kreve at han skal være rolig og kutte ut? Altså helt bokstavelig si "hallo! Nå er det bra!" eller noe annet som fungerer som en stoppknapp, før du reiser deg og bare gå videre idet han blir stille og paff? Kan godt være at det er alt som skal til et par ganger for å kjippe han ut av det, fordi han føler at du tar mer ansvar for situasjonen.

[Tabris]

For å være helt konkret: Ville du vært villig til å prøve å snu han mot deg (ved å ta tak i han) og rolig og strengt kreve at han skal være rolig og kutte ut? Altså helt bokstavelig si "hallo! Nå er det bra!" eller noe annet som fungerer som en stoppknapp, før du reiser deg og bare gå videre idet han blir stille og paff? Kan godt være at det er alt som skal til et par ganger for å kjippe han ut av det, fordi han føler at du tar mer ansvar for situasjonen.

Jeg ser ikke for meg at det fungerer, fordi når han er så blokkert så nytter det ikke hva jeg gjør. Det eneste han klarer og fokusere på er det han har reagert på. Hadde jeg snudd han mot meg, ville han bare snudd hodet bort for og studere det skumle videre. Jeg får ikke kontakt.

Er han ikke helt "borte" og jeg får kontakt, da er det ikke noe problem. Hvis han bare boffer på noen, så holder det med en kontaktlyd og jeg har fokus. Jeg har også mer enn èn gang klart og bryte ham ut av utagering mot hunder ved og gjøre som jeg skrev - få ham i sitt i grøfta og nærmest dytte en godbit i munnen på ham når jeg gir kontaktlyd, og nesten "tvinger" ham til og se på meg. Og da føler jeg at jeg tar ansvar for situasjonen - jeg fysisk fjerner ham fra utageringen og får fokuset hans over på meg slik at han kan roe ned.

Denne gangen funket ingen av de metodene. Og da har jeg litt vanskelig for og se for meg at det du skisserer vil virke heller. Skal jeg bryte gjennom en slik blokkering så må han jo få så juling at smerten er større enn blokkeringen, og da snakker vi mer enn en liten korreksjon eller "Hey, følg med!"

Så avbrudd og berøring gjør jeg - og det er noen ytterst få ganger det heller ikke funker, og dette var en av dem.

[Guest 2ne]

Skal jeg bryte gjennom en slik blokkering så må han jo få så juling at smerten er større enn blokkeringen, og da snakker vi mer enn en liten korreksjon eller "Hey, følg med!"

Så avbrudd og berøring gjør jeg - og det er noen ytterst få ganger det heller ikke funker, og dette var en av dem.

Nei, han trenger ikke juling, det trenger ikke å være spesielt voldelig i det hele tatt, det trenger bare å være overraskende og sterkt nok til å bryte gjennom. Kanskje du ikke trenger å være fysisk med ham i det hele tatt, kanskje det holder med f.eks en lyd han ikke er vant til?

Og vi er mange på sonen som har eller har hatt hunder med skrapmentalitet. Du er slettes ikke alene

[Rocket]

Forstår jeg det korrekt, så trener du hos/med Canis? Du har ikke vurdert å prøve Siddis for å få litt flere øyne på saken/second opinion eller hva jeg skal kalle det? Har bare god erfaring med Arne og teamet hans selv. (Og de trener som kjent også 100% positivt)

[SandyEyeCandy]

Jeg ser ikke for meg at det fungerer [...]

Denne gangen funket ingen av de metodene. Og da har jeg litt vanskelig for og se for meg at det du skisserer vil virke heller. Skal jeg bryte gjennom en slik blokkering så må han jo få så juling at smerten er større enn blokkeringen, og da snakker vi mer enn en liten korreksjon eller "Hey, følg med!"

Men ville du være villig til å prøve? Du sier du ikke ser for deg at det funker, men tenk så flott OM det gjør det, da! Det er jo ikke sikkert at den blokkeringa er så steil som du trur nå, og om du tar tak fysisk tak i han og snur han mot deg, så får han ikke snudd hodet vekk igjen om du ikke lar han, og det skal du jo ikke, du skal kreve at han ser på deg mens du ber han roe seg kraftig ned. Det er ikke juling.

