Jump to content
Hundesonen.no

Mitt navn er Tabris og jeg har en hund med skrapmentalitet


Tabris
 Share

Recommended Posts

Da er det offisielt. I går hadde Ozu for første gang full utagering mot mennesker. Ei stakkars dame som passerte med barnevogn og ikke gjorde noe ut av seg - Ozu dro i båndet og nibjeffet. Jeg slet med og få kontakt i det hele tatt, og han satt og småmurret noen sekunder etter hun hadde passert også. Han reagerte slik han har gjort på det verste mot andre hunder.

Det er heller ingenting som kan rasjonalisere eller unnskylde dette. Han har sett damer med barnevogn tusen ganger før, han har gått akkurat der tusen ganger før, det var ingenting særskilt med damen, ingen støy/gråting, ingen hund osv. Ei heller kan jeg lenger skylde på unghundefakter eller hormoner - han er chippet og voksen. Ei heller kan jeg ha trigget det min oppførsel, for jeg var totalt uforberedt og gikk som vanlig.

Da gjenstår skrapmentalitet. (Nei, han er ikke ei møkkabikkje. Men mentaliteten hans er).

I dag morges begynte han med det samme, på nøyaktig samme sted. Jeg var nå mer forberedt og fikk avbrutt ham tidligere så det ikke eskalerte, men jeg synes dette er ordentlig vemmelig. Han har tidligere boffet på folk, mer sånn "uæh, du er skummel"-boffing. Det er flaut, men håndterlig. Men dette føler jeg stiller i en litt annen liga. Dette begynner og gli over i noe jeg synes er skikkelig ubehagelig og på grensen til og bli skummelt.

Jeg mistenker at chipen har gjort dette verre, selv om den nå har vært i flere måneder og dette er første gang han har gjort noe slikt. Men chippen har funket gull på og få ned stresset hans mot andre hunder slik at jeg har kunnet trene. Jeg har hatt kjempefremskritt på passering av andre hunder - forrige uke gikk vi en times rundtur og passerte åtte hunder i slakt bånd uten utagering.

Men siden en issue er på vei til og løses, så må det selvsagt erstattes med en annen. Og noe som er enda verre. Himmel, jeg er lei av og trene på issues!

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden. Få ut litt frustrasjon, og kanskje få litt innspill fra andre i samme situasjon. Samt innspill på om jeg skal ta ut chipen eller ikke. Den går ut om ca to måneder, jeg vet ikke om jeg skal avvente til da. Jeg er redd at om jeg tar den ut så kan stresset med andre hunder bli verre. Vil all treningen jeg har lagt ned, og det faktum at han har blitt voksen, være nok?

Uansett så er jo dette helt uakseptabelt, og det er bare og hive seg rundt og trene mer på dette. Jeg har allerede trent masse på at han skal holde fokus for det meste bare på meg fra vi går ut utgangsdøren til vi er ute av borettslagets fellesområde for og hindre at han bjeffer på naboer. Dette skjedde noen meter lenger borte, det virker for meg som om han har lavere terskel for og utagere mot både folk og hunder når vi er nær hjemme, så jeg lurer på om det er noe territorial aggressjon/ressursforsvar/vokt inne i bildet også.

Men det skal ikke være sånn. Det skal ikke være så vanskelig og ha hund. Kjenner jeg er litt frustrert og lei.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 139
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg trur også det er kjekt med litt realitetsorientering her, altså. Selvsagt er det "skuffende" og pinlig når bikkja er teit, men det er jo bare det han er, dust og usikker. Hadde det vært min hund,

Jeg ville bare dratt han med meg videre og belønnet fokus når du får det. Som du sier selv - ikke gjør en greie ut av det. Og slapp av, pust med magen. Han har bjeffet på en dame med barnevogn en gang

Tusen takk @2ne, det var gode ord. Vi tok den vanlige runden på tur i dag. Traff en håndfull joggere og syklister som vi pleier (men ingen barnevogner), og Ozu kunne ikke brydd seg mindre. Han va

Først og fremst :hug:

Så. Jeg vet, eller har hvertfall intrykk av, at du trener bare positivt. Noe som er fint og flott men tydligvis ikke det som fungerer best akkurat nå.

Har du tenkt på å kreve mer av han? Han skal sitte, han skal ikke utagere.

Kua var ganske lik slik du beskriver Ozu, og jeg prøvde alle positive metoder i boka. Ingenting fungerte nevneverdig.

