Gå til innhold
Hundesonen.no

The Rottador


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Dette hører på en måte inn her, og på en måte ikke. Vi er vel enige om at labradoren er en del kraftigere nå enn før og at det er helsemessig bekymringsverdig. Så kan vi sikkert diskutere hvem som er verst en annen gang, utstilling eller jaktfolk :P

Men siden vi har en NKK dame her så lurer jeg på hvordan man kan hente ut samme statistikk fra NKK, jeg kom nemlig over litt statistikk fra Labradorklubben i Sverige via SKK som har gjort en jobb på HD/AD statistikk på labrador:

HD feil på jaktlinjer: 9,5%

HD feil på utstillingslinjer: 18,9%

AD feil på jaktlinjer: 8,9%

AD feil på utstillingslinjer: 12%

Jeg antar at det er per definisjon "feil" fra C til E grad. Og misforstå meg ikke, det er ikke ment som noe "min type er best" eller raseinndeling innlegg. 9,5% er vel mye bare det? Og kan HD feil kobles til større/kraftigere bygde hunder, i så fall på hvilken måte? Det skal også nevnes at Jörgen Norrblom i SSRK har kommet frem til at det er 40/60 deling på antall jakt/utstillings labradorer i Sverige.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller prak

Jepp. Er veldig vanlig. Så vanlig at man kan få kjøpt ting som det her:

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg

Posted Images

Jeg forstår ikke at det skal være så forferdelig at hunder endrer bruksområder jeg da.

Og så lenge bikkjene er friske, gjør det noe om de er tyngre?

Who cares om det avles på bikkker som ikke har hatt jaktprøver, det fleste labradorer har faktisk fått fryktelig mye viktigere arbeidsoppgaver enn å hente en skutt fugl.

De er en av verdens beste og viktigste arbeidshunder, selv med tønnekropp.

Den feiteste labbisen jeg har kjent hadde arbeidsoppgaver og en konsentrasjon langt over hva noen av mine hunder hadde klart. Han var førerhund. Hverken dorsk eller lat, rett ut leken og rampete uten selen, men når selen kom på jobbet han ekstremt mye mer imponerende enn noen jakthund jeg har sett.

Eller brukshund.

Uten en eneste jaktprøve var han alt man burde være stolt av ved en rase.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hører på en måte inn her, og på en måte ikke. Vi er vel enige om at labradoren er en del kraftigere nå enn før og at det er helsemessig bekymringsverdig. Så kan vi sikkert diskutere hvem som er verst en annen gang, utstilling eller jaktfolk :P

Men siden vi har en NKK dame her så lurer jeg på hvordan man kan hente ut samme statistikk fra NKK, jeg kom nemlig over litt statistikk fra Labradorklubben i Sverige via SKK som har gjort en jobb på HD/AD statistikk på labrador:

HD feil på jaktlinjer: 9,5%

HD feil på utstillingslinjer: 18,9%

AD feil på jaktlinjer: 8,9%

AD feil på utstillingslinjer: 12%

Jeg antar at det er per definisjon "feil" fra C til E grad. Og misforstå meg ikke, det er ikke ment som noe "min type er best" eller raseinndeling innlegg. 9,5% er vel mye bare det? Og kan HD feil kobles til større/kraftigere bygde hunder, i så fall på hvilken måte? Det skal også nevnes at Jörgen Norrblom i SSRK har kommet frem til at det er 40/60 deling på antall jakt/utstillings labradorer i Sverige.

Hva er definisjonen på en jaktlinje, hva er definisjonen på en utstillingslinje, og hvor kategoriseres de som er dual purpose/blandinger/midtimellom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg forstår ikke at det skal være så forferdelig at hunder endrer bruksområder jeg da.

Og så lenge bikkjene er friske, gjør det noe om de er tyngre?

Who cares om det avles på bikkker som ikke har hatt jaktprøver, det fleste labradorer har faktisk fått fryktelig mye viktigere arbeidsoppgaver enn å hente en skutt fugl.

De er en av verdens beste og viktigste arbeidshunder, selv med tønnekropp.

Den feiteste labbisen jeg har kjent hadde arbeidsoppgaver og en konsentrasjon langt over hva noen av mine hunder hadde klart. Han var førerhund. Hverken dorsk eller lat, rett ut leken og rampete uten selen, men når selen kom på jobbet han ekstremt mye mer imponerende enn noen jakthund jeg har sett.

Eller brukshund.

Uten en eneste jaktprøve var han alt man burde være stolt av ved en rase.