Jeg er verken noen hundetrener eller atferdsekspert, men det funker på min steile trollbolle å "røske" henne ut av det når hun er dust (blokkert på jakt eller voldsom med søstra), og jeg synes det er frustrerende at en enkel potensiell løsning er tilgjengelig for deg når du blir opprørt over atferden hans, uten at du er villig til å engang teste.

[Guest Yellow]

Kjenner godt til en japaner selv, og spisshunder generelt har jo mye lyd. Sier ikke at det ikke er mulig å forbedre med trening altså, men bjeffing/gneldring ligger jo veldig latent i disse rasene, så synes ikke det høres unormalt ut for rasen akkurat det du beskriver her.

[Tabris]

@Rocket - ja, har hørt mye om Siddis. Mulig, jeg får se hva som skjer fremover og om jeg får behov for noe privattimer eller noe.

@SandyEyeCandy - Hehe, jeg forstår frustrasjonen din. Jeg er bare redd for at den metoden vil gjøre ham enda reddere. Han har generelt sett lav terskel for og knurre ved fysisk håndtering han ikke liker, og jeg er redd dette bare vil eskalere situasjonen. Jeg kan jo forsøke med noe tilsvarende, må se hva som skjer og hvor klart jeg klarer og tenke neste gang det evt skjer. Jeg ser for meg at dine hunder er stødigere og tåler slik håndtering bedre enn min.

@ - Ja, det er generelt mye lyd i japaneren. Men det skal ikke være normalen for rasen, eller noen rase, og rase ut i utagering mot mennesker.

[maysofie]

Hva med å lære han at i slike situasjoner skal vi forholde oss rolig?

Keo utagerte på andre hunder på tur etter noen ugjestmilde besøk tidligere, jeg hakket det ned til at jeg vil ha han fysisk rolig i situasjoner han føler at han mister kontroll, i håp om at nøtta skulle roe seg ned i samme slengen. Han takler heller ikke veldig bra andre hunder som brumler seg. Vi har siden han var liten trent på at når du sitter ved min side og jeg holder motsatt hånd i halsbåndet så skal du være rolig, slappe av og koble ut, noe som vi vanligvis bruker bare under trening om vi får en instruks, skal samles eller liknende.

Jeg prøvde 'grepet' idet han skulle til å gire seg opp mot en annen hund, fysisk satte han ned ved siden av beinet mitt, holdt hånda på rompa i tilfelle han skulle finne på å reise seg og andre hånda i halsbåndet slik at han satt parallelt med meg (vridd noen grader til siden slik at den andre hunden ikke så oss som en stor trussel). Han prøvde seg, jeg holdt fast og han kapitulerte. Vi gjentok dette noen ganger og han fikk en helt annen holdning, han har enda litt reaksjon på enkelte andre hunder, men med en gang han blir satt på siden så roer han seg. Sutrer litt slik han bruker å gjøre når han ikke får gjøre noe som girer han, men er fysisk rolig og trivelig å møte.

Keo blokkerte, han var lett å få ut av det med et nøkk i båndet og beskjed at det var ikke lov, fikk masse godbit for kontakt, men også like lett å slå tilbake. Og i dagens samfunn hvor du slett ikke har lov å si til hunden din at den er en dust uten å bli stemplet som dyremishandler så fant jeg ut av det gidder jeg ikke.

Det er ikke snakk om fysisk straff eller noe skadelig for hunden, men bare en bestemt hånd som ikke tillater at han girer seg opp og blir redd

[AnnChristin]

Hos oss må vi snu han, holde han og virkelig jobbe for at han ikke skal få snudd seg! Kan tro det er lett å få til med to stk hvor den andre er dritglade i alle og skal hilse på alle! Heldigvis får jeg mer jobb til høsten og kan begynne å se etter kurs, for hittil har vi ikke hatt råd og derfor har vi heller ingen bedring! Så nai, absolutt ikke alene om dette!

[Tabris]

Jeg tenker at brannslukking er èn ting, det viktigste er jo og trene FØR han kommer så langt at jeg må gå over i brannslukking. Så jeg må bli ekstra var på og trene kontakt og kinderegg når folk passerer, kanskje spesielt i nærområdet rundt leiligheten.