2 uker med krav og veldig streng meg og det var mye bedring. Hun har gått fra å bjeffe på alt og alle til å bjeffw litt. Kan gå løs forbi folk (tidligere løp hun bort og ringet dem inn...).

Hun var usikker, helt klart. Men har forstått at jeg tar ansvar og passer på henne. Hun kan tilogmed sitte på fanget til helt fremmede.

Jeg sier ikke at det er veien å gå, det må føles riktig for deg også.

Chip har jeg ikke erfaring med så helt hvordan den fungerer/påvirker er jeg ikke sikker på.

  • Like 7
Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna

Det er ikke ett ukjent fenomen at chipen forsterker redsler heller enn å hjelpe.

Joda det hjelper på stresset, men forsterker gjerne usikkerhet og redsler. Det tar også tid før chippen "virkelig" virker, og skal ikke se bort fra at det er det den gjør nå.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tok valget å avlivet min "skrapbikkje".

Etter to års trening med ett skritt frem og ett tilbake, time med adferdsteraput, konsekvent utagering i gitte sammenhenger (nei, verden er jo ikke en hermetikkboks) og mangel på avreagering så ble det nok når hunden begynte å bite meg fordi at han ikke fikk knerte hunden på andre siden av gaten.

For min del så skal hundeholdet mitt være noe litt mer hyggelig enn som så. :)

Når det er sagt så han det jo høres ut som chippen har noe innvirkning, noen hunder trenger testosteronet sitt for å fungere i hverdagen. Spørsmålet er vel egentlig på om du er forberedt på å velge mellom stress eller annet tull.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Vel, cluet er jo at positive metoder har fungert kjempefint - kinderegg på både folk og hunder har fungert knall. Kinderegg på folk er nesten helt i boks, generelt sett. Kommer det noen gående, så vil han svært ofte se forventningsfullt opp på meg. Er han løs og det kommer noen han ser før meg, så vil han ofte komme til meg av seg selv.

Og som nevnt så har det jo funket fjell på passering av hunder. I de fleste tilfeller passerer han folk uten og bry seg. Enten ignorer han dem, eller han ser forventningsfullt opp på meg for godbit. Dette er noe nytt, at han reagerer så voldsomt. Dette er en liten bakke som munner ut i et fortau, dvs som en T-form. Det er der han har reagert så voldsomt uten at jeg aner hvorfor.

Jeg vet ikke om det og kreve noe vil fungere, fordi om jeg ber om en sitt så vil han jo sitte til stresset blir så høyt at han reiser seg igjen. Og jeg vil ikke straffe ham for stress, det kan han ikke for. Jeg vet jo selv at hvis jeg er så stresset at jeg holder på og gå i bakken så klarer jeg ikke og sitte i ro. Så målet mitt er og nå ham FØR han blir så stresset. Det er det samme når jeg passerer hunder - få kontakt og jobbe FØR han stresser seg opp er alfa & omega. Det klarte jeg i morges fordi jeg var forberedt.

Så, ja. Akkurat nå er det pest eller kolera. Stress eller redsel?

Og takk :hug:

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan bare gi deg en klem jeg :hug:

Det er dessverre ofte sånn at det ene avløser det andre med unghunder som har dårlig mentalitet.

Allikevel ville jeg ikke gått helt i kjelleren pga EN hendelse.

At det skjedde igjen på samme sted i dag kan kike gjerne ha med erfaringen han fikk i går når du ikke var forberedt.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Sånn jeg ser det så fungerer trening + chip på stresset, men ikke på redslene? Hva kan du leve med?

Tror absolutt Kaja er inne på noe med rammer. Det er jo nødvendigvis ikke sånn at annen trening, da iform av grensesetting og klare tydelige regler = positiv straff (slik jeg tolker det du skriver).

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Om de metodene du bruker har fungert kjempe fint, hvorfor behovet for denne tråden?

Metodene funker kjempefint fordi jeg ser fremskritt og jeg ser at han mer og mer kobler både hunder og mennesker til forventninger til meg. Men noen ganger så rakner det, og han utagerer mot hunder (og nå også folk) uten at jeg er helt forberedt, og hvis da stressniviået har kommet så langt, så når jeg ikke alltid inn. Noen ganger gjør jeg det, andre ganger ikke. Men at han skulle utagere så voldsomt mot et menneske har jeg ikke sett før.

Og poenget med tråden var - som jeg nevnte - få ut litt frustrasjon, tips og hjelp fra andre med tilsvarende problem samt tips om chippen.

