Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir du noen gang sint på/av hunden?


Djervekvinnen

Blir du noen gang sint/sur/irritert på/av hunden?  

57 stemmer

  1. 1.

    • Nei aldri! Hunden min er perfekt
      1
    • Ekstremt sjeldent
      16
    • Iblandt blir jeg sur og grinete på/av hunden
      32
    • Ja blir ofte sur/sint pga. hunden
      8


Recommended Posts

Skrevet

blir jeg når hundene ikke kommer når jeg roper på de. Heldigvis gjelder dette én hund. Ikke fordi hun er ulydig, men forferdelig distré... #-o

Sint blir jeg når jeg oppdager at de har tygd opp noe som de ikke får lov til. F.eks. oppdaget jeg her for noen dager siden at en av hundene hadde spist på baksetet i bilen. Hvordan den har klart det, er for meg uttrolig (hunden stod i bur.. ). Men da ble jeg SINT!! Flaming

Og når jeg blir sint, så kommer det fram et vokabular som jeg ikke aner at jeg kan engang! Og så ser jeg ut som en tordensky!! :thumbs:

Skrevet

Iblandt når hun lukker ørene totalt for meg eller når hun graver i komposten som hun ikke får lov til #-o

Blir også irritert når hun "truer" med å bite meg når jeg steller henne...

Når hun gnager på ting, er jeg heller ikke like fornøyd. F.eks da hun dro fram et reinsdyrskinn( :oops:) på rommet mitt , og gnagde og ristet rundt på det så det ble hvite hår over alt..

Er ikke så ofte jeg blir irritert (mamma som tar seg av det :roll: ), men når jeg blir det er som oftest av disse grunnene..

Skrevet

BLir sint når hun ødelegger ting, (gnager i stykker) Drar ut søppel, stjeler mat ol. Og når hun ikke hører, noen ganger bare lukker hun ørene. :thumbs:

Skrevet

tja..blir sur og sint på han en gang i blant ja. Men vi har alle dårlige dager, men jeg blir irritert når han lukker ørene totalt, og ikke en gang bryr seg om jeg vifter en hel pakke pølse foran snuten hans, om han drar i båndet, og ikke roer seg.

så jeg blir irritert / sint på han i blant ja..det trur jeg alle hundeeiere blir :thumbs:

Skrevet

det er vel ikke til å unngå... hender seg når vi holder på å trene og jeg vet at hunden kan øvelsen.. eller når de ikke kommer på innkalling, sånne ting.

Skrevet

Jeg blir ikke direkte sint, men jeg kan bli skikkelig frustrert når jeg har vært dårlig til å sitte kriterier. Jeg føler meg sinna på henne, men viser det ikke - bare avbryter treningen og trener videre når jeg er i humør igjen.

Skrevet

Når Jeg foreks sier sitt til Diego og han bare ser dumt på meg.

Men ender som regel med at jeg bare sitter å ler for meg selv da, pga han lager ett så merkelig fjes og ser så uskyldig ut.

Tror aldri jeg har vært skikkelig sint på han, da han egentligt ikke gjør så mye gale.

En ting som irriterer meg er når Diego foreks ligger i gangen, og jeg skal opp å legge meg. (Diego sover på samme rom som meg) også roper jeg på han, også bare ser han på meg og legger seg med ryggen til meg.

Bortskjemte drittungen. :thumbs:

Skrevet

Blir sur hvis Kaisa ikke kommer.. Og jeg blir sint da Gizmo skal markere overalt når vi er borte,gjerne på blomster osv... :wallbash:

Skrevet

Det er viktig å ikke straffe hunden når du blir sint på den - for da blir man "avhengig". Når du er skikkelig irritert fordi hunden drar i båndet, og du rykker i båndet vil kanskje hunden slutte å dra en liten stund. Det er utrolig selvforsterkende for eieren, fordi nykk i båndet førte til at eieren slapp ubehaget (det er ubehagelig å ha en hund som drar i båndet! man får både vondt og blir sinna og kan ikke gå avslappet). Da vil man mest sannsynlig gjenta det neste gang hunden drar i båndet - og ja, vips! så er man "avhengig" av å straffe hunden når man er sint på den. Tenk at du trener dekk med hunden, men den reiser seg hele tiden. Det er naturlig å bli frustert og sinna, og om man da løper bort til hunden, legger den i bakken og ber den "BLIII!!!" så får man ut utrolig mye frutrasjon, og da vil prosedyren mest sannsynlig gjenta seg neste gang du føler deg frustrert.