[Puttiva]

På min skrapbikkje, som dog aldri har utagert mot mennesker, men kan være en skikkelig brølerape mot diverse hunder, så har det hjulpet godt å fysisk frata han alle valgmuligheter, og holde han helt fast, vendt vekk fra situasjonen. De første gangene jeg "la han i bakken", knurra han mot meg og, men det kutta han rask ut med da han innså at jeg faktisk ikke gav han noe valg. I perioder jeg klarer å være konsekvent på det, skjer det enorm framgang. Dessverre har jeg ofte et sovende spebarn i bæresele på kroppen min, som gjør at jeg ikke kan håndtere han, og da merker jeg at han blir mer usikker med en gang.

[Anette]

Jeg tenker at du overtenker litt, og at det er mange måter å "straffe" en hund på som egentlig fungerer mer som en slags oppvekker, ala "aha, hun styrer dette! Ok!", og som ikke innebærer noe ubehag for bikkja utover at den blir avbrutt og berørt.

For å være helt konkret: Ville du vært villig til å prøve å snu han mot deg (ved å ta tak i han) og rolig og strengt kreve at han skal være rolig og kutte ut? Altså helt bokstavelig si "hallo! Nå er det bra!" eller noe annet som fungerer som en stoppknapp, før du reiser deg og bare gå videre idet han blir stille og paff? Kan godt være at det er alt som skal til et par ganger for å kjippe han ut av det, fordi han føler at du tar mer ansvar for situasjonen.

Nemlig. Straff og korreksjon betyr ikke juling og deng selvom Tabris leste meg i absolutt verste mening.

Signerer 2ne jeg, du er ikke første eller ei alene med hund med skrap mentalitet.

[Gjest]

Jeg har nok ingenting å komme med som hjelper deg, men min reaksjon (uten å tenke engang) ville nok vært å røske til i båndet, brøle noe i samme gate som "hva i ******* GJØR DU?" og sannsynligvis ta tak i skinnet på'n også. Sånt GJØR man bare ikke (hunden altså).

[SandyEyeCandy]

@SandyEyeCandy - Hehe, jeg forstår frustrasjonen din. Jeg er bare redd for at den metoden vil gjøre ham enda reddere. Han har generelt sett lav terskel for og knurre ved fysisk håndtering han ikke liker, og jeg er redd dette bare vil eskalere situasjonen. Jeg kan jo forsøke med noe tilsvarende, må se hva som skjer og hvor klart jeg klarer og tenke neste gang det evt skjer. Jeg ser for meg at dine hunder er stødigere og tåler slik håndtering bedre enn min.

Ja, mine er svært stødige, men det jeg foreslår er ikke spesielt dramatisk, det er bare annerledes og overraskende for Ozu, for meninga er jo ikke å skremme han til fornuft, men å stramme han opp så han skjønner at det ikke er "nødvendig" å bælje sånn til folk.

[Stine]

Ingenting nyttet med Bulldogen min, måtte bare ta henne vekk fra situasjonen. Der var det full blokkering.

[Tabris]

@ - jeg leste deg ikke på noen måte, det jeg skrev om straff var overhodet ikke relatert til noe du skrev.

[Guest 2ne]

Men folkens.. Et av de viktigste kriteriene for at straff skal fungere, er at man gjør det riktig, altså at man går inn på riktig tid og med riktig styrke. Tror dere virkelig at en som er så lite komfortabel med straff som metodevalg, vil time det riktig og ta i nok? Eller tror dere at en som er ukomfortabel med å "røske tak i bikkja og fortelle han hvor skapet skal stå" vil være nølende og enten for forsiktig eller for hard?

Fortsett med metodene du tror på, Tabris. Ozu vil ikke ta deg alvorlig hvis du ikke mener det du gjør, og da blir påføring av ubehag bare det, og vil ikke ha noen positiv effekt. Du har hatt et tilbakeslag i treninga, det er vanskelig å si noe om hvorfor du har dette tilbakeslaget basert på en episode. Det kan ha vært en dårlig dag, det kan være chippen fungerer, det kan være at chippen ikke fungerer, det kan være det at han har blitt eldre og legger mer tyngde i fryktreaksjonene sine, det kan være at han hadde vondt ett eller annet sted osv.