Jeg kan bare gi deg en klem jeg :hug:

Det er dessverre ofte sånn at det ene avløser det andre med unghunder som har dårlig mentalitet.

Allikevel ville jeg ikke gått helt i kjelleren pga EN hendelse.

At det skjedde igjen på samme sted i dag kan kike gjerne ha med erfaringen han fikk i går når du ikke var forberedt.

Takk. :hug:

Ja, det kan være at han kavet seg selv opp pga det som skjedde i går. Jeg vurderer faktisk og bare stå der litt og belønne masse, gjøre det om til en kjekk plass med masse forventninger. I tillegg til og trene passeringer med mennesker, f.eks.

Sånn jeg ser det så fungerer trening + chip på stresset, men ikke på redslene? Hva kan du leve med?

Tror absolutt Kaja er inne på noe med rammer. Det er jo nødvendigvis ikke sånn at annen trening, da iform av grensesetting og klare tydelige regler = positiv straff (slik jeg tolker det du skriver).

Ja, det er nettopp det - hva skal jeg velge? Og hvor mye vil det at han har blitt voksen og det at jeg har trent mye hjelpe på stresset? Umulig og si, selvsagt. Jeg heller mer mot og fjerne chippen, men vet ikke jo hva konsekvensene av det egentlig vil bli. Den vil jo gå ut om et par måneder uansett.

Har du et eksempel på hvordan du ville satt rammer i en slik situasjon, uten og ty til positiv straff?

Kan det kanskje være at chippen avtar tidligere enn forventet, og at økt testosteronnivå gjør at han får nye eplekjekke ting for seg?

Det kan jo være, jeg har ingen annen erfaring med chip så jeg vet ikke. Personlig tviler jeg på dette, jeg føler mer det er redsel og usikkerhet som kommer frem mer og mer.

Link to comment
Share on other sites

@Tabris - qouting er noe dritt fra tlf :P

På min drittbikkje trente jeg inn en sikker ståkommando, som ble brukt i "tvilsomme" situasjoner. Det å gi de en oppgavesynes jeg er effektivt.

Det samme gjorde jeg når Birk hadde sin hormonfrosk periode og skulle bølle i passeringssituasjoner. Da ble det jobbet inn en "gå frem" kommando der han la seg i trekk og skulle holde linen stram rett frem.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Lærte ene min en dekk som brøt alt oppi hodet, som jeg brukte når jeg så det kokte.

Mtp at du ikke vil korrigere for noe og ikke tilføre noe form for straff så kommer jeg ikke med noe mer.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Er chippen en form for kemisk kastration?

Pajko er heller ikke verdens letteste hund at have med at gøre, men mens han var kemisk kastreret gik det godt. Altså da vi kom over startperioden hvor ALT var 1000gange værre og da kastrationen begyndte at stoppe med at virke blev alt endnu værre end før. Han angreb hans veninde helt uprovokeret 2 gange og så tog jeg beslutning om at kastrer ham rigtig - gud hvor var det den bedste beslutning jeg nogensinde har taget.

Han er ikke længere udadreagerende, medmindre de andre hunde flyver i hovedet på ham, han er trænbar og generelt en meget gladere hund. Ved ikke helt om du kan bruge mit indlæg til noget… men håber det kanskje kan hjælpe lidt...

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Ja, chip er kjemisk kastrering. Det har hjulpet veldig for oss også, når det kommer til stress og samarbeidsevne. Men det er muligens det som også har gjort at usikkerheten har blomstret.

Jeg tror jeg ser det an noen dager og ser om dette var en engangshendelse eller noe som eskalerer, mens jeg samtidig fortsetter kindereggtreningen på både folk og dyr. Skulle det bli verre, så fjerner jeg chippen og ser om det har noen funksjon.. Noen som vet hvor fort testosteroen-nivået er tilbake til normalen hvis chipen blir direkte fjernet?

På en måte tenker jeg at det beste er og bare gå videre og belønne fokus uten og stoppe, for og gjøre minst mulig ut av selve situasjonen. Jeg kan godt be om en sitt, f.eks og belønne det. For å gi ham en oppgave, som andre sier. Men da gjør jeg på en måte situasjonen litt mer omstendelig og større (samt at turene vil ta mye lenger tid hvis han skal sitte for hver person og hund som passerer). Jeg så nemlig det når det gjaldt passering av hunder - når vi kom så langt i treningen at han kunne gå vanlig forbi andre hunder med fokus på meg så lenge jeg belønte, så ville det og ta ham ut i veien og be om en sitt gjøre ham mer bevisst på at "nå har vi en situasjon".

