Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir du noen gang sint på/av hunden?


Djervekvinnen

Blir du noen gang sint/sur/irritert på/av hunden?  

57 stemmer

  1. 1.

    • Nei aldri! Hunden min er perfekt
      1
    • Ekstremt sjeldent
      16
    • Iblandt blir jeg sur og grinete på/av hunden
      32
    • Ja blir ofte sur/sint pga. hunden
      8


Recommended Posts

Skrevet

Det hjelper vel ikke å bli sint og kommandere når en valp på 5 (?) måneder ikke kommer på innkalling. Da er det jo du selv som ikke har trent nok på dette, og du burde egentlig være sint på deg selv, ikke hunden. Og løpe etter hunden når den ikke kommer er det som fungerer dårligst av alle innkallingsmetoder. Det er jo ikke rart at Mira er sky og redd? Eller er jeg helt på jordet? Hvis jeg har misforstått situasjonen så beklager jeg på forhånd!

Hehehe hvis det er noen trøst så det det X antall ganger at jeg har måtte springe i tøfler,ubørstet hår og pysjamas etter en gal hund som løper etter naboen for å fortelle hvem som er sjefen i nabolaget :oops:

Men jeg løper aldri etter henne i inkalling!!!

Skrevet

Det er svært sjelden jeg blir sint på Ero når vi er ute å trener, men jeg kan bli oppgitt/fustrert... Blir jeg oppgitt/fustrert når vi trener tar vi en pause, fordi vi uansett ikke kommer noen vei og det er urettferdig mot Ero at jeg skal gå å være fustrert. Når vi ikke trener og han gjør noe galt så passer jeg på å få ut all fustrasjonen når jeg sier Nei og prøver å være like glad mot han som ellers, selv om jeg inni meg er småsinna på han

Skrevet
Det jeg irriterer meg mest over er når jeg klikker på feil tidspunkt og forsterker f.eks at hun slapp apportbukken for tidlig eller noe i den duren. Da har jeg lyst å kvele meg selv.

Ja! Og når jeg trener dekk/stå/sitt under marsj må jeg bare stole på at hun gjør som jeg sier, for jeg kan ikke snu meg for å se om hun utfører kommandoen riktig (det blir en slags dobbeltkommando å snu seg). Og det har hendt at jeg sier "stå" og hun sitter - men jeg klikker fordi jeg trodde hun ble stående! grr

Skrevet

Jeg blir nok ikke direkte sint, men jeg blir ofte irritert, ikke i trenings sammenheng, men når han feks. løper over magen min på morgenen, da kunne jeg hatt ganske lyst til å slenge han i veggen, man har heldig vis kunnet styre meg hit til :thumbs:

Men har aldri blitt irritert i trenings sammenheng faktisk :)

Skrevet

bli sinnsykt irritert på raya for hun er så treig til å gjøre ting jeg ber henne om også maser hun hele tiden...hun prøver seg på meg ofte og da blir jeg litt sint, men ville aldri gjort henne noe..

marco blir jeg irritertpå når jeg har bedt han om å roe seg og han bare holer på og holder på..

Skrevet

Ja! Og når jeg trener dekk/stå/sitt under marsj må jeg bare stole på at hun gjør som jeg sier, for jeg kan ikke snu meg for å se om hun utfører kommandoen riktig (det blir en slags dobbeltkommando å snu seg). Og det har hendt at jeg sier "stå" og hun sitter - men jeg klikker fordi jeg trodde hun ble stående! grr

Huff jeg er så livredd for å ødelegge jeg da.

Som hvis jeg f.eks har fått henne til å holde apportbukken og så tenker jeg at "nå skal jeg vente i to sek før jeg klikker" og akkurat i det hun slipper den så klikker jeg... :roll: Huff DA kommer det masse stygge mumlende ord da :oops:

Skrevet

Blir väldigt, väldigt sällan arg. Men det är inte hunden som är perfekt, det är jag :wink:

Skrevet

Uff ja :oops:

Jeg reagerer alltid med sinne når jeg får vondt eller blir redd desverre.Som i dag på turen med Hilde og de spisse snutene hennes.Det er glatt og Loke trekker av all makt ned en steinete bakke/grøft som er helt islagt..det er noe med nær døden oppølevesler som bringer frem det verste i meg.Desverre/heldigvis trekker han unna meg når jeg blir sint så jeg driter meg jo bare ut :D

Og når han rir på tisper.Han bare suger seg fast i tispa og rir for harde livet.Det irriterer meg grenseløst(jeg vet det er stress + alderen som gjør det men det hjelper bare ikke sant),da er klikkeren i meg død.Da blir mamma sint og lemper Lokeliten av.Hardt,kjapt og brutalt...

Skrevet
Blir väldigt' date=' väldigt sällan arg. Men det är inte hunden som är perfekt, det är jag :wink:[/quote']

:D He he

Skrevet

Jeg blir lett irritert og har kort lunte, til vanlig også, og med Luacs i trening, når feks. jeg sier "på plass" å han bare setter seg inntil venstrefoten, når han skal komme inn på høyrefot også bak meg og til venstrefoten. men det er jo en liten bagatell.