Jeg forstår frustrasjonen og at du blir lei deg, men av det jeg har lest om dere, så gjør du en god jobb med Ozu, selv om han har sine utfordringer. Så fortsett med den treningen du har tro på, så får du heller se an om dette er et permanent problem, eller om det er noe dere kan jobbe dere bort fra.

[Mud]

Men folkens.. Et av de viktigste kriteriene for at straff skal fungere, er at man gjør det riktig, altså at man går inn på riktig tid og med riktig styrke. Tror dere virkelig at en som er så lite komfortabel med straff som metodevalg, vil time det riktig og ta i nok? Eller tror dere at en som er ukomfortabel med å "røske tak i bikkja og fortelle han hvor skapet skal stå" vil være nølende og enten for forsiktig eller for hard?

Fortsett med metodene du tror på, Tabris. Ozu vil ikke ta deg alvorlig hvis du ikke mener det du gjør, og da blir påføring av ubehag bare det, og vil ikke ha noen positiv effekt. Du har hatt et tilbakeslag i treninga, det er vanskelig å si noe om hvorfor du har dette tilbakeslaget basert på en episode. Det kan ha vært en dårlig dag, det kan være chippen fungerer, det kan være at chippen ikke fungerer, det kan være det at han har blitt eldre og legger mer tyngde i fryktreaksjonene sine, det kan være at han hadde vondt ett eller annet sted osv.

Jeg forstår frustrasjonen og at du blir lei deg, men av det jeg har lest om dere, så gjør du en god jobb med Ozu, selv om han har sine utfordringer. Så fortsett med den treningen du har tro på, så får du heller se an om dette er et permanent problem, eller om det er noe dere kan jobbe dere bort fra.

Amen

[Kaja]

Jeg tenker at straff vil bare eskalere situasjonen, dvs at at en usikker hund blir ikke mindre usikker av og få straff - og antagelig vil ubehaget straffen medfører assosieres med det hunden reagerer på, og dermed skape enda mer "grunn" til og reagere, sett fra hundens synspunkt. I verste fall så kan jeg ende opp med en hund som bobler over av stress innvendig, men som ikke tør og vise det.

Når det er sagt, så bruker jeg selvsagt brannslukking når det må til. Hvis han rykker frem i båndet og nibjeffer, så står ikke jeg og venter ham ut eller lokker. Når det skjer, så drar jeg ham raskt til meg og bort fra hunden/personen, får ham i en sitt i grøfta og stiller meg selv mellom ham og hunden/personen han reagerer på (med ryggen til den han reagerte på slik at Ozu kan se og ha kontroll på vedkommende).

Derfra har jeg mye mer kontroll og kan i åtte av ti ganger få fokus, få ham på jobb og han roer seg. De resterende to gangene får jeg ikke kontakt fordi han har blokkert. Forskjellen nå var at den ene av de to gangene hvor han har blokkert var rettet mot et menneske og ikke en annen hund. Det er det jeg ikke har erfart før.

Du sier du ikke tror det. Og det er helt greit.

Jeg er uenig, eller dvs. Jeg VET det fungerer. Både på tøtta her i hus og på diverse hester jeg har jobbet med (ville hester, importert som aldri har møtt mennesker før, eller har sett et menneske en gang eller to).

Det er ikke første utvei, men det er en mulighet å ha i bakhodet.

Men det er som 2ne sier viktig at DU tror på det du gjør. Men dersom dere ikke kommer noen vei (noe jeg tror dere vil) så kan det være en mulighet og få andre til å hjelpe deg. Jeg trengte hjelp med Kua, vi hadde kjørt oss helt fast. Jeg trodde heller ikke det ville fungere, fordi hun var så sabla usikker.

At det funker for Ozu er ikke helt sikkert, men på det generelle plan er det hvertfall noe å ha i bakhodet dersom alt annet skulle feile

Min hund ble absolutt mindre usikker, fordi "mor" tok ansvar.

Det kan også være lurt å dra på et kurs, bytte hundeskole for en liten periode bare for å få friske øyne til å se på dere, komme ut av en sirkel.

Har andre gått med han på tur? Hvordan er han da? Klarer du å sette på høretelefoner og ikke trene på tur, bare dra han med videre, overse alt han driver med og bare gå, gå, gå?