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville bare dratt han med meg videre og belønnet fokus når du får det. Som du sier selv - ikke gjør en greie ut av det. Og slapp av, pust med magen. Han har bjeffet på en dame med barnevogn en gang. Han bjeffer på andre hunder, som er et veldig vanlig problem. Ta deg en tur med folk som har hunder med skikkelig dårlig mentalitet så tror jeg ikke Ozus virker så ille lengre ;)

Og hvorfor blir du flau når han gjør dette? Folk overlever å bli bjeffet på, jeg tror ikke han kommer til å gjøre noe annet enn å bjeffe/knurre heller - det er nok bare falske trusler fordi han er usikker ;) Ikke bry deg - gå videre :) Og dette er forhåpentligvis bare en hump i veien - dere har jo hatt kjempestor fremgang!! :)

  • Like 10
Link to comment
Share on other sites

Jeg ville bare dratt han med meg videre og belønnet fokus når du får det. Som du sier selv - ikke gjør en greie ut av det. Og slapp av, pust med magen. Han har bjeffet på en dame med barnevogn en gang. Han bjeffer på andre hunder, som er et veldig vanlig problem. Ta deg en tur med folk som har hunder med skikkelig dårlig mentalitet så tror jeg ikke Ozus virker så ille lengre ;)

Og hvorfor blir du flau når han gjør dette? Folk overlever å bli bjeffet på, jeg tror ikke han kommer til å gjøre noe annet enn å bjeffe/knurre heller - det er nok bare falske trusler fordi han er usikker ;) Ikke bry deg - gå videre :) Og dette er forhåpentligvis bare en hump i veien - dere har jo hatt kjempestor fremgang! :)

Takk, den trengte jeg! :hug:

Han har bjeffet på folk før, men det var bare boffing og da er han lett og avbryte. Forskjellen nå var at han føk ut i båndet og nibjeffet, og jeg fikk ikke kontakt. Det var en helt annen intensitet og et helt annet stressnivå enn det har vært tidligere. Det var derfor jeg ble så bekymret.

Og det er jo superpinlig! Det er jo svært ubehagelig at det kommer en hund rasende mot deg og nibjeffer på deg. Han er i bånd, selvsagt, men likevel. Folk skal slippe slik uhøflig oppførsel, synes jeg.

Men, takk, jeg trengte det også. Jeg håper at jeg overreagerer. :) Og, ja, vi har hatt enorm fremgang på andre områder, det er derfor dette kom litt ut av det blå for meg.

Link to comment
Share on other sites

Man må bare slutte å tenke hva andre kan tenke! Eldste min er som din, møter vi folk på skauen bjeffer han på de og har både fått en jogger og en syklist til å havne ut i grøfta ettersom de skvatt :icon_redface: Og jeg har lagt merke til at jo mer jeg skjems jo mindre fokus får jeg på det vi prøver å trene på. Han er faktisk så ille på møtende hunder at han må tvinges ned i sitt, og holdes på plass for fokus kan jeg bare drite i! Og vi ahr brukt LANG tid på å bli bedre, men få tilbakefall hver gang tibben oppi gata bare skal hilse fordi eieren syntes alle hunder har godt av å hilse...

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Misforstå meg rett, men det er litt "godt" og lese at andre også har tilsvarende problemer. Noen ganger føler jeg alle andres hunder er så trygge og stødige og jeg er den eneste som sitter med et lite utyske. :P

Link to comment
Share on other sites

Misforstå meg rett, men det er litt "godt" og lese at andre også har tilsvarende problemer. Noen ganger føler jeg alle andres hunder er så trygge og stødige og jeg er den eneste som sitter med et lite utyske. :P

Du, kom på besøk og hils på monstervalpen, galevorsteh og gneldrebikkja så skal du se:p de har alle sitt de også :P

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Misforstå meg rett, men det er litt "godt" og lese at andre også har tilsvarende problemer. Noen ganger føler jeg alle andres hunder er så trygge og stødige og jeg er den eneste som sitter med et lite utyske. :P

Haha da skulle du møtt meg og pumien, han bjeffer på alt i bevegelse han :P Nå tror jeg ikke det handler om mentalitet hos han, bare pumiens støyende væremåte og reaktivitet som slår inn + manglende miljøtrening men det er litt flaut når han bjeffer på alt når vi drar inn til byen :P Men som @AnnChristin skriver; jo mer jeg skjemmes jo verre blir han :icon_redface: Så jeg har vent meg til å bare gå jeg. Folk får tro hva de vil :ahappy: Og det funker, bjeffinga er blitt mer og mer redusert her, når jeg klarer å ikke bry meg om den :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg vil bare gi deg en klem :hug: Det er ikke godt å sitte med de følelsene du gjør, uansett hvor mye problemer alle andres hunder har og.