Når det er kaldt ute og han bruker laang tid på å finne den "rette" plassen. Da altså! :D når jeg roper på han og han ikke kommer inn til meg. Eller når han holder på å skubbe meg ned av sofaen DA smeller det! gjett hvem som falt ned først liksom :D hehe. Men dette er mest på dårlige dager. Om jeg har slike dager eller Lucas har det, at vi ikke har kontakt den dagen, så lar jeg være å gjøre noe. selv om det er vanskelig. Blir jeg sint eller irritert så har jeg vanskelig å kontrollere meg så da går det utover han. Å det vil jeg jo ikke. han er jo uskyldig stakkar :D

Skrevet

Åja. Hver gang hun oppfører seg som dritt, så blir jeg irritert og lei og frustrert. Noe som i det siste dessverre har vært veldig ofte. Men når det er såpass ofte som det er er det mye morsommere når det faktisk funker og hun faktisk er nesten verdens beste hund.

Men jeg lar aldri mitt sinne eller frustrasjon gå utover henne i form av å røre henne fysisk - det er mer det at turen blir langt kortere enn planlagt og jeg heller finner fram klikker og godbiter litt senere og trener og faktisk får ting til å funke litt.

Skrevet

Nei, jeg blir utrolig sjeldent sint..Blir litt irritert noen ganger, men prøver så godt jeg kan å skjule det for hunden..

Skrevet

Jeg blir aldri direkte sint på henne, men hun merker det med en gang når jeg blir irritert, så jeg trenger ikke å si så mye. Hun er generelt veldig snill da.

Jeg kjenner meg godt igjen på det å klikke forsent. det er utrolig frustrerende :D

Skrevet

Blir litt sint på henne av og til ja.. F.eks. hvis hun ikke kommer på innkalling (har av og til litt problemer med det..), eller uler spesielt mye en dag. Men prøver å ikke vise henne det, spesielt på innkalling(!).

Skrevet

Ja, jeg er jo menneskelig.

Blir irriert når hun absolutt skal trekke meg bort til noe. Og når hun skal herje på meg. Og når hun skal leke oppå meg med ekle bein som lager kliss på klærne mine. Og når jeg får vondt, spesielt. Da er det vanskelig å ikke bli sint.

Skrevet
Jeg blir sint når hun skaller til piercingen jeg har i nesa' date=' det gjør så vondt![/quote']

Haha :D Jeg har min inne i munnen og har dessverre ikke det samme problemet. Men, hadde i øyenbrynet og tør ikke tenke på nysgjerrige valpetenner som hadde villet utforske. Hehe.

Skrevet

Jeg har aldri blitt sint på hunden min. Aldri på henne. Hun er et perfekt lite dyr, som er feilfritt på alle måter :D Jeg har vært irritert over ting hun har gjort. Men aldri på selve hunden. Men med min treningsmetode må man lære å gjemme sinnet totalt selv om man har en dårlig dag, så jeg har ALDRI straffet eller kjeftet pga sinne eller irritasjon. Straff/korreksjon skal aldri være en impulsiv handling(jeg ser på sinne og irritasjon som en inpuls der og da). Hunden kan ikke noe for at man er sint, har en dårlig dag, har mensen, eller den gjør noe som gjør oss i dårlig humør. Den er et dyr som handler ut ifra det som er realistisk, og ut ifra hvordan vi legger det opp for den. Så jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært sint på det lille vidunderlige dyret mitt :D

Skrevet

Jeg tror de fleste også mener at de blir sinte pga situsjonen, ikke på hunden slik at det det går ut over hunden. Hvertfall jeg mente det sånn :D

Skrevet
Jeg tror de fleste også mener at de blir sinte pga situsjonen' date=' ikke på hunden slik at det det går ut over hunden. Hvertfall jeg mente det sånn :D[/quote']

Det er bra å høre :D

Skrevet

Blir irritert og kanskje litt sint på henne (prøver å holde det inni meg da) når hun gjør ting hun vet hun ikke har lov til (og jeg sier "hun vet", for hver gang hun har gjort det har det ikke vært mye populært!), som å kaste seg over kompostsøppla når døra tilfeldigvis står åpen, og sprer det ut over hele gulvet.

Blir også sint og irritert når jeg hart gått ute med henne en halvtime for å få henne til å gå på do og det første hun gjør når hun kommer inn er å sette seg vet døra og klynke :evil:

Men jeg prøver og tror jeg er blitt bedre på å se an situasjonen, hva jeg kunne gjort, om det egentlig er min feil osv. ^

Men jeg lar ikke sinnet gå ut over hunden. Kanskje kan jeg la litt irritasjon gå ut over den, være litt "kort" (dytte henne vekk e.l.), men ikke sinne.

Skrevet

Når hunden har tygd istykker noe. :wink:

Jeg tror de fleste også mener at de blir sinte pga situsjonen' date=' ikke på hunden slik at det det går ut over hunden. Hvertfall jeg mente det sånn :D[/quote']

Ja, samme her. :)

En jeg kjenner fikk forøvrig 2000 kr tygd istykker av hunden sin. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...