Vel, labradoren hadde ikke hatt alle de egenskapene vi elsker hos rasen og som gjør dem så dyktige på så mange andre arenaer hadde det ikke vært for nettopp at alle disse egenskapene bunner ut i rasens naturlige måte å fungere i jakt på. Vanner man ut de naturlige jaktegenskapene vil man på lang sikt dessverre også vanne ut endel av mulighetene til å fungere godt som førerhund m.m. Jeg synes at aktive hunder skal brukes, jeg har dog noen motforestillinger å kun skaffe seg hund for å selv konkurrere i ett eller annet konstruert opplegg, for meg passer det bedre å la hundene jobbe i sitt naturlige element. Men folk er forskjellige, og dette vil man alltid kunne være uenige om.
Bakdelene ved ekstrem eksteriøravl er mange, og det går slett ikke bare på bruksegenskaper og gemytt, men også på helse - eksempler fra andre raser er det ikke mangel på.
Mange skaffer seg ikke en hund basert på bruksegenskaper og gemytt, de skaffer seg en hund utelukkende på bakgrunn av et subjektivt, tiltalende eksteriør og ønsket om å være "spesiell". En hund kan på mange måter også definere et menneske og derfor søker mange instinktivt etter noe mer ekstremt og ikke minst utmerkende.

Dette hører på en måte inn her, og på en måte ikke. Vi er vel enige om at labradoren er en del kraftigere nå enn før og at det er helsemessig bekymringsverdig. Så kan vi sikkert diskutere hvem som er verst en annen gang, utstilling eller jaktfolk :P

Men siden vi har en NKK dame her så lurer jeg på hvordan man kan hente ut samme statistikk fra NKK, jeg kom nemlig over litt statistikk fra Labradorklubben i Sverige via SKK som har gjort en jobb på HD/AD statistikk på labrador:

HD feil på jaktlinjer: 9,5%

HD feil på utstillingslinjer: 18,9%

AD feil på jaktlinjer: 8,9%

AD feil på utstillingslinjer: 12%

Jeg antar at det er per definisjon "feil" fra C til E grad. Og misforstå meg ikke, det er ikke ment som noe "min type er best" eller raseinndeling innlegg. 9,5% er vel mye bare det? Og kan HD feil kobles til større/kraftigere bygde hunder, i så fall på hvilken måte? Det skal også nevnes at Jörgen Norrblom i SSRK har kommet frem til at det er 40/60 deling på antall jakt/utstillings labradorer i Sverige.

Miljø og oppvekst er den største bidragsyteren til HD og AD, arvbarheten er opp mot 30 %. Dersom valper bevisst holdes fete, evt overfôres for å få den tyngden oppdretter ønsker øker dette selvfølgelig presset på ledd og benstruktur. I tillegg så har store hunder et mye mer eksplosivt vekstmønster enn hva mindre hunder har.
Som @Kangerlussuaq stiller jeg også spørsmål ved dataene, og ikke minst oversikt over hvor mange som har latt seg røngte i de respektive gruppene. Det er store mørketall og det er det vanskelig å få et veldig klart bilde.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er definisjonen på en jaktlinje, hva er definisjonen på en utstillingslinje, og hvor kategoriseres de som er dual purpose/blandinger/midtimellom?

SSRK har en definisjon fra gamle Jaktkassan som tilsier at en labrador med 75% eller mer jaktlinjer er en jaktavlet labrador. F.eks Killerisk, Pocklea, Drakeshead etc. Hvordan de kom frem til definisjonen av type linjer = jakt tror var % andel FTCH/FTW titler - dog litt usikker ettersom Jaktkassan er borte.

Vel, labradoren hadde ikke hatt alle de egenskapene vi elsker hos rasen og som gjør dem så dyktige på så mange andre arenaer hadde det ikke vært for nettopp at alle disse egenskapene bunner ut i rasens naturlige måte å fungere i jakt på. Vanner man ut de naturlige jaktegenskapene vil man på lang sikt dessverre også vanne ut endel av mulighetene til å fungere godt som førerhund m.m. Jeg synes at aktive hunder skal brukes, jeg har dog noen motforestillinger å kun skaffe seg hund for å selv konkurrere i ett eller annet konstruert opplegg, for meg passer det bedre å la hundene jobbe i sitt naturlige element.

Enig her. Jada, Labradoren er veldig allsidig og det står respekt av blindehunder, narkohunder, redningshunder etc, de er livsviktige og de trener nok hardere enn det jeg gjør. Men grunnen til at de er allsidig er følgbarhet, stødighet, av/på knapp (og mye mer) som kommer fra systematisk avl for å ha en jakthund som jobber tett med fører og holder kaldt hode i pressa situasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke bilder refererer du til? :) Det er stor variasjon i utseende, betyr ikke at det er en gatemix om den avviker litt fra den typen du ser på stevner og utstilling. Fin hannhund under, litt kortbeint men ser ut som den er i god form, og veldig fint hode.

Syns ikke dem på bilde lignet på labrador engang, hadde jeg blitt spurt om rasen, så hadde jeg gjettet en mix av no slag sikkert :|

Under her er ett bilde av sånn jeg syns en labrador skal se ut, utrolig fin. :ahappy:

28268-004-1E90A448.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke bilder refererer du til? :) Det er stor variasjon i utseende, betyr ikke at det er en gatemix om den avviker litt fra den typen du ser på stevner og utstilling. Fin hannhund under, litt kortbeint men ser ut som den er i god form, og veldig fint hode.