Jeg har hatt en ordentlig skrapbikkje, og det var ikke hennes feil at hun ikke beit noen. "Heldigvis" ble hun syk og måtte avlives pga det. Jeg skjønte ikke hvor mye det tæret på oss før hun ble borte og vi satt igjen med 2 helt alrighte hunder som likte alt av mennesker. Hu her var ganske ekstrem på visse ting, så jeg sier absolutt ikke at du skal vurdere avliving på Ozu altså! :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Pulien her finnes ikke redd, men hun vokter.

Ergo må en enslig stakkar som kommer henne i møte snakkes til.

Er det flere etter hverandre gidder hun ikke, men møter vi plutselig på noen blir det mye lyd.

Snakker vi med de eller de med henne er de plutselig fantastiske.

Det skjer ikke så ofte med meg. Jeg blir ikke flau ( jeg visste det når jeg kjøpte Puli), men jeg ber henne gi f og holde kjeft.

Det skjer oftere med sambo av en eller annen grunn, men det kan være fordi han går mer på sånne plasser med henne.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Takk, Stine. :hug:

Avlivning er jo ikke aktuelt nå, men jeg har det i bakhodet hvis ingenting fungerer. Altså, hvis vi nå først har ham intakt noen måneder og det ikke hjelper, trening ikke hjelper, evt. kirurgisk kastrering ikke hjelper - hvis ingenting hjelper, tiden går og dette bare eskalerer, så må jeg jo ta opp til vurdering om det er forsvarlig hundehold og la ham fortsette. Ikke minst for hans egen del. Èn ting er at dette er flaut og frustrerende for meg, en annen ting er at det ikke er godt for ham og gå rundt og være så usikker i hverdagen.

Men, altså, utenom dette med bjeffingen så funker han jo veldig bra, det er ikke det. Kjempefokus på trening, kommer og skal helst kose og ligge OPPÅ meg når vi er hjemme, går pent i bånd, er rolig når han er hjemme alene - og så fort disse skumle menneskene har passert på tur, så er han ferdig med det. (Bortsett fra den ene gangen).

Løs er han heller ikke noe problem med andre hunder, han har faktisk aldri vist aggresjon mot noen hund løs noen gang. Men det er et eller annet med og passere i bånd han ikke takler. Og det virker som om det er verre når vi er nær hjemme.

Link to comment
Share on other sites

Jeg trur også det er kjekt med litt realitetsorientering her, altså. :) Selvsagt er det "skuffende" og pinlig når bikkja er teit, men det er jo bare det han er, dust og usikker. Hadde det vært min hund, så hadde jeg røska tak i han og spurt strengt hva han dreiv med, og sagt at nå tar vi det heeelt piano her, for sånn snakker vi ikke til folk. :P Om dette eskalerer på sikt veit du jo ikke og bør heller ikke regne med, men OM det gjør det og han begynner å legge alvor bak det, da skal jeg dele bekymringa di. Enn så lenge trur jeg du gjør både Ozu og deg sjøl en bjørnetjeneste ved å legge altfor mye i denne episoden.

  • Like 11
Link to comment
Share on other sites

Skjønner veldig godt hva du går igjennom, og jeg forstår flauheten din rundt det jeg, jeg følte det litt på samma måten med Spès. For det er jo virkelig ikke gøy å gå der på tur også flipper bikkja ut uten noen åpenbar grunn bare fordi det dukka opp et annet menneske på veien liksom. Det var mye der jeg aldri helt klarte å finne ut av, som hvorfor utagering ble førstevalget i stedet for rømming når det var snakk om flere titallsmeter mellom oss og et menneske. Nå er jo ikke Spès mer, men hun rakk å bli noe tryggere med mennesker etter endel jobbing. Jeg avtalte rett og slett at venner skulle møte meg på tur ute, også skulle vi gå sammen. Da kunne Spès være så kjip hun ville, disse menneskene skulle gå med oss og sånn var det. Vi bare ignorerte henne og etter en liten stund ble det stilt fra henne. Tror det lærte henne at det ikke er hun som bestemmer om vi skal omgås folk eller ikke, for etter et par sånne turer ble det jammen meg sjeldnere at hun var kjip mot folk vi møtte på veien også.