Skrevet

Benedicte: Sant, så sant. :thumbs: Så straff er ikke løsningen.

Når jeg blir "sinna" på Diego for han ikke vil komme (Når han ligger i gangen) så ender det bare opp med at jeg bærer han bort til rommet mitt.

Ulldotten er så treig når han er trøtt. :)

Skrevet
Det er viktig å ikke straffe hunden når du blir sint på den - for da blir man "avhengig". Når du er skikkelig irritert fordi hunden drar i båndet' date=' og du rykker i båndet vil kanskje hunden slutte å dra en liten stund. Det er utrolig selvforsterkende for eieren, fordi nykk i båndet førte til at eieren slapp ubehaget (det er ubehagelig å ha en hund som drar i båndet! man får både vondt og blir sinna og kan ikke gå avslappet). Da vil man mest sannsynlig gjenta det neste gang hunden drar i båndet - og ja, vips! så er man "avhengig" av å straffe hunden når man er sint på den. Tenk at du trener dekk med hunden, men den reiser seg hele tiden. Det er naturlig å bli frustert og sinna, og om man da løper bort til hunden, legger den i bakken og ber den "BLIII!!!" så får man ut utrolig mye frutrasjon, og da vil prosedyren mest sannsynlig gjenta seg neste gang du føler deg frustrert.[/quote']

Hehe.. Har du lest klikkerttrening for din hund du også eller? :thumbs:

Skrevet

Hihi, jepp! Jeg fikk litt av en "aha" opplevelse, da jeg ofte ser eieren lar frustrasjonen gå utover hunden på konkurranse når de f.eks fikk en dårlig karakter.

Skrevet

Det er vel egentlig alltid noe jeg blir litt irritert over. :roll: Enten maser hunden og piper mye, eller så bjeffer hunden hver gang ho går bort til vinduet, eller så fiser hun hele kvelden og forpester hele huset, så piper og maser hun om morgenen når jeg er supertrøtt, eller så vil hun ikke gå på do fordi hun så nabokatta og bare står intenst og stirrer i lufta, så utreagerer hun mot en hund vi går forbi, eller så kommer hun ikke når jeg roper på ho, hun er vanskelig på besøk og vil ikke ligge iro, så drar hun i båndet. Ja slike ting. Hehe. Men så har jeg jo svært kort lunte og blir velig fort irritert. Så egentlig er det mitt problem, eller.. ja litt mer kjefting enn normalt blir det jo innimellom, men tror hunden er blitt vant til den sure kjerringa hun har til eier. :thumbs::wink:

Ps. er ikke sånn hver dag hehe, men det er ofte det er noe jeg blir små irritert over, og iblandt sur over. Men så er jeg jo jente dah #-o Og jeg prøver så godt jeg kan å ikke la det gå ut over noen..

Skrevet

JA! :thumbs: Kort lunte her ja :roll:

kan bli gruelig sint om hun ikke hører etter hvajeg sier. så da snakker jeg strengt å kommanderer. for hun må høre etter :wink:

å når hun IKKE kommer når jeg roper :)

hva er vell værre enn å stå ute i vinden med en bikkje som IKKE vil inn...har sikkert spronge 20 ganger rundt huset etter mira i kviby

:oops: Vega ja kan bli sint på henne også..men tror jeg skal roe ned tempramange! :D

Skrevet
Jeg blir ikke direkte sint' date=' men jeg kan bli skikkelig frustrert når jeg har vært dårlig til å sitte kriterier. Jeg føler meg sinna på henne, men viser det ikke - bare avbryter treningen og trener videre når jeg er i humør igjen.[/quote']

*sjekker ettter vingene*

Har du aldri brølt til hunden din i frustrasjon? Her må det avogtil gi utslag på Richter skalaen om jeg skal ha oppmerksomhet... :oops:

Skrevet
Har du aldri brølt til hunden din i frustrasjon? Her må det avogtil gi utslag på Richter skalaen om jeg skal ha oppmerksomhet...

Hehe, jeg har klart å unngå det på Cita. Derimot når jeg var i en "crossoverperiode" var Balder offer for min frustrasjon (ikke fysisk, men en gang iblandt kunne jeg brøle til han).

Men jeg må innrømme - noen ganger blir jeg så irritert på Cita at jeg koker. Og det er utrolig tungt å tenke på at "ok, jeg skal ikke vise henne at jeg er irritert". Men å bite seg i leppen eller slå seg i hodet med en avis hjalp, hehe.

Skrevet

stundom ja.. Når det er DEN :thumbs: tiden av måneden i sær..

