Gå til innhold
Hundesonen.no

Linas lille lunder-under


bardmand
 Share

Recommended Posts

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Natt til onsdag denne uka fikk jeg og Lina vår ilddåp som henholdsvis førstegangsoppdretter og -mor. To av valpene ville ut samtidig, og dermed ble det keisersnitt. Det ble noen slitsomme og frustrere

Fem uker er de blitt nå. Jeg synes mamma Lina er veldig tålmodig med dem fremdeles. Man kan nesten se sansene, språket og motorikken deres utvikle seg time for time nå. Vi har begynt å øve litt på bil

Føtter kan brukes til mer enn å bite i:

Sølvpilen kan du egentlig bare sende hit altså :sleep: Hun kommer til å bli helt opp min gate utseendemessig, med lite hvitt å greier :wub:

Og lundebebislabber da... dåhn :wub:

Sølvpilen har atskillig mindre hvitt enn søsknene, ja. I tillegg mener de som kan det at blisset kommer til å bli mer eller mindre borte når han (ja, det er en hann) vokser til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølvpilen har atskillig mindre hvitt enn søsknene, ja. I tillegg mener de som kan det at blisset kommer til å bli mer eller mindre borte når han (ja, det er en hann) vokser til.

Kommer nok til å bli igjen litt hvitt tenker jeg. Shensi hadde enda mindre, men har fremdeles en bitteliten hvit flekk i panna :) Men åh som jeg elsker dem mørk i fjeset! Ah det er hanne ja, da trenger du ikke sende han allikevel :lol::D

Fineste nuskene :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk sansen for Falk!

Han har nok de mest symmetriske og klassisk pene tegningene. Dessuten liker jeg labbene hans veldig godt, men der er jeg ingen ekspert. Synes bare de ser "samlet" og fine ut. Og så er han minst. Vi får nå se om han fortsetter å være det, men i så fall tegner han til å bli den beste av dem eksteriørt sett. Begge foreldrene er nemlig litt i overkant størrelsesmessig (det er sånne detaljer man må se gjennom fingrene med når man driver oppdrett av lundehund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes så søte :wub:

Du kan sende alle sammen over hit :)

Har nå mest lyst til å beholde alle selv, men skal forsøke å få spredt dem litt da. Forhåpentligvis vil en eller flere av dem kunne bidra i videre avl for å bevare rasen, og da er det greit å ikke ha alle samlet på ett sted ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farlig tråd dette her. Får jo lyst på lundehund av sånne bilder.

Ja, jeg synes jo alle polarhundentusiaster burde ha en lundehund-maskot. Selv om jeg vel egentlig har kommet fram til at whippeten min har mer til felles med malamuten vi av og til går tur med enn det lundehunden har ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er lundehunder, egentlig? Tror ikke jeg har møtt noen live, så interessant å høre! -om tråden passer for det :)

Tja, hva skal man si. De må oppleves? Jeg tenker først og fremst på dem som små urhunder: De har tydelig språk, inkludert varsling i ulik grad. De har god nytte av grunding og god sosialisering og miljøtrening. De knytter seg sterkt til flokken sin. De er ikke nødvendigvis så opptatt av fremmede. De har mye av sin opprinnelige atferd og instinkter som lundejegere i behold. Det vil si at de jobber nært føreren sin og er mer sankere enn jegere. Og de faller mellom alle stoler når folk skal velge rase: Søt, men ikke søt som en pomeranian. Sprek, men ikke sprek som en husky. Elegant, men ikke elegant som en mynde. "Naturlig lydig" ved at de holder seg nær flokken, men ikke lettrent som en border collie. Funksjonell, stort sett frisk, og med høy gjennomsnittlig levealder, men med én rasebetinget sykdom som dessverre skremmer en del.

Ellers har jeg nå tenkt å bryte alle prinsipper og poste et bilde der jeg selv er med. Dere får tro hva dere vil, men en selfie var faktisk den enkleste måten å få tatt bilde av den første valpen som har åpnet øynene (de har alle gjort det nå, da). Det passet vel bra at det var Falk:

10431272_10152191611406006_7961204118269

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Falk, altså :wub:

Håper folk får mer øynene opp for rasen, det høres ut som de kan være helt supre. Her jeg bor er det to lundehunder som "jobber" på flyplassen med å sanke egg. De har ikke blitt trent til det, de bare gjorde det av seg selv :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes jo alle polarhundentusiaster burde ha en lundehund-maskot. Selv om jeg vel egentlig har kommet fram til at whippeten min har mer til felles med malamuten vi av og til går tur med enn det lundehunden har ...

:)

Men der hørtes jo overhodet ikke skremmende ut, liker whippet også jeg fordi om jeg anser de som litt "overlegne" når de møter fremmedfolk (meg). Liker generelt mynderasene også.

og det der bildet av Falk var jo nærmest uimotståelig :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

og det der bildet av Falk var jo nærmest uimotståelig :wub:

Vet du, fram til nå har jeg tenkt at han var litt liten og kjedelig "pent" tegnet sammenlignet med søsknene. Men etterhvert begynner jeg å lure på om det blir han det blir vanskeligst å gi slipp på. Han er en skikkelig going, og slett ikke tapt bak en vogn i konkurranse med de to bjørnungene av noen søsken han har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...