Nå må jeg innrømme det at jeg jobba ikke så aktivt med det som kanskje er optimalt, men i og med at jeg bor på et så lite sted hvor jeg bokstavlig talt kjenner alle og det er sjeldent vi i det hele tatt møter folk når vi går tur så var det ikke et veldig stort problem, og det plaget oss ikke så mye at det var helt uutholdelig. Hadde vi bodd annerledes til så hadde nok situasjonen også blitt annerledes tenker jeg.

Edit: Nå var jo utageringa til Spès begrenset til bjeffing og murring, men hun var aldri tøff nok til å faktisk virke rett ut aggressiv. Ja, hun løp mot mennesker og bjeffet men trakk seg tilbake og gikk ikke "rett på". Hadde jeg følt jeg ikke kunne stole på henne rundt folk hadde jeg nok ikke turt å tvinge henne til å være rundt folk. Men hennes usikkerhet virka mer som en dårlig vane enn virkelig redsel (tatt i betraktning hvordan hun valgte å løpe mot folk og bare være kjip når hun enda hadde masse rom til å rømme).

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Guest
This topic is now closed to further replies.
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det bør du ikke. Gå god for dem. En av eierne der nå er anmeldt av veterinær, for dyremishandling. Etter at en valp på 6 mnd som var på kurs der ble strupt og holdt opp i luften etter kobbelet (Med struphålsbånd) og fikk påført varige skader på luftrør og strupehode.  Fordi den "utagerte" mot andre hunder. Som om valper bjeffer av annen grunn enn usikkerhet.... Veterinæren ble så rystet over skadene at mat-tilsynet ble meldt.    Så styr langt unna er mitt råd. Man risikerer at hunden blir varig skadet på kropp og sinn. 
    • Vill var 12kg ved 17 uker/4mnd, og har endt opp på 19,5kg og rett over 50 cm😅 Roet seg betraktelig etter 5mnd😅
    • Tenkte det passet fint med en liten oppdatering, nå som jeg snuser litt innpå forumet igjen og Sydney har blitt en gæmlis Om tre dager har hun rund dag, og har vokst et ordentlig hvitt skjegg. En god gammel dame har hu altså blitt, men ennå sprek som bare det. Akkurat nå chiller vi etter å ha tatt oss en fin tur på fjellet Lett og deilig regn, og lite folk. Tok ikke med kamera, så blir mobilbilder! Hun ser så kompakt og rar ut her, haha Er igrunn spinkel.
    • 13-åringen min har også bare ett gir, og hun løper alle turer. Hun har i tillegg en del muskelsvinn, bilyd på hjertet og en skranglete skulder, så en frisk 13-åring tenker jeg i hvert fall det er uproblematisk å løpe med. Jeg har fått beskjed fra veterinæren om at jeg bare skal la min styre tempoet som hun vil.
    • Jeg har en eldre hannhund på 13 år, blandingshund, mor er husky. Han er et sportstype, bygd lett og rask. Veier 26-29 kg, varier i vekt, pga han fortsatt blir like surrete når nabotispene har løpetid 🙊 Han har alltid vært med på lange gåturer og sykling/løping/ski. Har redusert litt på turene som han er med på, men har han med på intervall løping, maks 4 km.  Han er usedvanlig sprek og holder koken på tur, dersom han sakker tempoet så følger jeg han. Veterinæren sier han er ekstremt sprek og frisk for alderen. Har minimalt med muskelsvinn og bevegelsesapparatet er som på en unghund. Ellers frisk med god hjerte/lunge helse. Hun mener han bare har godt av løpeturene, men jeg bekymrer meg alltid for at det blir for mye.. Han har aldri vist tegn til at det er for mye, han elsker å løpe, og vi går både før og etter løpingen. Han henter seg like fort inn som alltid etter løpeturene.  Har han aldri med på løpetur i solsteik eller over 20 varmegrader. Da holder vi oss til å gå.    Er det noen som har eldre senior hund som de løper med? Skjønner at jeg bare skal være veldig fornøyd med sprek og frisk gammelmann i hus, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg for at noe skal skje han ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...