 

 

Var ikke det jeg mener, jeg mente at dem skal ikke se så kraftige ut som dem visst øverst i inlegget. Vet det finns mange variasjoner, og jeg mener at de aller fleste er veldig vakre. Bare at de aller tjukkeste hadde sett ut som en mix og ikke en labrador.

Sent from my iPad using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Guest Bølla

MoccasinJoe.jpg

ChWitsEndStPauliGirl-.jpg

Disse hundene er amerikanske, og nokså ekstreme selv ift europeisk standard (som også kan være for tung til tider) - men disse stiller altså i en helt egen divisjon. Jeg vet ikke helt hva jeg vil kalle dem, mener jeg kommenterte dem da man opprettet en Westminister-tråd her inne.

Til sammenligning så har dere her tispen med CC fra Crufts i år;

https://www.youtube.com/watch?v=-A7rLMOZZqk





De er da ikke overvektige :sleep: De er kraftig bygd!



Jeg skjønner at det er vanskelig for dere å forstå, men la oss dele inn labradorer i 4 kategorier; 1) normal benstamme og normalvektig 2) kraftig benstamme og brede lemmer, men ingen tegn på overvekt 3) kraftig benstamme og lemmer + overvekt 4) normal benstamme med overvekt.

Det er kanskje ikke så lett å se forskjellen om du ikke er spesielt interessert i rasen eller vet hva du skal se etter? Alle fire eksemplene finnes selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[media=https://www.youtube.com/watch?v=-A7rLMOZZqk]MoccasinJoe.jpg

ChWitsEndStPauliGirl-.jpg

Disse hundene er amerikanske, og nokså ekstreme selv ift europeisk standard (som også kan være for tung til tider) - men disse stiller altså i en helt egen divisjon. Jeg vet ikke helt hva jeg vil kalle dem, mener jeg kommenterte dem da man opprettet en Westminister-tråd her inne.

Men har disse hundene også utrolig korte bein? Når jeg først så de minte de meg mer om en corgi i kroppsfasong heller enn labrador...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men har disse hundene også utrolig korte bein? Når jeg først så de minte de meg mer om en corgi i kroppsfasong heller enn labrador...

Kortere overarm, ben og ekstremt dyp og bred brystkasse. I tillegg til åpenbar overvekt. Labradoren er nokså frisk som rase, men disse konstruksjonsmessige endringene er etter min syn rasens største utfordring i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal vi mennesker gjøre alt så ekstremt? Labrador skal være kraftigere og kraftigere, dachser mer kortbeinte, EB med kortere snute og bredere brystkasse, collie med lenger og lenger pels, schäfer med verre og verre vinkler - alt skal være så inni hampen ekstremt!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Tabris. Typisk menneskelig "mye vil ha mer"-holdning ... Rasestandardene sier kraftig benbygning, kort snute, lang rygg osv., vi tenker automatisk "jo kraftigere/kortere/lengre, jo bedre!", og dyrene lider. Løsningen må vel være mer spesifikke rasestandarder. Og da holder det ikke at man endrer beskrivelsen fra "kraftig" til "relativt kraftig". Vi trenger spesifikke mål/proporsjoner/illustrasjoner, som ikke gir rom for tolkning!

Briggs i "The new normal"-artikkelen var helt nydelig! Helt utrolig at man har gått bort fra det som et ideal - det er sånn en frisk, sprek og aktiv hund skal se ut. Ble veldig trist av å se bildet av den brune championen - lignet på hunden min, hvis hun hadde lagt på seg 15 kg ... :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slettet litt, da jeg så at Bølla faktisk hadde sagt at de var overvektige, da trenger jeg jo ikke å messe videre på det :)

Norsk hund som jeg personlig ser litt rund ut rundt brystkassa (ikke feit) og lite muskulatur.

877fdd60a0-Vadillo%202%20%C3%A5r.jpg

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Slettet litt, da jeg så at Bølla faktisk hadde sagt at de var overvektige, da trenger jeg jo ikke å messe videre på det :)

Norsk hund som jeg personlig ser litt rund ut rundt brystkassa (ikke feit) og lite muskulatur.

877fdd60a0-Vadillo%202%20%C3%A5r.jpg

Lite muskulatur? Den hunden har faktisk ikke tønnebryst, det er avlangt og smalt (men romslig) slik det skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Må hive meg inn i denne diskusjonen, dere snakker så mye om utstillingsdommere og at de setter standard. Jeg lurer på hvor mange ganger en trenger å få utseende til en hund bedømt for å vite at den er iht rasestandard eksteriørt? Det er da mye mer av en hund som skal være innenfor en standard og da tenker jeg på det mentale og på alle raser untatt selskapshunder vil det også si arbeidskapasitet. Vil ikke det være bedre å få den målt år etter år for å se om hunden fortsatt er innenfor?
Jeg var å så på jaktprøver for retriever og det var en utstillingslabb som deltok, den klarte ikke programmet og dommeren brøyt de fordi hunden var tung for oppgaven. Trist å se :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...