[roxie88]

Men folkens.. Et av de viktigste kriteriene for at straff skal fungere, er at man gjør det riktig, altså at man går inn på riktig tid og med riktig styrke. Tror dere virkelig at en som er så lite komfortabel med straff som metodevalg, vil time det riktig og ta i nok? Eller tror dere at en som er ukomfortabel med å "røske tak i bikkja og fortelle han hvor skapet skal stå" vil være nølende og enten for forsiktig eller for hard?

Enig med det 2ne sier her og skulle til å skrive noe av det samme Jeg er veldig ukomfortabel med straff så det funker dårlig for meg, bikkja kjenner jo at jeg ikke har god timing eller gjennomføringskraft

Når det er sagt så fikk jeg nok her en dag når bikkjekreket hadde utagert på ca 120 biler og jeg så at han begynte å tenke om han skulle orke å ta de neste som kom eller ikke. Da tok jeg tak i halsbåndet, stirra han dypt inn i øyene og sa klart og tydelig at "nå holder det". Følte meg skikkelig streng men også skikkelig sterk på en måte. Da gikk han fot hjem og tilbydde kontakt hele veien- så ikke på bilene Men det er ikke noe jeg bruker i hverdagen - er alt for myk av meg og jeg skjønner du vil holde på dine metoder. Men det kan jo være verdt å tenke over om noen av forslagene du har fått i tråden kan brukes - men som sagt man må jo time og føle at det er riktig å gjøre ellers så tror jeg det fungerer dårlig. Men det er forskjell på straff og å rundjule bikkja også

Synes det forslaget du fikk om Siddis var et godt et - hvis problemene blir verre kan du vurdere privattimer der

[Tabris]

Tusen takk @2ne, det var gode ord.

Vi tok den vanlige runden på tur i dag. Traff en håndfull joggere og syklister som vi pleier (men ingen barnevogner), og Ozu kunne ikke brydd seg mindre. Han var mest interessert i å løpe etter sommerfugler.

Han var som han pleier med spisshundsmilet sitt, rullet på gresset, hoppet etter sommerfugl og var villig med på små trenings- og lekeøkter som alltid. Det fikk meg til og roe meg litt ned. Fikk meg til og se at, ja, han har issues og det vil nok dukke opp igjen og vi må jobbe mer med det. Men han er faktisk ikke et nervøst monster som er helt ikke-fungerende bare han kommer utenfor ytterdøra. Jeg føler jeg har fremstilt ham litt sånn i denne tråden, og det er fordi når det skjedde så følte JEG at han var et nervøst monster som var helt ikke-fungerende utenfor ytterdøra.

Jeg bagatelliserer ikke det som skjedde, og regner med det vil skje igjen og at jeg derfor må følge litt ekstra med og være i forkant, men det er godt og få igjen litt perspektiv og senke skuldrene litt.

[Kaja]

Tusen takk @2ne, det var gode ord.

Vi tok den vanlige runden på tur i dag. Traff en håndfull joggere og syklister som vi pleier (men ingen barnevogner), og Ozu kunne ikke brydd seg mindre. Han var mest interessert i å løpe etter sommerfugler.

Han var som han pleier med spisshundsmilet sitt, rullet på gresset, hoppet etter sommerfugl og var villig med på små trenings- og lekeøkter som alltid. Det fikk meg til og roe meg litt ned. Fikk meg til og se at, ja, han har issues og det vil nok dukke opp igjen og vi må jobbe mer med det. Men han er faktisk ikke et nervøst monster som er helt ikke-fungerende bare han kommer utenfor ytterdøra. Jeg føler jeg har fremstilt ham litt sånn i denne tråden, og det er fordi når det skjedde så følte JEG at han var et nervøst monster som var helt ikke-fungerende utenfor ytterdøra.

Jeg bagatelliserer ikke det som skjedde, og regner med det vil skje igjen og at jeg derfor må følge litt ekstra med og være i forkant, men det er godt og få igjen litt perspektiv og senke skuldrene litt.

Så bra!

Det er klart det er ekkelt og ille når det står på, men så får man det litt på avstand så går det greit alikevel