Ellers så er jeg ikke så begeistret for at han må skjelle og smelle :):D hver gang noen passerer vinduet i første etasje der vi bor.Så her er det gjendratte gardiner og sperre foran så han ikke får sitte der når han skal melde fra om alt mulig... [-X

Et bjeff, og det er rødt kort..

My home is my castle?? #-o

Skrevet

Hehe, jeg har klart å unngå det på Cita. Derimot når jeg var i en "crossoverperiode" var Balder offer for min frustrasjon (ikke fysisk, men en gang iblandt kunne jeg brøle til han).

Men jeg må innrømme - noen ganger blir jeg så irritert på Cita at jeg koker. Og det er utrolig tungt å tenke på at "ok, jeg skal ikke vise henne at jeg er irritert". Men å bite seg i leppen eller slå seg i hodet med en avis hjalp, hehe.

hehe...jeg får begynne å ta med meg avisen overalt jeg da.... :thumbs:

Skrevet
JA! :thumbs: Kort lunte her ja :roll:

kan bli gruelig sint om hun ikke hører etter hvajeg sier. så da snakker jeg strengt å kommanderer. for hun må høre etter :wink:

å når hun IKKE kommer når jeg roper :)

hva er vell værre enn å stå ute i vinden med en bikkje som IKKE vil inn...har sikkert spronge 20 ganger rundt huset etter mira i kviby

:oops: Vega ja kan bli sint på henne også..men tror jeg skal roe ned tempramange! :D

Det hjelper vel ikke å bli sint og kommandere når en valp på 5 (?) måneder ikke kommer på innkalling. Da er det jo du selv som ikke har trent nok på dette, og du burde egentlig være sint på deg selv, ikke hunden. Og løpe etter hunden når den ikke kommer er det som fungerer dårligst av alle innkallingsmetoder. Det er jo ikke rart at Mira er sky og redd? Eller er jeg helt på jordet? Hvis jeg har misforstått situasjonen så beklager jeg på forhånd!

Skrevet

Hihi, ja. Ellers er å sparke tåen i et tre også en alternativ løsning!:-)

Takk, men nei takk! Har knekt dem tåa en gang, og ikke en gang til ! hihih :thumbs:

Skrevet

Jeg blir ganske ofte irritert, jeg er født med kort lunte.

Men i trening så straffer jeg henne aldri, ikke viser jeg henne det heller. Hehe så når jeg er så sint og fustrert at jeg kunne hevet pelsen i veggen så bare sier jeg "Å nå er jeg så sint og sur på deg" med kjempelys stemme så hun tar det som ros :thumbs:

Men når hun gneldrer inne så hender det av og til at jeg tilslutt ikke klarer mer og roper "å hold nå KJEFT!" men ikke sånn at jeg skremmer henne da.

holde pusten og telle til ti hjelper. Egentlig skal man telle sakte mens hos meg blir det "entotrefirefemsekssjuåtteniTI!!" mens jeg mumler diverse banneord for meg selv.

Det jeg irriterer meg mest over er når jeg klikker på feil tidspunkt og forsterker f.eks at hun slapp apportbukken for tidlig eller noe i den duren. Da har jeg lyst å kvele meg selv. :evil:

Skrevet

Det hjelper vel ikke å bli sint og kommandere når en valp på 5 (?) måneder ikke kommer på innkalling. Da er det jo du selv som ikke har trent nok på dette, og du burde egentlig være sint på deg selv, ikke hunden. Og løpe etter hunden når den ikke kommer er det som fungerer dårligst av alle innkallingsmetoder. Det er jo ikke rart at Mira er sky og redd? Eller er jeg helt på jordet? Hvis jeg har misforstått situasjonen så beklager jeg på forhånd!

Det funker heldigvis på Odin...innkalling skal man være svært konsekvent på - positivt! Odin har gått mye løs fra han var liten,og jeg har ALLTID (uansenn hvor sur jeg har vært), gitt ham ros for å komme. Han har også måttet holde øye med meg ute, for jeg sier ikke hvor jeg går, f.eks på fjellet/i skogen. Jeg har gått bak et tre, bak noen busker, gjemt meg et sted, så han har måttet lete litt. Det skremmer nok til å holde dem ved flokken.

Når jeg sier brøle, så skjer det når han gjør noe han ikke har lov til - rane søppelsekken,ødelegge bokhyllen m bøker, generelt slike ting...heldigvis er den perioden over,og vi er vokst slik inn i hverandre, at han fint ser på kroppspråket mitt når jeg er forbanna..hehe..-men og når jeg selfvølgelig er i andre humør også!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...